VURDERING OM BEHOVET FOR EN KONSEKVENUTREDNING I FORBINDELSE MED SØKNAD FRA CERMAQ OM BIOMASSEØKNING I OPPDRETT

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/643-6 Arkiv: U40 Sakbeh.: Håvard Alexander Hagen Sakstittel: VURDERING OM BEHOVET FOR EN KONSEKVENUTREDNING I FORBINDELSE MED SØKNAD FRA CERMAQ OM BIOMASSEØKNING I OPPDRETT Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Med hjemmel i forskrift om konsekvensutredninger 5 avgir Planutvalget en høringsuttalelse vedrørende behov for konsekvensutredning. Planutvalget har etter en totalvurdering kommet frem til at det må utarbeides en konsekvensvurdering for å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert før det tas stilling til Cermaq sin søknad om biomasseutvidelse og arealendring på lokalitet Storholmen i Alta Kommune - kan gjennomføres som omsøkt. Tiltaket vurderes å gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn da tiltaket faller inn under Forskrift om konsekvensutredning 4 bokstav b) og bokstav g). I en konsekvensutredning må man ha særlig fokus på temaene forurensning og naturens mangfold jf. forskriftens vedlegg III. Konkret må følgende beskrives og vurderes i en konsekvensutredning: Hvordan vil økningen i MTB kunne påvirke mengden av rømt oppdrettslaks? Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Vil en økning i MTB gi økt smittepress fra lakselus samt bidra til økt smittespredning av andre typer sykdommer? Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Hvilke konsekvenser vil en økning av MTB kunne gi i forhold til utslipp fra lokaliteten? Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Det biologiske mangfoldet under vann må kartlegges nærmere. Det må utarbeides en konsekvensvurdering om hvilke effekter en økt MTB kan ha på det biologiske mangfoldet i området. Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Bruk av legemidler på lokaliteten og mulige negative effekter på natur og miljø må beskrives og vurderes nærmere. Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. En konsekvensutredning med overnevnte tema vil bidra til ett bedre kunnskapsgrunnlag før søknaden avgjøres. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning:

2 ... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Søknad med vedlegg Bakgrunn: Cermaq Norway søker om en biomasse økning fra 3480 til 5400 tonn, samt en arealendring på matfiskelokaliteten Storholmen i Alta kommune. Finnmark fylkeskommune som er ansvarlig myndighet har sendt søknaden på høring til berørte myndigheter for å avklare om søknaden utløser krav om en konsekvensutredning. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert grundig ved utarbeidelse av plangrunnlag for større tiltak. I tråd med forskriften har søker vurdert om tiltaket faller inn under forskriftenes saklige virkeområde. Søker har gjennomgått 4 og konkludert med at utvidelsen ikke medfører krav om konsekvensutredning. Fylkeskommunen ber i brev av om en tilbakemelding fra berørte myndigheter med henhold til forhold eller informasjon som tilsier at en konsekvensutredning likevel bør gjøres. De ber om at eventuell informasjon utdypes. Planadministrasjonen vurderer dette som ett planfaglig spørsmål og legger saken frem for planutvalget. Høringsuttalelsen fra planutvalget vil etter behandlingen sendes fylkeskommunen. Etter at spørsmålet om behovet for en konsekvensvurdering er endelig avklart av fylkeskommunen, vil søknaden behandles som vanlig av kommunen og sektormyndighetene. I denne omgangen skal man derfor kun vurdere om behovet for en konsekvensvurdering er til stede, og ikke utføre en realitetsbehandling av søknaden. Planstatus Området som inngår i søknaden er i kommuneplanen avsatt til akvakulturanlegg i kommuneplanen arealdel. Søknaden Det