HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

Transkript

1 HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

2 FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle tre fiskehelsenettverkene FoMAS er et aksjeselskap som ble stiftet etter sammenslåing av flere fiskehelsetjenester i Rogaland og Hordaland FoMAS yter i første rekke tradisjonelle fiskehelsetjenester. Vi er 4 veterinærer, 1 fiskehelsebiolog (spesialfelt Miljøundersøkelser) og 1 høgskolekandidat med bakgrunn i oppdrett og lab. arbeid. Avdelingskontorer har vi i Tysnes og Haugesund, hjemmekontor i Forsand. SITUASJON 2006 Vi betjener ca. 70 konsesjoner i Rogaland og Hordaland, med kunder fra Jørpeland i sør til Ålvik i nord. Av disse er 3 stamfisk anlegg 26 settefiskanlegg 62 matfisk lokaliteter

3 HARDANGER FISKEHELSENETTVERK, HFN Etablert i mars 2003 av oppdretterne selv! Fiskehelserelatert arbeid Rune Stigum Olsen (leder i 3,5 år) og bl.a. Randi Nordstoga Haldorsen (initiativtaker) viktige i utforming av nettverket Lakselus- registrering og anbefalinger Luseteam, strengere regler for telling og lavere grense Miljø og utsettsdata Bendelmarkreg. Deltaker i forskj. forskningsprosjekt Alger/maneter, overvåkning Kurs og møter Formidle miljøvennlige produkter og løsninger Leppefisk Annet helserelatert arbeid Hjemmeside:

4 Avleggere fra Hardanger Fiskehelsenettverk NORDHORDLAND FISKEHELSENETTVERK, NFN Etablert i 2005 av oppdretterne i Nordhordland etter samme modell som HFN. Samarbeider med forskningsmiljøet i prosjektet knyttet til Vosso-laksen. ROGALAND FISKEHELSENETTVERK, RFN Etablert 1/ av oppdretterne i Rogaland, men et samarbeid alt i Innsamling av lakselusregistreringer og anbefalinger bl.a. om felles vinteravlusning etter samme tiltaksgrenser som HFN. Fokus på leppefisk. Alle tre nettverkene har gjort ett viktig arbeid basert på: FRIVILLIGHET- SOLIDARITET - KOORDINASJON

5 Hvilke virkemidler har vi mot lakselus? Pyretroider badebehandling Oral behandling med emamectin Leppefisk Vaksine Etc.

6 Gjennomførte lusetiltak i fiskehelsenettverkene Vinteravlusning (HFN siden 2004/05) Økt fokus på bruk av leppefisk Strengere tiltaksgrenser Felles våravlusning

7 Resultater og viktige erfaringer vinteravlusning

8 Vinteravlusning HFN, tidligere år Uke 49-50: Oral behandling behandling (Slice) på all fisk 1. vinter i sjø * Uke 51-52: ingen behandling Uke 1-2: bade behandling av all annen fisk* Fra juni/juli: Leppefisk 1. og 2. sommer i sjø * 0,3 total ant lus

9 Vinteravlusning HFN, 2007/08 Følge Mattilsynets vedtak om koordinert avlusning: Uke 51-01: Slice behandling på all fisk 1. vinter i sjø * Uke 2-3: bade behandling av all annen fisk* Fra juni/juli: Leppefisk 1. og 2. sommer i sjø * 0,3 total ant lus

10 Resultater og viktige erfaringer se HFN sin side på

11 Oppslutning Vinteravlusning HFN Slice V-04 H-04 alle -04 oppslutning 62 % 71 % 65,80 % Slice V-05 H-05 alle -05 oppslutning 48 % 97 % 67,30 % Ragnhild H. Malkenes Fomas Slice V-06 H-06 alle -06 oppslutning 75 % 100 % 88,89 % Også god oppslutning om badebehandling, men koordineringen kunne vært bedre for begge typer behandling!

12 Resultater vinteravlusning 2004/2005 HFN 8 lokaliteter 04G, ikke Slicet Data gj.sn. ant lus ukenr. Ragnhild H. Malkenes, Fomas HFN 17 lokaliteter 04G, Slicet gj.sn. ant. lus V. hoer Lus tot Ragnhild H. Malkenes, Fomas ukenr.

