Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Transkript

1 WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: MVA Tlf: facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks Brumunddal 07. februar 2017 Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen WWF viser til Mattilsynets høringsbrev av 15. desember 2016, samt utkast til forskrift 5. desember 2012 nr om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Sammen med Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Bellona, Naturvernforbundet, Virke, Sabima, Natur og Ungdom, Redd villaksen og Greenpeace, ønsker vi å gi følgende tilbakemelding på de endringer i forskrift om bekjempelse av lakselus som Mattilsynet foreslår i denne høringen. Oppdatert kunnskapsgrunnlag og status: Villaks, sjøørret og lakselus Innsiget av villaks til norskekysten har blitt mer enn halvert i løpet av de siste 30 årene, og en omfattende rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fra 2016 viser at 81 av 104 norske laksebestander ikke nådde villakskvalitetsnormens mål om minst god kvalitet. En fersk statusrapport fra Havforskningsinstituttet (HI) fra januar 2017 viser at lakselussituasjonen fremdeles er kritisk for norsk villaks og sjøørret. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for lakselus (NALO-programmet), som ledes av HI på oppdrag av Mattilsynet, var i 2016 det mest omfattende som er utført på villaks og sjøørret i Norge gjennom tidene, og undersøkelsene ble gjennomført langs hele kysten våren og sommeren Rapportens sammendrag oppsummerer følgende om lusesituasjonen og dens effekt på utvandrende laksesmolt i de aktuelle fylkene: - «I Rogaland, Sunnhordland, Hardanger og Nordhordland indikerte data større områder med moderat til høyt smittepress under utvandringsperioden til vill laksesmolt. I disse områdene forventes det derfor en moderat til stor negativ effekt på vill laksefisk. I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal indikerte resultatene områder med moderat smittepress og høyt i enkelte områder, men henholdsvis moderat til stor negativ effekt på laksesmolt. I Sør-Trøndelag viste data fra postsmolttrålingen lave påslag av lakselus på utvandrende laksesmolt. Data fra ruse/garnfiske lenger ut i dette området viste et moderat til høyt påslag av lakselus på sjøørret. Det er derfor sannsynlig at laksesmolten treffer områdene med forhøyet smittepress lenger ute på kysten som ikke fanges opp av trålundersøkelsen i Trondheimsfjorden. Dataene indikerte en sannsynlig negativ effekt for laksesmolt gitt at de passerer de forhøyede modellerte forekomstene av kopepoditter

2 langs kysten i området. I Nord-Trøndelag viser data fra Namsen relativt lite lus, men høyt antall ved Vikna, og det er derfor sannsynlig at lakselus har hatt en moderat negativ effekt på utvandrende laksesmolt fra Namsensystemet. I Nordland, Troms og Finnmark indikerer resultatene liten negativ effekt på utvandrende laksesmolt, moderat i enkelte systemer» WWF mener at det er viktig en sammenligner disse funnene med fylkesvise lusetall for oppdrettsanleggene i 2016 (Tabell 1, hentet fra Tabell 1 - Gjennomsnittlig antall voksne hunnlus på oppdrettsfisk i de ulike fylker. Ukenumrene er de ukene som ofattes av forslaget som høres. Tall fra Selv om HI-rapporten har en høyere oppløsning enn tabellen, indikerer sammenlikning mellom tabell og sammendrag at totalmengden lus som produseres langs kysten er så stor at selv lusetall langt under 0,2 i anleggene er mer enn høye nok til å forårsake luserelatert smoltdødelighet hos villfisk under utvandringen. For sjøørret (samt sjørøye i de nordligste fylkene) var situasjonen i 2016 enda verre, og i rapporten fra HI står det følgende: - «Data fra alle stasjonene i Rogaland indikerer et økt smittepress utover sommeren og en sannsynlig stor negativ effekt. I Sunnhordland og Hardanger økte infestasjonsnivået på sjøørret ytterligere ved flere stasjoner, men avtok noe i midtre og indre delene av Hardangerfjorden. Videre forventes det stor negativ effekt i Nordhordland, moderat til høy i Sogn og Fjordane, mens det i Møre og Romsdal forventes negativ effekt i store områder. I Sør-Trøndelag økte infestasjonen noe, og det forventes fra moderat til høy negativ effekt. I Nord-Trøndelag var det også en økning i lus og det forventes høy negativ effekt på undersøkte stasjoner. I Nordland og Troms var det en økning i lus, og 2

