TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015.

Transkript

1 TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK Viser til høringsnotatet fra Fiskeridirektoratet «Høring av fisket etter Leppefisk Følgende skrives i innledningen av høringen: «Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets funksjonsmåte ligger i bunn for all fiskeriforvaltning. I tillegg har myndighetene mer ambisiøse mål med hensyn til bestandsstørrelse og økonomisk avkastning for mange av de artene vi forvalter. Forvaltningsmålet er et konkret og operasjonelt mål, og det skal være en klar sammenheng mellom forvaltningsmålet som er satt for leppefisk og de tiltakene som innføres. Det norske forvaltningsmålet for leppefisk er «øke langtidsutbyttet ut over dagens nivå». Videre: «Leppefisk, hovedsakelig berggylt, bergnebb, grønngylt og grasgylt, brukes som rensefisk i havbruksnæringen, som et alternativ til eller sammen med medikamentell avlusning. Forbruket av midler mot lakselus målt i kilo fortsatte å øke i 2013, og den økte bruken av lusemidler sier noe om den alvorlige lusesituasjonen i oppdrettsnæringen. Midlene mot lakselus har stadig mindre effekt og problemene med resistens øker. Samtidig har vi begrenset kunnskap om hvilken effekt legemidlene som brukes i lusebehandlingen har på kystnære bestander og miljøet. Sett i denne sammenheng vil rensefisk være et viktig supplement til legemidler også i 2015, og målsettingen for forvaltningen av leppefisk må også ta hensyn til den gode effekten leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen. Effektiv avlusning sikrer velferden til villaks og sjøørret.» Slik Lipfish AS forstår dette er det en intensjon fra Fiskeridirektoratet om å finne en avveining på bærbart fiske og økonomisk avkasting fra Skagerak for å løse luseproblematikken i Norge. Det er hevet over enhver tvil at leppefisker er sentral i lusebekjempelsen til oppdretterne langs kysten i Norge. Leppefisk i mærden viser gode resultater og skal dette fortsette må fisket være lønnsomt for leppefiskerne. Der kan ikke «rokkes» ved eksisterende bestemmelser og reguleringer. Dette vil i såfall medføre færre yrkesfiskere i ei næring hvor oppmot 20 % består kun av fritidsfiskere. Langs kysten av Norge er det store geografiske forskjeller. Dette gjelder både vær og temperatur som har vesentlig innvirkning på gyte tid for leppefisk. Der er også store forskjeller på antall deltakere i leppefisket. Minstemål og antall redskap er også forskjellige geografisk sett. Regulering av leppefisk 2015 Her skrives det i høringsnotatet: «Fiskeridirektoratet ønsker å vurdere og eventuelt justere reguleringene i fisket etter leppefisk i forkant av 2015 sesongen. Havforskningsinstituttet har i denne forbindelse gitt Fiskeridirektoratet råd basert på ny og oppdatert kunnskap. Disse rapportene er vedlagt høringen. Det vises også til rapporten Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk fra arbeidsgruppe om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk1» Videre: «Havforskningsinstituttets «referanseflåte» er et nettverk av leppefiskere langs hele kysten som sender inn detaljert fangstinformasjon. Fangstratene2 1

