MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

Transkript

1 Møte nr. 4/2012 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte mandag kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Randi Solli Pedersen AP Nestleder Ingar Eira AP Medlem Astrid Myrland Hansen AP Medlem Adrian Dybvik AP Medlem Jorunn H. Mikkelsen SV Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket og kommunens hjemmeside Kvalsund Randi S. Pedersen (sign.) leder

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 24/12 10/53 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNINGER - ULVERYGGEN OG NUSSIR 25/12 12/412 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA 26/12 12/419 FORSLAG TIL AVTALE MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG NUSSIR ASA OM FELLES UTVIKLINGSSELSKAP OG LOKALISERING AV NUSSIR ASAS DRIFTSSELSKAP 27/12 10/680 KVALSUND VINDKRAFT - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 28/12 12/416 FALERASSA VINDKRAFT - SØKNAD OM DISPNESASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

3 Sak 24/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trygve Nilsen/Sigurd K. Beite Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/53 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/12 Utviklingsutvalget / Kommunestyret REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNINGER - ULVERYGGEN OG NUSSIR Leders innstilling: 1. Det vises til fremlagt reguleringsplan av for utvinning av kobber på Ulveryggen og Nussir i Kvalsund kommune. 2. Rådmannen anbefaler overfor kommunestyret at reguleringsplanen blir endret slik at område A, eventuelt sammen med lagring av avfallsmasse på Grøtnes flyplass(om den bygges), kan velges dersom en slik løsning viser seg ønskelig. 3. Kommunestyret bør gå videre med fremlegg til reguleringsplan for utvinning av kobber på Ulveryggen og Nussir i Kvalsund kommune, og ber rådmannen ta initiativ til meklingsmøte med Fylkesmannen i forhold til de to innsigelsene fra henholdsvis Sametinget datert og Områdestyret for Vest-Finnmark datert

4 Sak 24/12 1. SAKSGRUNNLAG: Varsel om oppstart av planarbeid fra Sweco jfr. pbl 12.8 samt høring av planprogram tilknyttet detaljplan for planlagt gruvedrift ved Nussir/ Ulveryggen i Kvalsund kommune Høringsuttalelse fra Kvalsund kommune Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Høringsuttalelse fra Reindriftsforvaltningen, Vest-Finnmark Høringsuttalelse fra Reinbeitedistrikt 22, Fiettar Høringsuttalelse fra Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingen Høringsuttalelse fra Sametinget Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen Høringsuttalelse fra Klima og energidirektoratet KLIF Høringsuttalelse fra Fiskeridirektoratet Høringsuttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning Høringsuttalelse fra Havforskingsinstituttet Høringsuttalelse fra NVE Høringsuttalelse fra Tromsø museum Høringsuttalelse fra Kystverket Høringsuttalelse fra Repparfjord grunneierforening Høringsuttalelse fra Klubben og omegn bygdelag Høringsuttalelse fra Kvalsund kystfiskarlag Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Finnmark Høringsuttalelse fra Samenes folkeforbund Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark Jeger og Fiskeforening Høringsuttalelse fra Forum for natur og friluftsliv Finnmark Høringsuttalelse fra Lars Haugen m/familie Høringsuttalelse fra Oluf Holmgren Udatert Høringsuttalelse fra Johnny Olsen Høringsuttalelse fra 6 naboer Udatert Høringsuttalelse fra/underskriftskampanje fra Jørgen Kleivan Endelig forslag til planprogram fra Sweco Brev til Direktoratet for mineralforvaltning Brev til Miljøverndepartementet

5 Sak 24/ Forslag til planprogram behandlet i Utviklingsutvalget Underskriftskampanje: Nei til dumping av gruveslam i Repparfjorden Brev fra Direktoratet for mineralforvaltning Saken ble utsatt i Kommunestyremøte i påvente av høringsuttalelse Fra Miljøverndepartementet Brev fra Miljøverndepartementet Endelig planprogram oversendt fra Sweco Kommunestyret godkjenner Planprogram for Nussir Reguleringsplan NUSSIR med konsekvensutredninger klar for høring Høringsrunden (fra til og ) medførte følgende innspill fra 30 instanser/aktører: Innspill fra Hammerfest kommune Innspill fra Kystverket Troms og Finnmark Innspill fra FEFO Innspill fra Finnmark fylkeskommune Innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning Innspill fra Repparfjord grunneierforening v/kjell M. Kvalsness Innspill fra Vest-Finnmark Jeger og fiskeforening i Hammerfest Innspill fra Finnmark SV v/leder Johnny Ingebrigtsen Innsigelse fra Reindriftsforvaltninga Innspill fra Halsvik Aggregates AS og Repparfjord eiendom AS v/advokat Kluge Innspill fra Norske Samers Riksforbund Postboks Kautokeino Innspill fra Naturvernforbundet i Finnmark formell uttalelse Innspill fra Statens vegvesen Region nord Postboks Bodø Innspill fra Mattilsynet Innspill fra Per Ole Israelsen i Alta Innspill fra Lakselvene i Finnmark Postboks Lakselv. Nevnte innspill kom etter fristens utløp Innspill fra Universitetet i Tromsø. Nevnte innspill kom etter fristens utløp Innspill fra Mihkkal Niillasa siida v/mikkel Nils A. Sara. Har fått utvidet frist til 9. september Innspill fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Nevnte innspill kom etter fristens utløp

6 Sak 24/ Innspill fra Fiskeridirektoratet Øretangen Vadsø. Har fått utvidet frist til 9. september Innspill fra Reinbeitedistrikt 22 Fiettar uttalelse til reguleringsplan. Har fått utvidet frist til 9. september Innspill fra Fylkesmannen. Har fått utvidet frist til 9. Sept Innsigelse fra Sametinget. Har fått utvidet frist til 9. Sept Innspill fra Norges fiskarlag. Har fått utvidet frist til 15. sept Innspill fra Finnmark miljøparti de Grønne. Har fått utvidet frist til 15. Sept Har fått utvidet frist til 15. Sept Innspill fra Ragnhild M. Sara for Nils Mathis M. Sara. Har fått utvidet frist til 15. Sept Innspill fra Forum for natur og friluftsliv i Finnmark. Har fått utvidet frist til 15. Sept Innspill fra Kvalsund kystfiskarlag. Har fått utvidet frist til 15. Sept Innspill fra Havforskningsinstituttet. Har fått utvidet frist til 15. sept Innspill fra NVE. Kom inn etter fristens utløp Innsigelse fra Fiskeridirektoratet i Troms og Finnmark datert Innsigelsen er ikke realitetsbehandlet. Følgende delutredninger er gjennomført iht. vedtatt planprogram (ansvarlig utreder er vist i parentes) og fælgerr som utrykte vedlegg: Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang (NIVA). Konsekvenser for trafikk, støy og støv (Sweco Norge AS). Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder (Sweco Norge AS). Konsekvenser for reindrift (Norut Alta). Konsekvenser for kulturminner på land ( 9-undersøkelser i regi av Finnmark fylkeskommune og sametinget). Konsekvenser for biologisk mangfold (Sweco Norge AS). Konsekvenser for friluftsliv (Sweco Norge AS). Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang (NIVA/akvaplan-niva). Konsekvenser for marin fisk (Akvaplan-niva). Konsekvenser for anadrom laksefisk (NIVA). Konsekvenser for kulturminner i sjø (Tromsø Museum). Konsekvenser for samfunn (Bedriftskompetanse AS). o Herunder også egen rapport om konsekvenser for sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer (NIKU). Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir (Bergfald Miljørådgivning). o Herunder også et notat fra SINTEF om utnyttelse av avgangsmaterialer fra Nussir/Ulveryggen i Kvalsund. I tillegg er det utarbeidet følgende tilleggsnotat: Fægfjordholmen deponi (Nussir ASA)

