Lakselusrapport: Høsten 2016

Transkript

1 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016

2 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i havbruksnæringen og for vill laksefisk. Situasjonen for vill laksefisk baserer seg på resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåking i sommer og høst. Overvåkingen blir gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og Fiskeridepartementet. Les mer om overvåkningen på Havforskningsinstituttets nettsider. Dette er årets tredje rapport som oppsummerer høsten og året Oppdaterte ukentlig oversikt over lakselus, tiltak mot lakselus og sykdommer på alle oppdrettsanlegg finner du på Fiskehelse. På sidene kan du laste også ned lakselus- og sykdomsdata og lage ulike rapporter. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Mattilsynets pressevakt: For spørsmål knyttet til regionene: Region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Rådgiver Eirik Jacobsen, tel / Region Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Seniorrådgiver Mette Moen, tel / Region Sør-Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder): Seniorinspektør Cecilie Ihle, tel /

3 Lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene i høst Lakselusnivået i oppdrettsanleggene på landsbasis var på ettersommeren noe over nivået på samme tid i fjor, men utover høsten var nivået i snitt likevel lavere enn tidligere år. Imidlertid varierer lakselusnivået fra fylke til fylke og mellom ulike områder i hvert fylke. De største forskjellene fra samme periode i fjor var at lakselusnivået i Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal var langt lavere, mens det var dramatisk høyt i enkelte områder og anlegg i Sør-Trøndelag. Tidlig i høst var det også markant økning i anleggene på Helgeland i Nordland. I Troms og Finnmark er det fremdeles betydelig mindre lus enn lenger sør. FAKTA: Maksimumsgrense for lakselus i et oppdrettsanlegg er 0,5 voksne hunnlus per fisk. Gjennomsnittlig lusetall for alle anlegg samlet må derfor ligge langt lavere enn dette. Mattilsynets oversikt er basert på oppdretternes rapporterte tall fra deres regelmessige tellinger Lakselusnivået var også høyere i Vest-Agder et område som har hatt lave nivåer i mange år. For første gang på seks år behandlet oppdrettere med legemidler mot lakselus der. Detaljer om utviklingen i de enkelte fylkene finner du mot slutten av rapporten. Figur 1 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), på landsbasis, Kilde: lusedata.no Færre legemiddelbehandlinger - flere mekaniske behandlinger Antall behandlinger med legemidler har gått betraktelig ned siden Antallet innmeldte behandlinger med organofosfater og pyretroider redusert med 60 prosent. Det tyder på at bruken av kombinasjonsbehandlinger er kraftig redusert. Antallet innmeldte hydrogenperoksidbehandlinger er halvert, og antall behandlinger med orale legemidler er redusert med 20 prosent. Det er likevel for tidlig å si hva dette innebærer når det gjelder forbruk av de ulike legemiddelsubstanser 1. 1 Statistikk for 2016 kommer i mars