2 kan benyttes som indikatorer på endringer i bestanden (dersom redskap- og miljøparametere er uendret). Resultatene fra referanseflåten i perioden viser store geografiske variasjoner mellom artene, og stor variabilitet over fangstperioden per art og lokasjon. Dataene viser ingen mønster over fangstsesongen, dvs. at dataene indikerer ikke at fangstratene går ned mot slutten av sesongen. Med unntak av deler av Hordaland er også fangstratene for art og lokasjon stabilt. For områdene rundt Stord, Austevoll, Tysnes og Hardanger, er det imidlertid tegn til nedgang. Havforskningsinstituttet viser til at tre år er for kort tid til å kunne si noe om bestandsendring, men ut ifra en føre-var-tilnærming så bør tiltak vurderes.» Rapporteringene fra Havforskningsinstituttet er veldig negative i forhold til bruk av leppefisk for avlusning. Det sies at fisken er for stedsbunnen til å bli flyttet på, det sies at fisken ikke kan flyttes for det er genetriske forskjeller mellom fisk fra Skagerak og Vestlandet. Dårlig overlevelse når gytefisk kastes ut samt og selektere fisken ikke går bra. Det er gjort forsøk for å konstatere argumentene. Likevel vises det ingen tegn til nedgang i fangstrater bortsett fra visse steder i Hordaland. Man bør her minne om at ved disse stedene er det flest fiskere, flest fritidsfiskere og det har tidligere år vært 9 cm minstemål på fisken. Da er det ikke å undres over at i visse lokaliteter med mye fiske kan det vises til nedgang i fangstrater hvis leppefisken er så stedsbunden som det sies fra Havforskningsinstituttet. På Skagerak i fjor meldes det om større fangster på grøngylt enn vanlig. Det kan man også se på leveringene fra fiskere samt størrelsen på hva som blir fanget. Dette sies det ingenting om i rapportene fra Havforskingsinstituttet. Slike opplysninger mener Lipfish AS er relevante da det per tiden ikke er foretatt en bestandsestimering av leppefisk. Man ser også ved garnfiske av Bergylt for åte til hummer at der fanges store antall fisk. Det hevdes fra hummerfiskerne at der fanges like mye Bergylt for åte som det leveres Bergylt for avlusning av laks. Bergylta viser ingen nedgang i fangstrate fra Skagerak. Bergylta er spesiell i forhold til andre leppefisker med at den foretrekker dypet tidlig i sesongen og er da ikke fangstbar. Her kan man si at den regulerer seg selv siden leppefiskere kun fisker på grunt vann. Bergnebben rapporteres også fra fiskerne og være i meget god stand. Den gyter fritt i vannmassene og det blir aldri levert gytefisk da den ikke egner seg for avlusning slik Havforskningsinstituttet sier. Den viser heller ikke tegn på skade selv om den er kastet ut igjen. Viser her til antakelig ikke utgitt rapport fra Havforskningsinstituttet sammen med leppefisker Kai Dalane for noen år siden. Lipfish AS foreslår at dersom man skal få en regulering utover det som reguleres idag bør dette gjøres på basis av en skikkelig bestandsestimering i farvannet rundt Skagerak. Hvis det blir mer regulering enn det som er idag vil fisket ikke være lønnsomt for leppefiskere rundt Skagerakkysten. Vi mener at den reguleringen som er idag fungerer godt nok for kysten i Skagerak. Reguleringen viser ingen nedgang i fangstrater heller motsatt. Lipfish AS får signaler fra sine fiskere at hvis det blir mer regulering på bestandene nå vil man komme i en situasjon hvor hele fisket blir regulert bort. Hvis dette er målet til myndighetene er det bare å for Fiskeridirektoratet og vedta dette høringsnotatet. Siden vi tror Fiskeridirektoratet søker en avveining mellom bærekraftig fiske og det økonomiske aspektet vil vi komme med forslag til forbedringer til regulativet men som sagt er det en hårdfin balanse for lønnsomhet.vi kommer tilbake til dette. Åpningstidspunkt / Fredningstid. Generell om åpningstidspunkt / fredningstid «Åpningstidspunktene er omdiskuterte. Leppefisken trekker dypere om vinteren og er ikke 2