7 Sak 24/12 Sjødeponi i Repparfjord (Akvaplan niva) Liste over vedlegg til reguleringsplan: Vedlegg 1, 2, 3 og 4 - Innspill fra institusjoner/personer Vedlegg 5 - Hoveddokumentet og oppsummering av endringer av endringer gjort i bestemmelsene, reguleringsplane og hoveddokumentet (vedlegg 5 a) Vedlegg 6 - Reguleringsplan med bestemmelser Vedlegg 7 Fægfjord deponi (Nussir) Vedlegg 8 Sjødeponi. Repparfjord (Akvaplan niva) 2. SAKSOPPLYSNINGER: Planprogrammet ble vedtatt av Kvalsund kommunestyre i sak 35/10. Programmet sa blant annet noe om: Reguleringsplanens innhold Overordnede planer og retningslinjer Beskrivelse av tiltaket Aktuelle konsekvenser og utredningsbehov Innspill fra myndigheter og berørte parter 2.1 Hva saken gjelder: Reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen med konsekvensutredninger har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret skal behandle de innkomne merknader og eventuelt gi sin tilslutning. Sametinget og Områdestyret for Vest-Finnmark har rettet innsigelse til planforslaget, og kommunestyret må ta stilling til innsigelsene før man kan gå videre med planprosessen. 2.2 Saksutredningen: I samsvar med plan- og bygningslovens og skal kommunestyret behandle planforslaget og de merknadene som er kommet inn. Dersom kommunestyret gjør større endringer i planutkastet, må planen legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Kommunestyret kan også velge å forkaste planforslaget ut fra en vurdering av innkomne merknader og konsekvenser av tiltaket. Når statlige eller regionale myndigheter retter innsigelse til planforslaget, blir kommunestyret fratatt kompetanse til å egengodkjenne planen, jfr. plan- og bygningslovens 5-6. I så fall må det mekling til, eventuelt at planen oversendes departementet for godkjenning.

8 Sak 24/ Om tiltaket: Formålet med tiltaket er utvinning av kobber fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Det vil være behov for å fjerne tonn ikkemetallholdig gråberg årlig. Malmen er planlagt bearbeidet i et oppredningsverk ved Repparfjord. I denne prosessen vil det bli brukt inntil 600 kg pr. dag av flotasjonsmidlene natrium isopropyl xanthat, methyl isobutyl karbinol og brent kalk for justering av ph. Avgangen vil bli pumpet til en fortykker og behandlet med flokkuleringsmiddel (Magnafloc 10) for å kunne resirkulere vann til prosessen, og for å gi avgangen en evne til å synke til bunnen av fjorden med minimal spredning. Det vil bli produsert tonn pr. dag (90 m3/time) av fortykket avgang som overveiende består av mineralene kvarts, feltspat, glimmer, kalkmineraler og små mengder kobber- og nikkelsulfid. Tiltaket er planlagt med underjordisk driftsform. Drifta vil foregå omtrent hele døgnet, men med noe redusert aktivitet om natta og at nattarbeid i helgene bør reduseres til et minimum eller unngås i anleggsperioden Nussir: Kobberet ligger i dolomitt og skifer med svært lave nivåer av både sulfider og tungmetaller. Forekomsten som til nå er oppdaget ved Nussir er estimert til 25 mill. tonn og har en utstrekning på ca. 10 km. Avgrensingen av forekomsten er ikke funnet. Malmkroppen er åpen både mot øst og vest, samt nedover i bakken. Oppredningstester utført av SINTEF har vist gode resultater hva gjelder konsentrater av kobber-, sølv- og gullmineraler, samt mulige drivverdige forekomster av platinagrupper i enkelte områder. Andelen av kobber, sølv og gull er hhv 1,2 % Cu (kobber), 18 g/t Ag (sølv) og 0,2 g/t Au (gull). Antatt årsproduksjon vil i åpningsfasen være ca tonn og deretter vurdert økt til max1,3 millioner tonn råmalm Ulveryggen: Forekomsten ved Ulveryggen er den samme som Folldal Verk i sin drev gruvedrift på. Forekomsten ligger i det underliggende konglomeratet. Her foregår det pr. i dag videre undersøkelser, men opprinnelig ressursoverslag viser bare at det er en tredel av den kjente forekomsten er tatt ut. Andelen av kobber i Ulveryggen-feltet er 0,7 % Cu (kobber), mens andelen (Ag) sølv og Au (gull) er lave. Nøkkeltallene for Nussir og Ulveryggen er ellers sammenlignbare, noe som gjør det mulig å samle malmen fra de to feltene i ett oppredningsverk. Planlagt årsproduksjon vil variere i området tonn råmalm. Tiltaket går ut på å etablere følgende hovedaktiviteter: Etablere oppredningsverk (eksiterende bygningsmasse) og tilhørende anlegg ved industriområdet ved Øyen Etablere kraftforsyning Etablere veitraseer mellom ulike bygg og oppstillingsplasser for personbiler, lastebiler og annet kjøretøy Ordne inntak og fordeling av industri- og drikkevann Etablere VAR-anlegg Anlegge deponiområdet for avgangsmasser (sjø) Etablere avgangsledning til deponiområdet (sjø)