fremgår av søknaden at Cermaq har behov for flere gode lokaliteter for å utnytte selskapets oppdrettstillatelser og for å ivareta dyrevelferd og miljø på en best mulig måte. Cermaq har behov for et større produksjonsvolum i Vargsundet for å kunne ha en optimal drift med tanke på lønnsomhet og fiskevelferd. Storholmen blir i dag brukt som hovedlokalitet der det settes ut smolt som splittes og ca. halvparten av fisken flyttes over til Olderfjorden (nærmeste lokalitet) etter ca. 1. år. For at driften skal kunne være optimal på begge lokaliteter, ser Cermaq behov for at Storholmen får større MTB slik at det kan produsere med et optimalt antall fisk på lokalitet Storholmen fram til splitting og at man står igjen med optimalt antall på begge lokaliteter etter splitting. Cermaq anser Storholmen som en meget god lokalitet for produksjon av laks. Lokaliteten ligger inntil Seiland nasjonalpark. Av kystverkets kart fremgår det at det finnes annen bruk og interesser i området. Det er blant annet registrert fiskeplasser for passive og aktive redskap. Det er også avmerket ett gyteområde

3 like vest for akvakultursonen. Lokaliteten ligger ca. 46 km unna Altaelva. Lokaliteten Olderfjord som disponeres av Cermaq ligger ca. 5,2 km fra omsøkt lokalitet. Det søkes om en økning av biomasse på 1920 tonn. Det forventes en årlig produksjon på 5400 tonn. Det forventes ett årlig fórforbruk på 5940 tonn. Kart, KU vurdering fra søker, beredskapsplaner og miljøundersøkelser følger søknaden, se vedlegg. Økonomiske konsekvenser: Denne behandlingen vil ikke få noen økonomiske konsekvenser for Alta Kommune. Vurdering: Som hovedregel anses et oppdrettsanlegg større enn tonn MTB (maksimal tillatt biomasse), for å være et større akvakulturanlegg. Søknader om slike anlegg skal vurderes i forhold til behov for KU ut fra om anlegget kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn etter forskrift om konsekvensutredninger 3. Den omsøkte endringen av MTB må behandles som ett større oppdrettsanlegg og søknaden faller derfor inn under forskrift om konsekvensutredning 3. Slike tiltak skal behandles etter forskriften dersom de kommer i konflikt med kriterier som fremkommer i forskriftens 4. Planadministrasjonen har vurdert 4 i forskrift om konsekvensutredning og vil peke på en del problemstillinger som bør drøftes i saken. 1. Rømming av oppdrettslaks Lakserømming er stadig ett stort problem for oppdrettsnæringen da hundretusenvis av oppdrettslaks årlig rømmer. En del av disse blir funnet igjen i gyteområder til villaks. Det kan nevnes at det ved prøvefiske i Altaelva høsten 2013 var 9 av 13 laks som ble fanget rømt oppdrettslaks. Rømt laks kan påvirke overlevelsesevnen til ville bestander, og det kan medføre tap av genetiske ressurser. Selv om det er påbudt å rapportere rømming, er det anslått at antall urapporterte rømlinger kan være betydelig. En av forutsetningene for at fiskeoppdrett skal være bærekraftig og miljøvennlig, er at antall rømlinger blir redusert. Selv om blant annet Havforskningsinstituttet og NINA forsker på problemstillingen har man pr. i dag lite kunnskap om blant annet gjenfanging, effektene av gentransport, sporing osv. Man vil i denne saken øke biomassen og derav antallet laks i merdene, noe som betyr flere rømte laks ved ett evt. uhell. Genetisk innblanding av oppdrettsfisk i de ville bestandene er den negative faktoren man frykter mest når det gjelder rømt laks fra oppdrettsanlegg. Før man har mer kunnskap om hvordan rømt oppdrettslaks påvirker vill fisk er Planadministrasjonen skeptisk til en slik stor økning av MTB uten at man foretar en konsekvensutredning av tiltaket. 2. Økt spredning av lakselus Oppdrettslaks er antatt å være den dominerende bidragsyter til smittepress langs kysten. En rekke undersøkelser har vist at infeksjonsnivået av lakselus på vill fisk er høyere i områder med lakseoppdrett enn i sammenlignbare områder uten slik oppdrett. Nyere forskning har vist at tettheten av oppdrettslaks bestemmer infeksjonsnivået. Dette forklares med at smittepresset av lakselus er høyt i oppdrettstette områder på grunn av høy produksjon av luselarver fra oppdrettsfisken. Produksjon av luseegg følger ett årvist mønster med den laveste produksjonen rundt mai. Nord-Norge har en lavere totalproduksjon av lus

