Konsekvensutredningfor økt produksjon av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune

Transkript

1 Konsekvensutredningfor økt produksjon av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune Februar

2 Forside: Solværet i forgrunnen, Fjordprakken i bakgrunnen (foto: A. Follestad). 2

3 Forord SalMar Farming AS ønsker å øke produksjonen av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune, i Sør-Smøla landskapsvernområde sone A. Begge lokalitetene er godkjent som oppdrettslokaliteter og er allerede fysisk på plass og i drift. På Solværet har det vært produksjon fra 2007, på Fjordprakken ble produksjon startet i mars SalMars erfaring er at lokalitetene er meget godt egnede for oppdrett av laks, med bl.a. meget gode strømforhold i hele vannsøylen. Ettersom man ved utvidelser ved lokalitetene vil overstige grensene for hva som blir tolket som «større akvakulturanlegg», 3600t og 7200t, har Møre og Romsdal Fylkeskommune pålagt SalMar å gjennomføre en konsekvensutredning hjemlet i Plan og bygningslovens «Forskrift om konsekvensutredninger», 4a. I forkant av konsekvensutredningen var det utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. Meldingen beskriver kort hva produksjonsøkningen innebærer og hvilke lovbestemmelser og tillatelser tiltakshaver må forholde seg til. Videre vurderes tiltakets virkninger på miljø og samfunn ut fra eksisterende kunnskapsgrunnlag. Det ble også skissert forslag til mulig oppfølgende undersøkelser (overvåkingsprogram) og mulige avbøtende tiltak. Meldingen med forslag til utredningsprogram ble oversendt Møre og Romsdal fylkeskommune som ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsprosessen. Møre og Romsdal fylkeskommune sendte meldingen ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Det var ingen forslag til endringer i det foreslåtte utredningsprogrammet fra høringsinstansene. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandlet det framlagte forslaget til utredningsprogram : «Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet : Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner det framlagte forslaget til utgreiingsprogram, og fastset dette som utgreiingsprogram for konsekvensutgreiing i samband med søknader om utviding av lokalitetane Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune.» Denne konsekvensutredningen er gjennomført etter det fastsatte utredningsprogrammet (se vedlegg). Kap. 1-5 gir grunnlagsinformasjon om hva en økning i MTB på lokalitetene Solværet og Fjordprakken medfører. Kap. 6 beskriver metode for vurdering av påvirkningsfaktorenes mulige virkning på de tema som tas opp i konsekvensutredningen. I kap. 7 er først generelle påvirkningsfaktorer fra oppdrett av laks listet opp. Dernest er kunnskapsstatus for aktuelle påvirkningsfaktorer for tiltaket beskrevet for faktorene utslipp og forurensing og for transport. Påvirkningsfaktorenes omfang er også vurdert i dette kap. 7. I kap. 8 vurderes virkningene av økt MTB ved lokalitetene på miljø og samfunn. Her er de ulike temaenes verdi vurdert og koblet med påvirkningsfaktorenes omfang til konsekvens. Forslag til mulige avbøtende tiltak er også vurdert her. Kap. 9 gir en oppsummering av mulige konsekvenser av økt MTB på lokalitetene og hvilke mulige avbøtende tiltak som kan iverksettes. I kap. 10 gis en konklusjon om hvilke konsekvenser en økt MTB på lokalitetene vil ha for miljø og samfunn. Kap. 11 lister opp referert litteratur, mens kap. 12, Vedlegg, er det godkjente utredningsprogrammet. 3

4 Formålet med konsekvensutredninger er generelt å vurdere om og i hvilken grad et tiltak påvirker miljø og samfunn, i hovedsak på bakgrunn av tilgjengelig lokal, regional og global kunnskap. Ved bruk av konsekvensutredninger som verktøy for å vurdere effekter av nyetablering av lakseanlegg eller økning av produksjon i eksisterende anlegg er kunnskapsgrunnlaget for en rekke potensielle påvirkninger mangelfullt eller fraværende, kanskje spesielt på lokalt nivå. Dette innebærer at usikkerheten ved vurdering av effekter vil være stor, noe som igjen kan innebære at verdien i noen tilfeller må settes høyere enn den kanskje burde være. Norsk institutt for naturforskning (NINA), med innspill fra SalMar Farming AS, har gjennomført konsekvensutredningen. SalMar Farming har utarbeidet kap. 1 «Innledning», kap. 2 «Begrunnelse for tiltaket», kap. 3 «Beskrivelse av tiltaket», kap. 8.7 «Samfunnsmessige forhold» og kap. 8.8 «Beredskap og ulykkesrisiko». Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, er ansvarlig for kapittelet om «Miljøpåvirkninger knyttet til fôrtransport» (kap. 7.2 og 8.6). Øvrige kapitler er utarbeidet av NINA. Prosjektleder på NINA har vært Jørn Thomassen, ellers har Bengt Finstad, Arne Follestad, Ingebrigt Uglem, Marius Berg, Morten André Bergan, Johanna Järnegren, Sten Karlsson, Peder Fiske, Espen Lie Dahl og Eva Ulvan bidratt med det faglige innholdet. Ved spørsmål eller synspunkter til denne konsekvensutredningen kontakt gjerne: Christer Gjøvaag, SalMar Farming AS christer.gjovaag@salmar.no 4