9 Sak 24/12 3. KORT PLANBESKRIVELSE 3.1 Bakgrunn og formålet med planen: NUSSIR ASA er et gruveselskap etablert i 2005 og har til formål å utvinne kobberforekomstene på fjellet Nussir og Ulveryggen. Selskapets visjon er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. Kobberforekomstene ble først oppdaget på 1970-tallet og sporadiske boringer ble gjennomført på og 1990-tallet. Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Boringer høsten 2007, sommeren/høsten 2008, våren 2009, og sommeren 2010 avdekte to drivverdige kobberforekomster. NUSSIR ASA og dets aksjonærer har overtatt de rettighetene selskapet Metallica Mining hadde med hensyn til kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette betyr at NUSSIR ASA kontrollerer rettighetene til de påviste kobberforekomstene på Nussir og Ulveryggen. 3.2 Planarbeidet kom inn under forskrift om konsekvensutredninger: Tidlig i prosessen ble det planlagte tiltak vurdert med tanke på krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger som trådte i kraft Konklusjonen var at tiltaket skal konsekvens utredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Kvalsund kommune er ansvarlig myndighet for konsekvensutredninga. 3.3 Status for planområdet: Gjeldende arealplaner for området er kommuneplanens arealdel vedtatt , reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi vedtatt , reguleringsplan for Repparfjord industri I vedtatt og II vedtatt , samt reguleringsplan Markopnes vedtatt Hoveddelen av landarealet som inngår i planområdet er i arealdelen avsatt til LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse. I tillegg til LNF er et område på vel 4500 dekar sør for Øya industriområde (mellom Ulveryggen og Raudfjell/Ruksesbavtterassa) avsatt til område for råstoffutvinning, fremtidig masseuttak stein, grus og kobber. Påhugg Ulveryggen ligger innenfor dette området. Reguleringsplan for avfallsdeponi Ulveryggen omfatter deler av friområde. Arealene inngår nesten i sin helhet i reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II. Hoveddelen av Repparfjorden er avsatt til Særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag; Gyte/fiskeområde etter PBL 20-4, nr. 5. Disse områdene er forbeholdt fiske etter de reglene fiskerimyndighetene fastslår. Andre aktiviteter kan skje så lenge det ikke strider mot planformålet.

10 Sak 24/12 Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og det er dermed ikke tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Områdene langs land er med noen få unntaksområder avsatt til Allmenn flerbruk i sjø FFNFA jfr. PBL , 1. ledd nr Planavgrensning: Hele planområdet, inkludert sjøarealer utgjør totalt 37,6 km2. Av dette utgjør landarealet (eksklusiv øyene utenfor Markopnes) om lag 16,8 km Varsel om igangsetting av reguleringsplanarbeid: Sweco varslet om oppstart av planarbeid, samt høring av planprogram tilknyttet detaljplan for planlagt gruvedrift ved Nussir/Ulveryggen i Kvalsund kommune. Programmet ble sendt på høring til alle grunneiere i området, og Statlige og regionale myndigheter. I tillegg ble varslet kunngjort i Finnmark Dagblad og Sagat. Forslag til planprogram ble behandlet i Utviklingsutvalget i sak 37/10. Planprogrammet ble vedtatt av Kvalsund kommunestyre i sak 35/10. Det er avholdt flere folkemøter om planens formål der representanter for Nussir ASA og utrederne deltok: Følgende folkemøter er avhold: folkemøte i Kvalsund folkemøte i Kvalsund folkemøte i Kvalsund folkemøte i Kvalsund 3.6 Vedtak om offentlig ettersyn: Utviklingsutvalget i Kvalsund kommune fattet vedtak i sak 32/11 om å legge Reguleringsplan, planidentitet (PlanID ) med tilhørende konsekvensutredninger til offentlig ettersyn, jfr. PBL og Utslippssøknad: Som kjent er det KLIF som mottar utslippssøknaden og legger denne ut til offentlig ettersyn. Utslippssøknaden var lagt ut på kommunens hjemmeside, og høringsfristen var 9. mars Kvalsund kommune er en av høringsinstansene, og vil uttale seg i saken. Det varierer fra kommune til kommune hvordan saken håndteres og er derfor avhengig av delegasjonssystemet i hver enkelt kommune. Sakens størrelse og kompleksitet betyr at saken blir behandlet politisk. Det er viktig å presisere at utslippssøknaden behandles etter forurensingsloven, mens reguleringsplan med konsekvensutredning behandles etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det vil være viktig at kommunen vurderer hvorvidt eventuelle krav/pålegg de vil stille til Nussir ASA er relevante for behandlingen av utslippssøknaden.

11 Sak 24/12 4. INNKOMNE INNSPILL/MERKNADER TIL REGULERINGS- PLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNINGER: I høringsrunden kom det inn 30 innspill, og ett innspill (innsigelse) knapt 3 måneder etter fristens utløp som ikke ble realitetsbehandlet. Formelle innsigelser ble rettet av Sametinget og Reindriftsforvaltninga. Innspillene er gruppert i fire vedlegg: 4.1 Vedlegg 1 inneholder 7 innspill fra: Finnmark miljøpart de grønne, Forum for natur og friluftsliv i Finnmark, Naturvernforbundet i Finnmark, Finnmark SV, Per Ole Israelsen fra Alta, Universitetet i Tromsø og Finnmark fylkeskommune. 4.2 Vedlegg 2 inneholder 9 innspill fra: Fiskeridirektoratet i Troms og finnmark, Kvalsund kystfiskarlag, Lakseelvene i Finnmark, Repparfjord grunneierforening, Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening, Mattilsynet, Norges fiskarlag, Havforskningsinstituttet og Kystverket Troms og Finnmark 4.3 Vedlegg 3 inneholder 7 innspill fra: Halsvik aggregates og Repparfjord eiendom v/advokat Kluge, Fylkesmannen i Finnmark, Direktoratet for mineralforvaltning, Hammerfest kommune, NVE, Statens vegvesen og KLIF 4.4 Vedlegg 4 inneholder 7 innspill fra: Reindriftsforvaltninga (områdestyret for Vest-Finnmark), FEFO, Mikkel Niilas siida v/mikkel Nils Sara, Reinbeitedistrikt 22, Sametinget, Ragnhild M. Sara for Nils Mathis M. Sara og Norske Samers Riksforbund (NSR). 5. SAKSVURDERING TEKNISK AVDELING: 5.1 Innsigelser og prosess kort vurdering: Sametinget og Områdestyret for Vest-Finnmark har rettet innsigelse til planforslaget. Kommunestyret kan velge å ta innsigelsene til følge og dermed avslutte planarbeidet. Kommunestyret kan også velge å gjøre justeringer/endringer i planen for eksempel med krav om nye utredninger. Dersom det blir gjort vesentlige justeringer/endringer i planen, må den legges ut til offentlig ettersyn på nytt.

