SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår dato: Deres dato: Att: Steinar Høie SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS Vi viser til Nærings- og Fiskeridepartementets bestilling datert Legemiddelbruken mot lus har nådd et nivå som ikke lengre er miljømessig forsvarlig, og vi støtter departementets vurdering av at det må settes i verk målrettede tiltak for å begrense negative effekter på det omkringliggende miljø. Akvakulturloven regulerer både oppdretter og tjenesteleverandørers plikter til å drive miljømessig forsvarlig i henholdsvis 10 og 12. «Miljømessig forsvarlig» er en rettslig standard, hvor innholdet i standarden er dynamisk og utvikles etter endret og økt kunnskap. Det er flere ulike lovverk som regulerer legemiddelbruken. Hensynet til miljø er en del av alle, men miljøhensynet er ulikt vektet i de vurderingene de ansvarlige skal gjøre. Dyrehelsepersonelloven, dyrevelferdsloven og matloven regulerer fiskehelsepersonellets plikter og ansvar. Mattilsynet har iverksatt legemiddelkampanjen og fører nå aktivt tilsyn med pliktene. Forurensningsloven gir hjemmel til å regulere utslipp av legemidler. Loven benyttes så langt ikke til å ta inn vilkår om dette i utslippstillatelsene, jf. Veileder TA hvor det står: «Veterinærmyndighetene står for regulering knyttet til sykdom. Strengt tatt gjelder forurensningsloven også for utslipp av legemidler og desinfeksjonsmidler. Det er imidlertid bestemt ikke å anvende den fordi slik bruk styres av veterinærmyndighetene etter eget lovverk. Det samme er bestemt for utslipp av virus, bakterier osv. fra oppdrettsanlegg». Akvakulturloven er den eneste av de tre lovverkene som retter seg direkte mot både oppdretter og fiskehelsepersonell. Miljøhensyn har tydelig tyngre vekt i Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 vurderingene etter denne loven enn etter dyrehelsepersonelloven. Hva som er miljømessig forsvarlig i henhold til akvakulturloven og hvordan dette skal kommuniseres er dermed avgjørende for hvilke tiltak som bør settes i verk. Kravet om å drive miljømessig forsvarlig er en rettslig standard, det konkrete innholdet i hva som kreves utvikles over tid basert på hvilken kunnskap som foreligger. Å drive forsvarlig velferds- og helsemessig er to rettslige standarder som håndheves av Mattilsynet. Den rettslige standarden om miljømessig forsvarlig drift håndheves av Fiskeridirektoratet. Standarden kan ved behov konkretiseres. En konkretisering på et område påvirker ikke direkte hva som kreves på andre og innebærer heller ikke at det ikke kan kreves mer enn det som er konkretisert på de spesielle områdene. Det er tre kategorier virkemidler som er tilgjengelig: 1. Tilsyn og veiledning basert på gjeldende regler, det vil si de tre rettslige standardene. 2. Skjerpede krav til aktsomhet, det vil si å pålegge at aktørene skal ta hensyn til miljøet utover de reglene som gjelder i dag. 3. Detaljreguleringer, det vil si regulere direkte hvilke legemidler og bruksmåter som er tillatt eller stille krav som må være oppfylt før bruk. Vår vurdering er at alternativ 2 innebærer at det må gis regler som pålegger en plikt til å gi miljøet større vekt i en vurdering enn det som skjer i dag. Akvakulturloven gir klar hjemmel til det. Dyrehelsepersonelloven gjør ikke det direkte på samme måte. Mattilsynets legemiddelkampanje er viktig og anvender virkemidler i den første kategorien ovenfor, tilsyn og veiledning basert på gjeldende regler. Kampanjen startet i 2015 og 3. mars 2015 ble det sendt et brev til de som foreskriver med tilsynets forventninger. Kampanjen skal oppsummeres i 2017 og eventuelle forslag til regelendringer kommer først da. Basert på kravet til føre-var bør myndighetene etter vårt syn allerede nå ta stilling til hva som er miljøforsvarlig ut fra dagens kunnskap og formidle dette gjennom regler som er klare og tydelige. Tiltak som styrker ivaretakelsen av miljøet må primært rette seg mot oppdretter. Det trengs med andre ord en tydelig og sterk tilsynsinnsats som forsterkes gjennom regulering på tre områder. Utslipp av ikke godkjente legemidler. 2

