Hvordan er det mulig å kontrollere lakselusa på en god måte uten samtidig å øke resistensrisikoen?

Transkript

1 Hvordan er det mulig å kontrollere lakselusa på en god måte uten samtidig å øke resistensrisikoen? Fagråd Havbruk og fiskeri, Næringsforeningen i Trondheimsregionen Møljelag 2015 Lene-Catrin Ervik

2 Havbrukstjenesten AS Adm. Dir. Kvalitet / Administrasjon Fiskehelsetjenester Trondheim Frøya Kristiansund Molde Ålesund Miljøtjenester Tromsø Trondheim Frøya Molde Ålesund Tekniske tjenester Frøya Kristiansund

3 Historikk Etablert i 1991 Overtatt av nåværende eiere i 2007 Teller i dag 32 ansatte Oppkjøp Fiske-Liv 2015 samdrift fra 2016: Ca. 45 ansatte innen ,9 14 4,3 5 6, Antall ansatte omsetning 4,3 6,5 15,9 23 Kolonne1

4 Kompetansebedrift Ansatte - Veterinærer - Fiskehelsebiologer - Marinbiologer - Ingeniører - Miljøkonsulenter - Oseanograf - Kontor/lab medarbeider - Kvalitetsleder

5 Tjenester Teknisk Miljø Fiskehelse Kvalitet Undervisning Lokalitetsundersøkelse Anleggssertifikat Bølgeberegning Olex, oppmåling bunn Plassering og design Strøm og bølgemåling Fiskehelsekontroll Revisjoner Fiskevelferdskurs Diagnostikk - Leverandør Legemiddelhandtering Lusebekjempelse Prosjektledelse MOM-B prøvetaking Koordinering av fiskehelsearbeid Fortøyningsanalyser MOM-C prøvetaking Hygieneinspeksjoner båt, slakteri Kurs og undervisning Strandsoneovervåki ng Kurs og undervisning - Global Gap, andre standarder Sertifisering Konsulentoppdrag hygiene Kjemikaliehandtering Hygienekurs Lusetellingskurs Videreutdanning Konsulentoppdrag Støymåling Konsulentoppdrag Undervisning NVH Anleggsdesign i 3D CTD / Vannprøvetaking Kurs og undervisning Konsulentoppdrag FOU-deltakelse Rådgivning Følsomhetstester

6 Tjenester Totalleverandør «Fra ide om et anlegg til fisken er satt i sjø» Månedlig besøk innen fiskehelse. Miljøundersøkelse før, i og etter drift. Support via konsulentoppdrag

7 Kontakt Tekniske tjenester: Geir Håvard Espnes Tlf Miljø-tjenester: Arild Kjerstad Tlf

8 Organisering Fiskehelse Leder Lene-Catrin Ervik Fagleder Ragnhild Aukan Faggruppe Rep. Fra Midt og Sør Avd. Midt Lene-Catrin Ervik Avd. Sør Barbro Holm Frøya Trondheim Kristiansund Molde/Dragsund Ålesund Asgeir Østvik Geir Schriwer Catrine Smørås Thomas Amlie Jolanta J Bjørnar Paulsen Heidi Dyregrov Ragnhild Aukan Iris Jensen Renate Andersen Ellen-Marie Sætre Tom-Erik Hoemsnes Marius Hamre Dag Markeng Stine Mari Myren Barbro Holm Grunde Heggem

9 Våre kunder Region Nord: Alle i Nordmøre/Sør-Trøndelag unntatt Marine Harvest Region Sør SalMar (Villa, Rauma, Organic) Fjordlaks Vartdalsgruppen K.Strømmen AquaGen (Stryking) Nordic Halibut (Kveite) Kraftlaks (Kultivering) Rognkjeks, hummer, akvarium

10 Akkreditert fiskehelsekontroll Første i landet med akkrediterte tjenester Standard utviklet i samarbeid med Norsk Akkreditering opp mot lovverk Standardiserte tjenester Økt sikkerhet for ivaretagelse av alle forskriftsmessige krav Kunde skal motta samme produkt uavhengig av konsulent Standard rapporter, undersøkelser, kvalitet Gjør oss mer robuste ifht. ev. fremtidige krav om eksterne leverandører av ulike tjenester knyttet til fiskehelse F.eks. prøvetaking, lusetelling mm Fremtidige krav til akkreditering får bidra til å sette standarden