13 Resultater Vinteravlusning 2005/2006 HFN 7 lok. ikke Slicet, 05G Gj.a nt. lus Ragnhild H. Malkenes, Fomas Uk e HFN 16 lok. Slicet 05G Gj.sn. ant. lus pr fisk 14 Gj.sn. V. Hoer 12 Gj.sn. Sum lakselus Uk e Ragnhild H. Malkenes, Fomas

14 Resultater Vinteravlusning 2006/2007 HFN 3 lokaliteter Vår 06, IKKE Slicet 32, gj.snitt ant. lus Uke nr Ragnhild H. Malkenes, Fomas HFN 24 lok. vår- og høst 06, Slicet gj.sn. ant. lus Gj.sn. V. Hoer Gj.sn. Sum lakselus ukenr Ragnhild H. Malkenes, Fomas

15 Utvikling i bruk av Leppefisk Nettverkene har hatt fokus på økt bruk av leppefisk. RFN og HFN har hatt fagmøter med leppefisk som eget tema. I RFN og HFN brukte 80 % av aktørene leppefisk på vår-07 utsettet! Andel fisk tilsatt leppefisk, HFN % av tot. ant fisk Vår- 2. år i sjø Høst- 2. år i sjø Vår-1. år i sjø Ragnhild H. Malkenes, Fomas

16 Erfaringer fra Vinteravlusning viser at Slicet fisk er fri for kjønnsmodne holus til juni/juli og da er leppefisken aktuell! HFN 17 lokaliteter 04G, Slicet gj.sn. ant. lus V. hoer Lus tot Ragnhild H. Malkenes Fomas ukenr.

17 Lus 2006 og 2007 lavere nivå i sommer til tross for økning allerede fra uke 20 (uke 24 i fjor) Alle soner HFN, ,0 6,0 5,0 4,0 Lus Temperatur Salinitet Fastsittende Bevegelige Voksne hoer Salinitet (3m) Temperatur (3m) HFN grense tot.lus HFN grense V. holus ,0 10 2,0 5 1, , Uke Ragnhild H. Malkenes Fomas

18 Utfordringer felles vinteravlusning KOORDINERING Badebehandlingene må komme etter endt Slice-behandlinger, og over så kort tid som mulig. Kan være problematisk av ulike årsaker: - Manglende forståelse av viktighet. Informasjon! Spes. fokus på rekkefølgen: Slice opphold Bad (resten av lok.) Også fokus på å vente for de som vurderer behandling like i forkant av felles vinteravlusning.

19 Alle soner HFN, Uke 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Fastsittende Bevegelige Voksne hoer Salinitet (3m) Temperatur (3m) HFN grense tot.lus HFN grense V. holus Utfordringer felles vinteravlusning KOORDINERING, forts. - Ikke vente på fellesavlusning for en hver pris, da risikerer vi å øke smittepresset for mye i forkant av avlusningen. Eks: 5 bevegelige lus i gj.sn. 15.okt. ved 10 0 C vil være 5 voksne holus ca 1.nov. (normalår; leppefisken slutter å jobbe hos de fleste) Hvis beh 15.okt. vil et evt. nytt påslag siste halvdel av okt. utvikles til fastsittende i løpet av 30 d ved 7 0 C. Således vil telling 1. des. gi grunnlag for deltagelse i fellesavlusning likevel! Lus Temperatur Salinitet kvt. 2. kvt. 3. kvt. 4. kvt.

20 Utfordringer felles vinteravlusning KOORDINERING, forts. - Fisk som er slakteklar/ under utslakting MÅ også være med. (Bad), da disse erfaringsmessig ofte er kilder til lusesmitte! - Uvær/ sykdom: Suboptimale konsentrasjoner ved badebehandling kan ødelegge mye for fellesavlusning i et område ( + resistensfaren). Det samme gjelder ved Slice i.f.m. sykdom/appetittsvikt.

21 Utfordringer felles vinteravlusning MÅL: Avlusning i et så stort område som mulig over kortest mulig tid! Det oppdretterne i Hardangerfjorden har gjennomført i 4 år nå har vist at det nytter!

22 Utfordringer felles vinteravlusning RESULTATER fra årets vinteravlusning foreligger så snart vi har avsluttet badebehandlingene (denne uka) og bearbeidet innkomne registreringer. Vil bli presentert for første gang på HFN sitt neste fagmøte, i Fyksesund i uke 7. Følg med på hjemmesidene våre: for endelig dato og påmelding.