Lakselus: Statusrapport 10

Transkript

1 Lakselus: Statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. til 31. oktober 20

2 Lakselus statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden oktober BAKGRUNN Lakselussituasjonen er alvorlig. Situasjonen forverret seg høsten 20. Antall lus i merdene og forekomsten av resistens for de mest vanlige lusemidlene økte. Mattilsynet skjerpet tilsynspraksisen, og har fulgt oppdrettsnæringen tett opp for å håndtere den alvorlige situasjonen. Utviklingen høsten 20 er mye lik fjorårets. Mattilsynets lakselusarbeid er delt inn i tre faser: Første fase handler om å få dempet lusenivået om våren slik at smolten skal kunne vandre ut relativt uhindret. Det målet ble nådd gjennom en pålagt koordinert vinter- og våravlusing i 20. En tilsvarende runde med pålagt vinter- og våravlusing blir gjennomført i Andre fase handler om få en bedre og mer koordinert lusebekjempelse. Dette er først og fremst næringens ansvar, men Mattilsynet overvåker og følger næringen tett. Mattilsynet utarbeider soneforskrifter for de områdene hvor de ordinære tiltakene i luseforskriften ikke har hatt god nok effekt. Så langt er soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden vedtatt, og flere er underveis. Tredje fase i lusebekjempelsen kan være en endring av arealstrukturen i oppdrettsnæringen. Her bistår Mattilsynet utvalget som er oppnevnt av FKD for å arbeide med dette (Gullestad-utvalget). Forventninger til næringen Mattilsynet forventer at oppdrettsnæringen tar sitt ansvar for å få ned lusetrykket. Næringen må koordinere sitt lusearbeid, gjennomfører riktig behandling og sørge for rask utslakting dersom man ikke får kontroll over lusenivået i anleggene. Næringen har tatt lusesituasjonen på alvor, og mange steder har man fått i stand et bedre samarbeid for koordinering av lusebekjempelsen. Det er likevel et godt stykke igjen før arbeidet er i mål. Om statusrapporten Denne statusrapporten oppsummerer perioden 1. til 31. oktober 20. I rapporten bringer og kommenterer Mattilsynet lusetallene for regionene. Rapporten tar også for seg regionenes situasjonsbeskrivelser og hvilke tiltak Mattilsynet jobber med. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå kontakt pressevakten For spørsmål knyttet til regionene: Region Rogaland / Agder: Regiondirektør Hallgeir Herikstad, tlf Region Hordaland / Sogn og Fjordane: Regiondirektør Roald Vaage, Region Trøndelag / Møre og Romsdal: Seniorrådgiver Elisabeth Schei-Berg, tlf Region Nordland: Regiondirektør Ragnhild Verningsen, tlf Region Troms / Finnmark: Regiondirektør Jan A. Fredriksen, tlf