11 ARBEIDSGRUPPE HAVBRUK NORDMØRE og SØR-TRØNDELAG

12 ARBEIDSGRUPPE HAVBRUK NORDMØRE og SØR-TRØNDELAG

13 Organisering av lusekontroll Arbeidsgruppe lakselus sub-region Nordmøre og Sør-Trøndelag (2009) Beslutningstager fra alle aktører Representant fra alle fiskehelsetjenester Fysiske møter og korrespondanse Fiskehelsegruppe Faglig veileder for arbeidsgruppen i fiskehelsefaglige spørsmål

14 Sonesamarbeid fordelt på 130 lokaliteter

15 LITT OM STATUS og bakgrunn for situasjonen Hvordan er det mulig å kontrollere lakselusa på en god måte ((uten samtidig å øke resistensrisikoen?))

16 Utvikling lus sør (Nordmøre og Sør-Trøndelag) Antall lus totalt per uke ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, ,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Lus voksne hunner Lus bevegelige Lus fastsittende Temperatur Arbeidsgruppe havbruk Nordmøre og Sør-Trøndelag.

17 Gjenomsnitt pr. fisk Gjenomsnitt pr. fisk Gjenomsnitt pr. fisk Gjenomsnitt pr. fisk Lusenivå gjennom 2015 Lusenivå uke Voksen ho Bevegelig Fastsittende Lusenivå snitt uke 22 Voksen ho Bevegelig Fastsittende 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Lusenivå uke Voksen ho Bevegelig Fastsittende Lusenivå uke Voksen ho Bevegelig Fastsittende 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

18 Betydningen av generasjonsfordeling og biomasse Ref. Peder A. Jansen

19 Betydningen av temperatur gjennom vinteren? Sør Temperatur ,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Resistens

20

21 Ref. Horsberg

22 Antall behandlinger fordelt på metode 400 Antall registrerte behandlinger Sør Pyretroider Pyr+Org H2O2 H2O2+Org Slice Kitinhemmere Mekaniske metoder Ferskvann Annet

23 Hva er status på Trønder/Møre-lusa?

24 Følsomhetstester.

25 Følsomhetstester Innmeldte evalueringer H2O2 Metoden som «alle» bygde opp kapasitet på mister sin virkning

26 Prinsipper i tiltaks og medikamentplan 2015: Vurdering av medikamentene Medikamenter Status Generelt om bruk Kommentarer optimal bruk Øvrige begrensinger Kitinsyntesehemmere Emamektin Pyretroider Organofosfater H2O2 Følsom Nedsatt følsomhet, ikke lengre effekt mot km lus Nedsatt følsomhet / resistens Nedsatt følsomhet / resistens Nedsatt følsomhetfallende effekt i merd og båt Benyttes iht. risikovurdering miljø Fortrinnsvis 1, maks 2 behandlinger pr. generasjon/lokalitet Benyttes ikke alene Benyttes ikke alene Fortrinnsvis i båt Ved definerte påslag I kombinasjon med andre tiltak som tar voksen lus Som påslagshemmer I kombinasjon med andre tiltak som tar voksen lus Siste erfaringer tyder på best effekt på mindre fisk, og ren påslagshemmende effekt på større fisk Bruker opp i 0,4 0,5 ppm dose - men obs. mht. sikkerhet Brukes sammen med andre alternativer, dose 0,2 ppm Usikker / ikke dokumentert effekt fastsittende lus Mulig påslag av bevegelige stadier som ikke blir drept eller florerer i vannmassene der lus ikke samles opp Miljø. Sesong. Effekt skallskifte kun i behandlingsperioden. Ikke dokumentert effekt på lave T / må treffe skallskifte 500 dgr. ved off-label bruk som nå er praksis for å sikre effekt En del risiko ved merdbehandling spesielt på høsten. Volum ikke tilstrekkelig kjent i merd Ikke effekt på fastsittende stadier Raske påslag i etterkant ved høye lusenivå En del risiko ved merdbehandlinger Pyr+Org Nedsatt følsomhet / resistens Bruk vurderes områdevis Utdoseringssystemet bør sikre god innblanding En del risiko ved merdbehandling spesielt på høsten. Volum ikke tilstrekkelig kjent i merd H2O2+Org Nedsatt følsomhet men Kun i båt. Nærmere bedre effekt enn H2O2 vurdering rundt metoden alene er nødvendig Organofosfater brytes ned av H2O2 og må ha virketid først Sikkerhet må vurderes Ny metode, en del ukjente faktorer. Ingen av midlene tar fastsittende stadier Aqui S Benyttes sammen med andre metoder som sedasjon. Kan ha en effekt på behandlingsresultat ikke dokumentert 26