4 tidlig på året, men økningen kommer seinere på sommeren/høsten. I 2013 nådde lus produksjon samme nivå i Nord-Norge som i Sør-Norge i september-oktober. Fysiologiske effekter av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye er grundig studert. Man ser økning i blant annet produksjon av stresshormon, problemer med vann/salt balansen samt sen effekter som redusert vekst, svømmeevne, reproduksjon og direkte dødelighet. Dødeligheten er størst på angrepne smolt. Studier har vist at 30 lakseluslarver kan ta livet av en 40 grams laksesmolt. I Havforskningsinstituttets statusrapport for 2013 fremkommer det at i Altafjorden er det registrert en økning i antall lus på utvandrende smolt i forhold til tidligere år. Tidligere estimerte man en liten økt dødelighet på smolten grunnet luseinfeksjon, men i 2013 ble det funnet moderate effekter. Oppsummert er det en økende luseinfeksjon på utvandrende smolt i oppdrettsintensive områder som Altafjorden, også inne i den nasjonale laksefjorden. Dette kan skyldes både naturgitte- (høy temperatur og lite ferskvann på våren og forsommeren) og produksjonsmessige forhold (økt oppdrettsaktivitet i nord). Nærings og fiskeridepartementet har nå ute ett forslag om endring av produksjonssystemet for oppdrettsnæringen. Endringen innebærer at det åpnes for en produksjonsøkning. I Altaposten den fremkommer det at Marin Harvest ikke ønsker å øke MTB da de mener at problemene med lakselus må løses før man kan øke MTB i ytterligere grad. Marin Harvest advarer mot ett ønske om kortsiktig vekst på bekostning av en bærekraftig utvikling. Dette er ett signal fra verdens største oppdrettsselskap som både politikere, kommunen, sektormyndigheter og næringsdepartementet bør ta alvorlig. Man vet lite om hvilke økologiske effekter smittepress fra lakselus har på bestander av vill fisk. 3. Spredning av annen sykdom for eksempel virussykdommer Fiskesykdommer forårsaker store problemer i oppdrett, og sykdomsutbrudd i oppdrett representerer et økt smittepress på fisk i områdene rundt oppdrettsanleggene, men vi har begrenset kunnskap om dette smittepresset påvirker vill laksefisk. En ser også at nye sykdommer dukker opp i norsk oppdrett, og noen av disse vil i framtiden utgjøre betydelige problemer i norsk oppdrett og muligens for villfisk. Innen for smittespredning har man i dag lite kunnskap. 4. Utslipp fra oppdrett: Hvor mye organisk stoff og uorganiske næringssalter som slippes ut fra ett oppdrettsanlegg er et omdiskutert tema. Utslipp består i hovedsak av spillfór og avføring fra laksen. Man har blant annet gjennom ny teknologi fått ett bedre fórings-system nettopp for å redusere mengden av spillfór. Ifølge Havforskningsinstituttet varierer mengden spillfòr fra anlegg til anlegg men mengden blir ofte satt til å være 5 % av utfóret mengde. Mengde fekalier (avføring) utgjør omkring 12,5 % av utfóret mengde. Det er beregnet ett årlig fórforbruk på 5940 tonn ved Storholmen noe som betyr at det kan forventes at 297 tonn spillfór og 742 tonn fekalier vil slippes ut ved lokaliteten hvert år. Til sammenligning utgjør utslipp fra en oppdrettskonsesjon på 945 tonn MTB samme mengde utslipp (kloakk) som fra personer. Samlet sett står alle oppdrettskonsesjonene i Altafjorden for en betydelig utslippsmengde. I følge Havforskningsinstituttet vil utslippsmengde fra oppdrett varierer med årstiden, da laksen vokser mest om sommeren og da får de største utslippene. Planadministrasjonen registrerer for