12 Sak 24/12 Dersom kommunestyret vil gå inn for planframlegget som det foreligger, eventuelt med mindre endringer, bør kommunen be om at fylkesmannen avholder meklingsmøte mellom kommunen og Sametinget/Områdestyret for Vest-Finnmark. Meklingen må da skje før planforslaget igjen oversendes kommunestyret. Dersom partene blir enige, og nevnte instanser trekker innsigelsene, kan kommunestyret vedta reguleringsplanen med eventuelle endringer. I motsatt fall må saken sendes miljøverndepartementet for sluttbehandling. Utviklingsutvalget skal behandle planutkastet etter mekling. Det er også mulig å unnlate mekling, dersom man ser at meklinga ikke vil føre frem. Kommunestyret må ta stilling til alle merknadene som er kommet inn, og hvilke endringer som bør/må gjøres. Endelig tilråding og oppsummering av konsekvenser blir presentert i saksvurderinga med tilrådning til kommunestyret. Dersom saken ikke skal til mekling eller legges ut til nytt offentlig ettersyn, går den direkte til kommunestyret. Etter plan- og bygningslova må kommunestyret gjøre vedtak i reguleringssaka senest 12 uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet av utviklingsutvalget. 6. VURDERING AV INNSPILL FRA FØLGENDE 7 INSTANSER/PERSONER, JFR. VEDLEGG 1. Finnmark fylkeskommune og Universitetet i Tromsø hadde ingen merknader til planutkastet og konsekvensutredningene. Vurdering av innspillene fra Per Ole Israelsen i Alta, Finnmark miljøparti de Grønne, Forum for natur og friluftsliv i Finnmark. Naturvernforbundet i Finnmark Postboks 25, 9840 Varangerbotn, Finnmark SV, Leder for teknisk avdeling anser sjødeponi som eneste reelle alternativ. Dette fordi kostnadene med landdeponi overstiger en grense for hva virksomheten kan makte. Dernest vil ulempene med landdeponi for reindriftsnæringa vil bli svært omfattende. Det vil bli iverksatt omfattende overvåkningsprogrammer som dekker følgende områder: Overvåkning av støy og støv Overvåkning av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåkning av vannkvalitet og biologisk forhold i fjorden Overvåkning av sjødeponi Utslippskriterier Overvåkning av anadrome laksefisk Overvåkning av marin fisk

13 Sak 24/12 Leder for teknisk avdeling mener at disse overvåkningsprogrammene dekker de forhold som fremgår av innkomne innspill. Dessuten vil leder for teknisk avdeling påpeke følgende: Ettervern er kommentert i kommunens behandling av utslippssøknaden. Kartlegging av levende organismer i laboratorium vil være en del av overvåkningsprogrammet. Tilbakefylling av gamle gruver vil ikke være aktuelt. Dette fordi det blokkerer for fremtidig utnyttelse av de gamle gruvene Bestemmelsene er utformet i den hensikt å ivareta miljøhensyn på best mulig måte Alternativ C er ansett som det beste deponialternativ Kvalsund kommune åpner for at avgangsmassene kan brukes til deponering på Grøtnes (ny flyplass). Dessuten merker man seg det at innspillene er gjennomført i henhold til fastsatt planprogram av Det vises forøvrig til kommunens kommentarer til innspillene fra Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening. 7. VURDERING AV INNSPILLFRA FØLGENDE 9 INSTANSER/PERSONER, JFR. VEDLEGG 2: 7.1. Vurdering av innspillene fra Fiskeridirektoratet Øretangen Vadsø: Det påpekes ganske korrekt at det ikke er foretatt en verifisering av gyteområdene for torsk med hensyn til utbredelse, eggmengde som gytes, eller arter /bestandskomponenter som bruker gyteområdene for torsk eller annen marin fisk. Utbredelse av gyteområdene for torsk er kartfestet i samarbeid med flere av de mest erfarne fiskerne i Kvalsund kommune. Utbredelsen av gyteområdene beskrives av fiskerne til å variere fra år til år avhengig av mengden torsk som kommer inn for å gyte. Inntegnet kart i utredningen viser gytefelt for torsk slik de lokale fiskerne beskriver det. Det er i hovedsak Havforskningsinstituttet (HI) som foretar kartlegging av egg og fiskelarver på vegne av Fiskeridepartementet. Slike kartlegginger har HI ikke foretatt i Repparfjorden. Det er planlagt at det skal gjennomføres eggtokt i Finnmark i perioden Leder for teknisk avdeling mener en slik kartlegging må prioriteres og bli en del av overvåkningsprogrammet. Modelleringen av spredningen av avgangen viser at det er svært begrenset med partikler som vil komme opp i de øvre vannlag. Deponering av gruveavgang på 1970-tallet ble gjort i den innerste delen av Repparfjorden. Det ble også benyttet andre metoder og teknologi enn det som eventuelt vil være tilfelle for et moderne sjødeponi. Det er helt klart at det er kunnskapsmangel på hvilke effekter partikler har på egg, larver og yngel av torsk og andre marine arter. Akvaplan-niva har påpekt at slike studier bør gjennomføres. I eksperimentelle studier vil man også kunne se på effekter av metaller (bioakkumulering) på fiskelarve.

14 Sak 24/ Vurdering av innspillene fra Lakselvene i Finnmark Postboks 257, 9711 Lakselv: Leder for teknisk avdeling merker seg innspillene fra Lakseelvene i Finnmark og kan opplyse at KU er gjennomført i henhold til vedtatt planprogram. Leder for teknisk avdeling vil også understreke at det vil bli iverksatt omfattende overvåkningsprogrammer som dekker følgende områder: Overvåkning av støy og støv Overvåkning av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåkning av vannkvalitet og biologisk forhold i fjorden Overvåkning av sjødeponi Utslippskriterier Overvåkning av anadrome laksefisk Overvåkning av marin fisk Leder for teknisk avdeling mener at nevnte overvåkningsprogram dekker de forhold som fremgår av innspillene fra Lakselvene i Finnmark Vurdering av innspillene fra Repparfjord grunneierforening: Vi registrerer at Repparfjord grunneierlag har behandlet Reguleringsplan NUSSIR med konsekvensutredninger på medlemsmøte der 5 medlemmer stemte for sjødeponi og 4 stemte i mot sjødeponi. For landdeponi var det 4 som stemte for og 5 stemte i mot. Merknadene tas til orientering Vurdering av innspillene fra Vest-Finnmark Jeger- og fiskeforening, og Kvalsund kystfiskarlag: Vest Finnmark Jeger og Fiskerforening antyder at konsentrasjonen av forurensingen er tonet ned slik at disse blir lave i de øvre vannmassene. De aktuelle konsentrasjonene som er brukt i delutredninga er innhentet fra beregninger i andre delutredninger. Disse resultatene er brukt inn mot å beregne giftigheten av avgangen for laksesmolt. Dette er gjort for ulike saliniteter da smolten vil bli eksponert for varierende salinitetsgradienter utover i fjorden. Disse toksisitetstestene viser at en ikke vil forvente negative effekter på laksesmolten innenfor noen av de aktuelle salinitetene. I henhold til delutredningen om Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjord (Christensen m.fl., 2011b) så var det kun et område som ble ansett som egnet til sjødeponi. Dette ble presisert slik i delutredninga: Mulig område for sjødeponering er vurdert av Christensen m.fl., 2011b, og det er dette alternativet (Alt 2) sammen med 0- alternativet (Alt 1, kapittel 3.5) og et uhellsscenario med utslipp direkte til overflaten (alternativ 3, kapittel 3.6.2) som blir utredet her.

