Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Transkript

1 Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1

2 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog forsvunnet? Hva er de økologiske konsekvensene av redusert utbredelse av tareskog? Hvor har taren kommet tilbake? Hvilke faktorer har forårsaket den positive utviklingen? Er den positive utviklingen stabil? 2

3 Leveområder stortare Fra overflaten og ned til ca. 30 m dyp på fjell og steinbunn, i bølgeeksponerte områder 3

4 Leveområder sukkertare Sukkertare kan vokse på både fjell, stein og sandbunn (på sandbunn fester den seg på små stein eller på for eksempel skjellrester) Mer beskyttet for bølger enn stortare, av og til på litt dypere vann i områder med stortare. Ned til ca. 30 m dyp 4

5 Storskala nedbeiting av tareskog på 70-tallet, fra 64 (Sør-Trøndelag) to 71 N (hele Finnmark), på middels bølgeeksponerte områder. Rammet både stortare og sukkertare Høy produksjon, høy biodiversitet, stortare og sukkertareskog Lav produksjon, lav biodiversitet nedbeitet bunn dominert av Drøbak-kråkebollen 5

6 Årsaker til kråkebolleoppblomstring - tarenedbeiting Flere ulike teorier Overfiske av sild, steinbit etc., økt selbestand, klimaendringer (kald periode gunstig for overlevelse av kråkebollelarver) Konklusjonen 40 år etter det er for sent å få skikkelige svar på hvorfor, mye samvariasjon. Men det er mulig å analysere noen sammenhenger, og å prøve å finne ut årsaker til endringene som pågår i dag. 6

7 Gradvis gjenvinning /reetablering av produktiv tareskog 500 km Sørlig grense Reetableringen skjer også langs ytre-indre kystgradienten. Best status i de ytre områdene.

8 Økologiske regioner og faktorer som påvirker tare Kråkebollenedbeiting Reetablering av stortare, fortsatt noe nedbeiting av sukkertare i indre områder God stortarestatus Taretråling Sukkertare delvis reduserte bestander Sukkertaretap : 80-90% i Skagerrak 40-50% på vestlandet 2011/2012: positiv utvikling registrert Sukkertare er sterkt redusert. Stortare har god økologisk status

9 Årsaker sukkertaredød Overfiske og endringer i næringskjedene. Svenske forskere har funnet at overfiske og bortfall av dyr som beiter påvekstalger på ålegras og tang, fører til overgroing og redusert makrofyttvegetasjon 9

10 Tareplantene, også stortareplantene, er ofte overgrodd av påvekstalger i mer bølgebeskytta områder Hva som er naturlig grad av overgroing er vanskelig å fastslå.

11 Overgroing av sukkertare vanlig i dag på vestlandet og i Sør-Norge 11

12 Grov beregning av tapt tarebiomasse gitt status per 2010 NIVA har estimert utbredelse, potensiell maksimum utbredelse og tapt tarebiomasse av stortare og sukkertare i de ulike økoregionene (i mill. tonn) Stortare Sukkertare Utbredelse Potensiale Tap Utbredelse Potensiale Tap Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak sum

13 Konsekvenser av tapt tareskog Tap av en viktig primærprodusent, ( mill. tonn per år ved norskekysten) Tap av CO2 fiksering ( mill. tonn) Tapt produksjon av smådyr som lever i tareskogen og som er mat for fisk og andre dyr Tap av habitat og skjulesteder (50 arter rødalger, 300 arter smådyr, > smådyr pr m 2 i stortareskog) Tapt produksjon av fisk Tap av økosystem tjenester og inntekter

14 Hvorfor har kråkebollene gått tilbake og tareplantene reetablert seg? Flere mulig hypoteser: Endringen nord-sør - klimarelaterte årsaker? Direkte og/eller indirekte effekter? Direkte? - varmt vann negativ påvirkning på kråkebolle vekst og rekruttering (kaldtvannsart) Indirekte? - taskekrabbe beveger seg nordover pga varmere vann, og er dokumentert å spise på kråkeboller. Ytre indre endringen - dyr i tareskogen spiser på kråkeboller i randsonen til taren. 14

15 Foreløpige antagelser Gjenvinning av tareskog og bortfall av kråkeboller er sannsynligvis ikke kun en direkte klimarelatert effekt. Vi har senest i år observert rekruttering av kråkeboller i lommer i sør (dvs ved Vega) med varmt vann. Kombinasjonen av økt mengde taskekrabbe og redusert mengde kråkeboller er funnet i Canada, og det jobbes med analyser av tilsvarende materiale på norskekysten. Foreløpig arbeidshypotese er at endringene skyldes både direkte og indirekte klimaendringer. Direkte ved negativ effekt av varmt vann på kråkeboller, og indirekte gjennom økt nordlig utbredelse av taskekrabbe som holder kråkebollene nede ved predasjon. 15

16 Både tareskog og nedbeitet bunn har vist seg å være stabile tilstander Fase skift Mange små tarerekrutter Tetthetsavhengig populasjonsregulering stabilitet Taren blir normalt ikke spist Høy rekruttering Stor andel av næring til reproduksjon Få predatorer i tilstrekkelig mengde til å kontrollere bestandene 16

17 Er den positive utviklingen stabil? Positiv utvikling over flere år, både forskyvning av sørlig grense mot nord, og innover fra ytre områder. MEN fortsatt lommer med høy tetthet av kråkeboller i områder med små stein, sprukkent fjell og ruglbunn nær reetablert tareskog. Så kilder til oppblomstring av kråkeboller finnes.. Koblingen til taskekrabbe behov for å kontrollere fangst av taskekrabbe for å opprettholde den positive utviklingen? 17

18 Takk for oppmerksomheten