5 Sammendrag SalMar Farming AS ønsker å øke produksjonen av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune, i Sør-Smøla landskapsvernområde sone A. I forskriften for landskapsvernområdet åpnes det for havbruk i sone A dersom dette ikke kommer i strid med verneformålet. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfoldet som preger området. Særlig framheves området som verdifullt for overvintrings- og hekkeområde for fugl, for bestandene av sel og oter og for kystlynghei, naturbeitemarker, og naturtyper knyttet til havstrand, brakkvann og ferskvann. Produksjonsøkningen innebærer en maksimal tillatt biomasse (MTB) for Solværet på tonn og for Fjordprakken på tonn. Solværet er i dag godkjent for tonn og Fjordprakken for tonn. Møre og Romsdal fylkeskommune har pålagt SalMar å gjennomføre en konsekvensutredning for tiltaket. Anleggene er allerede etablert og konsekvensutredningen gjelder økningen i produksjonsvolum. I forkant av konsekvensutredningen var det utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. Meldingen beskriver kort hva produksjonsøkningen innebærer og hvilke lovbestemmelser og tillatelser tiltakshaver må forholde seg til. Videre vurderes tiltakets virkninger på miljø og samfunn ut fra eksisterende kunnskapsgrunnlag. Det er også skissert forslag til mulig oppfølgende undersøkelser (overvåkingsprogram) og mulige avbøtende tiltak. Meldingen med forslag til utredningsprogram ble oversendt Møre og Romsdal fylkeskommune som ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsprosessen. Møre og Romsdal fylkeskommune sendte meldingen ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Det var ingen forslag til endringer i det foreslåtte utredningsprogrammet fra høringsinstansene. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandlet det framlagte forslaget til utredningsprogram : «Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet : Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner det framlagte forslaget til utgreiingsprogram, og fastset dette som utgreiingsprogram for konsekvensutgreiing i samband med søknader om utviding av lokalitetane Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune.» SalMar har en konsern MTB (Maksimal Tillatt Biomasse) og en produksjonsøkning på Solværet og Fjordprakken innebærer en tilsvarende reduksjon på andre lokaliteter tilhørende SalMar. Det er altså snakk om en flytting av produksjon som vil gi noe større belastning på Solværet og Fjordprakken, men mindre belastning der produksjonen flyttes fra. Miljøforholdene på Solværet og Fjordprakken er svært gode, og er dokumentert gjennom flere MOM B og MOM C undersøkelser samt gjennom ROV undersøkelsene. Det ble gjennomført kartlegging av bunnen under Solværet etter endt produksjon V12. For Fjordprakken ble det gjennomført en kartlegging av de områdene hvor ny, omsøkt flåteplassering var planlagt (for å forvisse seg om at det ikke fantes kulurminner der etter krav fra NTNU Vitenskapsmuseet). Transporten av fôr til lokalitetene vil øke, men samtidig reduseres til andre lokaliteter og effekten av økt transport er vurdert til å være liten. Andre påvirkningsfaktorer som utslipp av organisk avfall, partikulært avfall, miljøgifter, kjemikalier, antigroestoffer og medikamenter er gjennomgått generelt og vurdert spesielt for lokalitetene Solværet og Fjordprakken. Omfanget av disse påvirknings-faktorene i forbindelse med en økning av MTB på lokalitetene er vurdert til å være liten. Ettersom lokalitetene allerede er etablert med produksjon vil konsekvensene ved økt MTB ikke få særlig innvirkning på landskap, andre næringsinteresser eller kulturmiljø og kulturlandskap. Smøla er et viktig område for mytende andefugl og overvintrende sjøfugl, men omfanget av økt MTB vil etter all sannsynlighet ikke få særlig innvirkning for disse funksjonene. Økt produksjon 5

6 ved lokalitetene forventes heller ikke å påvirke hekkende havørn, måkefugler, vadere, andefugler, rødlistede arter, oter, sel og andre sjøpattedyr i vesentlig grad. Problematikken rundt lakselus, særlig i forhold til sjøørret, og genetisk forurensing fra rømt oppdrettslaks er gjennomgått generelt og vurdert for de to lokalitetene. SalMar drifter i dag Fjordprakken med grønn konsesjon og holder lusenivået på et lavt nivå på begge lokalitetene. Grønn konsesjon innebærer også mer rømmingssikre merder Undersøkelse over flere år foretatt av Havbrukstjenesten viser at det er svært gode strømmingsforhold på lokalitetene og at det ikke er registrert negative konsekvenser av lakseoppdrettet på områdene under eller i nærheten av lokalitetene, eller på strandsonen. Konsekvensene for marine fisk og skalldyr er vanskelig å forutse, men siden biomasseøkningen regionalt er liten og det per i dag ikke rapporteres om vesentlige problemer for fiskeriene vil trolig ikke effekten være betydelig. Konsekvenser for landskap, andre næringsinteresser, kulturminner og kulturmiljø. Solværet og Fjordprakken er fysisk etablert med drift i begge anleggene. Påvirkningene fra økt lakseproduksjon på landskap, andre næringsinteresser, kulturminner og kulturmiljø er små og konsekvensene liten. Konsekvenser for det terrestriske økosystemet. Påvirkningene fra økt lakseproduksjon ved Solværet og Fjordprakken på det terrestriske økosystemmet er vurdert til å være små og konsekvensene liten. Konsekvenser for det marine økosystemet Den omsøkte økningen i MTB ved de to lokalitetene vil ved konvensjonell drift av anleggene føre til økt infeksjonstrykk på sjøørret, noe som vil påvirke sjøørret lokalt og delvis også regionalt. Økningen i infeksjonstrykket vil imidlertid bli redusert dersom ett eller begge anlegg driftes som grønn konsesjon. Forutsatt at infeksjonstrykket ikke overskrider dagens nivå og at det ikke skjer rømminger, vurderes virkningene på marint naturmangfold som små (Liten) ved økt lakseproduksjon på Solværet og Fjordprakken. Konsekvenser for rekreaksjon og friluftsliv Det er særlig fritidsfiske etter sjøørret som kan påvirkes negativt på grunn av økt luseinfeksjonstrykk ved økning i MTB. Grønn drift av et elller begge anlegg kan imidlertid innbære redusert infeksjonstrykk sammelignet med konvensjonell drift både før og etter en potensiell utvidelse av MTB. Konsekvenser for samfunn. Økt produksjon vil føre til behov for større arbeidskraft ved lokalitetene (anslagsvis 1-2 årsverk) og økt behov for utstyr og fôr til daglig drift. Dette vil generelt generere større inntekter til SalMars leverandører og ikke minst til kommunene der SalMar og leverandørene er etablert. Tiltaket fører til en økning i den totale produksjonen av laks innenfor Smøla kommunes grenser, og er i så måte med på å styrke tilstedeværelsen av havbruksnæringen i kommunen, samtidig som tiltaket bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i kommunen. De samfunnsmessige konsekvensene vurderes til å være positive. 6

7 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 5 Innhold Innledning Bakgrunn Formål og innhold Kort beskrivelse av planene Presentasjon av tiltakshaver Begrunnelse for tiltaket Beskrivelse av tiltaket og lokalitetene Anleggstyper Strøm, vannutskifting og resipientforhold Strøm, vannutskifting Miljøundersøkelser av resipient Produksjonsplan og biomasseutvikling Sonestruktur og godkjente lokalitetsbiomasser i disse Fôr- og transportbehov Driftsstrukturer og bekjempelse av lakselus Lakselus og ulike driftsstrukturer Historiske lusenivå på Solværet for V12 og Fjordprakken V Teknisk standard og kvalitetskontroll Rammer og retningslinjer Tillatelser Saksbehandlingsprosessen - status Er gjennomført Utredningsprogram Skal gjennomføres Aktuelle lover og forskrifter Arealbruk og forholdet til eksisterende interesser Arealbruk Solværet og Fjordprakken Annen arealbruk i verneområdet Metodikk og datatilfang alternativet Kunnskapsgrunnlag Forundersøkelser til KU Metode for omfang, verdi- og konsekvensvurdering Omfang, verdi og konsekvens Påvirkningsfaktorer Utslipp og forurensning Oppløst organisk og uorganisk materiale Partikulært avfall Sedimentering Fôrspill og fekalier Miljøgifter, kjemikalier, antigroestoffer og medikamenter Lakselus