15 Sak 24/12 Vår vurdering er basert på de antatte lave konsentrasjonene av partikler i vannsøylen, som spres fra utslippet på 57 m dyp Ved ordinær utslipp skal det ikke være noe utslipp av partikler direkte til overflatelaget i fjorden. Figuren nedenfor viser imidlertid et nytt deponipunkt som er en del av alternativ C og har et volum på m3. Dette området kan tas i bruk når det opprinnelige deponipunkt begynner å fylles opp. Leder for teknisk avdeling registrerer at et deponi på 30 m i indre del av Repparfjorden er diskutert. Dette området er i så fall ikke utredet. Det er også vurdert et deponialternativ ved Fjægfjordholmen. Kostnadene her blir for høye, samtidig som alternativet kun vil dekke avgangsmasser i knapt 5 år. Et annet deponialternativ er deponifylling på Grøtnes ved en eventuell bygging av ny flyplass. Dette alternativet bør utredes. Det er videre påpekt at resultatene fra andre delstudier (Christensen m.fl., 2011a; Christensen m.fl., 2011b; Falk & Christensen, 2011) legges til grunn for vurderinger av konsekvens for anadrom fisk. Alle usikkerheter og reservasjoner som er presentert i disse, legges også til grunn for vurderinger knyttet til anadrom fisk. Om disse forutsetningene blir vesentlig endret vil også tiltakets konsekvens på anadrom laksefisk måtte utredes på nytt. Figuren angir et nytt deponiområde som er en del av alternativ C.

16 Sak 24/12 Figuren angir det opprinnelige deponipunkt i alternativ C Kort oppsummert: Aktuelle grunnlagsundersøkelser og utredninger er gjennomført i tråd med vedtatte planprogram. Leder for teknisk avdeling kan ikke se at konsekvensutredningene relatert til anadrome laksefisk er mangelfull. Leder for teknisk avdeling er dessuten kjent med, og har også påpekt overfor tiltakshaver, at det mangler informasjon om atferd til voksen laks i fjordsystemet. Ettersom kunnskapen om atferd hos vinterstøinger og gytefisk er begrenset, og dermed beheftet med stor usikkerhet, har Akvaplan-niva i tråd med en føre-var tilnærming satt påvirkningene til et høyere nivå. Resultater, usikkerheter og reservasjoner fra andre delstudier (Christensen m.fl., 2011a; Christensen m.fl., 2011b; Falk & Christensen, 2011) legges til grunn for vurderinger knyttet til anadrom fisk. Om disse forutsetningene blir vesentlig endret vil også tiltakets konsekvens på anadrom laksefisk måtte utredes på nytt. Leder for teknisk avdeling mener at nedenfor nevnte overvåkningsprogram dekker de forhold som fremgår av innkomne innspill: Overvåkning av støy og støv Overvåkning av vannkvalitet og biologiske forhold på land Overvåkning av vannkvalitet og biologisk forhold i fjorden Overvåkning av sjødeponi Utslippskriterier Overvåkning av anadrome laksefisk Overvåkning av marin fisk 7.6. Vurdering av innspillene fra Mattilsynet: Mattilsynet uttaler at det ikke er analysert innhold av metaller i marin fisk. I rapporten "Kartlegging av marine ressurser i Repparfjorden Grunnlagsundersøkelse" Akvaplan-niva rapport er det imidlertid analysert metaller (kobber, kadmium, bly og sink) i totalt 39 fisk fra høsten 2010 og 10 torsk fra våren 2011 (kobber, kadmium, arsen og nikkel).

17 Sak 24/12 Det analyserte materialet består av 10 torsk (muskel og lever) fra høsten 2010 samt 10 torsk fra våren Videre er det analysert metallinnhold i muskel fra et utvalg marine fisk (hyse, kveite, lomre, kloskate, rødspette og gapeflyndre). I et eventuelt overvåkningsprogram vil utviklingen av mattryggheten for marin fisk og skalldyr bli overvåket. Leder for teknisk avdeling merker seg innspillene fra Mattilsynet og kan bekrefte at overvåkning av ulike arter vil bli etablert dersom matsikkerheten blir truet. Ulike miljøovervåkningsprogram er nevnt i kapittel 9 i hoveddokumentet og rådmannen er åpen for at andre overvåkningsprogram kan iverksettes dersom det måtte være nødvendig. Dette gjelder også vannforsyningssystemet Vurdering av innspillene fra Norges fiskarlag: Leder for teknisk avdeling er av den oppfatning at det er tatt tilstrekkelig hensyn til de viktigste overordnede lover og retningslinjer av nasjonal, regional og lokal karakter, deriblant også Vannforskriften og Naturmangfoldloven. Siden Repparfjorden er en nasjonal laksefjord ble det lagt ned betydelige ressurser for å kartlegge bevegelsene til anadrom laksefisk i Repparfjorden sesongen For øvrig vises det til teknisk leders «vurdering av innspillene fra mattilsynet og Havforskningsinstituttet» Vurdering av innspillene fra Havforskningsinstituttet: Havforskningsinstituttet (HI) tar i sin høringsuttalelse opp problematikken rundt kobber, effekter på fiskens lukteorgan og mulige konsekvenser for fiskens tilbakevandring til riktig elv. HI gjengir en del litteratur på dette emnet, og vi er enige om at det er et relevant spørsmål å stille. Det er imidlertid viktig å være klar over at samtlige av de studiene det refereres til i HIs uttalelse, og også andre eksperimentelle studier på dette hos andre arter er gjort i ferskvann og ikke i sjøvann. Leder for teknisk avdeling registrerer en felles forståelse mellom Akvaplanniva og HI om at det er størst usikkerhet knyttet til hvorvidt subletal eksponering vil avstedkomme atferdsmessige endringer som øker dødelighet i sjøfasen og/eller graden av feilvandring hos fisk fra Repparfjordelva. Det er svært utfordrende å skulle dokumentere eventuelle subletale effekter på atferd på en økologisk relevant måte. Leder for teknisk avdeling ser derfor behov for at et overvåkingsprogram før, under og etter en eventuell driftsperiode tar høyde for å belyse disse problemstillingene Så vidt leder for teknisk avdeling kjenner til er det ikke gjort studier verken hos laksefisk eller hos andre arter som omhandler effekter av kobber på luktorganet i sjøvann. Slike observasjoner bør derfor tolkes med forsiktighet særlig på grunnlag av at giftigheten av kobber for laksefisk er betydelig lavere i sjøvann enn i ferskvann. Det eksisterer heller ikke studier som viser atferdsendringer på grunnlag av dette i sjø (se bl.a. Grosell in press) med unntak av en studie på såkalt sølvsidefisk (Atlantic silverside/ Menidia menidia) som har vist visse atferdsendringer i sjø ved kobbereksponering (Koltes 1985).