3 fangstbar fra sen høst til litt ut på våren. Oppdrettsnæringen har behov for rensefisk hele året, og ønsker tilgang på villfanget leppefisk så tidlig som mulig, siden dette kan redusere eller eliminere behovet for kjemisk avlusning om våren. Leppefisken er mest sårbar i gyteperioden, og ro i denne perioden er viktig for å sikre en videreføring av bestanden. Fisket etter leppefisk er regulert med en felles åpningsdato for alle leppefiskartene, men med en geografisk differensiert åpningsdato. I 2014 var åpningsdatoene som følger; - på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest Agder åpnet fisket 27. mai, - på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane åpnet fisket 17. juni, - på kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland åpnet fisket 1. juli.» Videre: «Havforskningsinstituttet viser til at gytetidspunkt og gytelengde for de ulike leppefiskartene varierer med område og mellom år. Data fra Austevoll viser at det er klart at gytesesongen er sterkt temperaturpåvirket, og Havforskningsinstituttet ønsker å kartlegge hvordan gytesesongoppstart påvirkes av temperatur nærmere over en tre-års periode. Havforskningsinstituttet anbefaler mht. rekruttering for de ulike leppefiskartene følgende åpningsdatoer; - på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder åpnes fisket 25. juni, - på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane åpnes fisket 9. juli, og - på kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland åpnes fisket16. juli, eller ideelt at fisket åpner når hovedgytingen er over basert på et prøvefiske, og at disse datoene holdes fast i den tre-års perioden videre datainnsamling gjøres» Videre: «Havforskningsinstituttet har dokumentert at uttak av grønngylthanner med reir fører til at reirene blir tømt for egg av andre fisk i løpet av få minutter. Fiske i gytefeltene kan således ha større effekt på rekrutteringen enn bare uttak av den voksne fisken. Havforskningsinstituttet har dokumentert at leppefisk er mest mottakelig for bakterielle sykdommer i gyteperioden. Fiske, transport og bruk av leppefisk i gytetiden resulterer i økt sykdomsfrekvens, økt dødelighet og økt risiko for smittespredning. Dette gir dårlig velferd for leppefisken og høy dødelighet av leppefisk i merdene.» «Fiskeridirektoratet mener at en felles åpningsdato for alle artene fungerer hensiktsmessig og har ikke til hensikt å endre dette. Fiskeridirektoratet vurderer å endre de geografisk differensierte åpningstidspunktene til mer å samsvare med anbefalingen fra Havforskningsinstituttet, og ber høringsinstansene synspunkt på dette.» «På Sørlandet har fisket etter berggylt tradisjonelt startet i begynnelsen av mai. Fra reguleringene ble innført i 2011 har det vært et ønske fra fiskere i sør å få muligheten til å starte et tidlig fiske etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. 4 3

4 Siden redskapen ikke selekterer på art, har det vært sett som en utfordring at dette tidlige fisket etter berggylt også ville fange annen leppefisk som er underlagt gytefredning. Fiskeridirektoratet har siden reguleringene ble innført ønsket å bidra til å utvikle selektive redskap i fisket etter leppefisk med teiner og ruser. Havforskningsinstituttet har i denne perioden opparbeidet kunnskap om seleksjonsinnretninger, og viser til det ikke er mulig å drive et selektivt fiske med ruse etter berggylt på Skagerrak-kysten i mai. Samtidig fiskes berggylt delvis før den er gytemoden, og Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke fiskes berggylt når den kommer opp for å gyte. På Vestlandet er gytesesongen i mai og juni. Ut i fra en samlet vurdering anbefaler Fiskeridirektoratet at det ikke åpnes for et tidlig fiske etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. Det bes om høringsinstansenes syn på dette.» Med disse forslagene utsettes fisket for fiskerne på Skagerak ca 1,5 måned fra prøvefisket ifjor. Oppdretterne må da vente i 1,5 måned ekstra for avlusning Dette blir veldig urasjonelt da tidligere fiskestart ikke har vist noe negative konsekvenser