3 2.0 LUSENIVÅ OG LUSETALL Lusenivået fortsetter å stige. På landsbasis har lusetallet i snitt økt fra september til oktober, fra 0,52 til 0,64 kjønnsmodne hunnlus. Utviklingen er som i fjor, og nivået er omtrent like høyt som på samme tid i 20. Gjeldende tiltaksgrense, dvs. grense for hvor mye lus som er tillatt per fisk før man må avluse, er på én kjønnsmoden hunnlus eller fem bevegelige. Denne tiltaksgrensen gjelder til og med 31. desember. Lusenivået varierer med lavt nivå lengst nord og lengst sør. Det største lusepresset er som tidligere i region Trøndelag og Møre og Romsdal samt i Hordaland og Sogn og Fjordane. Region Trøndelag og Møre og Romsdal ligger i snitt over tiltaksgrensen, med et gjennomsnitt på 1,05 kjønnsmodne lus. Region Hordaland Sogn og Fjordane har i snitt 0,94 og nærmer seg til tiltaksgrensen. Antall overskridelser av tiltaksgrensen har gikk opp fra i september til 140 i oktober. På samme tid i fjor var det 151. I oktober var det 561 anlegg som har rapport inn lusetall innen 9. november. En del anlegg kan ha rapportert i ettertid, derfor er ikke dette et nøyaktig tall på anlegg i drift. 2.1 Lusenivå i regionene Tabell 1.1: Regionvis oversikt over snitt kjønnsmodne lus oktober desember 20 og august - oktober 20. Region Sept Okt Nov Des Aug Sept Okt RA 0,60 0,94 0,72 0,75 0,41 0,31 0,38 HSF 0,62 0,64 0,64 0,53 0,56 0,91 0,94 TMR 1,21 1,03 0,70 0,53 0,62 0,90 1,05 Nordland 0,65 0,72 0,67 0,29 0,25 0,29 0,53 TF 0,14 0, 0,05 0,03 0,15 0,19 0,28 Gjennomsnitt 0,64 0,69 0,56 0,43 0,40 0,52 0,64 Fig 1.2: Lusenivå kjønnsmodne hunnlus fordelt på regionen det siste året. Den hele linjen på 1,0 viser tiltaksgrensen for perioden september til desember. Den stiplede linjen på 0,5 viser tiltaksgrensen for perioden januar til september. Kjønnsmodne lus 1,50 1,25 RA TMR TF HSF Nordland 1,50 1,25 Antall lus/fisk 1,00 0,75 0,50 1,00 0,75 0,50 0,25 0,25 0,00 Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt 0,00 Troms og Finnmark 1 I forrige statusrapport hadde det sneket seg inn en regnefeil mht antall overskridelser i september. Det ble oppgitt til å være 93, mens det riktige tallet er 112.

4 Regionen har det lavest lusenivået med snitt på 0,28. Det er økning siden september, da snittet av kjønnsmodne lakselus lå på 0,19. Det meldes om kun 3 lokaliteter som ligger over tiltaksgrense for kjønnsmodne lus. Det er fortsatt forekomst av skottelus i Tromsø og Nord-Troms. Nordland I Nordland var lusenivået i snitt 0,53 i oktober mot 0,29 i september. Nivået er litt lavere enn på samme tid i fjor da det var 0,72. Antall overskridelser har også gått ned, 20 mot 28 i fjor. I oktober ble det utført 34 behandlinger, dvs. at ca hver fjerde lokalitet ble behandlet mot lakselus. Det brukes forskjellige avlusingsmidler. I tillegg meldes det om økende antall lus i Midt- og Nord Helgeland. Sjøvannstemperatur her var fremdeles på grader i oktober. Det er også meldt om en god del skottelus i Vesterålen. Trøndelag og Møre og Romsdal Region ligger over tiltaksgrensen for avlusing med snitt på 1,05 voksen hunnlus lus. Utviklinger og nivået er lik fjoråret da snittet var 1,03. Andel lokaliteter som har overskredet tiltaksgrensen er høyt (58 av 146), og det har økt siden forrige måned. I Nord-Trøndelag er det økning i både kjønnsmodne hunnlus og lus i bevegelige stadier. Snittet er ved utgangen av oktober for dette fylket var høyere enn tiltaksgrensen. Antall behandlinger har økt mye i oktober, og ligger på høyere nivå enn på samme tid i 20. Andel leppefisk ser og ut til å øke. For Sør-Trøndelag er det nedgang i antall kjønnsmodne, mens antall bevegelige stadier er gått noe opp. Snittet her er under tiltaksgrensen. Både andel behandlinger og andel bruk av leppefisk stiger, og ligger over 20-nivå. For Møre og Romsdal er det nedgang i snittverdi for kjønnsmodne hunnlus. Snittall for bevegelige er noe økt i oktober måned. Andel behandlinger er her gått noe ned, det samme for andel leppefisk. Hordaland og Sogn og Fjordane: Lusenivå har steget litt og ligger like under tiltaksgrensen. I snitt var det 0,94 kjønnsmoden lus per fisk. Det er høyere enn på samme tid i fjor, da var det snitt på 0,64. Antall overskridelser i regioner er høyt, 57 av 167 lokaliteter var over tiltaksgrensen for avlusing. Inne i Nordfjord meldes det om sterk luseutvikling grunnet at det står mye stor fisk som ofte har flere lus på seg i området, samt at sjøvannstemperaturer er fortsatt høye her. En annen årsak er at midlene som brukes har lite effekt på fastsittende stadier, og det blir dermed en ettersmitte. Lusesituasjonen i Sunnfjord og Ytre Sogn er urovekkende i området sammenlignet med tidligere år. Det virker likevel som om lusepåslag har minket noe siste måneden, og tallet på lokaliteter med lusetall over tiltaksgrensa er ikke økende. I Bergensområdet har lusesituasjonen vært varierende med lave lusetall på lokalitetene som ligger lengst inne i fjordsystemene og høyere lusetall i ytre strøk. Det har vært en forverring av lusesituasjon i området Osterfjorden og Sørfjorden ved Osterøy. I Hardanger og Voss bygde det seg opp lusemengder lokalt på sørsida av fjorden. Området ble koordinert avluset, og det ser ut til at leppefisken holder nypåslag i sjakk. I Sunnhordland er det et variert bilde. Fisk som ble satt ut våren 20, har nådd slaktestørrelse og blir nå slaktet ut. Dermed blir lusemengden redusert. I Stokksundet og Nyleia mellom Stord og Bømlo står det kun fisk satt ut høsten 20 og her har luseproblemet bygd seg opp. Det har vært dels dårlig synkronisering av behandling grunnet kapasitetsproblem. Rogaland og Agder Det er en svak økning i lusetallet siden forrige måneden, snitt på 0,38 i oktober mot 0,31 i september. Lusenivået har likevel gått ned sammenlignet med fjorårets tall. I fjor i oktober lå snittet på 0,94 mot 0,38 i år. Det er samme antall overskridelse som i september, men langt lavere enn i fjor på samme tid.