18 Sak 24/12 Som det fremgår av delutredninga er giftigheten av kobber svært avhengig av bl.a. vannets hardhet og ph, og dette inngår i modellberegningene (Biotisk Ligand Modell) som også er beskrevet i delutredninga. HI viser til at det i delutredninga ikke er foretatt vurderinger av eventuelle kjemikalieutslipp. Leder for teknisk avdeling viser her til kapittel der effekten av Magnafloc er behandlet, og erkjenner at overskriften på dette kapittelet ikke er presis nok, da en mer dekkende overskift ville ha vært: Toksisitet av utlekte metaller og kjemikalier i vannsøylen. Det samme gjelder for introduksjonen til dette kapittelet. I forhold til HI sine kommentarer til genetisk struktur så har rådmannen vurdert laksebestanden i Repparfjordelva som unik. Det er likevel en kjent sak at det tidligere har blitt sett ut laks av Alta stamme i vassdraget, uten at dette har hatt betydning for våre vurderinger. Metodikken som brukes bygger i stor grad på Statens vegvesens håndbok 140 (2006). HI, i samråd med flere institusjoner stiller spørsmål om denne metodikken er egnet for dette formål. Konsekvensutredningen har til hensikt å synliggjøre effektene av de foreslåtte tiltak for de som kan bli berørt og de som skal ta avgjørelsen i denne saken. Det er flere av høringsinstansene som kommenterer at man i konsekvensutredningen benytter metodene beskrevet i Håndbok 140 (utarbeidet av Statens Vegvesen). Akvaplan-niva og NIVA ser også, og har nevnt, at Håndbok 140 har sine begrensinger. På side 111 i vurderingen av sjødeponiene skrives Imidlertid må det påpekes at metodikken i beste fall er suboptimal for å vurdere verdi på områder i havet, undersjøiske landskap og arter, da den er laget med tanke på terrestre økosystemer. Allerede i Planprogrammet som var på høring sommeren 2010 ble metodene for konsekvensutredningen beskrevet. Det kom ingen kommentarer på valg av metode i forbindelse med høringen av planprogrammet Vurdering av kystverkets innspill: Leder for teknisk avdeling anser merknadene fra Kystverket Troms og Finnmark som relevante. I reguleringsplanens kapittel 12.2 Arealbruk og hensynssoner under punkt Arealer knyttet til sjødeponi og punkt Annet areal i sjø tas med at informasjon om at alle tiltak i sjø er søknadspliktige etter havne- og farvannsloven. I reguleringsbestemmelsene kapittel 12.6 Reguleringsbestemmelser for planlagt gruvedrift i NUSSIR og Ulveryggen, 6 Bestemmelsesområder, under punkt 6.3 Sjødeponi og punkt 6.4 Avgangsledning i sjø tas med at tiltakene krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. Bestemmelsene er endret i henhold til krav fra Kystverket, jfr. 6,3 6,4 og 6,5 i bestemmelsene.

19 Sak 24/12 8. VURDERING AV INNSPILL FRA FØLGENDE 7 INSTANSER/PERSONER, JFR. VEDLEGG 3: 8.1. Halsvik Aggregates AS og Repparfjord Eiendom AS: Karttekniske endringer er vist på vedlagte plankart og skal være i tråd med krav fra Halsvik Aggregates AS. Det må imidlertid påpekes følgende: Ved en forglemmelse av Kvalsund kommune ble ikke reguleringsplan Ulveryggen masseuttak oversendt Sweco når de startet opp reguleringsplanarbeidet for Nussir ASA i januar Feilen oppsto fordi det digitale planarkiv ikke var oppdatert, og planen var heller ikke lagt ut på internett. Dette medførte at denne planen ikke ble innarbeidet i Nussirplanen noe som igjen medførte en del ekstra arbeid og ekstra kostnader. I ettertid er dette forholdet rettet opp, og intensjonen i den gamle planen videreføres i Nussirplanen. Følgende endringer er foretatt i bestemmelsene: Punkt 2.1 Råstoffutvinning av masseuttak, nærmere bestemt bestemmelsene (RU1) og (MU) som er omarbeidet, jfr. møte på Gardermoen og dialog i etterkant bl.a. innspill fra Kluge datert og møte på Skaidi Påhugg Ulveryggen (RU1) Masseuttak Ulveryggen (MU) 2.2 Industriområder (I1-I3) Videreføres Industriområde I1 Videreføres, med følgende nye bestemmelser: h) Masseutskipning fra masselager over kai skal skje ved transportbånd via eksisterende tunnel. j) Før tillatelse til gruvevirksomhet gis, må det foreligge skriftlig avtale om den omsøkte virksomhet med eksisterende rettighetshavere på området. 6 Bestemmelsesområder Nytt pkt 6.3