5 øvrig at Asplan Niva sin miljøundersøkelse de siste årene er blitt utført i januar. I 2008 ble samme undersøkelse utført i november, man fikk da en dårligere lokalitetstilstand (god). SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet forsker nå på næringssalt og partikkeldynamikk på ett større oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane. Resultater derfra vil kunne si noe om hvor raskt utslippene fortynnes og på hvor stor påvirkningssonen kan være. 5. Bunnpåvirkning fra organiske utslipp: Forskningsresultater viser at lokale strømforhold er avgjørende for hvor stor den lokale bunnpåvirkningen vil bli. Ved svak strøm bunnfeller de organiske partiklene under og nær anlegget. Sannsynligheten for at sedimentene blir sterkt påvirket er meget stor, så lenge det sterkt påvirkede arealet er begrenset. Det er behov for bedre kunnskap om utslipp av miljøgifter fra fórspill og fekalier rundt et oppdrettsanlegg både med tanke på tilførsel, nivå i sediment og biota, og terskelverdier for effekt på organismer som kan bli utsatt for slike utslipp. 6. Biologisk mangfold/sårbare habitater under vann: Vi har i dag liten kunnskap om utbredelsen av sårbare og særlig verdifulle habitater (f.eks. koraller, svampsamfunn, ålegress, løs liggende kalkalger, rike skjellforekomster) i de kystnære områdene der det i dag drives matfiskproduksjon. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning er kunnskapen om det marine miljø svært mangelfull. Lokaliteten ved Storholmen overvåkes regelmessig i henhold til NS 9410 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg». Planadministrasjonen ser at NS 9410 består av to typer miljøundersøkelser. En b-undersøkelse som gjøres ved denne lokaliteten gir en beskrivelse av bunnen under og hvilke bunndyr man finner i den umiddelbare nærheten av ett anlegg. Undersøkelsen gjøres ved hjelp av lett utstyr. En C undersøkelse er en større undersøkelse som skal gi ett bilde av bunnpåvirkningen nær anlegget og ett stykke ut i resipienten. I Akvaplan Niva sin rapport fra Storholmen av fremkommer det at bunnen består av fjell, stein og noe grus og skjellsand. Undersøkelsen inneholder sediment innsamlinger, sediment målinger (bl. annet ph), bunndyrsinnsamlinger og bunnkartlegging. Prøver fra 10 prøvetakingsstasjoner som var satt ut på varierende dyp mellom meter ble undersøkt. Det ble funnet en del gravende bunndyr. Det ble registrert organisk belastning i form av sverting på seks stasjoner, samt sterk lukt på en stasjon. Måling av ph viste normale verdier. Lokaliteten fikk tilstand 1 noe som anses som meget god og det betyr i henhold til standarden at det da er tilstrekkelig med en ny undersøkelse innen to år. I rapporten konkluderes det at ut fra ett miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrett. Ett sentralt spørsmål er om en slik regelmessig undersøkelse er tilfredsstillende for å ha sikker kunnskap om det biologiske mangfoldet under vann. Og om den foreliggende kunnskapen om lokaliteten er god nok for å kunne tillate en økning av produksjonen som omsøkt. Planadministrasjonen vurderer at en b-undersøkelse ikke kan anses å dokumentere det biologiske mangfoldet på en god nok måte. For å få en bedre kunnskapsbase burde det vært gjort undersøkelser i tråd med DN håndbok revidert 2007 «Om kartlegging av biologisk mangfold» der man registrerer ulike naturtyper og får lagt data inn i databasen naturbase. En evt. kartleggingen må gjøres i ett større område enn det dagens b-undersøkelser dekker.