27 Nye medikamenter ja takk!

28 Tiltak Nye medikamenter?...uten å øke resistensrisiko MÅ AVKLARE FORNUFTIG BRUK FØR DET SLIPPES PÅ MARKEDET! MÅ INN I EN MEDIKAMENTPLAN LEVERANDØR. FORVALTNING OG FISKEHELSEPERSONELL MÅ TA ANSVAR SAMMEN!

29 Hvordan er det mulig å kontrollere lakselusa på en god måte?

30 Prinsipper i tiltaks og medikamentplan 2015 Generelle prinsipper EFFEKT OG FISKEVELFERD UTVEKSLING AV ERFARING ANNET FØLSOMHETSSTATUS skal vurderes før medikamentvalg BRUK AV MEDIKAMENTER med nedsatt følsomhet / forventet effekt (Veiledende: under 70 % reduksjon) SPESIFIKT OM BRUK AV DE ENKELTE MEDIKAMENTER Hvis / når det kommer NYE MEDIKAMENTER på markedet 30

31 Prinsipper i tiltaks og medikamentplan 2015 Diverse presiseringer Rensefisk skal være grunnlaget i lakseluskontrollen Alle lokaliteter skal sette ut rensefisk første år i sjø Rensefisk anbefales også andre år i sjø. Ved begrenset tilgang må høst prioriteres foran vår 2. år i sjø Enkeltmerdbehandling Lusetellinger og kontroll for tidlig intervensjon: Ukentlig telling på merdnivå anbefales Presisering fra Mattilsynet: «Åpenbart unødvendig å behandle alle merder» = mindre enn 0,1 hunnlus på merdnivå. Fiskehelseansvarlig vurderer om enkeltmerder kan behandles. Vurderingen skal være skriftlig (besøksrapport eller e post), anlegget legger fram dokumentasjon hvis Mattilsynet spør om det Ikke nødvendig å søke Mattilsynet om tillatelse Utslakting Skal være prioritert tiltak for fisk 5,5 kg foran andre metoder Skal være prioritert tiltak dersom andre tiltak ikke vurderes som forsvarlig ifht. fiskevelferd og effekt Effektvurdering av behandling inkl. ikkemedikamentelle behandlinger Alle behandlinger (også ikke-medikamentelle) skal evalueres av ansvarlig veterinær / fiskehelsebiolog Alle evalueringsrapporter skal meldes til arbeidsgruppeleder Tidsfrist: Innen 14 dager etter tidspunkt for avgjørende telling varierer med de ulike tiltakene Godkjent effekt av medikamentelle behandlinger ved normal følsomhet 90 % reduksjon for relevante stadier. Ikke-medikamentelle behandlinger har ikke krav til minimum reduksjon, men må vurderes for hvert tilfelle. Sammenstilling av resultater etter hvert. Effektsvikt / betydelig nedsatt følsomhet < 70 % reduksjon Oppsamling av lus Oppsamling av lus skal gjennomføres ved alle behandlinger I merd ved bruk av egne metoder (skimming/annet) I båt ved bruk av filter Frist for gjennomføring av overnevnte settes av arbeidsgruppe, tentativ juni 2016 Våravlusning 2016 Plan for våravlusning legges på eget møte i fiskehelsegruppen 31