8 7.1.5 Rømt oppdrettsfisk Transport Båttrafikk tilknyttet oppdrett (avgrensninger for regnskapet) Virkninger for miljø og samfunn Landskap Andre næringsinteresser Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Terrestriske økosystem Mytende andefugl Overvintrende sjøfugl Havørn Hekkende måkefugler, tjeld og andre vadefugler Hekkende andefugler Terrestriske rødlistede arter Oter, sel og andre sjøpattedyr Mulige avbøtende tiltak terrestrisk økosystem Marine økosystem Oppløste næringsstoffer effekter på marine økosystem Partikulært organisk avfall effekter på bentiske samfunn Partikulært organisk avfall effekter på pelagisk marine økosystem og fiskerier Miljøgifter effekter på marine økosystem Smitteagens effekter på marine økosystem Lakselus og vill laksefisk Sjøørret Villaks Koraller Marine rødlistede arter Mulig avbøtende tiltak marine økosystem Strandsone Rekreasjon og friluftsliv Miljøpåvirkninger knyttet til fôrtransport til oppdrettsanlegg Utslipp fôrtransport ved anleggene Fjordparken og Solværet Samfunnsmessige forhold Beredskap og ulykkesrisiko Samlet belastning Hva innebærer en produksjonsøkning på Solværet og Fjordprakken Samlet belastning fra andre oppdrettslokaliteter lengre sør og vest Rømming Andre forhold Oppsummering av konsekvenser og mulige avbøtende tiltak Konsekvenser av økt lakseproduksjon ved Solværet og Fjordprakken Mulige avbøtende tiltak Konklusjon Litteratur VEDLEGG Utredningsprogram KU økt MTB Solværet og Fjordprakken

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn SalMar Farming AS søker om utvidelse på lokalitetene Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune. Det er i dag produksjon av laks på begge lokalitetene. På Solværet (første tillatelse av M&R Fylkeskommune av ) har det vært produksjon fra 2007, på Fjordprakken (tillatelse av M&R Fylkeskommune av ) ble produksjonen startet i mars For Solværet søkes det om en utvidelse fra dagens godkjente MTB (maks tillatt biomasse) på 7020 tonn til 8580 tonn, for Fjordprakken søkes det om en utvidelse fra dagens godkjente MTB på 3120 tonn til 6240 tonn. Lokalitetene ligger Sør-Smøla landskapsvernområde sone A (figur 1.1) og aktiviteten er ikke i strid med verneformålet. I forskriften for landskapsvernområdet åpnes det for havbruk i sone A dersom dette ikke kommer i strid med verneformålet. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfoldet som preger området. Særlig framheves området som verdifullt for overvintrings- og hekkeområde for fugl, for bestandene av sel og oter og for kystlynghei, naturbeitemarker, og naturtyper knyttet til havstrand, brakkvann og ferskvann. Møre og Romsdal fylkeskommune har gitt SalMar Farming AS pålegg om å gjennomføre en konsekvensutredning av utvidelsene. 1.2 Formål og innhold Formålet med konsekvensutredningen er å vurdere om økt lakseproduksjon kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen er utarbeidet på bakgrunn av vedtatt utredningsprogram (se vedlegg) og skal vedlegges søknad fra SalMar om økt produksjon av laks på lokalitetene Solværet og Fjordprakken. 1.3 Kort beskrivelse av planene Ved økning av lokalitetenes MTB vil SalMar ha mulighet til å øke produksjonen av laks på lokalitetene. I praksis vil dette si at SalMar får tillatelse til å ha større biomasse stående i sjøen på lokalitetene enn med dagens godkjente tillatelser. For å nyttiggjøre en slik utvidelse kan man sette ut et høyere antall fisk ved framtidige utsett ved lokalitetene, eller man kan fôre opp det antallet fisk som er i anlegget til en høyere slaktevekt. Tiltaket vil ikke føre til at SalMar kan produsere mere laks, da tiltaket ikke gir selskapet mer produksjonsvolum på selskapsbasis. Tiltaket er likevel viktig for SalMar, da selskapet hele tiden forsøker å minimere påvirkningen på miljøet av sin aktivitet. Ved å få etablert disse lokalitetene med det omsøkte volumet, vil dette hjelpe selskapet til å få større fleksibilitet i sin produksjon, som igjen vil føre til at selskapet kan ta bedre valg i forhold til miljø ved produksjonen av laks. Sågar gir dette en mulighet til å flytte produksjon fra områder som er mer utfordrende miljømessig til dette mer gunstige området. For å utnytte økningen i lokalitetenes omsøkte MTB er det ikke nødvendig å endre anleggsdesignet eller søke om større areal ved lokalitetene, det er kun snakk om økning i MTB (mulighet til å ha større biomasser stående i sjøen på lokalitetene). Arealene som allerede er klarert gjør det mulig å produsere fisken i anleggene slik de er i dag. For Solværet sin del er det i dag plass til 15 merder i det godkjente anlegget (godkjent arealbeslag), og for Fjordprakken sin del er det 9

10 i dag plass til 12 merder. Dette er et høyere antall merder enn det SalMar i dag benytter for å produsere fram dagens godkjente biomasser på hhv. 7020t og 3120t. Ved utvidelser av lokalitetene er det derfor ikke behov for å søke utvidelser av dagens anlegg. En evt. søknad om utvidelse av arealbeslagene vil kun bli aktuell ved ytterligere utvidelser av lokalitetens MTB, eller som følge av ny teknologi, lovgivning eller erfaringer med hensyn på miljøforhold eller fiskevelferd som endrer behovet for areal som SalMar har i dag. Figur 1.1. Verneplan for Smøla, Møre og Romsdal fylke. Pilene indikerer plassering av Solværet (vest) og Fjordprakken (øst). 10

11 1.4 Presentasjon av tiltakshaver SalMar ble grunnlagt februar Selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfisk. Dette skjedde i en av de mest urolige periodene i norsk oppdrettsnæring, som senere førte til konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag AL i november samme år. Det var nettopp denne konkursen, og det såkalte lakseberget, som var med å legge grunnlaget for prosessering og videreforedling som et bærende element i historien om SalMar. Inntil da hadde det aller meste av den norske laksen blitt eksportert som fersk eller frossen rund sløyd fisk. Dette ble også starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring i retning av en industriell utvikling. Fra starten i 1991 har SalMar utviklet seg til å bli et fullt ut vertikalt integrert oppdrettskonsern, med egen produksjon som strekker seg fra rogn/stamfisk til salg av ferdig vare. SalMar har gått fra å være et selskap med én konsesjon for oppdrett av laks i Norge, til et internasjonalt konsern med 100 konsesjoner for oppdrett i Norge og med betydelig eierinteresser i Storbritannia. Dette gjør SalMar til Norges tredje største oppdretter av atlantisk laks. I samme periode har antall ansatte gått fra 25 til nesten

