Effekter av tarehøsting på fisk

Transkript

1 Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet

2 Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige observasjoner behov for mer kunnskap -Stasjonære kamerarigger testes ifm prøvehøstingsprosjekt i Nord-Trøndelag. vil gi synkroniserte observasjoner i ulike habitat, over en lengre periode (døgn) -Forsøksfiske før og etter taretråling i høstefelt og referanseområder med ulike typer fangstredskap gjennomføres i samarbeid med lokale fiskere i Nord-Trøndelag. -Bruk av flere metoder (kamera + diverse fangstredskap) vil bedre kunne fange opp eventuelle effekter av tarehøsting på fisk og skalldyr.

3 Målsettinger og premisser for studien Dokumentere eventuelle effekter av taretråling på forekomsten av fisk og skalldyr. I forbindelse med prøvehøstingen av tare i 212 ble det benyttet et BACI-testdesign (Before-After-Control-Impac) Innledende ble forskjellige fangstredskaper testet mht fangstregime og påvirkning av tareskog på fangsteffektiviteten.

4 Studier i 211 viste at det biologiske mangfold av fisk og større krepsdyr i tareskogen varierer gjennom et døgn. Velge en praktisk gjennomførbar fangstmetode som gir den beste beskrivelsen av dette biologiske mangfold samtidig som det tas hensyn til den store variasjonen?

5 Mini-HD-kamera GoPro kamera (8 stk) 18 25p, 72 5p Still, 1, 2, 5, 1, 6sek SD-minnekort (32 gb) Vanntett hus, Flattport Rigger med UV-hus av std rørleggerdeler Ekstra batterier (2+4,5V eller 4 oppladbare 1,2V) 5 kg

6 Valg av fangstredskap Kameraene tok et bilde hvert femte sekund i 24 timer. Viste stor usystematisk variasjon i aktivitet hos den observerte fisken gjennom døgnet. Aktuelle metoder må fange opp denne variasjonen. Effektiviteten av de valgte metoder må i minst mulig grad påvirkes av om lokaliteten er trålt eller ikke.

7

8 Bilder med Fisk (%) 8 Ubestemt Fisk Leppefisk Torsk Sei-Lyr Høyt kamera Lavt kamera Total registreringsfrekvens av arter/grupper fisk for samtlige områder (prøvehøstefelt 4, prøvehøstefelt 11 og referansefelt) i hele observasjonsperioden ( ). Lavt kamera var montert 1 m over sjøbunnen, og høyt kamera var montert 3 m over sjøbunnen.

9 Testet fangstredskap Stillbildekamera med 24 timers opptak (ikke natt, kort sikt ) Video-opptak i transekter (droppkamera, kort registreringstid) Garn. Fanger gjennom døgnet, men selektivt på størrelse. Ruse. Fanger gjennom døgnet, men er avhengig av at ledegjerde kommer ned til bunnen. Torsketeine. Fanger gjennom døgnet, men effektiviteten påvirkes av om det er tareskog eller ikke. Leppefiskteine. Fanget gjennom døgnet, men begrenset til små fisk (< 2-25 cm) Sammenleggbare krabbe/hummerteine med galvanisert stålrist som bunn. Fanger gjennom døgnet, lite påvirket av tareskog.

10

11 4 rigger x 2 kamera x 4 døgn x bilde per 5 sek Kamerarigg plassert i trålspor ~3m over bunn ~1m over bunn 5 kg

12 Individer (antall/redskapsdøgn) Tifotkreps 6 4 N = 4 N = 6 Annen fisk Bergnebb Berggylt Lyr Sei Torsk N = 12 N = 12 2 N = 4 N = 12 Trollgarn Lyregarn Åleruse Leppefiskteine Torsketeine Krabbeteine

13 Torskefisk Lengde (cm) 1 N = N = 4 N = 6 5 N = 12 N = Trollgarn Lyrgarn Åleruse Leppefiskteine Torsketeine

14 Trollgarn Hvilke redskap valgte vi? Best av garnene både på størrelsesspekter og antall. Fanger dårlig sei, men er god på torsk, berggylt og lyr. Krabbe/hummerteine Ingen alternativer for fangst av tifotkreps Leppefiskteine Fanger godt liten fisk. I liten grad påvirket av tare/ikke tare Stasjonære stillbilderigger Viser godt variasjon over tid. Fanger stimfisk over tareskogen. Underestimerer imidlertid fisk med tilhold nede i tareskogen (torsk, berggylt, bergnebb, liten yngel).

15 Stasjoner med kamerarigger (venstre kart) og fangstredskap (høyre kart) plassert ut på prøvehøstefelt (PF4 og PF11) og referansefelt (RF) i Nord-Trøndelag i 212.

16 Individer (antall) Antall individer av ulike fiskeslag fanget totalt i hele fiskeperioden ( ). Fangst fra samtlige redskapstyper og lokaliteter (prøvehøstefelt 11 + referansefelt) er summert.