20 Sak 24/ Masselager og utskipning av steinmasser a) Innenfor bestemmelsesområdet for masselager og utskipning av steinmasser tillates lgagring av steinmasser i påvente av utskipning eller annen massetransport. b) Område for masselager tillates ikke bebygd Vurdering av Fylkesmannens innspill: I innledningen i sin uttalelse påpeker Fylkesmannen at konsekvensutredningen er mangelfull om konsekvensene for laks, og dette er videre utredet under overskriften Nasjonal Laksefjord. Påstanden om at delutredninga på anadrom laksefisk er mangelfull er leder for teknisk avdeling uenig i da både grunnlagsundersøkelser og konsekvensvurdering er gjennomført i tråd med planprogrammet. Grunnlagsundersøkelsene ble omtalt i detalj i kapittel av planprogrammet. Etter det teknisk leder kjenner til hadde Fylkesmannen ingen merknader til det forelagte opplegget til anadrom laksefisk utover at det måtte forelegges Miljøverndepartementet (MD) jf. brev av I sitt tilsvar ønsket MD at varigheten av telemetristudien på ørret og røye skulle utvides. Etter ønske fra Nussir har en opprettholdt et sterkt redusert stasjonsnett for akustiske lyttebøyer i utløpet av Repparfjorden for å fange opp utvandringstidspunktet til merka ørret og røye som vandret opp vassdraget høsten Grunnlagsundersøkelsene er således utformet i tråd med både Fylkesmannen og MD sine krav. Fylkesmannen har i sin uttalelse ikke kommentert grunnlagsundersøkelse relatert til marin atferd til ørret og røye. I fisketillatelsen av skriver Fylkesmannen; Det søkes om tillatelse til å fiske så få fisk, at å kartlegge marin atferd hos laksefisk fra Repparfjordelva som beskrevet i prosjektbeskrivelsen, neppe lar seg realisere med et godt resultat. På bakgrunn av dette, og at det er trolig disse to laksefiskene som vil bli mest påvirket av tiltaket, skulle en tro at Fylkesmannen ville kommentere denne delen av undersøkelsene. Der er få om ingen andre fjordområder i Norge der en innenfor en så kort tidsperiode har generert så omfattende kunnskap om marin atferd til ørret og røye som i Repparfjorden sesongen Dette viser at det like gjerne er valg av metodikk og gjennomføring, og ikke et bestemt antall fisk som er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende resultater. Leder for teknisk avdeling oppfatter den innhentede informasjonen i grunnlagsundersøkelsen som tilstrekkelig til å kunne foreta robuste risikovurderinger knyttet til disse to artene. På bakgrunn av de innhentede data har teknisk leder også grunnlag for å antyde at et overvåkingsprogram bør implementeres før, under og etter en eventuell driftsperiode. Punktet med å vurdere konsekvens av et akutt utslipp i overflaten ble tatt inn som et eget moment i planprogrammet etter høringsrunden. Dette er utredet i delutredninga som et eget alternativ (Alt. 3).

21 Sak 24/12 NIVA sier ikke noe om sannsynligheten for at slike uhell kan forekomme, de har kun vurdert utfallet dersom en slik hendelse skulle oppstå. Leder for teknisk avdeling vil likevel påpeke at ROS-analysen vurderer sannsynligheten for uønskede hendelser både ved etablering og drift, samt relevante avbøtende tiltak for å unngå uønskede hendelser og begrense de negative konsekvensene av en eventuell hendelse. Konsekvenser av det ordinære utslippet både på kort og lang sikt er utredet. Fylkesmannen retter her spesielt oppmerksomhet til laksemolten. Delutredninga har i tråd med planprogrammet hatt et stort fokus på akkurat laksemolten gjennom omfattende telemetristudier og Norsk institutt for vannforskning 4/6 toksisitetsberegninger. Utvandringsperiodens varighet, vandringsfarten og antatt vandringsdyp fra andre studier indikerer at et akutt utslipp som sammenfaller i tid, rom og varighet med smoltutvandringen må være betydelig for å kunne sies å ha stor skadevirkning. Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (Anon, 2011) anbefaler at menneskeskapte påvirkningsfaktorer deles inn i fire klasser, der grensen for påvirkning er overskredet når påvirkningen er Moderat eller Stor. Etter teknisk leders oppfatning gjør den korte oppholdstiden for laksesmolten i fjorden et uhellsscenario mest relevant i forhold til konsekvenser. Det modellerte uhellsscenarioet (alt 3), med full innblanding av utslippet i hele vannsøylen, gir likevel estimater på metallkonsentrasjoner som er under akutt giftighetsnivå for laks. Fylkesmannen etterlyser også vurderinger av hva en opphopning av kopper og nikkel i sediment og biota i utslippsområdet kan bety på lang sikt for laksestammen. Effekter av økt partikkelinnhold og metallinnhold i fjordvannet/sediment på marin fisk og invertebrater er beskrevet i Christensen m.fl., 2011b. En sammenfattende vurdering av påvirkninger er tatt med i delutredninga. Påvirkninger som potensielt reduserer sjøoverlevelsen hos laks vil sannsynligvis ha direkte proporsjonal effekt på antallet tilbakevandrende laks fra det/de påvirkede årskull, da overlevelse og vekst i sjøfasen antas å være tetthetsuavhengig (Kroglund et al., 2007). Leder for teknisk avdeling legger til grunn at produksjonskapasiteten i elva ikke påvirkes av et marint deponi, slik at beregnet gytebestandsmål ikke påvirkes. Leder for teknisk avdeling er av den oppfatning at sumvirkning av langtids utslipp vanskelig kan kvantifiseres og diskuteres, gitt at de beregnede konsentrasjoner av metaller i vannsøylen både ved normal drift og akutt utslipp er for lave til å kunne estimere dødelighetskurver eller kvantifisere subletale effekter på laks. Endringer grunnet innspill fra Fylkesmannen i Finnmark: Endringer i bestemmelsen 1.5 Forurenset grunn jf. innspill fra Fylkesmannen som har dokumentasjon på at det også kan være forurensing i grunn i områdene RU1 og AV1. Disse områdene inkluderes derfor i 1.5 i bestemmelsene, og ny ordlyd er:

22 Sak 24/ Forurenset grunn (pbl 12-7 punkt 12) Innenfor områdene RU1, I1 og I3 samt AV1 skal behovet for undersøkelser iht. forurensingsforskriftens 2-4 vurderes særskilt før terrenginngrep kan igangsettes Vurdering av innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning: Leder for teknisk avdeling slutter seg til merknadene fra direktoratet og justeringer av bestemmelsenes punkt 6.1 a og 6.1 b er foretatt, jfr. vedlegg 5 a Vurdering av innspillene fra Hammerfest kommune: Leder for teknisk avdeling slutter seg til Hammerfest kommune sin oppfatning av at konsekvensutredninga om Kvalsund samfunnet kunne hatt mer fokus på hvilke konsekvenser NUSSIR-prosjekt ville hatt for selve samfunnet. Utredninga oppsummerer dagens situasjon, men sier lite om hvilke konsekvenser prosjektet vil generere. Kvalsund kommune vil sannsynligvis starte arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I en slik planprosess vil en rekke forhold som bosetningsmønstret, boligbygging, hyttebygging, næringsutvikling, barn- og unges oppvekstvilkår, reiseliv, og helse- og sosiale forhold bli vurdert. Det vil derfor ikke være nødvendig å utbedre konsekvensutredninga på det punkt Hammerfest kommune ber om. I tillegg har KRD bevilget kr. 2,25 mill til ringvirkningsprosjektet og dette prosjektet vil også langt på vei imøtekomme de krav Hammerfest komme stiller. Når det gjelder etablering av en 2-2,5 meters høy voll er dette i utgangspunktet en god ide. Leder for teknisk avdeling er likevel redd for at vollen vil snevre inn arealene i for stor grad som igjen vil vanskeliggjøre selve driften. Derimot slutter vi oss til ideen om at lagringsområdet avskjermes med et gjerde og at dette tas med i bestemmelsene. Når det gjelder avgangsmasser som utfylling til flyplassen på Grøtnes er dette i utgangspunktet en god ide. Kvalsund kommune vil gjøre nødvendig tiltak for at dette skal kunne realiseres Vurdering av innspillene fra NVE: Leder for teknisk avdeling ønsker at det gjøres en vurdering av konsekvensene av at Dypelva og Geresjohka legges i rør. Uttak av vann til prosessene, samt påbygging av dam og øking/etablering av reguleringsmagasin er tilstrekkelig beskrevet i hoveddokumentets kapitel 2.1. Her fremgår det at dagens fyllingsdam ikke tilfredsstiller kravene til NVE og kan derfor ikke benyttes slik den er i dag. En eventuell ny dam må prosjekteres i henhold til forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damforskriften). Det vurderes bygget en ny dam i tilknytning til eksisterende fyllingsdam. Slike planer må sendes NVE for konsesjonsvurdering. De krav NVE stiller i sitt høringsutkast er derfor innfridd.