32 Medikamentbruk og behandlingstiltak ordinær produksjon 1år 2år VÅRFISK Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Rensefisk Påslagshemmende tiltak Mekanisk (Skamik, flatsetsund) Lav temp - risikovurdering Lav temp - risikovurdering NB: Str/helse fisk må vurderes Termolicer og lignende Lav temp - risikovurdering Lav temp - risikovurdering NB: Str/helse fisk må vurderes Ferskvann Lav temp - risikovurdering Risiko høy T/vannkvalitet Lav temp - risikovurdering NB: Str/helse fisk må vurderes Kitinhemmere Lav T, effekt ikke dokumentert x x x Max en gang pr. lokalitet Lav T, effekt ikke dokumentert x x x Risikovurdering miljø Slice Maks 2 x pr. lokalitet Vurdere str. fisk/slaktetidspunkt Badbehandling Mål om 0-bruk før våravlusingsperiode 2. år. Ikke-medikamentelle tiltak: Manger erfaringsgrunnlag - oversikten er basert på kunnskap/erfaring pt. Medikamentelle tiltak: Basert på følsomhet, og effektdata må bruk begrenses x Absolutt 0-bruk HØSTFISK Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Rensefisk Påslagshemmende tiltak Mekanisk (Skamik, flatsetsund) Risikovurdering fiskestørrelse Lav temp - risikovurdering x x x x Termolicer og lignende BRAKK Risikovurdering fiskestørrelse Lav temp - risikovurdering Lav temp - risikovurdering Ferskvann Risiko høy T/vannkvalitet Lav temp - risikovurdering Risiko høy T/vannkvalitet Lav temp - risikovurdering Kitinhemmere Lav T, effekt ikke dokumentert x x x Risikovurdering miljø Lav T, effekt ikke dokumentert Slice Vurdere str. fisk/slaktetidspunkt Badbehandling Mål om 0-bruk før sept. 2. år i sjø Planen viser de ulike tilgjengelige tiltakene pr. oktober 2015 Periodene som er farget angir perioder der de ulike tiltakene er vurdert som gode alternativer Perioder uten farger angir perioder der en må ta hensyn til ulike risikofaktorer. Det er angitt korte kommetnarer, disse er bedre utdypet i medikamentoversikt lengre opp. 32

33 LUSEKONTROLL Forutsetninger og tiltak Biologi laks og lus Temperatur Resistensstatus Fiskevelferd Kapasitet Vilje og evne Slakting Transport Behandling Notvask Bemanning Strategi oppdrett Produksjonsintervall Biomasse Sonestruktur Samarbeid Rammebetingelser Forvaltning Økonomi Kunnskap

34 PRIORITERING AV TILTAK KAPASITET Strategi, sonestruktur, lokalitetsbruk Rammeverk: Forvaltning, økonomi Utsettsintervall Påslagshemmende tiltak: Med/ikke-med Rensefisk Ikke-medikamentelle metoder Korrigering av kurs Medikamenter med begrenset effekt Nye medikamenter Forsert slakting kapasitet Førstelinjeforsvar kontinuerlige tiltak Korrigerende tiltak «Nødhjelp» Uttesting av nye metoder og tiltak KONTROLLERT

35 Kapasitet biologiske forutsetninger Temperatur varierer fra ca. 5 til 15 C gjennom året Utvikling går ca. 3 ganger raskere høst vs. vinter Ergo Kapasitet må være 3 x større høst vs. vinter Lånt av Torolf Storsul

36 Kapasitet utnyttelsesgrad som forutsetning Lånt av Torolf Storsul

37 «Lusa har gått fra å være mellomleder til å være konsernsjef» Ref. Torolf Storsul, Midtnorsk Havbruk Vilje fra beslutningstakere til omfattende tiltak på drift Dimisjonering av ressurser basert på biologiske forutsetninger tvinger seg frem Samarbeid: Utfordrende å enes om alles interesser De store aktørene må ta et større ansvar men de mindre på også ta sin del!