5 Det meldes om stor bruk av leppefisk men effekten vil nå avta ettersom sjøtemperaturen går gradvis nedover. 2.2 Overskridelser Antall overskridelser på landsbasis har gått opp fra 112 i september til 143 i oktober. Dette er litt lavere enn på samme tid i fjor da det var 151 overskridelser. I oktober var det 561 anlegg som har rapport inn lusetall innen 9. november. En del anlegg kan ha rapportert i ettertid, derfor er ikke dette et nøyaktig tall på anlegg i drift. Det høye antallet overskridelser tyder både på høyt lusepress mange steder, men det meldes også at mange anlegg venter med behandling til de absolutt må. Mattilsynet ser på dette som en dårlig praksis. Tabell 2.3: Oversikt over antall anlegg med overskridelser av tiltaksgrensene kjønnsmodne lus oktober desember 20 og august og oktober 20. Region Antall anlegg* Okt. Nov. Des. Aug. Sep. Okt. RA HSF TMR Nordland TF Totalt *Antall anlegg kan variere fra måned til måned pga driftsmessige forhold. Tallet som er oppgitt er antall anlegg som har rapportert inn lakselusdata per RESISTENSSITUASJONEN Problemer med resistens og nedsatt følsomhet for lusemidlene er økende, og stadig nye områder får resistensproblemer. Problemene er fremdeles størst sør i Nordland, Nord- Trøndelag og Sunnhordland. Troms og Finnmark: Det er ikke rapportert om resistensutvikling. Nordland: Det meldes om at sørlige deler av Salten har tiltagende grad av nedsatt følsomhet overfor pyretroider og emamectin benzoat. Det var ikke meldt om tilfeller av nedsatt følsomhet/resistens i øvrige deler av distriktet i oktober. I Øst-Lofoten meldes det om tiltagende grad av nedsatt følsomhet overfor emamectin benzoat (Slice) ved to lokaliteter. I Vest-Lofoten meldes det om tiltagende grad av nedsatt følsomhet overfor emamectin benzoat (Slice) ved to lokaliteter, og pyretroider (Alphamax) ved to lokalitet. Det er ikke meldt om nedsatt følsomhet i øvrige deler av distriktet. Trøndelag og Møre og Romsdal: Regionen melder om nye tilfeller av nedsatt behandlingseffekt effekt ved bruk av pyretroider og kombinasjon av pyretroider og organofosfater. I oktober var det rapportert om 2 bioassay som viser nedsatt følsomhet for emamectin benzoat og 8 bioassay som viser nedsatt følsomhet for pyretroider. I Nord-Trøndelag er situasjonen uendret med vedvarende multiresistens. Her behandles det med hydrogenperoksid og leppefisk. Resistensen har bredt seg sørover til Sør-Trøndelag som nå også har områder med multiresistens. På Nordmøre har det vært tilfeller med nedsatt følsomhet, mens det sør på Sunnmøre er resistensproblemer mot ett middel. 2 I forrige statusrapport hadde det sneket seg inn en regnefeil mht antall overskridelser i september. Det ble oppgitt til å være 93, mens det riktige tallet er 112.

