Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Transkript

1 Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

2 Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig Christie (Norsk institutt for vannforskning) Trine Dale (Norsk institutt for vannforskning) Hein Rune Skjoldal (Havforskningsinstituttet) Vivian Husa (Havforskningsinstituttet) Yngvar Olsen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim) Stein Fredriksen (Universitetet i Oslo) leder av gruppen Gyda Christoffersen sekretær april juni Gruppens mandat: Vurdere eutrofisituasjonen langs kysten med et spesielt fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden på Vestlandet, samt å utarbeide en rapport der situasjonen beskrives og årsak og virkning belyses Mandat gitt av FKD, MD og Klif

3 Bakgrunn for nedsettelse av ekspertgruppen Presseoppslag om Hardangerfjordens tilstand Eutrofiutvikling grunnet utslipp fra fiskeoppdrett Sukkertaredød En tilsynelatende faglig uenighet om årsak/virkning (NIVA/HI)

4 Klassifisering av vestlandsfjorder 2007 (Molvær et al. 2007) Basert på tilførsel av næringssalter, oksygenmålinger i fjorder og makroalger N og P utslipp mer enn doblet siste år vesentlig fra fiskeoppdrett. Etter OSPAR konvensjonen vil en økende trend i tilførsler alene medføre potential problem area.

5 Konklusjon Vanskelig å se at utslipp fra fiskeoppdrett har noen alvorlige effekter på biologiske samfunn på grunt vann.

6 Global primærproduksjon

7 Kyststrømmen

8 Definisjon av eutrofi Anrikning av vann med hensyn til næringsstoffer, særlig nitrogen og/eller forfor, som påskynder veksten av alger og høyere planter I følge OSPAR konvensjonen vil en 50% økning av planteplanktonbiomassen i forhold til bakgrunnsverdien medføre at et område betegnes som eutroft

9 Effekt av eutrofiering

10 Oslofjorden som eksempel sagtang blæretang

11 Vurderingskriterier OSPAR 50% økning i planteplanktonbiomasse og næringssalter Vannforskriften Biologiske parametere for makroalger Diversitet Forhold mellom r og K arter Nedre voksegrense for noen nøkkelarter (sukkertare) Støtteparametre (hvis god tilstand basert på de biologiske) Næringssalter, klf a, oksygen, siktedyp

12 Kildefordelte utslipp av nitrogen og fosfor

13 Utskillelse fra fisk

14 Forskjellige modeller for å beregne utslipp

15 Produksjon og utslipp Moderne fôr inneholder mindre protein mer vegetabilske oljer Medfører mindre utslipp av nitrogen og fosfor, både løst og partikulært

16 Oppdrettskonsesjoner

17 Tilførsler Hardangerfjorden TEOTIL beregninger 2011

18 Makroalgevegetasjon i Hardangerfjorden sml tallet med i dag Jorde og Klavestad, data fra , 35 lokaliteter Gjenbesøk 2008/09, 24 av de samme lokalitetene Resultater: Fjæresonen med de samme tangarter Høyere antall arter Høyere innslag av sørlige arter En del arter flytter seg innover i fjorden Samme nedre grense for algevegetasjon

19 Sukkertare Sukkertaren ble kraftig redusert i Skagerrak og fjorder på Vestlandet Erstattet med matter av hurtigvoksende trådformete alger Høy sjøtemperatur er sannsynligvis den enkeltfaktor som har utløst dette skiftet (97, 02, 06) Fremdeles dårlige forhold i Skagerrak Sammenlignet med 1950-tallet er ikke sukkertaren redusert i Hardangerfjorden i 2008/09 (EPIGRAPH)

20 Vannkvalitet Hardangerfjorden Målestasjoner

21 Verdier for næringssalter og klf a Rød linje: Meget god vannkvalitet sommer. Blå linje: Meget god vannkvalitet vinter (SFT 1997)

22 TEOTIL beregninger 2011 Tilførsler Boknafjorden

23 Nedre grense for sukkertare i Boknafjorden Gjenspeiler vannkvalitet, siktedyp som en funksjon av turbiditet

24 Vannkvalitet Boknafjorden Blå farge angir tilstandsklasse Meget god, grønn God, gul Mindre god og rød Dårlig (SFT 1997)

25 Vannkvalitet Boknafjorden Blå farge angir tilstandsklasse Meget god, grønn God, gul Mindre god og rød Dårlig (SFT 1997)

26 Oppsummering Det er ingen tegn til at økte næringssaltutslipp har resultert i en eutrofiutvikling basert på OSPARs krav om 50 % økning i planteplanktonbiomasse i hverken Hardangerfjorden eller i Boknafjorden. Sammenlignende undersøkelser av fastsittende alger i Hardangerfjorden fra 1950 tallet og i dag viser en økt diversitet, og et høyere innslag av sørlige arter. Forekomsten av habitatbyggende arter, som tang og tare er uendret i Hardangerfjorden Det er observert skifter mellom sukkertare og trådalger som kan indikere at tilstanden kan være ustabil, men årsaken til skiftningene er ikke avdekket. Det er ingen tegn til at nedre voksegrense for sukkertare er endret verken i Hardangerfjorden eller Boknafjorden. I Hardangerfjorden settes ofte denne grensen av kråkebollebeiting. Sukkertare vokser ned til m flere steder i Boknafjorden. Næringssaltkonsentrasjoner både i Hardangerfjorden og Boknafjorden ligger innenfor det man vil si er en God til Meget god status (Klifs kriterier). Lokale effekter ikke kan utelukkes, for eksempel når anlegg ligger veldig nær land, og/eller i nærheten av bakevjer hvor vannmasser kan bli liggende over lengre tid. Begge fjorder mangler et godt utviklet overvåkingsnettverk hvor rutinemessige prøver tas hyppig nok og med et godt utviklet stasjonsnett slik at fremtidige endringer kan fastslås.

27 Takk for oppmerksomheten Fra operaen i Bjørvika indre Oslofjord