på bestanden. Hvis man skal ta utgangspunkt i hovedåpningen som notatet tar sikte på må oppdretterne vente 27 dager lengre på fisk fra Skagerak enn året før, 22 dager lengre på fisk fra Rogaland samt kun 16 dager på fisk fra Møre. Det sier seg selv at Skagerak blir mer skadelidende av disse åpnigstidene enn andre områder. Lipfish AS med sine fiskere, 16 i antall, støtter en geografisk differensiert åpningsdato da gytetiden på fisken er forskjellig fra område til område. (Forskjell på 3-4 uker fra Skagerak til Vestlandet) Dog er det store misforståelser fra Havforskningsinstituttet på gytetidspunkt på Bergylta. Våre fiskere har holdt på med fiske i en årrekke. De har aldri sett en bergylte med rogn i mai måned. Videre hevdes det fra Havforskningsinstituttet med rapporten «Forsøk med seleksjonsinnretninger i leppefiskredskap» at fisket så tidlig på året fanger alle leppefiskarter også de gyteklare. Dette er feil. Det står ingenting i rapporten om hvilken dybde forsøkene er utført. Bergyltfisket i midten av mai foregår på Skagerak i grunt vann fra 1-3 meter. Grøngylta står mye dypere i vannet og står ikke, fanges ikke sammen med Bergylta. Det er således heller ikke innslag av bergnebb i rusene så tidlig i sesongen. Videre hevdes det at «Fiske, transport og bruk av leppefisk i gytetiden resulterer i økt sykdomsfrekvens, økt dødelighet og økt risiko for smittespredning. Dette gir dårlig velferd for leppefisken og høy dødelighet av leppefisk i merdene.» Der fiskes, leveres, transporteres og brukes aldri gyteklar leppefisk fra Skagerak. Med videre har oppkjøperne av leppefisk kontraktsfestet med fiskerne at der skal aldri leveres gyteklar fisk. Hvis der leveres gytefisk vil vedkommede fisker bli utelukket fra fisket umiddelbart. Det er også rapportert tidligere fra Havforskningsinstituttet at fisken ikke tar skade av å bli slippet ut fra ruse. Nå ved de senere rapportene vet ikke Havforskningsinstituttet om dette er tilfellet. Men konklusjonen er altså at fisket etter bergylt skal utsettes til 25 juni. Dette vil rasere hele bergyltfisket i Skagerak siden fisken da forsvinner i dypet før 25 juni og er med dette ikke fangstbar. 4

5 Havforskningsinstituttet tror temperaturforskjeller har innvirkning på gytetidspunkt. Da vites det at bergylt gyter mye tidligere på Skagerak enn bergylt på Vestlandet. Dette vet fiskerne seg imellom samt oppkjøperne av leppefisk. Fra Vestlandet sies det at åpningstiden av bergyltfisket er satt til fiskerne har kommet seg fra torskefisket rundt st.hans. Det kan de gjøre siden bergylt ikke forsvinner i dypet tidlig i sesongen. For Skagerak er det annerledes. Man må fiske bergylt når den er fangstbar. Det blir da ødeleggende for fisket at det foreslås å samsvare åpningstidspunktene med Vestlandet eller andre områder. Minstemål «Minstemål er et virkemiddel som sikrer at en ikke tømmer lokaliteten for leppefisk, men gir mulighet for rekruttering. Det generelle minstemålet ble satt til 11 cm i 2011, med unntak for leppefisk fisket fra og med Trøndelag og nordover. Her ble minstemålet satt til 9 cm i 2011 og 10 cm i 2012 og Fra og med 2014 gjelder det generelle minstemålet på 11 cm hele landet. Basert på størrelse ved gyting anbefaler Havforskningsinstituttet at minstemålet for bergnebb og grasgylt settes til 11 cm, men at minstemålet for grønngylt bør økes til 12 cm. Når det gjelder berggylt tillates det i dag fiske på fisk som ikke er kjønnsmoden. Havforskningsinstituttets data viser at kjønnsmoden berggylt er cm, og de anbefaler derfor et minstemål på 20 cm for berggylt. De ulike artene av leppefisk er ikke jevnt fordelt i utbredelsesområdet, og der er lokale variasjoner. Forskning viser at det også gjennom sesongen er