38 Strategi sonestruktur - lokalitetsbruk + Brakklegging + «Bølgeprinsippet» + Andre biologiske utfordringer + Samarbeid innen soner + Strukturering - Høy biomasse samtidig - Samme utfordringer samtidig - Samme optimale tiltaksform samtidig

39 Strategi - produksjon Redusert utsettsintervall, redusert slakteintervall. Tilpasse produksjonsplanlegging og smoltutsett Redusert produksjonstid pr. lokalitet / redusert tid i sjøen Sonestruktur må kontinuerlig spisses, fase ut lokaliteter som gir utfordringer år etter år KONSEKVENSER Tiltak for å få kontroll på lakselus vil komme i konflikt med optimal MTB-utnyttelse på lokalitetsnivå Vedtak om redusert MTB kan medføre tilbakesteg ifht. sonestruktur

40 Kontinuerlige tiltak- rensefisk Prinsipper i tiltaks og medikamentplan 2015: Vurdering av ikke-medikamentelle metoder Type metode Status Generelle kommentarer Anbefalt bruk Rensefisk I bruk av alle Leppefisk prioriteres 2. år i sjø på høstfisk før vårfisk ved begrenset tilgang. Rognkjeks kan brukes på alle utsett. Skamik* Flatsetsund* Termolicer I bruk hos enkelte aktører Ikke i bruk i regionen i bestilling I bestilling/ delvis i bruk Kapasitetskrevende. Utfordrende operasjonsmessig. God effekt ved riktig bruk. Under utprøving, erfaringsgrunnlag er begrenset. Skamik er mest prøvd og dokumentert, Flatsetsund og Termolicer er ikke eller lite prøvd i regionen. Risikovurdering: Årstid, størrelse fisk, erfaring osv. Generelt høyere risiko ved håndtering på lave temperaturer, vær spesielt obs i perioden januar - mai Ferskvann I bruk hos enkelte aktører Tidskrevende, Forutsatt at håndteringen er godt ivaretatt er det pt. ingen uttalte kapasitetskrevende. Tar opp forbehold ifht. størrelse på fisk. Temperatur på høsten kan være en risiko brønnbåtkapasitet. God effekt. mht. vannkvalitet og styring av vannparametre Ser lovende ut mht. fiskevelferd Luseskjørt I bruk på enkelte lokaliteter Anbefales brukt på generelt grunnlag etter nærmere vurderinger Andre påslagshemmende metoder Lite i bruk Anbefales bruk på generelt grunnlag *Mekaniske metoder likestilles ifht. preferanser og kapasitet. Anbefaler å sedere fisken med Aqui S eller tilsvarende. 40

41 Reddende sjø-engel «Havets sjarmerende badeand»

42 Hvilke faktorer spiller inn og påvirker resultat? Art Størrelse Helsestatus Trivsel og tilrettelegging Maskevidde Skjultype Skjulmengde Renhold not Renhold skjul Renhold andre duppedingser Innblanding Etterfylling Fôring Motivasjon Organisering Ressurser Kompetanse Tilgang Avtaler Temperatur/Sesong Tetthet laks Laks og Ørret

43 VIRKER DET????

44 Farmansøya Gjessingen Hosøyan Sandøya 3 Seiskjæret Slåttøya Krabbholmen 1 og 2 Persflua Tranøya Rundklumpen Tristeinen Oppsummering våravlusing Medikament og effekt våravlusing FOSEN Pyr/Sal Rensefisk Fosen N V14 Skjørafj. H14 Åfjord V14 Bjugn BL Tristen H14

45 VIRKER DET???? JA Noen begrensninger Tilgang Biologi/Helse/Vaksinering/Sesong Krevende Kapasitet Kompetanse Bruk på stor fisk

46 Ny art I oppdrett = dobbelt fokus på alt.. Jager og finner føde ved hjelp av synet Pelagisk, jakter mat pelagisk, vs. leppefisk som lever mellom steiner Ingen svømmeblære, men likevel en merkelig dyktig svømmer Yngel over 6 g egner seg best som avluser i laksemerder MÅ ha substrat for å slappe av til enhver tid og i alle stadier i oppdrett Relativt enkel å ha i oppdrett til å være en marin fisk (tilvennes tørrfôr allerede 3 dager etter klekking) Sugekopp til besvær (transport, renhold skjul etc.)

