Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø.

Transkript

1 Tana kommune Adm.enhet: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord Rådhusveien 24 Saksbehandler: Fredrikke Johansen Musæus Telefon: TANA Vår referanse: 16/ Deres 2016/546 referanse: Dato: Att: Lars Smeland Høringssvar om konsekvensutredning i forbindelse med søknad fra Havbør AS om dispensasjon for etablering av fangstbasert akvakultur i Kongsfjord - Berlevåg kommune Fiskeridirektoratet region Nord viser til brev av med høring av konsekvensutredning i forbindelse med søknad om fangstbasert akvakultur i Kongsfjord i Berlevåg kommune. Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø. Høringsinstansene er bedt om å vurdere om rapporten tilfredsstiller kravene i naturmangfoldloven 8 og 9. Det er gjennom kartlegging av kystnære fiskeridata ikke registrert viktige fiskefelt i tiltaksområdet. Påvirkning på de registrerte gytefeltene for lodde og rognkjeks og påvirkningen på kalkalger er vurdert i konsekvensutredningen. Etter vår vurdering fyller konsekvensutredningen kravene i naturmangfoldloven 8 og 9. Vi har allikevel noen kommentarer til rapporten om miljøkonsekvenser av akvakultur og/eller levendelagring av torsk i Kongsfjord, Berlevåg kommune, Finnmark vi ønsker å komme med. Kommentarene skrives kronologisk etter kapitlene i rapporten; Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Kapittel 3 Naturmiljøet i Kobbkroken og Kongsfjorden På side 6 under kapittel 3 Naturmiljøet i Kobbkroken og Kongsfjorden står det at påvirkning på bunnfauna fra planlagt anlegg er omtalt i en egen rapport. Det henvises til en mom-b lokalitetsundersøkelse gjennomført i mai Dette kan oppfattes som at konsekvensene for bunnforholdene er vurdert i en annen rapport. Det stemmer ikke. Miljøundersøkelsen gir et tilstandsbilde og ettersom undersøkelsen er gjort uten at det har vært oppdrettsanlegg der viser resultatet et upåvirket bunnsamfunn. Hvordan bunnfaunaen vil påvirkes etter en etablering sier rapporten ingenting om. Bunnforholdene vil overvåkes gjennom krav i standard og forskrift om fangstbasert akvakultur. I forskriften står det at miljøundersøkelse skal gjennomføres for første gang når det produseres mer enn en tredjedel av tillatt biomasse. Deretter skal det gjennomføres jevnlige mom-undersøkelser, en trendovervåking, for å følge med på belastningen. Driften kan reguleres i forhold til påvirkningen tiltaket har på resipienten. Kapittel 3.2 Forekomst av og konsekvenser for fisk I det første avsnittet i dette kapittelet (side 9) står det at torsken som benyttes til levendelagring er hentet fra nærområdet. I andre avsnitt står det at gyting i merd ikke er en problemstilling i forhold til genetisk press mot stammen av vill torsk for fangstbasert akvakultur så lenge fisken hentes fra nærområdet. Det står ikke noe sted hva som menes med nærområdet. I forskrift om fangstbasert akvakultur 20 står det: Det er forbudt å ta imot, bruke eller sette ut fisk i anlegg for fangstbasert akvakultur som er fanget utenfor norsk territorialfarvann 12 nautiske mil fra nærmeste punkt på grunnlinjen, eller i buffersonen som omfatter de norske delene av nedslagsfeltene til Grense Jakobselv og Passvikvassdraget samt de mellomliggende vassdragene og det tilhørende kystområdet utenfor. Det vil være vanskelig ut fra gjeldende regelverk å sette vilkår i en eventuell tillatelse om hvor fisken kan fangstes, og det vil kreve store kontrollressurser for å følge opp hvor fisken er fangstet. Det er derfor en svakhet med konsekvensutredningen at den legger premisser om fangstområde til grunn. Videre i kapittelet står det at Kongsfjorden ikke er registrert som et viktig gytefelt for torsk, verken kysttorsk eller skrei. Dette illustreres i figur 5. Kartet er hentet fra Havforskningsinstituttet (HI). Det kommer ikke frem i teksten eller i figurteksten at HI ikke har kartlagt gytefelt for torsk i Øst-Finnmark, og at det kan være en årsak til at det ikke er registrerte gytefelt i Kongsfjorden. Fiskeridirektoratet region Nord har gjennom sin kartlegging av kystnære fiskeridata ikke registrert gyteområde for torsk i Kongsfjorden. 2

3 På side 11 står det at smittepresset ikke vil utgjøre noe problem for fisken fordi tidsrommet fisken holdes er kort. Det er uklart hva som menes med kort. I levendelagring kan ikke fisken stå lenger enn 12 uker. I forskrift om fangstbasert akvakultur 22 derimot er kravet an anlegget skal tømmes for fisk innen hvert år og brakklegges i minimum to måneder. Det vil si at fisken kan stå i anlegget i inntil ti måneder. Fiskeridirektoratet region Nord er ikke enig i at det kan sies å være et kort tidsrom. Kapittel 3.3 Forekomst av og konsekvenser for pattedyr En etablering er i hovedsak ikke et problem for pattedyr, det er et problem for anlegget. I siste avsnitt kommer det frem at det i liten grad er et problem for oppdretter med økt sjanse for at steinkobbe besøker anlegget. Dersom anlegget opplever at pattedyr, i all hovedsak oter og sel, forstyrrer og/eller stresser fisken i merdene vil det bli et problem. Dette er uheldig dersom det medfører søknad om felling av skadedyr. Dette nevnes i avsnittet om oter. Det burde vært vurdert avbøtende tiltak for å hindre at predatorer kommer inn i anlegget. Kapittel 3.4 forekomst av og konsekvenser for kalkalger På side 16 i tekstboks om matfiskproduksjon står det at et matfisk anlegg vil gi større nærings- og slamtilførsel enn et fangstbasert anlegg. Det kommer ikke frem hvordan en har kommet frem til den konklusjonen. Det er nærliggende å tro at det er på grunn av fórspill og fekalier. Utviklingen innenfor fangstbasert akvakultur er i utvikling, også med tanke på fóring og fórtyper. Det vil komme endringer i løpet av kort tid dersom det viser seg at fangstbasert akvakultur er lønnsomt. Det er en svakhet at konsekvensutredningen kun ser på en nå-situasjon, og ikke på hvilke endringer som vil komme i fremtiden. Kapittel 4.1 Avbøtende tiltak I kapittel 4.1 om avbøtende tiltak står det at anlegget vil bli brakklagt fra sen høst til tidlig vår. Det er mulig det er planen til søker, men ettersom det er lenger enn minimumskravet i lovgivningen mener vi at konsekvensutredningen ikke kan legge en så lang brakkleggingstid til grunn. 3

4 Med hilsen Otto Andreassen seksjonssjef Fredrikke Johansen Musæus rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift 4

5 Mottakerliste: Tana kommune Rådhusveien TANA 5