4 Legemiddelbehandlingene er erstattet av ulike ikke-medikamentell behandlinger. Foreløpig oversikt viser 1100 mekaniske behandlinger nesten fem ganger flere i fjor. Redusert legemiddelbehandling og overgangen til ikke-medikamentelle metoder er i stor grad et resultat av utbredt resistens mot midlene. Rensefisk er fortsatt et viktig og mye brukt tiltakene mot lakselus. Oppdretterne bruker både villfanget og oppdrettet rensefisk. Nye fartøy gir velferds- og smittemessige bekymringer Overgangen til mekaniske metoder mot lakselus har ført til at nye fartøytyper blitt ombygd og satt inn i lusebekjempelse. Mattilsynet frykter at dette kan få negative velferds- og smittemessige konsekvenser. I dag er det nemlig ikke noe regelverk som omhandler slike fartøy i detalj. Dermed er det ikke tydelige krav til de ansvarlige for fartøyene om ha interkontroll dvs at de har et system som sikrer at de planlegger, organiserer og utfører lusebekjempelse som oppfyller smitte- og velferdskrav. I tillegg er kompetansen ombord varierende når det gjelder håndtering av store mengder levende fisk. Det er også smittemessige utfordringer knyttet til disse fartøyene. De flyttes mye mellom mange anlegg, arbeider under sterkt tidspress og ofte er dårlig egnet til grundig vask og desinfeksjon. De velferds- og smittemessige problemene setter ekstra krav til oppdretterne som leier dem inn. Det er oppdretteren som har hovedansvar for at all aktivitet knyttet til fisk og anlegg er forsvarlig helse- og velferdsmessig - også når det benyttes innleid utstyr og mannskap. Dårligere fiskevelferd Gjentatte mekaniske behandlinger kan ha negative konsekvensene for fiskevelferden. I dag utsettes mye fisk for gjentatte mekaniske behandlinger som ofte innebærer betydelig håndtering. Mange fisk lider og dør, og dette utgjør også store tap for oppdretterne. Mattilsynet har fått inn nær 400 meldinger om hendelser med dårlig velferd, skader og fisk som har dødd under og etter avlusing. Hendelser varierer betydelig i omfang. Antall meldinger har økt både fordi det er mer mekanisk behandling og fordi vi har informert oppdretterne om meldeplikten ved slike hendelser. Oppdrettere må ha kompetanse som sikrer riktig og velferdsmessig forsvarlig bruk uansett avlusingsmetode. De må også før enhver avlusing i samarbeid med fiskehelsetjenesten vurdere om fisken vil tåle håndteringen. Er konklusjonen at det ikke er forsvarlig i det konkrete tilfellet, er bruken ulovlig. Mattilsynet kan gi overtredelsesgebyr til oppdrettere i tilfeller der dyrevelferdsloven er brutt i forbindelse med lusebehandling. Mattilsynet har avdekket enkelttilfeller med svært omfattende lakselusskader på oppdrettslaksen. Lakselusen påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Når det blir mange av dem kan de gi store skader. Dette gir dårlig velferd og åpner for andre infeksjoner fra bakterier og sopp. Velferdsproblemene blir forsterket med mye håndtering i forbindelse med behandling. Oppdrettere må ta hensyn til dette og sørge for rask utslakting før de mister kontroll over lakselusnivået i anleggene. Fisk må ikke bli stående lenge og lide i anlegg med høye lusenivåer. Behov for å endre deler av luseregelverket Lakselussituasjonen er stadig i utvikling og det innebærer behov for å endre regelverket. Mattilsynet har derfor foreslått endringer når det gjelder telling av lakselus og opphevelse av soneforskriften for lakselus for deler av Hordaland og Rogaland. I tillegg foreslår Mattilsynet å oppheve kravet om våravlusing. For å redusere medikamentbruken mot lakselus åpnet Mattilsynet i 2015 for behandling i enkeltmerder. Det viser seg at minimumskravet til telling og rapportering av lakselus ikke er tilpasset dagens situasjon med omfattende enkeltmerdbehandling. Mattilsynet har avdekket tilfeller der rapporterte lusetall ikke gir et riktig bilde av den samlede lusesituasjonen i anlegget - selv om forskriftens krav til telling og rapporterering er fulgt. Mattilsynet har derfor sendt på høring strengere krav til telling. Mattilsynet foreslår å oppheve soneforskrift for lakselus for deler av Hordaland og Rogaland. Siden soneforskriften ble fastsatt har det vært endring og utvikling innen lusebekjempelse både faktisk og i nasjonalt regelverk som gjør at det ikke lenger særlige grunner til å beholde soneforskriften. Mattilsynet foreslår å oppheve kravet til våravlusing og erstatte det med en lenger periode med lavere lusetall. Bakgrunnen er at det ikke lenger er mulig gjennomføre effektive koordinerte behandling i større områder når det ikke er effektive legemidler. Det 4

5 er derfor behov for å endre regelverket slik at de metodene som i dag er tilgjengelig kan brukes på best mulig måte for å oppnå lavest mulig smittepress på utvandrende laksesmolt. Veileder og informerer mye gjennom Legemiddelkampanjen Mattilsynet gjennomfører en kampanje rettet mot oppdrettsnæringens bruk av legemidler. Målet er å sikre forsvarlig bruk av legemidler og gjøre aktørene bevisst på sitt ansvar for dette. I Legemiddelkampanjen har vi informert, veiledet og hatt mye dialog med oppdrettere og fiskehelsepersonell for at all legemiddelbehandling skal være riktig. I tillegg har vi hatt tett samarbeid med kunnskapsstøtte og Legemiddelverket. Vi mener dette er den beste og mest effektive måten å nå målet på. Mattilsynet har vært veldig tydelig på at kombinasjonsmetoder må være forsvarlig. I tillegg til resistenssituasjonen mener vi at informasjonen og veiledningen fra Mattilsynet har bidratt til at bruken av kombinasjonsmetoder er kraftig redusert. Det nasjonale tilsynsteamet har gjennomført 9 av 30 tilsyn med veterinærer og fiskehelsebiologer og gått grundig inn i vurderingene disse har gjort i forbindelse med rekvirering av legemidler. Tilsynsteamet har særlig undersøkt kombinasjonsbehandlinger mot lus det vil si når flere legemidler er brukt samtidig i behandlingen. Tilsynsteamet har fattet vedtak om at bruk av kombinasjonsbehandlinger med azametifos, pyretoider samt økning av doser, må opphøre inntil det foreligger vitenskapelig dokumentasjon eller etterprøvbare og kontrollerte forsøk som dokumenterer at bruk er forsvarlig med hensyn på fiskevelferd, mattrygghet, miljøet og resistens. I tillegg er fem av ti tilsyn med oppdrettsanlegg gjennomført. Lakselussituasjonen på vill laksefisk Havforskningsinstituttet har ansvaret for å koordinere overvåkning, forskning og rådgivning om lakselus på vill laksefisk langs norskekysten (NALO-programmet). Det gjør de på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet. Oppsummert viser resultatene fra overvåkningen i 2016 at utvandrende laksesmolt ble utsatt for et generelt høyt smittepress langs store deler av Vestlandet og i deler av Midt-Norge i I Nord-Norge var smittepresset generelt lavt i denne perioden. Som en følge av dette er det sannsynlig at laksesmolt fra de berørte områdene ble negativt påvirket av lakselus. Det ble observert en generell økning av lakselus på sjøørret/sjørøye utover sommeren langs det meste av kysten. Som en følge av dette er det sannsynlig at beitende ørret/røye ble negativt påvirket av lakselus langs det aller meste av kysten. I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus. Det ble imidlertid observert en markant økning på en av kontrollstasjonene utover sommeren. Dette er trolig et resultat av naturlig populasjonsdynamikk i forholdet mellom parasitt og vert. Det blir derfor viktig å utviklingen i kontrollområder over tid for å kunne identifisere eventuelle naturlige epidemier av lus på villfisk. Mange nasjonale laksefjorden ble i undersøkt for lakselus. I noen av de undersøkte fjordene var det ingen tegn til økt påslag av lus på villfisk. I andre fjorder ble det derimot observert høye nivåer av lus på villfisk både sent og tidlig i sesongen. Dette gjelder spesielt de minste nasjonale laksefjordene (Ørsta og Etne), men også ved noen av de større (Namsen). Spredningsmodellen er et nyttig verktøy i forbindelse med overvåkningsprogrammet for lakselus, og gir en generell oppdatert oversikt over områder med høyt og lavt smittepress. Resultatene fra feltundersøkelsene samsvarer generelt godt med modellprediksjonene fra de samme områdene. Det er likevel fremdeles behov for ytterligere utvikling av modellen før den eventuelt kan erstatte tradisjonelle feltundersøkelser. 5