12 2 Begrunnelse for tiltaket Med bakgrunn i de gode erfaringene SalMar har gjort seg gjennom produksjon og miljøundersøkelser ved Solværet, og de tilsvarende minst like gode miljøundersøkelsene ved Fjordprakken, ønsker SalMar å utvide produksjonen ved begge lokalitetene gjennom å søke opp lokalitetenes MTB (maksimal tillatt biomasse). Anleggene er lokalisert sør i Sør Smøla landskapsvernområde (LVO) (figur 1.1 og 2.1). Området lokalitetene ligger i er meget godt egnet for oppdrett av laks med meget gode strømforhold i hele vannsøylen som ivaretar fiskens helse- og velferdsmessige behov, samtidig som det oppfyller kriteriene for å drive effektiv, lønnsom og miljøvennlig produksjon av laks. Ved økning av lokalitetenes MTB vil SalMar ha mulighet til å øke produksjonen av laks på lokalitetene. I praksis vil dette si at SalMar får tillatelse til å ha større biomasser stående i sjøen på lokalitetene enn med dagens godkjente tillatelser. For å nyttiggjøre en slik utvidelse kan man sette ut et høyere antall fisk ved framtidige utsett ved lokalitetene, eller man kan fôre opp det antallet fisk som er i anlegget til en høyere slaktevekt. Antallet konsesjoner selskapet eier totalt sett avgjør hvor mye laks (antall kg biomasse) SalMar til enhver tid kan ha stående i sjøen dette er uavhengig av MTB på lokalitetsnivå. En økning i produksjonen på Solværet og Fjordprakken vil ikke innebære en økning i den totale produksjonen til SalMar, men kun en omfordeling av produksjonen mellom lokaliteter/områder. Dette gir samlet sett bedre bærekraft i forhold til produksjonen ettersom en øker i det aktuelle området som er spesielt egnet, mens en får mulighet til å trappe ned produksjonen i andre områder som er mindre egnet enn disse områdene. Totalt sett vil de miljømessige konsekvensene være lavere ved en slik omfordeling ettersom en flytter produksjon til områder som erfaringsmessig tåler en høy produksjon. Figur 2.1. Solværet (bildet) og Fjordprakken er allerede etablert i Sør-Smøla landskapsvernområde. Rotværet med bebyggelse i bakgrunnen. Foto. A. Follestad. 12

13 3 Beskrivelse av tiltaket og lokalitetene Lokalitetene er godkjent og det er drift på begge lokaliteter. Det søkes kun om økning i lokalitetenes MTB, og ikke om økning i areal. For å utnytte økningen i lokalitetenes omsøkte MTB er det ikke nødvendig å endre anleggsdesignet eller søke om større areal ved lokalitetene, det er kun snakk om økning i MTB (mulighet til å ha større biomasser stående i sjøen på lokalitetene). Arealene som allerede er klarert gjør det mulig å produsere fisken i anleggene slik de er i dag. For Solværet sin del er det i dag plass til 15 merder i det godkjente anlegget (godkjent arealbeslag), og for Fjordprakken sin del er det i dag plass til 12 merder. Dette er et høyere antall merder enn det vi i dag benytter for å produsere fram dagens godkjente biomasser. Produksjonsøkningen innebærer en total biomasse for Solværet på tonn og for Fjordprakken på tonn. Solværet er i dag godkjent for tonn og Fjordprakken for tonn. I henhold til Sjøfunnregisteret ved NTNU Vitenskapsmuseet foreligger det 75 opplysninger om forlis for Smøla kommune, hvor en stor andel har et potensielt nedslagsfelt innen lokalitetsområdene. Det har blitt gjennomført ROV-undersøkelser ved begge lokalitetene (inspeksjon av fortøyninger, bunnundersøkelser/-kartlegging ved Solværet og bunnundersøkelserved omsøkt flåteplassering for Fjordprakken) uten funn av verken skipsvrak eller andre automatisk fredede kulturminner. 3.1 Anleggstyper Fjordprakken. Rammefortøyningen er 540m lang og 200m bred. Lokaliteten har to godkjente flåteplasseringer (disse to vil ikke bli brukt samtidig), begge plasseringene er på sørsiden av rammefortøyningen. Det er flåten med tilhørende fortøyninger markert i grønt som benyttes per dags dato (figur 3.1). Figur 3.1. Oversiktskart over rammefortøyningen på Fjordprakken, med tilhørende godkjente flåteplasseringer. Flåteplasseringen i grønt er den som benyttes per dags dato. 13

14 Solværet: Solværet består av to rammefortøyninger,hvorav den ene er 480m lang og 180m bred (6x2 bur), og den andre er 240m lang og 80m bred (3x1bur) (figur 3.2). Lokaliteten har én godkjent flåteplassering. Figur 3.2. Oversiktskart over rammefortøyningene på Solværet med tilhørende flåtefortøyning. Per i dag benyttes det betongflåter av typen Backer Sjøsterk ved begge lokalitetene. Flåtene benyttes som arbeidsplattformer og overnattings-/oppholdsplass for de som arbeider ved anlegget, der hovedoppgaven er fôring av fisken. De har gode bofasiliteter og benyttes også til overnatting for flere av de som arbeider ved lokalitetene. Flåtene har en lagringskapasitet på ca. 350 tonn tørrfôr. Anleggene er allerede etablert og en økning i lakseproduksjonsvolum vil ikke endre virkningene på landskapet, verken over eller under vann. Det er i tillatelsene fra Møre og Romsdal Fylkeskommune stilt krav til driftsbygningene som skal benyttes i verneområdet (se figur 3.3): «Driftsbygninger og flåte skal framstå med grå eller avdempede farger som ikke virker dominerende i skjærgården» Figur 3.3. Venstre: Flåten som i dag benyttes på Fjordprakken (bildet er tatt mens flåten lå på Andholmen, Smøla Nord (Foto: C. Gjøvaag). Høyre. Flåten ved Solværet (Foto T. Grindskar). 14

