Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

Transkript

1 Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

2 Generelle erfaringer Etter Furunkulose, ILA og Lakselusproblema på 90 tallet burde vi erkjent at kontroll med smittsome sjukdommar er flaksehalsen for omfang, teknologi og management for merdbasert laksefiskoppdrett Sørgelig mangel på dei «rette» måleseriane. Utsettgruppe/merd er den optimale populasjonseining som burde vore følgt på helseindikatorane. Blir diverre difor for mykje synsing rundt kva utviklingstrekka har vore for sentrale indikatorar.

3 Erfaringer lakselus Effektive medikament mot lakselus ein sentral forutsetning for merdbasert oppdrett slik me kjenner det i dag og i overskueleg framtid. Refugiepopulasjoner av ikkje medikamentert lakselus er eit «must» for varig bruk av effektive medikament. Regelverk/organisering av tiltak blir fort sovepute/hemsko for optimale tiltak Bransjen må sjølv etablere/drifte refugiepopulasjonar.

4 mai.94 jun.94 jul.94 aug.94 sep.94 okt.94 nov.94 des.94 jan.95 feb.95 mar.95 apr.95 mai.95 jun.95 jul.95 aug.95 sep.95 okt.95 Ant. lus pr. 10 fisk Ant. beh./ temp. UTVIKLING VEDR. LUS I HARDANGERFJORDEN I 94/ C H ANT.BEH. 94G TEMP,1m TEMP,6m ANT.BEH. 95G

5 Medikamentbruk -90 tallet År sone Totalt

6 Gj.snitt ant. voksne holus Lusetall Voksne holus hele HFN, Tilt Tilt.2008 Tilt.2009-> 2,5 2 1,5 1 0,5 0 jan. feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

7 Medikamentbruk/behandlingsstrategi er i denne perioden Rimeleg einsarta behandlingstrategi. Slice på haustsmolt i desember-februar. Pyretroider på vårutsetta haust/vinter. Pyretroider stor fisk sommer og haust. Små endringer i følsomheit for desse midla i Hardangerfjorden fram til Slice resistens dukkar opp i Austevoll i H2007. heilt annan medikamentbruk her! Koordinerte vintervåravlusninger frå 2008 og utover. Slice brukt over store områder i samme tidsperiode.

8

9

10 Litt oppsumering Midten av 90 tallet: høge lusetall, gjerne på grunn av ILA/Furunkulose epidemien førte til stor forsiktigheit med å behandle/stresse fisken i tillegg blei det resistens mot fosforinsekticida. Nye og effektive middel held lusa i sjakk framover frå slutten av 90 tallet og ut mot 2008/2009. Nasjonale kampanjer med Slice frå 2008 og utover ga kjempe seleksjonstrykk mot dette midlet slik at resistente lusepopulasjonar som var oppdaga enkelte områder i 2007 truleg blei dominerande langs heile kysten. Etter at Slice blei strekt redusert effekt av auka medikamentbruken kraftig og frå 2010 og utover blei det tydlig nedsett effekt av pyretroider og forsforinsecticida.

11 MHF- utvikling av Biossey alfamaks frå veke ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Serie1 Lineær (Serie1) Ekspon. (Serie1) Poly. (Serie1) 1 R² = 0,1551 0,5 0-0, R² = 0,2622 R² = 0,1568

12

13 Medikamentbruk/resistenshandtering Effektive medikament mot lakselus er nødvendig i mange år framover: - både for å unngå for store problem i oppdrettsanlegga og sikre best mulig effekt av forebyggande tiltak - og for å ha lavt nok smittepress i viktige utvandringsruter for laksesmolt. Skal ein unngå medikamentell resistens over tid må ein ha tilgang på refugiepopulasjonar for den organismen som blir utsett for medikamentell seleksjon. Sentrale spørsmål: Kva er stoda i dag Resistensgenfrekvens eksempel Bjørnefjorde Korleis kan ein oppretthalde/lage? refugiepopulasjonar av lakselus i norsk oppdrett?

14 Kva er stoda for lusa i området no Første kohort (3-6 veker)av lus som slår seg ned på vårutsett etter brakklegging i 2014 og 2015 i Bjørnefjorden har følgane følsomheitsstatus målt som resistensgenfrekvens for ulike middel: - % følsom for begge (pyr/org) (0 3) - % resistente for begge: (30 47)

15 Mulige refugiepopulasjoner Villfisk. Eigne lokaliteter/områder som lukkast med å kontrollera lus utan medikament(agder/flekkefjord). Eigne lokaliteter med forkorta produksjonstid i sjø (eks Bjørnefjorden) Eigne områder som berre får produsere i bestemt tidsrom (1 april til 1 mars neste år) Berre behandle deler av ein lokalitet ( min 20% ubehandla) Pode følsom lus i påtenkt refugie lokalitet

16

17 Situasjonen for poding/refugielokaliteter spreid rundt langs kysten Mange vanskar både i forhold til betre forståing av poding/etablering og spreiing av poda stammer. Store utfordringer rundt samarbeid og lovregulering. Kan lokaliteter/områder utan medikamentbruk overtid ha lus som er følsom og kan fungere som fortynningsentral for andre områder. Kva er alternative til å missa alle effektive medikament?

18 Kva endringer må til får å lukkast med refugiepopulasjonar Regelverk gjennomsnittforvaltning over alt heile tida er ein klar hemsko for fleire av alternativa. Aktuelle endringer i regelverk. - fokus på smittepress/utslepp og kritiske perioder. - muligjere 11 mnd prodsykluser (1 mnd eller kortare brakklegging. Betre forståing av smittedynamikk i ulike områder/lokaliteter, særleg av innsmitting etter brakklegging. Heilt sentralt å forstå betre kor lusa som slår seg ned etter brakklegging kjem frå (relativ mengde). Denne lusa er sentral for kva medikament som kan brukast i løpet av prodsyklus. Må testast (genfrekvenser) før medikament kan brukast. Her må bransjen legge mykje meir resurser inn. Mykje å hente på å utnytte lusedata betre. Meir forpliktande sammarbeid i mange områder rundt medikamentbruk.