47 Systematisk overvåkning Fokus på merdnivå!! Lusetelling Effekt Innblanding Svinn/dødelighet Supplere med overvåkning i merd stemmer visuelt inntrykk og effekt med tall? OBS ved høyt smittepress/påslag vurdere tiltak i tide Enkeltmerdbehandlinger med ikkemedikamentelle tiltak

48 Bruk av rensefisk - SKJUL Foto: Knut Arne Aarset Foto: Knut Arne Aarset

49 Fôringinnretning for kontinuerlig fôring 49

50 Fôring i skjulet der fisken er 50

51

52 Korrigerende tiltak - behandling Prinsipper i tiltaks og medikamentplan 2015: Vurdering av ikke-medikamentelle metoder Type metode Status Generelle kommentarer Anbefalt bruk Rensefisk I bruk av alle Leppefisk prioriteres 2. år i sjø på høstfisk før vårfisk ved begrenset tilgang. Rognkjeks kan brukes på alle utsett. Skamik* Flatsetsund* Termolicer I bruk hos enkelte aktører Ikke i bruk i regionen i bestilling I bestilling/ delvis i bruk Kapasitetskrevende. Utfordrende operasjonsmessig. God effekt ved riktig bruk. Under utprøving, erfaringsgrunnlag er begrenset. Skamik er mest prøvd og dokumentert, Flatsetsund og Termolicer er ikke eller lite prøvd i regionen. Risikovurdering: Årstid, størrelse fisk, erfaring osv. Generelt høyere risiko ved håndtering på lave temperaturer, vær spesielt obs i perioden januar - mai Ferskvann I bruk hos enkelte aktører Tidskrevende, Forutsatt at håndteringen er godt ivaretatt er det pt. ingen uttalte kapasitetskrevende. Tar opp forbehold ifht. størrelse på fisk. Temperatur på høsten kan være en risiko brønnbåtkapasitet. God effekt. mht. vannkvalitet og styring av vannparametre Ser lovende ut mht. fiskevelferd Luseskjørt I bruk på enkelte lokaliteter Anbefales brukt på generelt grunnlag etter nærmere vurderinger Andre påslagshemmende metoder Lite i bruk Anbefales bruk på generelt grunnlag *Mekaniske metoder likestilles ifht. preferanser og kapasitet. Anbefaler å sedere fisken med Aqui S eller tilsvarende. 52

53 Korrigerende tiltak - behandling Alle må forplikte seg til å ta i bruk påslagshemmende tiltak Fokus på reduksjon av smittepress, tidlig intervensjon Fokus på merdnivå, lusetellinger, utvikling, frekvens Alle må forplikte seg til å ha tilgjengelig kapasitet for behandling, også mekanisk. Progresjon og frister må utarbeides

54 Siste utveier Viktig å innse dette i tide Medikamenter med begrenset effekt Nye medikamenter - strategisk bruk, absolutte grenser Forsert slakting vilje og evne

55 Andre tiltak ikke-medikamentell behandling og økt kapasitet er ikke nok.. Begrense spredning av lus Ventemerd Transport Slaktekapasitet Brønnbåtkapasitet

56 Oppsummering Struktur på næringa: Soner og brakklegging, lokalitetsbruk, produksjonsintervaller, begrense tid i sjø Begrense smittespredning hele veien Lukket transport Lukket slakting Krav med frister Lukket behandling Oppsamling lus ved behandling Begrense lusenivå; Tidlig intervensjon. Enkeltmerdbehandlinger (med faglig vurdering) Ikke-medikamentelle tiltak prioritert Kapasitet Kunnskap, fokus Lave lusegrenser Tydelighet fra myndighetene og fra faglige instanser internt og eksternt Konsekvent bruk av konsekvenser viktig å finne riktig måte Behov for effektive medikamenter Brukes med måte med strenge restriksjoner Ikke-medikamentelle tiltak kan ha begrensninger mht. fiskevelferd - sesongbetinget Vokse med måte biologien må sette premissene

57 Rognkjeks er årets julegave til lakseoppdretterne