15 3.2 Strøm, vannutskifting og resipientforhold Strøm, vannutskifting Lokalitetene har meget gode strømforhold og vannutskiftingen er god (Kjerstad 2009b, 2010). Solværet: Strømmålinger i februar 2006 og september og november 2010 i regi av Havbrukstjenesten (Kjerstad 2010): «Lokaliteten har en gjennomsnittlig svært god vannutskiftning (for eksempel 5875 m 3 /m 2 /d ved 5 m dyp) for fisken. Det er svært gunstig at vannet er i kontinuerlig bevegelse. Spredningsstrømmen var svært god en del av det organiske materiale vil bli transportert vekk fra anlegget. Gjennomsnittlig bunnstrømhastighet var lav sør i anlegget og meget høy nord i anlegget». Fjordprakken: Strømmålinger i desember 2009 i regi av Havbrukstjenesten (Kjerstad 2009b): «Lokaliteten har svært god gjennomsnittlig vannutskiftning for fisken på 5 m (6653 m 3 /m 2 /d) og 15 m (3974 m 3 /m 2 /d) dybde. Vannet er i bevegelse hele tiden. Hovedstrøm mot øst. Bunnstrømmen var svært god. En vil ikke få akkumulering av organisk materiale på bunne i dette området. Strømmålingene indikerer at området er godt egnet til en svært stor produksjon av laks» Miljøundersøkelser av resipient I henhold til utslippstillatelsene utstedt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal er lokalitetene pålagt å gjennomføre ulike miljøundersøkelser med gitte mellomrom for å overvåke evt. påvirkning på resipienten. MOM B-undersøkelse ved Solværet ble sist tatt ut ved siste produksjonstopp (ved maksimal belastning på lokaliteten) og fikk beste tilstand 1. Bunnen under Solværet ble også inspisert med ROV etter endt produksjon, men den konklusjon at det ikke ble funnet rester etter fôr eller noen andre tegn på forurensning under anlegget. På grunn av mye hard bunn i området ved Solværet, utarbeidet Havbrukstjenesten AS en alternativ prøveplan til MOM C til bruk på Solværet. Fylkesmannen godkjente denne, og i 2011 ble denne undersøkelsen gjennomført. På dette tidspunktet hadde det vært drift på lokaliteten over flere år, og undersøkelsen viste ingen påvirkning av området rundt lokaliteten. Littoral- og sublittoralundersøkelse ble første gang gjennomført ved Solværet i 2011 (Haugen & Kjerstad 2011), påfulgt av en oppfølgingsundersøkelse i 2014 (Haugen & Kjerstad 2014). Konklusjonen etter undersøkelsen i 2011 var at floraen var normal og at en ikke kunne påvise noen klar påvirkning fra akvakulturvirksomheten. Oppfølgingsundersøkelsen konkluderer med at den ikke viser noen vesentlige forskjeller fra 2011, dvs. ingen påvisbar påvirkning fra oppdrettsvirksomheten. For Fjordprakken har en 0-prøve av MOM B blitt tatt ut før etablering av lokaliteten. I tillegg ble 0-prøve for MOM C og 0-prøve for litoral- og sublitoralundersøkelse (strandsoneundersøkelse) tatt ut for Fjordprakken høsten MOM B og MOM C-undersøkelsene (Haugen m fl 2014) viser til gode forhold, strandsoneundersøkelsen avdekket heller ingen unormale forhold i algefloraen verken i littoral- eller sublittoral sone. MOM-B undersøkelser ved Solværet (2013) og Fjordprakken (2009) viser meget gode forhold under anleggene (Haugen & Kjerstad 2013, Kjerstad 2009a). Når det gjelder videre uttak av MOM C- og strandsoneundersøkelser er kravet at disse skal tas ut med en frekvens som en uavhengig, faglig instans vurderer som tilfredsstillende eller minimum hvert 6. år eller. For Solværet har 6. år blitt vurdert til å være tilfredsstillende, men ved ønske 15

16 eller endrede krav i ny utslippstillatelse er det mulighet for å framskynde uttak. For inneværende generasjon (V14) skal MOM B-undersøkelser gjennomføres ved lokalitetene ved maksimal belastning på resipienten (normalt sett i løpet av sommeren 2015). Ved utvidelse ved Fjordprakken ønsker vi i tillegg å ta ut en MOM B-undersøkelse når vi første gang passerer en samlet biomasse i anlegget på 3120t (ca. april 2015) for å dokumentere tilstanden ved lokaliteten. 3.3 Produksjonsplan og biomasseutvikling Ved utvidelser av lokaliteten til hhv tonn MTB og 6240 MTB t vil man for V16-utsettet få en biomasseutvikling fra utsett fram til slaktetidspunkt lik det som er vist i figur 3.4 og 3.5. Her er det modellert utsett av normale størrelser for lokaliteter med 8580t og 6240t MTB, hhv og fisk ved bruk av 157 m ringer. Utsett V16 er her sammenliknet med utsett V14 (biomasseutvikling ved godkjenning av søknader). Figur 3.4. Teoretisk biomasse- og antallsutvikling på lokalitet Fjordprakken for vår 2014-utsett og vår 2016-utsett. Rød linje (nedre) viser dagens godkjente MTB (3120 tonn) og (øvre) omsøkt MTB (6240 tonn). Den første toppen viser nåværende (V14) utsett, den neste toppen V16-utsettet. 16

17 Figur 3.5.Teoretisk biomasse- og antallsutviklingpå lokalitet Solværetfor vår 2014-utsett og vår 2016-utsett. Rød linje (nedre) viser dagens godkjente MTB (7020 tonn) og (øvre) omsøkt MTB (8580 tonn). Den første toppen viser nåværende (V14) utsett, den neste toppen V16-utsettet. Med dagens tillatelser kan SalMar i praksis ha inntil 7020 tonn stående biomasse på Solværet, og inntil 3120 tonn stående biomasse på Fjordprakken til enhver tid (gitt at man tar hensyn til brakkleggingstiden som er 2 måneder på lokalitetsnivå). Til tross for at det er dette man har tillatelse til etter gjeldende regelverk, er ikke dette tilfelle. I tabell 3.1 har vi forsøkt å vise endringen i biomasse utvidelsene vil utgjøre gjennom en produksjonssyklus, sett opp mot dagens situasjon/tillatelser.midlet over 2 år vil dette bety en økning i stående biomasse på ca. 42 % for begge lokalitetene samlet. Tabellen viser også dynamikken og variasjonen i produksjonene på disse to lokalitetene. Ved utvidelser ved begge lokalitetene vil Solværet totalt være over dagens godkjente MTB på 7020 tonn i 20 uker, mens Fjordprakken vil være over dagens godkjente MTB på 3120t i 41 uker i løpet av perioden (2 år). Tabell 3.1. Teoretisk biomasseutvikling/-fordeling før og etter utvidelser av lokalitetenes MTB. Tall i rød kursiv viser perioder der tiltaket vil overstige gjeldene tillatelser. Omsøkt Eksisterende tillatelser Endring MTB (tonn) Solværet Fjordprakken Lokalitet Solværet Fjordprakken Solværet Fjordprakken N/tonn % N/tonn % Gjennomsnittlig antall fisk(1000stk) ,7 % % Gjennomsnittlig biomasse (tonn) ,1 % % Fordeling over 24 mnd (104 uker) Biomasse tonn % uker % uker % uker % uker [0] 20,2 % 21 23,1 % 24 20,2 % 21 23,1 % 24 [1-1000] 20,2 % 21 23,1 % 24 22,1 % 23 29,8 % 31 [ ] 7,7 % 8 6,7 % 7 7,7 % 8 17,3 % 18 [ ] 3,8 % 4 6,7 % 7 4,8 % 5 26,9 % 28 [ ] 5,8 % 6 9,6 % 10 6,7 % 7 2,9 % 3 [ ] 4,8 % 5 11,5 % 12 7,7 % 8 [ ] 5,8 % 6 15,4 % 16 8,7 % 9 [ ] 12,5 % 13 3,8 % 4 21,2 % 22 [ ] 11,5 % 12 1,0 % 1 [ ] 7,7 %