3 det forventes en moderat til stor negativ effekt på fisken i flere områder. Tilsvarende økning ses på stasjonene i Vest-Finnmark, mens det i Øst-Finnmark forblir lavt». Dette viser med all tydelighet viktigheten av å få til effektive og langsiktige tiltak mot lakselus i oppdrett av hensyn til villfisken. Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg Lakseoppdrettere i alle kystfylker fra Rogaland til Finnmark er i dag pålagt, etter lakselusforskriftens 7, å gjennomføre en samordnet medikamentell våravlusning i tidsrommet 5 mars til 25 juni: - «Samordnede tiltak skal gjennomføres slik at effekten inntrer innenfor en periode på maksimalt tre uker og slik at det gir lavest mulig smittepress på vill, utvandrende laksesmolt. Tiltak skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget dersom det påvises 0,1 lakselus eller flere av bevegelige stadier og voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk i samordningsperioden.» Formålet med dette felles tiltaket har vært å redusere lusepresset så mye som mulig i det tidsrommet hovedtyngden av den ville laksesmolten vandrer ut av elvene. På grunn av høyt forbruk av medikamenter for å holde antallet lakselus nede har dette felles tiltaket ført til økt resistens hos lakselusa, og det har igjen ført til at mange av dagens medikamenter har mistet sin effekt. En videreføring av dagens praksis vil føre til en forverring av resistensproblemene, hvilket vil gjøre det gradvis vanskeligere å kontrollere lusepåslaget i oppdrettsmerdene. Dette er problematisk med hensyn til velferd og overlevelse hos både oppdrettslaks og utvandrende vill laksefisk. WWF støtter derfor at lakselusforskriftens 7 oppheves og erstattes med 8, med følgende forslag til endringer. WWFs kommentarer og forslag til endringer i lakselusforskriftens 8 Grenseverdier for lus Det som Mattilsynet nå foreslår er en avvikling av en tiltaksgrense på 0,1 lus for så å innføre en maksgrense på 0,2 lus. WWF stiller seg uforstående til Mattilsynets konklusjon om at dette «trolig vil medføre lave lusetall i alle anlegg i en lengre periode enn dagens krav til våravlusning». Basert på NILO-rapporten og lusedataene i tabell 1, mener WWF at dette forslaget vil føre til økt smittepress og en forverring for villfisken langs kysten, ettersom den lovlige maksgrensen som er foreslått er dobbelt så høy. 3

4 WWF er positive til at det i forslag til forskrift foreslås å operere ut ifra en maksgrense i stedet for en tiltaksgrense. Med dagens tiltaksgrense kan man fort ende opp med å ha et uholdbart høyt lusepress i lengre perioder selv etter at tiltak er iverksatt. Skulle det derimot forekomme overskridelser av en potensiell maksgrense vil fisk måtte slaktes ut for å kunne overholde kravet. WWF foreslår derfor en strengere praksis hvor tiltaksgrensen på 0,1 hunnlus opprettholdes, maksgrensen på 0,2 hunnlus innføres som «worst case» handlingsregel, og eventuelle overskridelser av maksgrensen må resultere i øyeblikkelig utslakting. Oppdretterne vil sånn sett ha økonomiske insentiver til å holde lusepresset lavere enn 0,1 og aldri la den komme høyere enn 0,2. Med de foreslåtte endringer for luseverdier bør lakselusforskriftens 8 lyde: - «I Nord-Trøndelag og sørover skal det fra og med mandag i uke 16 til og med søndag i uke 21 til en hver tid være maksimalt 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget, og tiltak skal iverksettes ved gjennomsnittlig 0,1 eller flere lus. Fra og med mandag i uke 22 til og med søndag i uke 15 skal det til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. I Nordland, Troms og Finnmark skal det fra og med mandag i uke 20 til og med søndag i uke 25 til en hver tid være færre enn 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget, og tiltak skal iverksettes ved gjennomsnittlig 0,1 eller flere lus. Fra og med mandag i uke 26 til og med søndag i uke 19 skal det til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider grensene i første og andre ledd, herunder om nødvendig utslakting av fisk.» Om tidspunktene for nye lusegrenser Våravlusing er et tiltak rettet inn mot å få en redusert mengde hunnlus en viss tid før selve smoltutvandringen starter, for på denne måte få minimert mengden luselarver som produseres under selve utvandringen. For at dette tiltaket skal være mest mulig effektivt er det kritisk at antallet hunnlus holdes spesielt lave i tidsrommet fra og med smolten svømmer ut i fjordene og frem til den har kommet seg i sikkerhet i ytre kystområder. WWF støtter forslaget om utvidelse av våravlusningsperioden fra tre til minimum seks uker, men mener at det foreslåtte tidsrommet for våravlusning slutter for tidlig i begge landsdelene i forhold til å treffe den seneste delen av villsmoltens utvandring. En rapport fra Uni Research fra 2016 viste at hovedtyngden av smolten fra fem elver i Osterfjordbassenget, inklusiv bl.a Vosso, vandret ut fra elvene i perioden fra 1. mai fram til slutten av måneden. I tillegg brukte smolten deretter fra 3-4 dager helt opp til en måned på 4

