Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Transkript

1 Hordaland Fylkeskommune Postboks Bergen BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon samt økt MTB (maksimal tillatt biomasse) ved lokalitet Oksen i Fjell kommune. Søknaden omfatter: Søknad om utvidelse fra 3600 tonn til 4680 tonn MTB ved lokalitet 31697, Oksen. Endring av anleggskonfigurasjon ved å bytte ut dagens ramme med en større ramme. Endring av anleggskonfigurasjon ved å øke antall ringer fra 5 til 7. Dagens godkjenning består av en ramme med 5 rammebur á 90 x 90 meter og lokaliteten er i dag godkjent for en biomasse på 3600 tonn. Den omsøkte anleggsendringen vil innebære at den nåværende rammen erstattes av en ramme med 7 rammebur a 100 x 100 meter. De to nye ringene er tenkt plassert i rammebur nord for dagens ramme, der flåten i dag ligger, og flåten vil derfor plasseres sør for anlegget. Selve anlegget vil ligge innenfor areal satt av til akvakultur i arealplanen til Fjell kommune. Søknaden vil være et ledd i Marine Harvest Norway AS (MHN) sin strategi om å samle produksjonen på de mest bærekraftige lokalitetene. Både økningen i antall merder og det å gå over til større rammebur vil være med å spre den organiske belastningen som følger av produksjonen. Ved å øke antall merder sørger vi også for opprettholde et godt merdmiljø for fisken ved å gå ned i tetthet. Samtidig vil økningen i rammestørrelse også medføre at man får større avstand mellom produksjonsenhetene. Det omsøkte anlegget ligger innenfor areal satt av til akvakultur med unntak av deler av forankringslinene, men det er innvilget dispensasjon fra arealplanen fra Fjell kommune for det planlagte anlegget. Oksen er en lokalitet vi ønsker å satse på og som vi mener har de rette forutsetningene for å drive med oppdrett av laks på en større skala enn det drives i dag, noe vi mener vises i de undersøkelser og målinger som er foretatt på lokaliteten. MH Norway AS Sandviksboder 77AB 5035 Bergen [Address] stein.klem@marineharvest.com 4102 Sandviken 5835 Bergen

2 Figur 1: Eksisterende anlegg (til venstre) med flåte i nord. Omsøkt anlegg (til høyre) med flåte i sør. Grønt areal til høyre angir areal satt av til akvakultur. Rosa areal er ikke angitt til formål akvakultur men det er gitt dispensasjon fra arealplan (se vedlegg) Strømmåling Det ble i november desember 2010 gjennomført strømmålinger på Oksen og resultatene kan sees i tabellen under. Målingene ble gjennomført av Rådgivende Biologer, som kommenterer i rapporten sin at hastighetene trolig er et underestimat i forhold til reelle strømforhold for overflate- og vannutskiftingsstrømmen. Med disse strømforholdene i tankene har vi likevel hatt en oksygenmåler i sjøen på nordsiden av anlegget (jf. dominerende strømretning) uten at denne til nå har vist unormale oksygenforhold. Denne oksygenovervåkingen vil vi fortsette med på det omsøkte anlegget. Tar man i tillegg hensyn til den økte avstanden mellom enhetene en større ramme gir mener vi den omsøkte MTB-økningen også vil ivareta dyrevelferdsaspektet. Ser man på sprednings- og bunnstrøm på lokaliteten må den sies å være svært god. Dette ser vi igjen i miljøundersøkelsene foretatt på lokaliteten og diskuteres nærmere i avsnittet under.

3 Miljøundersøkelser Storstilt produksjon av laks setter krav til gode strømforhold på lokaliteten. Dette gjelder både med tanke på vekst og fiskevelferd men også med tanke på spredning av organisk materiale som følge av produksjon. Siste MOM B-undersøkelse ble tatt juli 2014 på maks produksjon og fikk beste tilstandsklasse, tilstand 1 «veldig god». 5 stasjoner havnet i tilstandsklasse 1 mens de resterende 5 havnet i nest beste tilstandsklasse, tilstand 2 «god». Det ble funnet gravende dyr på alle stasjoner og om lokalitetens egnethet kan man lese følgende: «Lokaliteten ser ut til å vere svært godt eigna til storskala oppdrett av laksefisk, og handterer dagens produksjonsregime svært bra». Det eksisterende anlegget har en MTB på 3600 tonn fordelt på 5 stk. 160-metersringer, mens det omsøkte anlegget vil ha en MTB på 4680 tonn fordelt på 7 ringer. Ved å gå opp i rammestørrelse får man samtidig større avstand mellom produksjonsenhetene, eller man har mulighet til å gå opp til 200- metersringer skulle det være ønskelig. Fra et miljømessig ståsted er Oksen en svært god lokalitet og vi har tro på at den uten problemer vil håndtere den omsøkte MTB-økningen. Det ble i juni 2015 gjennomført en MOM C på lokaliteten. Resultatene viser ikke uventet påvirkning i nærsonen med tanke på fauna, men lite påvirkning på bunndyrfauna i overgangs- og fjernsonen. Det er kobberpåvirkning på alle stasjoner men naturlig nok mer i nærsonen enn utover i resipienten. I rapporten tilskrives koppernivået i nærsonen delvis med at det trolig er søkk og groper i fjellbunnen der partikulært materiale vil sedimentere grabben har truffet, noe som støttes opp av at det måtte flere forsøk til for å få opp prøvemateriale. MHN region sør er i en prosess med å finne alternativer til kobberimpregnerte nøter, for å unngå fremtidig påvirkning. Aquaculture Stewardship Council (ASC) ble dannet i 2010 av WWF og IDH (Dutch Sustainable Trade Initiative) og kom i 2012 med en egen standard for lakseproduksjon. Marine Harvest Group har satt som mål om at alle lokaliteter i konsernet skal være ASC-sertifisert inne 2020, og i MHN region sør har vi kommet godt i gang med 5 godkjente lokaliteter og 1 under behandling p.t.. Standarden setter krav til alle deler av produksjon og at den skal være bærekraftig med hovedfokus på sosial og miljømessig bærekraft. Miljømessig vil dette blant annet si å unngå bruk av kobberimpregnerte nøter, og et alternativ som skal prøves ut er ulike varianter av såkalte HDPE-nøter. Disse nøtene skal være både sterkere, og dermed tåle mer spyling, samt glattere som igjen er med å begrense groe på filamentene. Vi er allerede i gang med å teste ut noen varianter i Rogaland mens vi i Hordaland vil teste noen varianter på Oksens nabolokalitet Haverøy, i Fjell kommune. Bunntopografi Figur 2: Bunntopografi Oksen, og planlagt anlegg med flåte.