18 3.3.1 Sonestruktur og godkjente lokalitetsbiomasser i disse SalMar deltar sammen med de andre oppdrettsselskapene på Nordmøre og i Sør-Trøndelag i en soneavtale som styrer utsetts- og brakkleggingstidspunkt av lokalitetene innenfor de ulike sonene (Lusegruppen for Nordmøre og Sør-Trøndelag 2014): «Arbeidsgruppen for lakselus i region Nordmøre og Sør-Trøndelag har laget en avtale med soneinndeling for regionen der hovedfokus er å begrense risiko for sykdom og optimalisere kontrollen med lakselus. Tiltakene er basert på langsiktige strategier etter IPM-prinsipper («integrated pest management»). Målsetningen er ikke å øke den totale produksjonen i regionen, men å fordele produksjonen i større soner av samme type fisk med branngater mellom sonene. Med denne samordningen i soner og samarbeid er formålet økt bærekraft for oppdrettsnæringen i Midt-Norge, og redusert belastning på ville laksefiskbestander.» Solværet og Fjordprakken ligger i sone Smøla Sør (figur 3.6) som har utsett våren 2014/16/18 osv. Felles brakkleggingsperiode er 22.jan-22.feb 2014/16/18 osv. I brakkleggingsperioden ikke skal stå fisk på noen av lokalitetene i sonen. Lokalitetene i sonen setter ut og slakter fisk til omtrentlig de samme tidspunktene. Denne soneinndelingen et tiltak satt i verk for å gi redusert belastning på ville laksefiskbestander og for å gi økt bærekraft for oppdrettsnæringen i regionen i form av bedre forutsetninger for sykdoms- og lakselusbekjempelse. Sone Smøla Sør strekker seg fra det sørvestlige området for Smøla (området ved Solværet) og østover og opp langs østsiden av Smøla til Steinsøysundet. Per dags dato er det to aktører i sonen, SalMar Farming og Marine Harvest. Lokalitetene som er i drift i sone Smøla Sør per dags dato: - Solværet (7020t MTB), SalMar Farming - Fjordprakken (3120t MTB), SalMar Farming - Reiråklakken (6240t MTB), SalMar Farming - Fuglåsen (3120t MTB), SalMar Farming - Brettingen (5460t MTB), Marine Harvest - Bremnessvaet (7020t MTB), Marine Harvest 18

19 Figur 3.6. Plassering av anleggene Solværet og Fjordprakken i utsettssonen Smøla Sør. Vi har sammenlignet omsøkt MTB-utvidelse for Solværet og Fjordprakken med dagens godkjente lokalitetsbiomasse (MTB) for ulike områder 1-6 (figur 3.7 og 3.8). 1. Lokalitetsnivå omsøkt MTB sett opp mot dagens godkjente MTB på Solværetog Fjordprakken. 2. Samme utsettssone, Smøla Sør, her settes det ut fisk hver vår i partallsår (2014, 2016, 2018 osv.). 3. Smøla her inngår sonene Smøla Sør og sone Smøla Nord. 4. Smøla inkl. de tilstøtende kommunene Aure og Halsa. 5. Nordmøre (Smøla, Aure, Halsa, Kristiansund/Frei, Tingvoll, Surnadal, Averøy). 6. Nordmøre med tilstøtende områder Hitra, Frøya, Hemne og Agdenes. 19

20 Figur 3.7. Ulike soner for produksjon der 1 er lokalitetene Fjordprakken og Solværet som inngår i utsettsonen Smøla sør (2). 3 er utsettsonene Smøla sør og Smøla Nord, 4 er Smøla, Halsa og Aure, 5 er Nordmøre og 6 er Nordmøre samt Hitra, Frøya, Hemne og Agdenes. Figur 3.8. Omsøkt produksjonsøkning på lokaliteten Fjordprakkken og Solværet sin relative andel sammenlignet med dagens tillatelser i ulike områder. Sone 1 er lokalitetene Fjordprakken og Solværet som inngår i utsettsonen Smøla sør (2). 3 er hele Smøla (utsettssonene Smøla Sør og Smøla Nord), 4 er Smøla, Halsa og Aure, 5 er Nordmøre og 6 er Nordmøre med Hitra, Frøya, Hemne og Agdenes. Tallene er hentet fra soneavtalen på Nordmøre og Sør-Trøndelag. 20

21 3.3.2 Fôr- og transportbehov I dag transporteres fôr ut til anleggene fra Skrettings fôrfabrikk på Averøya i snitt ca. 1 gang i uken gjennom hele generasjonen (figur 3.9). Slakteklar laks transporteres til slakteriet på Kverva, Frøya, i perioden våren-høsten 2015 (ved et normalt produksjonsforløp). Økt lakseproduksjon medfører større behov for fôr til fisken, teoretisk ca. 40 % økning ved utvidelser ved beggelokalitetene (tabell 3.2). Tabell 3.2. Biomasse, fôrmengde og smoltutsett på lokalitetene. Lokalitet 0-alternativet Utvidelse Endring % Fjordprakken MTB biomasse (tonn) Fôrmengde (tonn) Fisk per utsett Solværet MTB biomasse (tonn) Fôrmengde (tonn) Fisk per utsett (stk) Økningen i antall anløp av fôrbåt trenger likevel ikke bli fullt så stor, ettersom vi ved en økning ved Solværet vurderer å anskaffe en ny fôrflåte som nesten dobler lagerkapasiteten i forhold til hva den er i dag (før utvidelse). Dette gjør at vi vil kunne ta imot større laster fôr ved hvert anløp, og på den måten potensielt å redusere behovet for totalt antall anløp (sammenlignet med om dagens flåte blir liggende). Flåten som ligger ved Fjordprakken har god nok kapasitet til å kunne produsere fram laksen ved lokaliteten med en MTB på 6240t og vil ikke bli utskiftet. Behovet for innkjøring av slakteklar laks til slakteriet på Frøya vil også kunne øke ved anslagsvis 40 % ved utvidelse av lokalitetene. Brønnbåten Ro Fjell laster inntil 600t laks per tur, og rent teoretisk vil en økning på ca. 40 % i produksjonen øke antallet brønnbåtanløp fra ca. 25 til 36 per generasjon. Figur 3.9. Transportruter med båt til og fra anleggene fra landbasen ved Dampleia bru. Fôrbåter og brønnbåter anløper anleggene fra Edøyfjorden. 21