6 Planadministrasjonen har en prinsipiell holdning om at oppdrettsbransjen har ett selvstendig ansvar til å bidra til økt kunnskap om konsekvenser av deres virksomhet. Særlig når nye lokaliteter skal etableres, men også når produksjonen skal økes i vesentlig grad. Planadministrasjonen anser det derfor som viktig at det utføres en grundig kartlegging av biologisk mangfold og hvilke habitater man finner ved Storholmen før man øker MTB slik som omsøkt. 7. Legemidler og fremmedstoff Man deler gjerne opp legemidler som brukes i oppdrett i antibakterielle midler som brukes mot bakteriesykdommer og antiparasittmidler som brukes mot ulike parasitter. Det er registrert en økning i bruk av legemidler i norsk oppdrett det siste året. Miljøeffekten av medisinering med antibakterielle midler er i hovedsak begrenset til nærområdet rundt anlegget som behandles. Antiparasittmidler brukt mot lakselus påvirker miljøet. Antiparasittmidler spres via spillfôr, fekalier og svevepartikler, og kan detekteres i lengre tid i sedimentet ved anlegget og i villfauna. I rapporten Environmental screening of veterinary medicines used in aquaculturediflubenzuron and teflubenzuron (Rapportnr. 1086/2011), påvises diflubenzuron og teflubenzuron i prøver av sediment, vann og organiske svevepartikler samlet inn ved og i et område på ca m fra anlegg som har medisinert. Også andre studier har påvist spredning av legemiddel til krepsdyr som dypvannsreke, trollhummer, trollkrabbe, taskekrabbe osv. I kontrollerte forsøk fant en at store doser teflubenzuron gav både dødelighet og senskader på hummeryngel, men en mangler data på effekter knyttet til langtidseksponering av krepsdyr for lave konsentrasjoner av antiparasittmidler. Hvilke effekter legemidler har for krepsdyr som oppholder seg i nærheten av oppdrettslokaliteter er det vanskelig å fastslå i dag. 8. Påvirkning av annen fisk Det er fra både fiskere og lokalbefolkning i Norge blitt stilt spørsmålstegn om hvordan oppdrettsnæringen påvirker fiskens fødeopptak, kvalitet, vandring, gyteadferd, fangbarhet osv. I fjordsystem med oppdrett er det en vanlig oppfatning blant mange at torsken ikke kan fiskes på de gamle fiskeplassene nært land, der man tidligere har fått mye fisk. Om oppdrett er en av årsakene til dette er usikkert da dette er ett komplekst tema. Det er gjort noe forskning på dette men man kan ikke gi pålitelige svar. Samtidig er det dokumentert at villfisk oppsøker oppdrettsanlegg for å spise spillfòr. Hvordan dette kan påvirke villfisk på sikt er usikkert. Konklusjon Oppdrett er i dag en moderne og viktig næring i Norge og i Alta. I Norge ble det satt produksjonsrekord med 1,3 millioner tonn solgt fisk i Det er en økning på 15 prosent fra året før. Førstehåndsverdien endte på 30 milliarder kroner. (Tall fra SSB) Laks utgjorde hele 93 prosent av den produserte mengden oppdrettsfisk. I alt ble det produsert i overkant av 1,2 millioner tonn laks til en førstehåndsverdi av 28 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen for laks falt fra 25,26 kroner per kilo i 2011 til 22,69 kroner i Det stod litt over 400 millioner fisk i oppdrettsmerdene ved utgangen av Det er en økning på

7 7 prosent fra samme tidspunkt året før og den største beholdningen som noensinne er registrert i Norge. Oppdrettsnæringen er i endring. Tidligere var oppdrettskonsesjonene i stor grad eid av lokale eiere. Nå er det vanlig at store selskap kjøper opp konsesjoner og lite av verdiskapingen blir igjen i kommunene. Denne utviklingen har også skjedd innenfor oppdrett som drives i Alta kommune. Oppdrettsnæringen er i dag sterkt regulert av myndighetene og næringen har ett sterkt fokus på å drive bærekraftig. Man må blant annet ha utarbeidet en rekke beredskapsplaner for å kunne drive oppdrett i Norge. Altafjorden er en terskelfjord som på det dypeste er 488 m. Den dypeste terskelen i Stjernsundet er på ca. 250 m, noe som gir god utskiftning av bunnvann i fjordsystemet. Sammenlignet med andre terskelfjorder i Norge har Altafjorden god utskiftning av vann. Den store tilførselen av ferskvann fra elvene påvirker strømforhold i fjorden, i tillegg til tidevann og vind. Altafjorden anses for å være godt egnet til oppdrett. Ifølge informasjon fra artsdatabanken er innsiget av atlantisk laks til norskekysten blitt kraftig redusert i løpet av det siste 10- året. Gytebestandene i elvene har imidlertid ikke blitt signifikant redusert i samme periode. Dermed oppfyller ikke laksen, på nåværende tidspunkt, kriterier for å bli rødlistet etter A-kriteriet om bestandsreduksjon. Arten er imidlertid en