6 Hordaland og Sogn og Fjordane: Det er resistens mot ett middel i Sogn og Fjordane og generelt sett mye nedsatt følsomhet. I resten av regionen er det resistensproblemer. I Nordfjord meldes det om resistents mot pyretroider. Her behandles det med Salmosan og hydrogenperoksid. Det er tydelig resistensutvikling mot pyretroider i Hjeltefjorden. I Sunnhordland meldes det om et par tilfeller av dårlig resultat av behandling som sannsynligvis skyldes dårlig utføring. Rogaland og Agder: Nord i regionen, i Sunnhordland, er det multiresistens, og hydrogenperoksid er tatt i bruk. I resten av regionen er det ikke rapportert om endring i resistensutviklingen, da det ikke har vært gjennomført behandlinger. 4.0 Temperaturer Temperaturen i sjøen er fortsatt høy og dermed gunstig for lusa. Det vil den være fram til november, og i de sørlige regioner helt fram til desember. 5.0 Mattilsynets tilsynsaktivitet og virkemiddelbruk Mattilsynet har stor oppmerksomhet rundt lusesituasjonen og følger den med tilsyn, kontrolltellinger, direkterapporteringer fra oppdrettere, oppfølging og møter med næringen. Fram til nå har Mattilsynet gjennomført over 600 lusetilsyn. Mattilsynet forventer at anlegg med overskridelser behandler for å få nivået ned. Disse anleggene følges opp. Mattilsynet bruker virkemidler når regelverk og pålegg ikke følges opp av virksomheter. Mattilsynet forventer en optimal og samordnet lusebekjempelse fra næringens side. 6.0 Soneforskrifter I Mattilsynets langsiktige arbeid er utarbeidelse av soneforskrifter i områder med store luseproblemer sentral. En soneforskrift er et regelverk som pålegger næringen å samordne alle tiltakene mot lakselus innenfor et geografisk område. (Den kan f. eks inneholde bestemmelser om brakklegging, grenser for når oppdretterne skal avluse etc.) Soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14. juli. Soneforskrift for Nord-Trøndelag er sendt til Hovedkontoret for endelig behandling og vedtak. I tillegg jobbes det med utkast til soneforskrift for Ryfylke-området, og arbeid med soneforskrift for resten av Hordaland er på trappene. I Nordland vurderes situasjonen fortløpende, regionen vil utarbeide soneforskrift dersom de ser at det er nødvendig. Det er viktig å understreke at arbeidet mot lakselus er et langt løp, det er ingen raske og enkle løsninger i dette arbeidet.