6 Lakselussituasjonen i regionene i høst Region Nord Finnmark / Trom / Nordland Lakselus- og fiskehelsesituasjonen var i høst krevende i store deler av Helgeland og Ofoten - og til dels også i Midt-Troms. Med flere ILA-utbrudd viste det seg at beredskapen på Helgeland ikke var dimensjonert for å håndtere ILA og luseproblemer samtidig. Fisk med relativt mye resistent lus stod derfor uforholdsmessig lenge i sjø i påvente av utslakting siden ILA-syk fisk av smitte- og fiskevelferdsmessige årsaker ble prioritert. Lusenivået var derfor noe høyere i gjennomsnitt. Figur 2 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Finnmark, Kilde: lusedata.no 6

7 Figur 3 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Troms, Kilde: lusedata.no 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Nordland Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 4 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Nordland, Kilde: lusedata.no 7

8 Region Midt Nord-Trøndelag / Sør-Trøndelag / Møre og Romsdal Sammenlignet med fjoråret er forskjellene størst i negativ retning i området Hitra/Frøya og i positiv retning på Nordmøre. I Hitra/Frøya-området ble det tidlig på høsten nødvendig å slakte ut før opprinnelig planlagt på flere lokaliteter. Fremdeles velger oppdrettere å avluse mekanisk og kontinuerlig med stor dødelighet som følge. Fiskevelferdssituasjonen var derfor forverret i 2016 fordi fisken tåler dårlig alle de ikke-medikamentelle behandlingene den blir utsatt for. Mattilsynet har måttet ta i bruk en rekke virkemidler. Figur 5 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Nord-Trøndelag, Kilde: lusedata.no 8

9 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Sør-Trøndelag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 6 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Sør-Trøndelag, Kilde: lusedata.no Figur 7: Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Møre og Romsdal, Kilde: lusedata.no 9

10 Region Sør og Vest Sogn og Fjordane / Hordaland / Rogaland, Aust-Agder / Vest-Agder Lusenivåene har vært stabilt siden august og nivået har vært som på samme tid i fjor. Områder som har hatt utfordringer i høst er Førdefjorden og ytre Sogn. I sørlige deler av Ryfylke har det også vært høyere smittepress enn det som har vært vanlig de siste årene. I Flekkefjord og Aust-Agder som vanligvis har hatt veldig lave nivåer, var det i høst høyere smittepress. Ikkemedikamentelle metoder er svært hyppig brukt, og det er blitt rapportert om forhøyet dødelighet i forbindelse med bruken av disse metodene. Ingen anlegg har så langt blitt ilagt overtredelsesgebyr som følge av økt dødelighet i forbindelse med behandling mot lus, men dette er noe som vi fortløpende vurderer. Figur 8 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Sogn og Fjordane, Kilde: lusedata.no 10

11 Figur 9 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Hordaland, Kilde: lusedata.no Figur 10 Lakselusnivå (ukentlig gjennomsnitt av voksne hunnlus per fisk), Rogaland og Agder, Kilde: lusedata.no 11

12 12