Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Transkript

1 Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1

2 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse finner du på mattilsynet.no Oppdatert informasjon om lakselusnivå og fiskehelsesituasjonen i alle oppdrettsanlegg i Norge finner du på nettjenesten Fiskehelse. Mattilsynets lakselusrapporter finner du på mattilsynet.no. Om statusrapporten I Mattilsynet gir ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene hvert år. Dette er årets andre rapport og oppsummerer sommer 2016 (1. juni til 1. september). Neste rapport kommer i desember. Samtidig med Mattilsynets rapporter offentliggjør Havforskningsinstituttet foreløpige resultater fra overvåking av lakselussituasjonen på vill laksefisk. Havforskningsinstituttets overvåkning skjer på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og Fiskeridepartementet Kontaktpersoner for media: For kommentarer på nasjonalt nivå: Mattilsynets pressevakt: For spørsmål knyttet til regionene: Region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Rådgiver Eirik Jacobsen, tel / Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen, tel / Region Sør-Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder): Seniorinspektør Cecilie Ihle, tel /

3 Oppsummering sommer 2016 (1. juni 1. september) Maksimumsgrense for lakselus i et oppdrettsanlegg er 0,5 voksne hunnlus per fisk. Gjennomsnittlig lusetall for alle anlegg samlet må derfor ligge langt lavere enn dette. Lakselusnivået i oppdrettsanleggene på landsbasis var i sommer og tidlig høst noe over nivået på samme tid i fjor. Imidlertid varierer lakselusnivået fra fylke til fylke og mellom ulike områder i hvert fylke. De største forskjellene fra i fjor på samme tid er at nivåene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal i år er langt lavere, mens det er et dramatisk høyt nivå i enkelte områder i Sør-Trøndelag. Tidlig i høst var det også markant økning i anleggene på Helgeland i Nordland. I Troms og Finnmark er det fremdeles betydelig mindre lus enn lenger sør. Detaljer om utviklingen i de enkelte fylkene finner du mot slutten av rapporten. Figur 1. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus pr. fisk), på landsbasis, Kilde: lusedata.no Høyt smittepress dårligere for vill laksefisk Spredning av lusesmitte fra oppdrettsanlegga er ikke bare avhengig av antall lus på fisken, men også hvor mange fisk med lus som befinner seg i området. Det er vanligvis mest lakselus på stor fisk som nærmer seg slakting. I områder med mye stor oppdrettsfisk vil det derfor kunne bygges opp et betydelig smittepress av luselarver selv om alle lokaliteter har mindre enn øverste tillatte nivå av voksne hunnlus. Smittepresset kan påvirke lakselusnivået i andre oppdrettsanlegg og vill laksefisk i området. Laksesmolten vandrer ut våren og tidlig sommer, og det er spesielt lusenivåene april-mai som har betydning for smolten. Våravlusingen gjennomføres for å gi lavest mulig smittepress på vill, utvandrende laksesmolt. I ukene 14 til 20 var nivået av voksne hunnlus lik eller noe over tidligere år. Forskning viser at smolt som har mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt blir negativt påvirka av dette. Effekten av lakselus på vill smolt økte mange steder sammenlignet med i fjor, selv om det også er unntak. Foreløpige resultater fra Havforskningsinstituttets overvåkning av lakselus på vill laksefisk viser at utvandrende laksesmolt fra Rogaland til og med Sør-Trøndelag ble utsatt for mye lakselussmitte under vårens utvandring. Smittepresset var høyere enn i fjor og hadde negativ effekt. Smittepresset var lavere fra Nord-Trøndelag og nordover, men var enkelte steder såpass stort at det likevel hadde negativ effekt. Når det gjelder sjøørret og sjørøye viser overvåkningen at smittepresset har vært såpass stort at det har hatt større eller mindre negativ påvirkning de fleste steder. Lakselussmitten var mer alvorlig for sjøørret enn på utvandrende laksesmolt. Les mer i Havforskningsinstituttets foreløpige rapport 3

4 Mange behandlinger. Økning av mekanisk behandling Oppdretterne behandler fremdeles mye for å holde lakselusnivået i anleggene lave. Så langt i år har det vært færre behandlinger med legemidler sammenlignet med i fjor. Antallet legemiddelbehandlinger er likevel fremdeles høyt. Legemiddelbehandlingene har blitt erstattet av ulike ikke-medikamentell behandlinger. Hittil i år har det vært rapportert mer enn 500 mekaniske behandlinger. Det er fem ganger flere enn på samme tid i fjor. Rensefisk er en viktig del av tiltakene mot lakselus og det brukes mye både villfanget og oppdrettet rensefisk. Stadig dårligere velferd Mattilsynet er bekymret for de negative konsekvensene de mange behandlingene har for fiskevelferden. Mye fisk utsettes for gjentatte mekaniske behandlinger som ofte innebærer betydelig håndtering. Mange fisk lider og dør, og dette utgjør også store tap for oppdretterne. Mattilsynet har hittil i år fått inn 198 meldinger om hendelser med dårlig velferd, skader og fisk som har dødd under og etter avlusing. Hendelsene har skjedd i forbindelse med legemiddelbehandling og fordi fisken har hatt sykdommer - men oftest er hendelsene knyttet til bruk av nye ikke-medikamentelle metoder. Oppdrettere som bruker de nye metodene må ha kompetanse som sikrer riktig og velferdsmessig forsvarlig bruk. Dessuten må de før enhver avlusing i samarbeid med fiskehelsetjenesten, vurdere om fisken vil tåle håndteringen. Er konklusjonen at det ikke er forsvarlig i det konkrete tilfellet, er bruken ulovlig Mattilsynet ser tilfeller der lakselus gjør skader på oppdrettslaksen. Det skjer når det er for mange lakselus i oppdrettsanlegget. Da lager lusen sår og skader på oppdrettsfisken. Dette åpner for infeksjoner. Dette gir fisken velferdsproblem som igjen blir forsterket med mye håndtering i forbindelse med behandling. Oppdrettere må ta hensyn til dette og sørge for rask utslakting før de mister kontroll over lakselusnivået i anleggene. De må ikke la fisk bli stående lenge og lide i anlegg med høye lusenivåer. Dersom det blir mye lakselus i et oppdrettsanlegg skader lusen laksen ved å spise av slim, skinn og blod. Bildet er fra et anlegg med høye lusenivå i 2016, der lakselusen hadde gjort store skader på fisken. Foto: Mattilsynet. Mattilsynet følger opp en rekke slike velferdshendelser, men vil prioritere tilsyn med fiskevelferd mer fremover. 4