3 Utslipp av badebehandlingsvann ved bruk av legemidler. Vilkår ved utslipp av kitinsyntesehemmere. Det skal også gjennomføres vurderinger av om bruk av legemidler er miljømessig forsvarlig. Disse vurderingene må være tilgjengelige for myndighetene slik at det kan sikres at vurderingene holder den ønskede kvaliteten. Fiskeridirektoratet foreslår i vedlagte utkast til høringsnotat fire hovedtiltak på regelverkssiden. I tillegg understrekes det grunnleggende premisset om at bruk på tvers av preparatomtalens innhold ikke uten videre kan anses som miljømessig forsvarlig. At dette gjelder følger direkte av at driften skal være miljømessig forsvarlig, jf akvakulturloven 10 og 12 og det trengs ikke nye regler for å håndheve dette. Mattilsynet håndhever det som handler om fiskevelferd og fiskehelse på samme måte som det allerede er fastslått i akvakulturdriftsforskriften. For det første foreslås det at ikke godkjente legemidler til behandling av lus ikke skal slippes ut. Bruk av kombinasjonsbehandlinger som ikke er godkjent, herunder ikke omtalt i preparatomtalen, foreslås det også forbud mot å slippe ut. Situasjonen når det gjelder lus er slik at det inntil det er utviklet alternative ikke medikamentelle metoder så må det være tilgang til å bruke legemidler og behandlingsmetoder som brukes i dag. Det foreslås derfor å tillate behandling i brønnbåt eller lekter i en periode framover. Mengden legemidler som brukes og slippes ut reduseres betydelig, samtidig som muligheten til å foreskrive slik behandling opprettholdes inntil alternative metoder er på plass. Behandling i brønnbåt kan likevel ikke gjennomføres hvis ikke Mattilsynet aksepterer det ut fra hensyn til fiskevelferd og helse. For det andre foreslås det at kitinsyntesehemmere ikke kan benyttes hvis ikke den siste MOM-undersøkelsen som er tatt i henhold til akvakulturdriftsforskriften 35 viser tilstand I eller II. En god miljøtilstand er avgjørende for omsetningen av midlene som er bundet til partikler i sedimentene. Forslaget sikrer at forutsetningen for en raskest mulig omsetning er tilstede. I tillegg foreslås det at det ikke kan brukes slike midler oftere enn hver sjette måned. Generelt er det verdt å nevne at når preparatomtalens informasjon om miljøkonsekvenser følges fullt ut så vil bruken styres mot andre tider av året enn i dag. Den store bruken som skjer nå sent på våren vil ikke uten videre være miljøforsvarlig. For det tredje foreslås det at brønnbåter som ikke tømmer badebehandlingsvann mens den er fortøyd eller posisjonert ved merden, må gjøre det i utpekte droppsoner. Disse foreslås fastsatt av Fiskeridirektoratets regionkontor. Fastsettelsen skal skje slik at områder med spesielle naturverdier unngås og slik at påvirkning på rekefelt, grunne farvann og strandsonen også unngås. 3

4 For det fjerde foreslås det at vurderingene som skal foretas av om en behandling er miljøforsvarlig skal være skriftlig, at den skal legges inn i driftsjournalen og at den skal sendes til myndighetene sammen med rapporteringen av lusebehandlingen. Behandlingene skal allerede rapporteres slik at det kun er vurderingen som kommer som et nytt element. Tilgang til disse på en kostnadseffektiv måte vil sikre et godt grunnlag for et effektivt og treffsikkert tilsyn samtidig som myndighetene sikres et godt grunnlag for revisjon av reglene for å sikre at de treffer så presist som mulig. Havforskningsinstituttets risikovurdering er en sentral kilde til kunnskap og den utgis hvert år. Tiltakene som foreslås nå bygger på den siste utgaven. I risikovurderingen besvarer instituttet blant annet de bestillingene om kunnskap som forvaltningen har kommet med. Det bør legges opp til en tilnærming fremover som gjør at rådene kan følges opp på en effektiv måte. Å endre de reglene som foreslås nå og eventuelt introdusere nye for å minimere konsekvensene når nye legemidler introduseres på markedet håndteres mest effektivt ved å delegere myndighet til å endre reglene til Fiskeridirektoratet. Vi har tatt inn et forslag om dette. Fiskeridirektoratet hatt en omfattende kontakt med Mattilsynet i arbeidet med bestillingen. Vi har videre hatt dialog med Statens legemiddelverk og Miljødirektoratet. Alle tre etatene deltok på et heldagsmøte med inviterte næringsorganisasjoner Et utkast til høringsnotat lå til grunn for innlegg og diskusjon på møtet. I møtet fikk vi tilgang til ny informasjon og mulighet til å diskutere konsekvenser som vi ellers ikke ville fått tilgang til før i en formell høringsrunde. Det er tatt hensyn til dette i det endelige forslaget som dermed avviker fra utkastet på vesentlige punkter. Fiskeridirektoratet viser til gjennomføringsplanen som ble oversendt til departementet og godkjent i desember. Fiskeridirektoratet oversender herved vårt svar på departementets bestilling og har satt av ressurser til å gjennomføre høring av det endelige forslaget i tråd med planen. Med hilsen Liv Holmefjord fiskeridirektør Jens Christian Holm direktør Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 4

5 5

6 Mottakerliste: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Vedlegg Forslag til høringsnotat 6