4 Lusestrategi MHN har gått inn for en ny og strengere lusestrategi som går ut på på tidlig bekjempelse av lakselus og på enkeltmerder fremfor hele anlegg. Denne strategien baserer seg på en undersøkelse fra Norsk Regnesentral som viser at 66 % av lusepresset skyldes egen lokalitet. Er man raskt ute med tiltak mot lus og klarer å holde nivåene vedvarende lave minsker sjansen for at hunnen blir befruktet og sjansen for at hunnlusen legger sterile egg øker. Grensen for tiltak er derfor i MHNs strategi senket til 0,2 kjønnsmodne hunnlus per fisk fremfor den myndighetsbestemte grensen på 0,5. Dagens myndighetsbestemte grense tar i tillegg utgangspunkt nivå av voksne hunnlus på lokalitetsnivå, altså et gjennomsnitt av hele lokaliteten. Det er ofte noen få merder som starter luseutviklingen på et anlegg. Ved å fokusere på en snittverdi for hele anlegget vil enkeltmerder kunne produsere store mengder lus uten at tiltak settes i verk, mens andre merder fremdeles er lusefrie. Dette vil forårsake smitte både internt på anlegget og til omkringliggende anlegg. Grenseverdiene for tiltak i den nye strategien er derfor angitt på merdnivå fremfor lokalitetsnivå for å unngå slike situasjoner. MHN fokuserer i tillegg mye på bruk av rensefisk som metode for å holde lusenivåene nede, både ved bruk av leppefisk og rognkjeks. For MHNs anlegg i Sotra-området kan det også nevnes at vi har inngått avtale om uttak av ferskvann i Skålevik og at vi har etablert et ferskvannsreservoar i nærheten for bruk til behandling av AGD. Brønnbåttransport Smolt leveres fra interne settefiskanlegg og normalt fra ett settefiskanlegg til en lokalitet. Det er fastsatt egne ruter for smolttransport hvert år og alt vann som tas inn i båten UV behandles før det introduseres til smolten. Brønnbåten går med lukkede ventiler dersom ruten passerer matfiskanlegg på kortere avstand enn 1 km. Ved slakting blir fisken hentet med brønnbåt og fraktet til slakteri etter egne brønnbåtruter. MHN har utviklet en ny type brønnbåt som avliver og bløgger fisken om bord i fartøyet, frakter fisken i isvann til slakteri for sløying og eventuell bearbeidelse. Denne investeringen er gjort for at man skal få en mer smittesikker transport av fisk mellom lokalitet og slakteri. Alt av vann fra båten leveres til rensing på slakteri og fartøyet vaskes og desinfiseres mellom hver tur. Marine kulturminner Ved etablering av lokalitet Oksen var det i sin tid et ønske fra Bergen Sjøfartsmuseum om å legge flest mulig av forankringslinene i bolt. Dette er tatt hensyn til ved endringen i anleggskonfigurasjonen og som det fremgår av kart/tegninger vil det kun være snakk om å bruke 2 ankere (anker a og c i figur 1), ett under selve anlegget og ett sørøst for anlegget.

5 Konklusjon Ut fra dokumentasjonen som foreligger kan ikke MHN se at det fremkommer noe som tilsier at en den omsøkte utvidelsen av MTB på Oksen vil være ugunstig for natur eller miljø rundt eller ved lokaliteten. Ved å øke rammestørrelsen og øke antall merder vil en både øke produksjonsareal og avstand mellom produksjonsenhetene Vi mener som sagt lokaliteten med disse anleggsendringene enkelt vil håndtere den omsøkte MTB-økningen både miljømessig og med tanke på fiskevelferd. Optimale lokaliteter er lokaliteter som egner seg til en produksjon som er økonomisk bærekraftig, som setter et fotavtrykk som er miljømessig bærekraftig, som sikrer god fiskehelse og som gir gode, trygge og langvarige arbeidsplasser. Vi mener lokalitet Oksen med de omsøkte endringene vil ha gode forhold for storproduksjon av laks. Med tanke på den omsøkte plasseringen av anlegget støttes dette også opp av resultatene fra de siste MOM B-undersøkelsene ved lokaliteten. En ytterligere utvidelse av denne lokaliteten vil derfor være et riktig skritt for å optimalisere vår drift. MHN vil fortsette å overvåke miljøet rundt og ved lokaliteten slik at kunnskap om virkningene av påvirkning fra vår virksomhet ved en eventuell utvidelse blir kartlagt, slik at riktige tiltak kan fattes. Mvh. Stein Thon Klem MILJØ- OG LOKALITETSKOORDINATOR REGION SØR