22 3.4 Driftsstrukturer og bekjempelse av lakselus SalMar drifter per dags dato Solværet konvensjonelt, mens Fjordprakken driftes med «grønn» konsesjon. SalMar må doble sin grønne produksjon i løpet av 2016 grunnet konvertering av likt antall konsesjoner som ble kjøpt i SalMar opplever en veldig god effekt av rensefisk på begge lokalitetene, noe som gjenspeiles i lusetallene der påslagene i liten grad utvikler seg til kjønnsmoden lus. For å begrense antallet medikamentelle avlusninger av fisken i anleggene til et minimum benyttes rensefisk som lusespiser/-bekjemper. SalMar har god erfaring i bruken av rensefisk som lusebekjemper, og ønsker å videreføre denne strategien med biologisk avlusning av laksen gjennom både nåværende og kommende utsett ved lokalitetene. Med rensefisk mener vi i disse tilfellene rognkjeks samt leppefisk av artene bergnebb, grønngylt og berggylt. SalMar har videre etablert eget stam-/settefiskanlegg for rognkjeks på Langstein med en produksjon av inntil 1,5 millioner setteklar rognkjeks årlig (har planer om videre utvidelser). Rognkjeksen skal brukes i SalMars og eventuelle samarbeidspartneres oppdrettsanlegg for laks i forbindelse med lusebekjempelse. Denne produksjonen inkluderer hele verdikjeden fra stamfisk til ferdig produkt (settefisk). Produksjonen skal styres slik at vi har tilgjengelig rognkjeks til rett tid. SalMar ble i 2014 tildelt grønne konsesjoner, de fleste av disse er i dag i drift i Midt-Norge (Sal- Mar Farming AS). Kort fortalt er kriteriene for drift på disse lokalitetene følgende: Det skal benyttes rognkjeks som rensefisk (lusebekjempelse). Maks. 3 medikamentelle avlusninger gjennom et utsett (en generasjon). Lavere maks.grense for kjønnsmoden hunnlus, 0,25 (konvensjonell drift har en grense på 0,50). Benytte ringer/merder med ny teknologi som har som formål å være mer rømmingssikre (per dags dato Aqualine Midgard-system). Når man skal vurdere konsekvens av utvidelsene spesielt i forhold til smittepress av lakselus til vill laksefisk, er det vesentlig og trekke inn konsekvensene av de alternative driftsformene. Dette er belyst under Lakselus og ulike driftsstrukturer Utvidelser sett opp mot driftsform og potensielt smittepress (lus). I tabell 3.3 er ulike driftsalternativer skissert. Ved å kombinere utsettsstørrelse (antall fisk) og forskriftsgrensen for kjønnsmoden hunnlus (0,50 for konvensjonell drift og 0,25 for grønn drift), kan man sammenligne maksimalt oppnåelig antall kjønnsmoden hunnlus (smittepress) på lokalitetene med utsett av ulike størrelser og ulike kombinasjoner av driftsformer. Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at antallet fisk på lokalitetene ikke er konstant gjennom hele generasjonen, og at potensielt smittepress i så måte vil avta jo lenger ut i produksjonen man kommer. 22

23 Tabell 3.3. Cellene markert med grønt illustrerer drift med grønne konsesjoner, mens de øvrige illustrerer drift med konvensjonelle konsesjoner. Prosentene på nederste linje angir endring i potensielt lusepress sett opp mot alternativ 0. Alternativ 0 a b c d Solværet MTB Enheter tilgj Enheter benyttet Ant. Utsatt (1000stk) Forskriftsgrense kj.m. hunnlus 0,50 0,50 0,50 0,25 0,25 Potensielt ant. kj.m. hunnlus (1000stk) Fjordprakken MTB Enheter tilgj Enheter benyttet Ant. Utsatt (1000stk) Forskriftsgrense kj.m. hunnlus 0,5 0,50 0,25 0,50 0,25 Potensielt ant. kj.m. hunnlus (1000stk) Sum maksimalt ant. kj.m. hunnlus (1000stk) % 41 % 12 % 0 % -29 % 0) Alternativ 0; 0-scenarioet ved begge lokalitetene med dagens godkjenninger, konvensjonell drift og utsett av normale størrelser. a) Alternativ a) Situasjonen etter utvidelser ved begge lokalitetene, med konvensjonell drift på begge. b) Alternativ b) Situasjonen slik den eventuelt vil bli for resten av V14-utsettene, gitt at utvidelsene godkjennes. Dette kommer også til å være situasjonen for V16-utsettene dersom grønn drift videreføres på Fjordprakken samtidig som at konvensjonell drift videreføres på Solværet. c) Alternativ c) Sannsynlig drift for V16-utsettene dersom SalMar legger om til grønn drift på Solværet og konvensjonell drift ved Fjordprakken. d) Alternativ d) Sannsynlig drift for V16-utsettene dersom SalMar legger om til grønn drift på Solværet og viderefører grønn drift ved Fjordprakken Historiske lusenivå på Solværet for V12 og Fjordprakken V14 Det ble gjennomført våravlusning i uke 10/2013 (alle 12 merder), avlusning i uke 30/2013 (alle 5 gjenstående merder) og uke 36/2013 (én gjenstående merd). Legg merke til lusenivåene i perioden etter våravlusningen 2013 og fram til etter at biomassetoppen er passert. Legg også merke til at antallet laks (verter for lakselus) i anlegget er mer enn halvert innen neste avlusning i uke 30/2013, og følgelig har også smittepresset blitt betydelig redusert (figur 3.10). Solværet: V12: Våravlusning med alphamax mars Totalt 18 merdbehandlinger på lokaliteten for V12-generasjonen (12 ulike merder i anlegget). V14: Ingen medikamentelle behandlinger mot lus foreløpig ( ). Benytter leppefisk, første tilføring av leppefisk ble gjort i uke 26/2014. Fjordprakken. Her er det per dags dato ( ) ikke foretatt medikamentell avlusing på vårsmolt satt ut i Det benyttes rensefisk (rognkjeks og leppefisk) der første tilføring av slik fisk ble gjort i uke 26 i