23 Sak 24/ Vurdering av innspillene fra Statens vegvesen, Region nord Postboks Bodø: Leder for teknisk avdeling er av den oppfatning at kartlegging og geotekniske undersøkelser bør gjennomføres før det lagres masser på oversiden av RV 94. Dessuten vil området snevres for mye dersom det etableres en voll langs RV 94. Kommunen anser derfor dette ikke for å være et godt tiltak. Ettersom L-området er en del av et område som er usikkert med blant annet dårlig grunn og leire er disse forhold ivaretatt i bestemmelsene. Det skal gjennomføre geotekniske undersøkelser før området tas i bruk til mellomlagring slik Statens vegvesen krever. Støv kan skape problemer for flere aktører i området. Teknisk leders oppfatning er at det vil være naturlig at det iverksettes ordninger for underspyling av tunge kjøretøy. Ny kulvert og stikkrenne er etabler og teknisk leder mener dette dekker de forhold Statens vegvesen etterspør. Bestemmelsene er endret i henhold til krav fra Statens vegvesen (og Hammerfest kommune), jfr f, 6,2, 64, jfr. vedlegg 5 a Vurdering av innspill fra Klima- og forurensningsdirektoratet: Ingen vesentlige kommentarer til planutkastet. 9. VURDERING AV INNSPILL FRA FØLGENDE 7 INSTANSER/PERSONER, JFR. VEDLEGG 4: 9.1. Vurdering av innspill fra FEFO: Virksomheten på Ulveryggen skjer i henhold til godkjent reguleringsplan, og tillatelse gitt av forurensningsmyndighetene. Området brukes av Finnmark gjenvinning som deponi for boreslam. Stenging av veien vil derfor være urealistisk. Det er ikke drift av området og det vil etter all sannsynlighet ikke bli det i uoverskuelig fremtid. Det vil likevel ikke være aktuelt på det nåværende tidspunkt å omregulere området til LNFR-området fordi en omregulering er en omfattende sak der utfallet ikke er gitt. Brakkeriggen ved påhugget på Ulveryggen er ment å være tiltak for ansatte som jobber i gruva. Tiltaket har til formål å gi ansatte nødvendig sikkerhet. Tiltaket fra FEFO kan derfor ikke imøtekommes. Grovknuser på Ulveryggen tillates etablert i fjell eller i lukket støyisolert bygg slik FEFO krever. Merknaden fra FEFO ansees for innfridd, jfr. bestemmelsenes punkt og (Påhugg Ulveryggen (RU1)) og Masseuttak Ulveryggen (MU) Vurdering av innsigelsen fra Områdestyret for Vest-Finnmark. Innspillene fra Mihkkal Niillasa siida v/mikkel Nils A. Sara, Reinbeitedistrikt 22 Fiettar uttalelse til reguleringsplan, og Ragnhild M. Sara for Nils Mathis M. Sara er ikke vurdert.

24 Sak 24/12 Kvalsund kommune har, i samråd med NUSSIR ASA gjennomført en rekke møter med reinbeitedistrikt 20 og 22 høsten 2011 og vinteren Et par møter er også gjennomført med Områdestyret for Vest-Finnmark. Tema på disse møtene har vært forsøk på tilnærming til innsigelsen fra Områdestyret, samtidig som det fra Nussir sin side ble fremlagt forslag til avbøtende tiltak. Kommunen mottok aldri signaler fra Områdestyret (eller reinbeitedistriktene) på de avbøtende tiltak som ble fremlagt. Årsaken var, slik kommunen ser det, at Områdestyret stilte opp på de møter dem var innkalt til, men uten at de hadde mandat eller var særlig forberedt. Kommunen mottok også signaler fra Reindriftsforvaltninga om at innsigelsen ikke ville trekkes tilbake. Dette betyr at Kvalsund kommune vil legge planforslaget med konsekvensutredningene frem for Fylkesmannen i Finnmark for mekling. Innsigelsen fra områdestyret gikk ut på følgende: Det henvises til Reguleringsplan NUSSIR side 77 punkt b Utbyggingen kan medføre delvis eller fullstendig tap av hovedtrekket for vår- og høsttrekk for begge distrikter Dette berører rundt 4-5 siidaer og minst rein på høsten og er således et meget betydelig inngrep Reguleringsplanen er i et område som utgjør sentrale beite-områder gjennom sesongen, samt trekk/flytteleier for reindrifta i området For begge distrikter er områdene svært viktige områder til vår- og sommer- høstbeiter, kalvingsområder og trekkleie Naturgitte forhold gjør at tradisjonelle trekk og flyttelei ikke kan endres uten store omlegginger av drifta Store konsekvenser for reindrifta dersom mulighetene for å forflytte seg blir tapt Andre inngrep vil være å bedre vanntilførselen som betyr tap av beitearealer 420 kv-linja som også betyr tap av beitearealer enten direkte eller som følge av unnvikelseseffekten (støy, forurensning etc) Det henvises til side 77 i Reg.plan NUSSIR punkt c. Her påpekes følgende: Utbygging og forstyrrelser kan skape forskyvninger i reinens arealbruk og økt sammenblanding av flokker effekten er kjent fra før av i Repparfjordalen med delvis tap av kalvingsområder Trekkleien ved Gumpenjunni har fått økt betydning etter økt press på alle siidaer og representerer et svært viktig kalvings- og beiteområde Kvalsund kommune har hele tiden påpekt nødvendigheta av at innsigelsen bør løses på lavest mulig nivå.