Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Transkript

1 Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS

2 Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen er under omorganisering for å møte utfordringer vedrørende fiskesykdommer og andre miljømessige krav Dette innebærer aktivitet ved færre, men større oppdrettslokaliteter Det er viktig at man undersøker hva dette innebærer av effekter på ville laksefiskpopulasjoner Redusert smittepress på våren vil ha gunstig innvirkning på utvandrende laksesmolt, mens sjøørreten som vandrer i fjordene og langs kysten vil være utsatt for smittepress av lakselus gjennom sommeren og høsten

3 Bakgrunn for prosjektet I samråd mellom fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal og oppdrettsnæringen ble det ved hjelp av et tilskudd fra Møre og Romsdal Fylkeskommune (Marint miljøsikrings- og verdiskapningsfond, MMV) og oppdrettsnæringen igangsatt et miljøprosjekt med fokus på oppdrett, lakselus og villfisk i 211. Prosjektet ble videreført i 212 Arbeidet ble koordinert og ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i tett samarbeid med næringen

4 Bakgrunn for prosjektet Det ble kartlagt og overvåket lakselus hos villfisk i større deler av Romsdalsfjorden Eresfjorden, Måndalen, Bolsøya, Vatnefjorden og Frænfjorden Det praktiske arbeidet omfattet bl.a lakselustellinger på oppdrettsfisk (alle anlegg) og villfisk og det ble tatt i bruk ny teknologi for levendefangst av vill sjøørret vha. fangstruser for å minimalisere uttak av villfisk. Garnfiske ble også foretatt Videre ble data fra hydrografiske forhold tilgjengeliggjort for dette prosjektets formål

5 Prosjektets metodikk Levendefangst av sjøørret på 5 fangststasjoner i Romsdalsfjorden Feltperiode: April oktober Lusetellinger på villfisk, merking og gjenfangst Opp til 15 individer per lokalitet per periode Lusetellinger i anlegg satt sammen med biomasse oppdrettsfisk Sette alle dataene sammen med hydrografi for å modellere risikoeffekter for lakselusspredning i Romsdalsfjorden

6 Oppdretts - og fangstlokaliteter Frænfjorden YTRE Bolsøya Eresfjord MIDTRE INDRE Vatnefjorden Måndalen

7 Fangstmetodikk - Fiskeruse Landfeste Landfeste eller dregg 45 grader ut fra firkant L e d e g a r n Landfeste eller dregg 45 grader ut fra firkant Dregg 9 grader ut fra firkant Dregg 9 grader ut fra firkant Åpning 3cm Firkant Hals Kammer 1 Kammer 2 Kammer 3 R u s e p o s e Innknytt slakke før oppstramming av dregg Ytterblåse Dregg parallelt med ledegarn Foto: Arne Kvalvik, M.H

8 Analyser i felt fangst av fisk Foto: Arne Kvalvik, M.H Foto: Arne Kvalvik, M.H

9 Analyser i felt - lusetellinger Foto: Raumafisk Foto: Bengt Finstad, NINA Foto: Bengt Finstad, NINA

10 Analyser i felt merking og gjenfangst Foto: Eva M. Ulvan, NINA Foto: Marius Berg, NINA

11 SinMod - Strømmodellering

12 Skisse av prinsipp Populasjonsmodell lakselus på lokalitet -utslippsrater smolt 3D-felt med lakselus kopepoder Pelagisk lakselusmodell -vertikal atferd og utvikling smolt SINMOD hydrodynamisk modell -spredning av pelagiske stadier SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12

13 Datamateriale Lusepåslag vill sjøørret Biomassetall og lusetall fra oppdrettsnæringen Parallelt fiske med garn på Bolsøya, Måndalen og Eresfjorden i juni, juli og august Gjenfangster av merket sjøørret Hydrografi samt strømmodeller SINTEF (SinMod)

14 Definisjoner 1. Abundans: Gjennomsnittlig antall lus på infisert og uinfisert fisk lus på totalt antall fisk 2. Intensitet: Gjennomsnittlig antall lus på kun infisert fisk 3. Prevalens: Andelen fisk (%) infisert med lakselus 4. Relativ intensitet: Antall lus per gram fiskevekt..1 lus per gram fiskevekt er definert å skape begynnende fysiologiske forstyrrelser for førstegangsutvandrende laksefisk

15 Intensitet Intensitet 1. Lokalitet: Eresfjord Mai Juni Juli August År Lokalitet N P R.int N P R.int N P R.int N P R.int SUM N 211 Eresfjord ,5 7 86, Eresfjord 9 66, ,1 2 5,1 3 1, Mai Juni Juli August September Oktober Mai Juni Juli August Larver Bevegelig Kjønnsmodne Total lus Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus

16 Intensitet Intensitet 2. Lokalitet - Måndalen Mai Juni Juli August År Lokalitet N P R.int N P R.int N P R.int N P R.int SUM N 211 Måndalen , , , Måndalen , , , , Larver Bevegelig Kjønnsmodne Total lus Mai Juni Juli August Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus

17 Intensitet Intensitet 3. Lokalitet - Bolsøya Mai Juni Juli August År Lokalitet N P R.int N P R.int N P R.int N P R.int SUM N 211 Bolsøya 13 85,3 9 1, ,18 5 8, Bolsøya 48 88,4 19 1,7 8 1, , Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus Mai Juni Juli August Larver Bevegelig Kjønnsmodne Totalt lus