24 Figur Figuren viser biomasse- og antallsutvikling sammen med nivåer av kjønnsmoden hunnlus for V12-utsettet på Solværet. 3.5 Teknisk standard og kvalitetskontroll Begge lokalitetene har godkjent anleggssertifikat av akkreditert inspeksjonsorgan, Havbrukstjenesten AS. Anleggssertifikatene dokumenterer etterlevelse av krav satt i NS 9415 og NYTEK forskriften og sikrer dermed forsvarlig teknisk standard på anleggene. I tillegg er det utarbeidet egne beredskapsplaner og varslingsplaner for lokalitet Solværet (Sal- Mar 2013a,b) og for lokalitet Fjordprakken (SalMar 2013c,d). I forbindelse med oppdrettsaktivitethar SalMar utarbeidet «Felles beredskapsplan ved rømming, mistanke om rømming og gjenfangst av rømt fisk» (SalMar 2011a) og «Felles beredskapsplan ved sykdom og massedød av fisk» (SalMar 2011b). På Fjordprakken benyttes Aqualine sitt nye merd- og notsystem, Midgard. Midgard er utviklet med hensyn på å redusere risikoen for rømming, og samtidig også sørge for bedre og sikrere arbeidsforhold for driftspersonalet på lokalitetene. Hovedforskjellen med Midgardsystemet er en nyutviklet oppdrettsnot der bunnringen henger direkte i notas stavtau, og hvor heve-/senketau henger løst og uavhengig av resten av systemet uten fare for å komme i kontakt med nota og skade denne. Bunnringen er dessuten bedre tilpasset med vekt og stivhet for å gi optimalt samspill i hele merdsystemet. Lokalitetene skal ivareta matsikkerhet og rømmingssikkerhet gjennom å følge SalMars internkontrollsystem. Prosedyrer og instrukser finnes beskrevet i SalMar kvalitetssystem, EQS, og omfatter bl.a. prøvetaking og inspeksjonsrutiner ved anleggene. 24

25 4 Rammer og retningslinjer 4.1 Tillatelser For å kunne utvide produksjonen ved akvakulturlokalitetene må fylkeskommunen utstede løyve etter akvakulturloven. Et slikt løyve innebærer at det er gitt et offentlig rettslig løyve inkludert løyve etter matloven, forurensningsloven, havne- og farvannsloven og forskrift om verneplan for Smøla i Møre og Romsdal fylke (vern av Sør-Smøla LVO). 4.2 Saksbehandlingsprosessen - status Er gjennomført I forbindelse med utarbeiding av forslaget til utredningsprogram ble det gjennomført et «scoping-seminar» 11. juni 2014 med deltakere fra SalMar, Smøla kommune, Fiskeridirektoratet i Møre og Romsdal, Miljødirektoratet og NINA. Formålet med seminaret var å fokusere på de viktigste og mest beslutningsrelevante påvirkningsfaktorene fra tiltaket og de fokustema innen miljø og samfunn som påvirkningsfaktorene kan virke inn på. Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Fiskarlaget på Smøla var også invitert til seminaret, men hadde ikke anledning til å delta. Resultatet fra scopingseminaret er utgangspunktet for utredningsprogrammet. I forkant av seminaret ble det avholdt et avklaringsmøte mellom SalMar, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NINA (22. mai 2014) Utredningsprogram I etterkant av møtet og før scopingseminaret ble det gitt skriftlig innspill fra Møre og Romsdal fylkeskommune på tema med tanke på kulturvern og kulturminner og fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på naturmangfold, landskap, friluftsinteresser og forurensning. Disse innspillene er inkludert i forslaget til utredningsprogram. Eventuelle konsekvenser av økt produksjon på naturmangfoldet vil belyses i konsekvensutredningen. Særlig fokus vil bli lagt på anadrom laksefisk som sjøørret og villaks og påvirkninger på disse artene fra lakselus, rømming og sykdommer. Fokus vil også settes på fugl og pattedyr og da særlig mytende andefugl. Melding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen ble oversendt Møre og Romsdal fylkeskommune, som er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsprosessen, i månedsskiftet august-september Meldingen ble sendt på høring med 6 ukers høringsfrist. Det var ingen forslag til endringer i det foreslåtte utredningsprogrammet fra høringsinstansene. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandlet det framlagte forslaget til utredningsprogram (se Vedlegg) med følgende vedtak: «Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner det framlagte forslaget til utgreiingsprogram, og fastset dette som utgreiingsprogram for konsekvensutgreiing i samband med søknader om utviding av lokalitetane Solværet og Fjordprakken i Smøla kommune.» Skal gjennomføres Møre og Romsdal fylkeskommune skal sende KUen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelser er minst 6 uker. Søknad med konsekvensutredning og eventuelle bakgrunnsdokumenter bør gjøres tilgjengelig på internett. Fylkeskommunen skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggs-utredninger skal 25

26 sendes på høring til dem som har avgitt uttalelse til søknaden med konsekvensutredning. Fristen for uttalelser bør ikke settes kortere enn to uker. Konsekvensutredningen og innkomne uttalelser skal tas i betraktning ved behandling av søknaden og det skal framgå hvordan virkningene av søknaden med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, hvilken betydning disse er tillagt og hvordan aktuelle alternativer er vurdert. Fylkeskommunen skal vurdere og fastsette eventuelle avbøtende tiltak for å begrense vesentlige negative virkninger av tiltaket. Fylkeskommunen kan også bestemme at det skal etableres et overvåkingsprogram for å følge virkninger av tiltaket, og for å kunne igangsette relevante utbedringstiltak. 4.3 Aktuelle lover og forskrifter Tiltaket må forholde seg til en rekke lover og forskrifter som alle har til felles at miljøet skal beskyttes mot ikke-bærekraftige tiltak (tabell 4.1). Tabell 4.1. Lover, forskrifter og veiledere som tiltaket må forholde seg til. Lover Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Forurensningsloven Lakse- og innlandsfiskloven SF/forskrift/ Plan- og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Det er viktig at en konsekvensutredning gir et grunnlag for å vurdere prinsippene i Naturmangfoldlovens Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette innebærer i praksis at økosystemtilnærming og samlet belastning må legges til grunn, og effektene av samlet belastning vurderes mht. de virkninger tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder bl.a.: Forhold omtalt i verneforskriftens formål, effekter på vill anadrom fisk, forurensningsmessige effekter i resipienten, friluftsinteresser og landskap. Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 26