5 Nye fartøy gir velferds- og smittemessige bekymringer En rekke nye fartøytyper utrustes og settes inn i lusebekjempelse. Mattilsynet er bekymret for de negative velferdsmessige og smittemessige konsekvenser dette kan ha siden det ikke er regelverk som omhandler slike fartøy i detalj. Det er dermed ikke tydelige krav til de ansvarlige for fartøyene om interkontroll. I tillegg er kompetansen mannskapet ombord varierende når det gjelder å håndtere store mengder levende fisk. Det er smittemessige utfordringer knyttet til disse fartøyene siden de flyttes mye mellom mange anlegg, arbeider under sterkt tidspress og ofte er dårlig egnet til grundig vask og desinfeksjon. Dette setter ekstra krav til oppdretterne som leier dem inn. Det er oppdretteren som har hovedansvar for at all aktivitet knyttet til fisk og anlegg er forsvarlig helse- og velferdsmessig også når det benyttes innleid utstyr og mannskap. Rapporter fra Mattilsynets regioner Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Lakselusnivået i Finnmark var som i fjor lavt i de 43 lokalitetene som har vært i drift. Det var noe færre voksne hunnlus, men en markant økning i fastsittende lakselus tidlig i høst. Oppdretterne har brukt mer rensefisk og mekanisk behandling. Totalt antall behandlinger var på samme nivå som tidligere år. Mattilsynet har ikke fattet varsel om vedtak i forbindelse med luseoverskridelser. Figur 2 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no I Troms var nivået lavt i de 61 lokalitetene som har vært i drift. Det har vært mer bruk av rensefisk og mekanisk behandling, men totalt antall behandlinger var som tidligere år. Det har ikke vært varsel om vedtak i forbindelse med luseoverskridelser. 5

6 Figur 3. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no I deler av Nordland var nivået i de 100 lokalitetene som var i drift som tidligere år. Imidlertid har det vært en ganske kraftig økning på Helgeland mot slutten av perioden. Seks lokaliteter har mottatt varsel om vedtak om å gjennomføre tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider lusegrensen inkludert eventuell nødvendig utslakting. Det er stor oppmerksomhet på å holde lusenivået lavt for å hindre videre spredning i nordlig retning. Det har vært mer bruk av rensefisk og mekanisk behandling, men totalt antall behandlinger var på samme nivå som tidligere år. Figur 4. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no 6

7 Region Midt (Trøndelag og Møre og Romsdal) I Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal var nivåene langt lavere enn på samme tid i fjor, selv om det har vært noen spredte tilfeller med lokaliteter som har vært over lusegrensen. I begynnelsen av høsten har det vært dramatisk høye nivå i enkelte områder i Sør-Trøndelag særlig i områdene Hitra og Frøya, men også på Fosen. I disse områdene står det mye stor fisk. Mattilsynet var på kontrolltelling i begynnelsen av september på mange lokaliteter rundt Frøya og fant svært høye lakselusnivå. Aktørene ble innkalt til møte med krav om samarbeid og rask utslakting for å bedre situasjonen. Det er utbredt resistens i området og oppdretterne klarer ikke å holde nivået nede med de ikke-medikamentelle metodene. Det er heller ikke velferdsmessig forsvarlig å utsette fisken for flere mekaniske behandlinger. Mattilsynet har mottatt mange meldinger om skader og død i forbindelse med avlusing med ikkemedikamentelle metodene. Det har også vært tilfelle av nødslakting håndtering ved avlusing. Figur 5. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no 7

8 Figur 6. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no Figur 7. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no Region Sør og Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder) På tross av høyere sjøtemperatur har lusenivået i regionen vært stabilt gjennom sommeren. Sammenliknet med samme periode i fjor har det ikke vært stor forskjell på nivåene. Det har vært tilfeller med overskridelse av lusegrensen i flere anlegg. De fleste har vært i Sunnhordland der lusepresset har vært størst. Mattilsynet har fulgt opp tilfellene med fysiske inspeksjoner eller luserapporter fra oppdrettere. 8

9 Oppdretterne bruker i all hovedsak ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. Det har vært gjennomført hyppige behandlinger, gjerne månedlige. Rensefisk er brukt aktivt, og da i økende grad rognkjeks. Det har imidlertid ikke vært nok til å holde lusenivåene nede i områder med høyt smittepress. Effekten av behandlingene har i de fleste tilfeller vært god, men vi får inn en del meldinger om dødelighet som følge av handtering i forbindelse med avlusing. Dette gjelder særlig ved bruk av termisk avlusing og lusespyler. Utviklingen er foruroligende, og det er stort sett økt dødelighet knyttet til avlusing som har vært den største utfordringen i sommer. Figur 8. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no Figur 9. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no 9

10 Figur 10. Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Kilde: lusedata.no 10