18 Intensitet Intensitet 4. Lokalitet - Frænfjorden Mai Juni Juli August År Lokalitet N P R.int N P R.int N P R.int N P R.int SUM N 211 Frænfjorden 25 92,9 15 1, ,9 5 1, Frænfjorden 87 78, , , , Larver Bevegelige Kjønnsmodne Totalt lus Mai Juni Juli August Larver Bevegelig Kjønnsmodne Total lus

19 Intensitet Intensitet 5. Lokalitet - Vatnefjorden Mai Juni Juli August År Lokalitet N P R.int N P R.int N P R.int N P R.int SUM N 211 Vatnefjorden 22 39,1 9 1,5 23 1, , Vatnefjorden 78 24, , , , April Mai Juni Juli August September Mai Juni Juli August Larver Bevegelige Kjønnsmodne Totalt lus Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus

20 Villfisk hva ser vi, 211 og 212 Lave påslag på fisk i Eresfjorden og Måndalen Høyere påslag på fisk fra Bolsøya, Frænfjorden og Vatnefjorden Spesielt er påslagene høye på fisken tatt i Vatnefjorden Her har flere av uttakene lus over antatt tålegrense for denne fisken (>.1 lus per gram fiskevekt)

21 Vekt (gram) Vekt (gram) Størrelsesfordeling i fangstene Ruse N = 177 Garn 212 (NALO) Garn, N = Lengde (mm) Lengde (mm)

22 Intensitet Intensitet Lusepåslag Storruse vs. garn Bolsøya 212 Måndalen Juni Juli August Juni Juli August Bolsøya ruse Bolsøya garn Måndalen Ruse Måndalen garn

23 Tonn Tonn Biomasse oppdrettsanlegg Biomasse 211 Biomasse Ytre Midtre Indre Ytre Midte Indre April Mai Juni Juli

24 Snitt lus pr oppdrettslaks Snitt lus per oppdrettslaks Lus oppdrettsanlegg - Indre Lus oppdrett - Indre Lus oppdrett - Indre , 7, 5 6, 4 3 5, 4, 3, 2 2, 1 1, Mai Juni Juli August September Oktober, April Mai Juni Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus Larver Bevegelig Kjønnsmodne Totalt lus

25 Snitt lus per oppdrettslaks Snitt lus per oppdrettslaks Lus oppdrettsanlegg - Midtre Lus oppdrett - Midtre Lus oppdrett - Midtre ,5 3,5 2, 3, 2,5 1,5 2, 1, 1,5 1,,5,5, Mai Juni Juli August September Oktober, April Mai Juni Juli August September Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus Larver Bevegelig Kjønnsmodne Totalt lus

26 Snitt lus per oppdrettslaks Snitt lus per oppdrettslaks Lus oppdrettsanlegg - Ytre Lus oppdrett - Ytre Lus oppdrett - Ytre ,5 3, 2,5 2, 1,8 1,6 1,4 2, 1,2 1, 1,5,8 1,,6,5,4,2, Mai Juni Juli August September Oktober, April Mai Juni Juli August September Larver Bevegelige Kjønnsmodne Total lus Larver Bevegelig Kjønnsmodne Totalt lus

27 Oppdrettsanlegg 211/12 hva ser vi? Indre fjordsystem: En aktiv enhet i 211 og i 212. Lave påslag og spredningspotensial fra oppdrettsfisk begge årene sett i lys av biomasse på lokaliteten som var forholdsvis lav Seks aktive enheter i 211 og fire i 212 i midtre fjordsystem. Gjennomgående mer lus på oppdrettsfisken i sommermånedene i 212, men med en nedgang i august. Begge årene indikerer til dels høye lusepåslag på oppdrettsfisk i september og oktober. Biomassen i merdene var cirka 3 ganger høyere i de midtre fjordområdene i 212 enn i 211 (juli måned)

28 Oppdrettsanlegg 211/12 hva ser vi? Sju aktive enheter begge årene i ytre fjordsystem. Begge årene tyder på en vellykket avlusing i april med påfølgende lave påslag i mai. Generelt et lavere påslag av lus på oppdrettsfisk i 212. Biomassen i merdene var cirka 8 tonn (juli) i 212, mens tilsvarende tall i 211 (juli) var i underkant av 14 tonn. Dette indikerer et lavere spredningspotensiale til villfisk i 212

29 Konklusjon så langt Mengden lakselus øker utover i fjordsystemet - Nærhet til anlegg - Tetthet av anlegg - Strømningsforhold under analyse nå Stor ferskvannsavrenning tyder på å ha forårsaket naturlig avlusning i Isfjorden/Måndalen Lav N i villfiskinnsamlingene gir et lite representativt resultat ved enkelte lokaliteter

30 Konklusjon så langt Rusefanget fisk har generelt høyere infeksjonsnivå enn garnfanget fisk De foreløpige resultatene tar ikke hensyn til vandring hos villfisk Mye modelleringsarbeid gjenstår MELLOMÅRSVARIASJONER ER STORE OG DETTE BELYSER VIKTIGHETEN AV LANGTIDSSERIER FOR Å SKAPE EN TRENDANALYSE I MATERIALET

31 En stor takk rettes til de lokale næringsaktørene i Romsdalsfjorden samt til forskere fra SINTEF og HI som har bidratt til at vi har fått gjennomført dette prosjektet så langt. Takk for oppmerksomheten!