variasjoner i artssammensetningen. Videre er størrelse, kroppsfasong og livsstrategier forskjellig for de enkelte leppefiskartene. Reguleringsmessig har leppefisk blitt behandlet som en art fordi fisket med teiner og ruser fanger alle leppefiskartene som er på fangstområdet, og en har ikke kunnet gjennomføre et målrettet fiske etter en (flere) leppefiskart(er). Fiskeridirektoratet ber om innspill på Havforskningsinstituttet sitt forslag om å øke minstemålet på grønngylt til 12 cm og minstemålet på berggylt til 20 cm.» Lipfish AS med sine fiskere støtter forslaget i høringen med minstemål på 11 cm for hele landet. Videre støttes minstemålet på grøngylt på 12 cm. Lipfish AS med sine fiskere har minstemål på Bergnebb 11 cm og Grøngylt 13 cm samt bergylt 13 cm. Ved forslag om Bergylt på 20 cm stiller saken seg helt annerledes. Det er riktig at fisken ikke er kjønnsmoden men bergylta i Skagerak regulerer seg selv med at den ikke er fangsbar store deler av sesongen. Det vil heller da ikke gå ut over bestanden at der fiskes med minstemål 13 cm bergylt. I tillegg med at fisken (bergylte 22cm < )gyter tidligere enn andre fisker (mars, april) kan ikke vi se at dette er noen problemstilling. Hvis minstemålet på 20 cm bergylt blir vedtatt vil store deler av fangsten forsvinne og fisket raserers fullstendig. Videre refererer vi til at annen leppefisk ikke fanges sammen med bergylt. Deltakelse i fisket etter leppefisk 5

6 «Deltakelsen i fisket etter leppefisk har vært regulert siden Det er forbudt for fritidsfiskere å fiske leppefisk med teiner og ruser. Fritidsfiskere kan likevel søke om adgang til å drive et slikt fiske dersom de har en leveringsavtale. For yrkesfiskere er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser på kyststrekningen fra grensen 3 Havforskningsinstituttet har gjennomført studier av alder og vekst hos vill leppefisk (Rapport fra Havforskningen Nr og Norsk fiskeoppdrett#8.2013), og det er ingen indikasjon på at leppefisk vokser seinere i den nordlige delen av utbredelsesområdet for leppefisk. 5 mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke. Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi manntallsførte fiskere tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk for omsetning. Fiskeridirektoratet foreslår å videreføre eksisterende regulering.» Lipfish AS med sine fiskere støtter Fiskeridirektoratet med å videreføre eksisterende regulering. Når det gjelder fritidsfiskere består den av 20 % av totalt antall fiskere på leppefisk. Dette er alt for mye. De har av egen erfaring ikke den kunnskapen som skal til for å røkte, behandle leppefisk noe som medfører dødelighet. For 3-4 år siden var der unge gutter som tjente millioner på og levere leppefisk med 80 % dødelighet (Agderposten). Heldigvis er det strengere regulert nå men Lipfish AS foreslår at kun yrkesfiskere får utøve fisket i årene framover. Seleksjonsinnretninger Seleksjonsinnretninger generelt «Resultat fra delprosjektet Fangst, mellomlagring og transport viser at bifangstandelen fra andre arter enn målarten var relativt lav, mellom 4 og 10 % for teiner og mellom 5 og 12 % for ruser. Det er tydelige variasjoner i bifangst av andre arter enn leppefisk fra område til område. I tillegg til at vi ønsker å begrense bifangst av annen fisk og skalldyr i redskapen, kan disse også beite på eller stresse og skade leppefisken. Innblanding av leppefisk under minstemålet var imidlertid stor. I teiner var 1 av 2 (54 %) leppefisk under minstemål, mens for ruser var forholdet 1 av 3 (33 %). Data fra referansefiskere tyder imidlertid på at bifangst av andre arter varierer mye mellom områder og tid på året, og kan være betydelig for enkelte arter. Også for