«Marine ressurser i 2049»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Marine ressurser i 2049»"

Transkript

1

2 Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo

3 Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine økosystemer Usikkerhetsmomenter Eksempler på observerte og forventede endringer i våre marine ressurser

4 Hva kan vi vente oss? Klima Cheung et al, 2010 Mora et al, 2013

5 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton HAVKLIMA Temperatur Kjemiske egenskaper Lys Isdekke Transport Planteplankton

6 Kompleks tilnærming Evnen marine organismer har til å tilpasse seg klimaendringer er ikke godt nok kjent Noen klimaendringer kan ikke tilpasses Hva hvis temperaturen kommer utenfor kjente tålegrenser? Årstall for temperaturvariasjoner utenfor dagens variabilitet Mora et al, 2013 Vi må kombinere flere metoder for å kunne si noe om fremtiden Studere naturlige variasjoner Teste tålegrenser Benytte økosystemmodeller

7 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Temperaturavhengig vekst individuell respons Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Relativ størrelse av torsk ved 4-årsalderen som en funksjon av bunntemperaturen

8 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Pörtner et al 2008

9 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Vandringsmønster endres Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Nordlig forflytning av torskens gyteplasser i varme perioder Sundby and Nakken (2008)

10 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Raudåte i Nordsjøen: Skifte fra kaldtvannshoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton

11 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Raudåte i Nordsjøen: Skifte fra kaldtvannshoppekreps (C. finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Mindre mat til feil tidspunkt

12 Klima påvirker alle ledd i næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Endring i habitat Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel Dyreplankton Planteplankton Illustration: Audun Igesund / Norwegian Polar Institute

13 Nordsjøen: Bestandene av torskefiskene kan minke Mer av sørlige arter som ansjos og sardin Innslag av andre varmekjære arter Den totale mengden fisk vil endre seg lite Kommersiell verdi vil kunne avta

14 Norskehavet og kysten: Silda vil kunne endre vandrings- og beitemønster Makrellen vil trekke lenger nordover langs kysten Oppvekstvilkårene for fiskelarver (torsk og sild) kan bli bedre Makrellstørja kan bli utbredt igjen Nye, varmekjære maneter dukker opp langs kysten. Formørkning av kystvannet gunstig for maneter

15 Barentshavet: Høyere produksjon (bedre vekst og rekruttering) Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover, og bestanden bil trolig øke både i norsk og russisk sone Forskyving av gytefeltene for skrei nord- og østover Lodde vil sannsynligvis forskyves nord- og østover Kolmule og makrell kan bli vanlig i vestlige områder

16 Polhavet Skater, grønlandshai, polartorsk, snabeluer har stort potensiale for etablering Torsk begrenset til randområdene Sild & lodde kan etablere seg forutsatt gunstig temperatur & fødetilgang Hollowed et al, 2013

17 Klimaendringer vil forandre havbruksnæringen Varmere vann øker vekst og endrer forekomst av noen parasitter (feks. lakselus) reduserer motstandskraft mot sykdom krever flytting mot nord & nye arter i sør (havabbor, piggvar, kamskjell, østers) Økt nedbør & avrenning fra land mer lagdeling og markert brakkvannslag i fjordene verre forhold for lakselus større spredning av feks. patogener Asplin et al 2008

18 Havforsuring Opptak av CO 2 fører til havforsuring (lavere ph og lavere karbonatkonsentrasjoner) Kalde og ferske vannmasser (Arktis) er særlig utsatt Lavere ph påvirker hjertefrekvens, reproduksjon, larveutvikling, dødelighet Normal larve Deformerte larver Normal yngel Anderssen et al, 2013 Misdannet hummeryngel A.L.Agnalt, IMR

19 Havforsuring Lavere karbonatkonsentrasjoner gir dårligere utvikling av kalkskjell. Undermetning av karbonat medfører oppløsning av kalkskjell. Dypere deler av Norskehavet og overflaten av Arktis kan bli undermettet på aragonitt i overflaten i løpet av noen få tiår Nåtid Ω aragonitt Fremtid Ω aragonitt Reker, koraller og mange andre dyr har kalkskall Mørk blått: undermettet Skogen et al, in press

20 Status Endringer i temperatur, ph og isdekke har særlig stor effekt på marine ressurser i våre områder Fisk har trukket nordover, også til nye isfrie områder. Nye arter er kommet inn i sør Oppdrettsnæringen har tilpasset seg med nye arter og forflytning nordover Havet er surere, og Arktis kan være undermettet. Havforsuringen er en trussel mot bærekraftige marine økosystemer

21 Takk for oppmerksomheten

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009 Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009 Harald Gjøsæter Nokre beintfram tankar: Er det sant? Er Barentshavet vorte kaldare? Om så er,

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre Marin Samhandlingsarena 15. mai 2018 Agnes C. Gundersen Direktør, Møreforsking Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

Plankton i norske havområder

Plankton i norske havområder Plankton Foto: Terje van der Meeren Plankton i norske havområder Nedgangen i dyreplankton i Norskehavet flater ut og har stabilisert seg på et forholdsvis lavt nivå. Barentshavet opplever stabile, middels

Detaljer

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Klimaendringer - på land og i vann

Klimaendringer - på land og i vann Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren Havforsuring hva skjer med livet i havet? 1. Innledning, CO2, hva er havforsuring? 2. Effekter på fisk 3. Atferd og sanser 4. Eksempel: eksperiment

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) Klimaendringars effekt på fiskebestandar i Barentshavet - betydning for fiskeri og samfunn Expected Change in Fisheries in the Barents Sea (FishExChange) Nils-Arne Ekerhovd Samfunns- og Næringslivsforskning

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Ytre Oslofjord konferanse, Thon Hotell Opera, 22/10-2012 Havforskningsinstituttet Flødevigen

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Klimaendringer og nye påvirkninger

Klimaendringer og nye påvirkninger Klimaendringer og nye påvirkninger Scenariokonferanse Bodø, 8.mai 2019 Aase Kristine Lundberg, seniorforsker akl@nforsk.no Klimaendringene vil i Nordland særlig føre til behov for tilpasning til kraftig

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer