KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

Transkript

1 Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge

2 INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat som er et stivelsesstoff i tare Bruker også utenlandsk råstoff Alginatproduksjon i Haugesund FMC BioPolymer har også fabrikker på Filippinene og i USA som bruker dyrkede alger fra tropiske farvann til produksjon av carragenan som er et stivelsesstoff i rødalger. FMC BioPolymer har globalt en sterk stilling både på alginat og carragenan Fokus på temp, El Nino etc., og også globale klimaendringer

3 HØSTING STORTARE NORGE Kysten er inndelt i høstefelt, bredde 1 nautisk mil Hvert høstefelt blir høstet hvert 5. år, i Rogaland hvert 4. år. Det er beregnet at naturen høster 10-20% av stående bestand i form av vind og bølger. I år med mye uvær høster naturen mer enn 20 %. Stortaren feller bladet hver vår Stående bestand av stortare i Norge er beregnet til 50 mill tonn Det høstes i dag tonn fra Rogaland til og med Sør-Trøndelag, jevnt fordelt over året

4 Det er ca tonn stortare langs kysten Tare langs kysten Stormer høster hvert år ca tonn Vi høster ca tonn Tare er fornybar og høstes bærekraftig Høsting 0,3 % Ressurs 50 mill tonn Storm 12 %

5 HØSTEFELT

6 TARETRÅLER

7 VINTER

8 Gel av alginat 0,2 % alginat 99,8 % vann dvs. 500 ganger mer vann enn alginat!

9 KLIMA RELATERT TIL HØSTING AV TARE Vi høster taren med en spesialutviklet trål på dybder mellom 2 og 20 m De beste feltene ligger ytterst på kysten i de mest værharde områdene Vi forsøker å høste jevnt over hele året Vinden bør være svakere enn kuling og bølgehøyden bør være lavere enn 3 m Mer ekstremvær vil føre til færre høste-dager Dessuten vil ekstemvær kunne føre til mer løsriving av tare, tapt for høsting Temperaturendringer en særlig utfordring

10 TEMPERATURPÅVIRKNING Optimaltemp grader, øvre grense vel 20 Stortaren har i dag de beste vekstforholdene på Møre og i Trøndelag Temperatur og bølgeeksponering er viktige betingelser På Skagerakkysten er taren småvokst og er lite egnet for alginatproduksjon. Ingen høsting der. I Rogaland er størrelsen tilstrekkelig og størrelsen øker nordover på kysten. Vi har merket oss at temperatur påvirker vekst og og dødelighet hos stortare på kysten

11 HØY SOMMERTEMPERATUR høy sommertemperatur i sjø Registrerte en viss dødelighet, spesielt i grunne områder Noe varierende vekst av stortare På noen av feltene lengst i sør størst stagnasjon, men problemene ble registrert helt nord til Stad Men normaltilstand opprettet, raskest på de grunneste områdene

12 HØY SOMMERTEMPERATUR 2002 og 2006 Registrerte høy sjøtemperatur i august 2002 Registrerte dødelighet av både stortare, sukkertare og fingertare ved Karmøy Fint vær og likevel normal høsting på feltene om høsten Januar 2003 mye uvær (ekstremvær) og stormene rev løs vanvittig store mengder tare helt opp til Stad 2006 kortvarig høy temp, lite negativt reg.

13 TARE ÅKRASANDEN

14 ÅKRASANDEN

15 BLADFELLING Vanligvis i april /mai, men her registrert , skyldes dette høy temperatur?

16 HØY SOMMERTEMPERATUR 2002 OG UTVIKLING Normaltilstand opprettet både for stortare, fingertare og sukkertare på de feltene vi observerte på Karmøy Vi har ikke registrert større dødelighet som vi kan relatere til temperatur de siste årene Varigheten av høy temperatur av stor betydning Ikke permanent høy sommertemperatur Lokale forhold med vind og strøm etc. vil nyansere bildet

17 HVA MED PERMANENTE TEMPERATURENDRINGER Observasjonene gir indikasjoner om hvordan temperaturen påvirker vekst og dødelighet hos stortare, spesielt der den lever i nærheten av øvre temperaturgrense Selv om stortare har høy tilpasning, er det viktig å følge med på klimaendringene Det er viktig å skille naturlige variasjoner fra permanente forhold Har god overvåking og god forvaltning

18 HVA KAN SKJE? Ekstremvær kan vanskeliggjøre høsting Må høste intensivt når været er bra Må kanskje forskyve høstingen mot nord på grunn av mer optimal temperatur og bedre vekstforhold Eventuelle problemer vil bli fanget opp av næringen og av Havforskningsinstituttet som overvåker høstefeltene Høstingen vil tilpasses naturtilstanden

19 KONKLUSJON Høstingen er regulert etter en bærekraftig forvaltningsmodell, internasjonalt anerkjent Godt grunnlag for høsting også relatert til klimarelaterte forandringer i tarebestanden Endring av strategi og høsteområder