prioritert art og bestandsutviklingen følges nøye da Norge har ett særskilt ansvar å ta vare på den atlantiske laksen. Planadministrasjonen mener at oppdrettsnæringen selv har ett prinsipielt ansvar å bidra til å øke kunnskapen om hvordan oppdrettsvirksomhet påvirker både villfisk og miljøet. Planadministrasjonen har derfor vurdert spørsmålet om behovet for en konsekvensutredning ut fra fakta og kunnskapsstatus innenfor relevante tema. Vurdering av KU spørsmålet Planadministrasjonen har vurdert ulike sentrale tema som har betydning for om man skal kreve at en konsekvensutredning må utarbeides. Temaene er nummeret fra 1-8 som alle peker på forhold som er vesentlig i denne saken. Etter en vurdering av forskrift om konsekvensutredninger 4 bokstav a-k har planadministrasjonen gjort følgende vurdering: Tema 1-8 er alle relevante for å vurdere forskriftens 4 bokstav b. Tema 4-7 anses som relevant under forskriftens 4 bokstav g. Det er flere hensyn som ligger til grunn for bestemmelsene om konsekvensutredninger. Bestemmelsene skal bidra til at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning i en tidlig fase av planleggingen av tiltaket og således inngå som et premiss for denne på linje med tekniske og økonomiske hensyn. Videre er formålet å sikre at de problemstillinger tiltaket reiser for miljø og samfunn blir utredet slik at det skaffes til veie et tilfredsstillende beslutningsunderlag. Bestemmelsene har som formål at hensynet til miljø og samfunn skal vektlegges i forhold til avgjørelsen av om tiltaket bør gjennomføres og sikre at det stilles vilkår som sikrer at det også ved gjennomføringen av tiltaket tas tilbørlig hensyn til miljø og samfunn. Oppsummert så kan det sies at man vet lite opp oppdrettsnæringens virkninger på villfisk, villaks og naturmiljøet. Behovet for ny kunnskap er stort. I stortingsmeldingen «Verdens beste sjømatnasjon» som kom i 2013 ble det slått fast at det skal tas ett kunnskapsløft der den offentlige forskningen på oppdrett skal styrkes. Videre er man i stortingsmeldingen opptatt av vekst i produksjon og at dette skal skje på en kunnskapsbasert og bærekraftig måte. På tampen

8 av 2013 ble det kjent at de neste fem årene skal 34,5 millioner kroner brukes til å finne ut hvor utslipp fra fiskeoppdrett tar veien og hvilke konsekvenser de har. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Alta kommune som en stor oppdrettskommune er selvsagt positiv til at forskning innenfor oppdrettsnæringen mottar støtte. Planadministrasjon har etter en totalvurdering kommet frem til at det må utarbeides en konsekvensvurdering for å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning før det tas stilling til Cermaq sin søknad om biomasseutvidelse og arealendring på lokalitet Storholmen i Alta Kommune kan gjennomføres som omsøkt. Tiltaket vurderes å gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn da tiltaket faller inn under Forskrift om konsekvensutredning 4 bokstav b) og bokstav g). I en konsekvensutredning må man ha særlig fokus på temaene forurensning og naturens mangfold. Det vises her til forskriftens vedlegg III. Konkret må følgende beskrives og vurderes i en konsekvensutredning: Hvordan vil økningen i MTB kunne påvirke mengden av rømt oppdrettslaks? Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Vil en økning i MTB gi økt smittepress fra lakselus samt bidra til økt smittespredning av andre typer sykdommer? Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Hvilke konsekvenser vil en økning av MTB kunne gi i forhold til utslipp fra lokaliteten? Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Det biologiske mangfoldet under vann må kartlegges nærmere. Det må utarbeides en konsekvensvurdering om hvilke effekter en økt MTB kan ha på det biologiske mangfoldet i området. Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Bruk av legemidler på lokaliteten og mulige negative effekter på natur og miljø må beskrives og vurderes nærmere. Avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Planadministrasjonen vektlegger viktigheten av å bevare naturmiljøet i Altafjorden. Man har i dag lite kunnskap om oppdrettsnæringens negative konsekvenser for både villfisk, villaksen og naturmiljøet for øvrig. Planadministrasjonen anbefaler derfor en «føre var holdning» der behovet for ny kunnskap i økende grad vektlegges. En konsekvensutredning med overnevnte tema vil bidra til ett bedre kunnskapsgrunnlag før søknaden avgjøres.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, Oddvar Konst Leder Avdeling for samfunnsutvikling Håvard A Hagen Saksbehandler