5 strekningen fra elvemunningen til åpent hav. I rapporten Smolt en kunnskapsoppdatering fra 2014, som det refereres til i selve høringen og som har blitt brukt til utregning av våravlusningtidspunktene, står det følgende: 1. Tidligste og seneste tidspunkt for 50% nedvandring av laksesmolt i Nord-Trøndelag og sørover ligger i henholdsvis uke 17 og Tidligste og seneste tidspunkt for 50% nedvandring av laksesmolt i Nordland, Troms og Finnmark ligger i henholdsvis uke 19 og Variasjonen mellom år i tidspunkt for 50 % utvandring (eller fangst/observasjon) i samme vassdrag er i størrelsesorden fra to uker opp til en måned i vassdrag med fem eller flere års data. 4. I det enkelte vassdrag kan det være smolt på vandring i en periode på mellom 1-2 måneder. Dette viser at det er stor variasjon og usikkerhet rundt tidspunkt og varighet for utvandring fra norske vassdrag. WWF mener at de nye periodene for våravlusing må ende minst 2 uker senere i begge landsdeler. En slik forskyvning vil bidra til færre lus lengre utpå vår/sommer, og i særlig høy grad være positiv for sjøørreten og sjørøya i nord. Disse artene har som kjent fjordene som beite- og oppvekstområder utover våren og sommeren. Forskyvningen vil også ha en positiv effekt på de fiskebestander som gyter i øvre deler av vassdragene, og derfor når kysten senere enn de som gyter i nedre deler. WWF anbefaler også Mattilsynet å konsultere Miljødirektoratet vedrørende nødvendig varighet på periodene med hensyn til ekstra beskyttelse av villfisken. WWF ber Mattilsynet om å oppdatere 8 med justerte tidspunkter etter konsultasjon med Miljødirektoratet. Om nye regler til telling WWF støtter kravet om ukentlig lusetelling i enkeltmerder året rundt. Telling av hver merd vil gi et høyere presisjon og dermed realistisk bilde av lusesituasjonen i en lokasjon, og vil bidra til å redusere faren for partisk og selektiv telling. Behov for økt kontroll Den foreslåtte endringen av lakselusforskriften betyr at det som til nå har vært et krav om samordnet våravlusning nå skal gå over til å bli et enkeltansvar for de forskjellige næringsaktørene. Å tillate maksimalt 0,2 lakselus vil øke sjansen for større smittepress på villaksen, og det er derfor avgjørende at denne grensen ikke overskrides. WWF presiserer derfor at det må forekomme hyppigere tilsyn og lusekontroller for å kunne avdekke eventuelt regelbrudd og mislighold, og det må fattes vedtak om øyeblikkelig tiltak ved overskridelse, f.eks. utslakting. 5

6 Vennlig hilsen WWF Verdens naturfond Ingrid Lomelde Miljøpolitisk leder Joachim Engelstad Rådgiver 6