17 Lengde (cm) 9 N = N = 27 N = 2 N = 4 N = N = 39 N = 5 2 N = 16 N = 2 1 Figur 11. Lengde av fisk fanget i Nord-Trøndelag i 212 sortert på art/gruppe. Fangstene fra alle redskap og felt (prøvehøstefelt 11 og referansefelt) for hele fiskeperioden ( ) er slått sammen. Nedre og øvre del av søylene representerer minimum og maksimumslengden for hver art. Hvite tverrlinjer i søylene representerer gjennomsnittslengden, mens hvite vertikale linjer representerer 95 % konfidensintervall. N = antall fisk per art.

18 Arter (antall/redskapsdøgn) Arter (antall/redskapsdøgn) N =2 N =2 Trollgarn N =4 N =4 Prøvehøstefelt Referansefelt 3 2 N =6 Leppefiskteine N =6 N =1 N =1 Prøvehøstefelt Referansefelt Før Høsting Etter Høsting Før Høsting Etter Høsting Gjennomsnittlig antall arter fanget med trollgarn (venstre figur) og leppefiskteine (høyre figur) per redskapsdøgn i prøvehøstefelt og referansefelt, før ( ) og etter ( ). Vertikale linjer markerer nedre grense for 95 % konfidensintervall. N = antall redskap. Ingen signifikante effekter på antall arter registrert.

19 Tifotkreps (antall/redskapsdøgn) Tifotkreps (antall/redskapsdøgn) Tifotkreps (antall/redskapsdøgn) 1 Trollgarn N = 4 Prøvehøstefelt Referansefelt,8 Leppefiskteine Prøvehøstefelt Referansefelt 15 Krabbeteine Prøvehøstefelt Referansefelt 8 6,6 N = 1 1 N = N = 2 N = 4,4,2 N = 6 N = 6 N = 1 5 N = 6 N = 6 N = 1 N = 2 Før Høsting Etter Høsting Før Høsting Etter Høsting Før Høsting Etter Høsting Gjennomsnittlig fangst av tifotkreps per redskapsdøgn i trollgarn (venstre figur), leppefiskteiner (midtre figur) og krabbeteiner (høyre figur) på prøvehøstefelt og referansefelt, før ( ) og etter ( ) tarehøsting. Vertikale linjer markerer nedre grense for 95 % konfidensintervall. N = antall redskap.

20

21 Arter (antall) 15 N = 24 Prøvehøstefelt Referansefelt 1 N = 14 N = 14 N = 24 5 Før Høsting Etter Høsting Totalt antall arter (fisk + tifotkreps) fanget tilsammen i trollgarn (N = 2 per felt før høsting og N = 4 per felt etter høsting), leppefiskteiner (N = 6 per felt før høsting og N = 1 per felt etter høsting) og krabbeteiner (N = 6 per felt før høsting og N = 1 per felt etter høsting) på prøvehøstefelt og referansefelt, før ( ) og etter ( ) tarehøsting. N = antall redskap.

22

23 Bilder med 1-1 Fisk (%) Bilder med >1 Fisk (%) 5 Prøvehøstefelt Referansefelt Prøvehøstefelt Referansefelt N =7 2 N =7 2 1 N =7 Før Høsting N =8 N =4 Etter Høsting 1 N =7 Før Høsting N =8 N =4 Etter Høsting Gjennomsnittlig frekvens av bilder med 1-1 fisk (venstre figur) og >1 fisk (høyre figur) observert gjennom kamera montert 3 m over sjøbunnen på stasjoner i prøvehøstefelt 11 (røde søyler) og på stasjoner i referansefelt (grønne søyler) før ( ) og etter ( ) tarehøsting. Vertikale linjer markerer nedre grense for 95% konfidensintervall. N = antall stasjoner.

24 Konklusjon Undersøkelser med bruk av stasjonære kamerarigger og tradisjonelle fangstredskap gir utfyllende kunnskap om fisk og skalldyrforekomster i tareskogsområder. Observasjoner i Nord-Trøndelag i 212 tyder på at forekomst av fisk og skalldyr i liten grad påvirkes av prøvehøstingen av tare. Forekomst av stimfisk var generelt lavere i 212 enn i 211, men reduksjonen var ikke større på stasjoner i trålspor enn på stasjoner i urørt tarevegetasjon. Observasjonene er kun gjort i en enkelt kommune og dekker et smalt tidsvindu rett etter tarehøsting. For å kunne dokumentere eventuelle langtidseffekter av tarehøsting på bestander av fisk og skalldyr vil det også være viktig med regelmessige oppfølgende undersøkelser. I prøvehøstingsområder for tare anbefales det derfor at sammenlignbare studier, som kombinerer visuelle observasjonsmetoder med garn og teinefiske, gjennomføres i minst 2 kommuner pr fylke, med oppfølgende undersøkelser minimum hvert annet år over en 6 års periode, for å dekke den antatte gjenvekstperioden av stortare.