referansefiskerne var innblanding av leppefisk under minstemål stor og avhengig av leppefisk art. Resultatene kan derfor ikke generaliseres. Fiskeridirektoratet mener at det er viktig å ta i bruk seleksjonsinnretninger i fisket etter leppefisk for å kunne fiske målrettet etter leppefisk til omsetning. Når mengden uønsket fangst begrenses i størst mulig grad, vil det bidra til å lette sorteringsarbeidet og redusere uønsket dødelighet. Fiskeridirektoratet varslet derfor i mars 2014 et forsøksfiske som hadde som formål å fremskaffe kunnskap slik at krav til seleksjon i redskapen kunne innføres fra Forsøk med seleksjonsinnretninger i leppefiskredskap viser til at fastsetting av størrelse på fluktåpning for å unngå fisk under minstemål, i hovedsak bør baseres på forsøk utført utenfor gytesesongen. Dette fordi det er bredden på fisken som er bestemmende for hvorvidt leppefisken kan passere gjennom en spalte med en gitt bredde, og i tiden før gyting spiles buken ut når eggene modnes. 6

7 Havforskningsinstituttet anbefaler ved et minstemål for leppefisk på 11 cm at det brukes en fluktåpning med 13 mm fluktåpning. Dersom minstemålet økes til 12 cm for en eller flere leppefiskarter, anbefales 15 mm som minste fluktåpning. En fluktåpning på 13 mm vil ha en middelseleksjon på cm leppefisk. Tilsvarende vil en fluktåpning på 15 mm ha en middelseleksjon på cm leppefisk. Det vil si at selv ved en fluktåpning på 13 mm, vil det bli holdt tilbake fisk under minstemål som må sorteres ut manuelt. Vi har ikke god kunnskap om overlevelse ved gjenutsetting, men jo mer fisken håndteres jo større sannsynlighet er det for at den ikke overlever. Det beste er derfor å unngå at fisk som ikke skal brukes tas om bord i båten. Leppefisken er stasjonær og bunntilknyttet og dersom den ikke slippes ut igjen der hvor den ble fangstet, vil den ikke finne veien «hjem» igjen, slippes den på dypt vann overlever den neppe. Havforskningsinstituttet har anbefalt et minstemål på 11 cm for bergnebb og grasgylt, 12 cm for grønngylt og 20 cm for berggylt. Med unntak for deler av Hordaland gir fangstratene ikke indikasjoner på at fisketrykket er for høyt. For deler av Hordaland har Havforskningsinstituttet imidlertid anbefalt at føre-var bør vurderes. En seleksjonsinnretning med 15 mm fluktåpning er et tiltak som bidrar til å redusere beskatningstrykket. Å innføre 15 mm fluktåpning, vil også være et virkemiddel som hindrer andre områder å havne i tilsvarende situasjon som deler av Hordaland. Havforskningsinstituttet viser til at seleksjonseffektiviteten sannsynligvis er relatert til tilgjengeligheten til fluktåpning og at redskapen bør derfor være utstyrt med et minste antall fluktåpninger, anslagsvis 5 stk. Havforskningsinstituttet viser til at fluktåpning må plasseres slik at de ikke dekkes/blokkeres. I teiner bør det være fluktåpning i både inngangskammer og fangstkammer. I ruser bør det være fluktåpning i posen og nest bakerste kammer. Fluktåpninger løser ikke problemer med bifangst av andre arter enn leppefisk, som for eksempel hummer og større torsk. Havforskningsinstituttet har utført pilot studier hvor en har testet ut om en ring (90 mm diameter) eller notrist (70 mm helmaske) i første kalven på rusen minsker uønsket fangst. De foreløpige resultatene tydet på at både ring og notrist minsker fangsten av større torsk. Også antall taskekrabbe ser ut til å bli redusert. Imidlertid tydet resultatene på at fangsteffektiviteten av leppefisk over minstemål ble noe redusert. Resultat fra prøvefisket i mai 2014 viser at «kryss» i åpningen på leppefisk rusene ikke påvirker fangsten av leppefisk for noen av leppefiskartene, og reduserer innblanding av skalldyr, som for eksempel krabbe. Havforskningsinstituttet