Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Transkript

1 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014

2 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak

3 Rolle og ansvarsfordeling St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for villaksen. Genbank, kalking, gyrobekjempelse, regulering av fiske og vilkårsrevisjoner og pålegg om miljøtiltak ved vassdragsreguleringer Samarbeide med/være pådriver overfor andre sektormyndigheter for å redusere negative miljøeffekter fra deres aktivitet Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for tiltak knyttet til akvakultur og for å sikre fiskehelsen. Tiltak mot rømming og lakselus Fiskehelse på villfisk dvs andre sjukdommer. Olje- og energidepartementet har hovedansvaret for vassdragsforvaltningen. Fysiske inngrep og reguleringer/vannkraft. Kvalitetsnorm for vill atlantisk laks Hovedansvaret for villaksen er lagt til Klima- og miljødepartementet som dermed også har ansvaret for nødvendig samordning av arbeidet etter normen

4 Nasjonale mål Naturmangfoldloven Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. St.prp.32 om vern av villaksen og ferdigstillelse av NLV/NLF Det er et nasjonalt mål å gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfoldet innen arten og utnytter den produksjonsmulighet Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene.

5 Hva mener vi med «norsk villaks»? Den Nord-Atlantiske laksen deles inn i følgende bestandskomplekser som er genetisk forskjellige: Nord-Europeisk laks: Norge (kjerneområde), vestkysten av Sverige, Island og Russland Sør-Europeisk laks: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nord-Spania Baltisk laks: i Østersjøen Amerikansk laks

6 Påvirkninger på vill laks historisk og i dag

7 Vurdering av de ulike påvirkningene

8 Antall fisk rapportert rømt

9 Innslag av rømt oppdrettslaks i prøvefiske/stamfiske om høsten

10 Rømt oppdrettslaks i naturen litt historikk Allerede på 1970-tallet uttrykte enkelte forskere bekymring mot etablering av kommersielle oppdrettsanlegg i nærheten av lakseførende vassdrag fordi rømt oppdrettslaks kunne påvirke villaksens genetiske tilpasninger negativt På 1980-tallet var det store innslag av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet. I forbindelse med stamfisket ble det ved genetiske undersøkelser påvist at 13 prosent av stamfisken var rømt oppdrettslaks. Utover 1990-tallet oppsto tilsvarende situasjoner i Midt-Norge og i Nordland Lenka prosjektet I 1991 (Gausen og Moen) ble det publisert en undersøkelse fra 54 norske vassdrag fordelt langs hele kysten som viste at rømt oppdrettslaks ble funnet i 38 % av de undersøkte vassdragene. Rømt laks utgjorde 15 % av totalfangsten. Med bakgrunn i at rømt oppdrettslaks kunne utgjøre en alvorlig trussel mot genetisk variasjon hos villaks (notat fra Skjærvold) ble frossen Genbank for laks opprettet 2. februar Formålet med sædbanken er å sikre mest mulig av den arvelige variasjonen hos norsk villaks ble det bevilget 40 millioner kr til opprettelse av levende genbank for vill laks og sjøørret i Hardanger Harald Skjervold

11 Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder Formålet med NLV/NLF er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdrag og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Ordningen omfatter 29 NLF og 52 NLV Ordningen skal, med bakgrunn i et overvåkingsprogram, evalueres senest 10 år etter at den trådde i kraft (2017) Midtveisevaluering viser at NLV har mindre andel rømt fisk enn andre vassdrag NLF reduserer mengden rømt oppdrettslaks i vassdrag i fjordene

12 Flere norske laksebestander er truet av innkryssing fra rømt oppdrettslaks Basert på et modellverktøy utviklet av NINA er 8 av 99 laksebestander i Norge er klassifisert som kritisk truet eller tapt som følge av innkryssing fra rømt laks. Risikovurdering I Havforskningsinstituttes (HI) risikovurdering fra 2013 er genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks fremdeles vurdert som en av de mest problematiske faktorene. Nyere undersøkelse fra HI viser genetiske forandringer i 6 av 21 undersøkte elver over tid.

13 Effekter av innkryssing av rømt oppdrettslaks Det er store variasjoner i hvor mye rømt oppdrettslaks det er i elvene. Innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdrag og sjø er generelt størst i områder med mye oppdrettsvirksomhet. Bidrar til spredning av lakselus og andre sykdommer Kontrollerte eksperiment i naturlige laksebestander med rømt oppdrettslaks og deres avkom viser også en betydelig grad av påvirkning på den ville laksebestanden. Konklusjonen fra slike forsøk er at krysninger mellom oppdrettslaks og villaks resulterer i redusert overlevelse og at denne reduksjonen forsterkes over flere generasjoner ved jevnlig innkryssing av rømt fisk. For elva Imsa i Rogaland var den samlede smoltproduksjonen omtrent 30 prosent lavere enn forventet med bare villaks i vassdraget.

14 Påvirkning fra rømt oppdrettslaks I vassdrag med naturlig små bestander av vill laks I regulerte vassdrag I kalkede vassdrag I vassdrag med Gyrodactylus salaris Klimaendringer Foto: Line Fjellvær

15 Takk for meg! Foto: Oddbjørn Helland