anbefaler på bakgrunn av dette at det stilles krav om notrist/kryss i alle ruser som benyttes i fisket etter leppefisk. Fiskeridirektoratet vil innføre påbud om notrist/kryss (jfr. figur 2) i alle ruser som benyttes i fiske etter leppefisk fra 2015, og ber om høringsinstansenes syn på dette. Lipfish AS med sine fiskere ser stor forskjell i sammenblanding mellom artene gjennom sesongen. I begynnelsen av sesongen fanges det kun mål fisk dvs. Bergylt. Ved rusefiske opplever man ingen sammenblanding av leppefiskarter i de dybder vi fisker på. Senere i sesongene opplever man mer innblanding av artene i rusene. Når det gjelder teinefiske fiskes det ikke med denne redskapen i begynnelsen av sesongen. Når vi starter med teinefiske i juli har man en del innblanding av både grønngylt og bergnebb. 7

8 Det er meget vanskelig å selektere 100 %. Når det er sagt opplever vi at fisken under minstemål slipper ut i fluktåpningene. Spesielt om våren er dette ihvertfall ikke noe problem. Det holder mer enn nok med 3 fluktåpninger per. redskap på ruser og 1 på teine. Havforskningsinstituttet foreslår: «En seleksjonsinnretning med 15 mm fluktåpning er et tiltak som bidrar til å redusere beskatningstrykket. Å innføre 15 mm fluktåpning, vil også være et virkemiddel som hindrer andre områder å havne i tilsvarende situasjon som deler av Hordaland.» Lipfish AS mener det er andre årsaker enn kun seleksjonsinnretning som er årsak til at fangsraten har gått ned i Hordaland. Det har med historiske reguleringer å gjøre dvs mer fiske i områdene. Fiskerne rapporterer at 13 mm for teiner er alt for stort når minstemålet er 11 cm. På bergnebbfisket med minstemål 13 cm slippes det alt for mye ut mellom cm. 11 mm er mer enn nok for å selektere bort fisk under 11 cm. Ved åpning på 15 mm teiner vil der aldri fanges bergnebb. Da vil hele bergnebbiske forsvinne. Konklusjon Lipfish AS med sine fiskere vil understreke at blir deler av forslagene fra Havforskningsinstituttet innført vil der ikke bli anledning for leveranser av leppefisk fra Skagerak. Det er flere årsaker til dette. Åpningstiden for fisket 25 juni kommer alt for sent. Da er bergyltfisket rasert pga av at den ikke er fangstbar f.o.m midten av juni. Videre foreslås det et minstemål på Bergylt til 20 cm. Da vil minst 50 % av fangsten forsvinne noe som ikke danner grunnlag for økonomi for fiskerne. Disse to forslagene er alene ødeleggende i seg selv. Hvis det er gytefisk Havforskningsinstituttet er bekymret for finnes det løsninger som er bedre. Eksempelvis forby all teinefiske til 5 juli. Dette vil redusere mange av problemstillingene til Havforskningsinstituttet. Med videre foreslår vi at kun yrkesfiskere skal delta i fisket. Dette vil forhindre dødelighet. Når det gjelder fangst, transport, levering av gytefisk er det noe som ikke forekommer ved Skagerakkysten. Oppkjøperne har i sine kontrakter forbud mot levering av gytefisk. Det vites ikke om dette er en problemstilling på Vestlandet men det er ikke en problemstilling på Skagerakkysten. Det er også ganske alvorlig for fisket at det foreslås fluktåpninger helt opp til 15 mm. Dette vil ødelegge store deler av bergnebbfiske. Etter å ha lest mange rapporter fra Havforskningsinstituttet er det vel underforstått at de ønsker total stopp av leppefiske. Dette vil medføre arbeidsledige fiskere i Skagerak samt enda større problemer for avlusningproblemet til oppdretterne. Dette tror jeg ikke er Fiskeridirektorates ønsker eller mål med denne høringen. Derfor er det særdeles viktig at der ikke «rokkes» ved de reguleringene som eksisterer idag. Skjer det vil fisket forsvinne fulltendig. 8

9 Med vennlig hilsen Robert Robertsen På vegne av fiskere og Lipfish AS 9