Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Transkript

1 From: Magnar Østerås Sent: 13. januar :37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning docx Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

2 FOSEN NATURVERNFORENING Adr. : Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf. : foreningen for et bredt, helhetlig og aktivt naturvern på Fosen- Vår ref: A.12.9mø Deres ref: Dato: SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE POSTBOKS 2350, SLUPPEN 7004 TRONDHEIM Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Merknader. Det vises til forslag til forvaltningsplan for vann for vannregion Trøndelag og tiltaksprogram for gjennomførte og planlagte tiltak som skal bidra til å nå miljømålene som er fastsatt i forvaltningsplanen. Hovedprinsippet er å sikre minst god økologisk og kjemisk tilstand som representerer bærekraftig bruk eller eventuelt et akseptabelt avvik fra naturtilstanden. Fosen Naturvernforening synes at dokumentene gir et godt bilde av situasjonen, men stoffmengden synes nok litt stor og vidtomspennende for realistiske tiltak. Vi har følgende kommentarer når det gjelder de vesentligste spørsmål innen vannregionen og vannområde Nordre Fosen: Vassdrag Mange vassdrag er berørt og flere står i fare for å bli berørt av ulike tiltak som reduserer miljøtilstanden. Det skal være et mål om at alle vassdrag skal ha god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med kravet i vanndirektivet. Krav til en minstevannføring må innføres i alle regulerte vassdrag i regionen, og denne bør settes opp til ca 10 % av middelvannføringen med et minimumskrav i alle fall til alminnelig lavvannsføring i tråd med reglene i vannresursloven. Tiden er også moden for at en eventuell nedgang i kraftproduksjonen ved revideringen kan kompenseres med en plan for opprusting og utvidelse (O/U). Hovedformålet vil være å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag enten de har konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller regulert bare etter vannresursloven. I revisjonsarbeidet vil det være nødvendig å harmonisere vilkårene med nytt regelverk som vanndirektivet, vannforskriften, naturmangfoldloven og ny PBL. Det vil være nødvendig med en betydelig innsats i registrering av biologisk mangfold i de ulike vassdrag. Ofte er det begrenset kunnskap av utbyggingsområdene. Naturmangfoldslovens krav om kunnskapsgrunnlag må oppfylles. En kjenner til at flere rødlistearter kan bli truet av tiltak i vannforekomsten. Vassdragene er viktige for flere arter. Det kan være ål, elvemusling, strandsnipe, fossekall, ørret, sjøørret, fuktighetskrevende lavarter osv.. Vassdragene er i tillegg viktige i landskapsbildet og for friluftslivet. Forurensning fra industri, landbruk, kloakk kan utgjøre en ikke ubetydelig fare. Langtransportert forurensning er for lite omtalt i høringsdokumentet og må vurderes på nytt. Kvikksølvforurensning, radioaktivt nedfall mv. ødelegger allerede en del vannforekomster. Økt flyaktivitet over Trøndelag kan utgjøre en fare på lengre sikt.

3 Biologiske faktorer som gyrodactylus, lakselus og rømt oppdrettsfisk vil enkelte steder utgjøre et problem. Flere vassdrag har opplevd nedgang i villaksbestanden. Det er innført ulike fangstrestriksjoner allerede. Fiskeridirektoratet har i et innspill til høringen prøvd å avdramatisere oppdrettsanleggenes negative påvirkning på villaks og sjøørret, men dette tar vi skarp avstand i fra. Det er veldokumentert at oppdrettsanleggene generelt gir en negativ utvikling ved rømminger som gir genetisk påvirkning og ved lakselus som spres til smolt og sjøørret. Kystvann Trondheimsfjorden og Åfjorden er nasjonale laksefjorder, og dette betyr at en må være på vakt mot inngrep og etableringer av oppdrettsanlegg som vil kunne virke negativt på laksens opphold og vandringsvei. Oppdrettsanlegg (matfisk/settefisk/skjell) må overvåkes nøye for å forhindre smitteoverføring (bakterier, virus og parasitter) til ville arter. Rømninger og genforurensning til villaksen er også faremoment. Eventuelle nye akvakulturanlegg for marine arter kan også føre til spredning av både gamle og nye smittestoff. Utvandrende smolt fra elvene vil være i en svært sårbar utviklingsfase, og faren for lusoverføring vil være overhengende. Flere nærliggende oppdrettsanlegg gjør ikke situasjonen lysere. Svært få lus, kanskje så få som 6 8 lus, vil ta livet av denne smolten pga. infeksjon og forstyrret osmoregulering. Villaksbestanden er truet på mange forskjellige vis, men luseproblematikken er nok den aller verste av de meneskeskapte truslene. Enda verre vil det være for sjøørreten som lever nesten hele sitt liv i sjøvann. Her er det i år innført fangstrestriksjoner pga truende bestandskollaps. Vi har i dag ikke kjennskap til mengden rømt oppdrettsfisk i gytebestanden i tilgrensende elver, men viser til modeller som antyder at mer enn 5 % rømt oppdrettsfisk i gytebestanden på sikt vil kunne utradere lokale villaksstammer. For sesongen 2014 var det i snitt 18% rømt oppdrettsfisk i de elvene som ble undersøkt og det er dokumentert at flere villaksstammer er genetisk endret. Siste sesong var 124 lakseelver stengt for fiske. Utslippene (næringssalter og organisk stoff) fra oppdrett har størst lokal effekt. De samlede utslippene fra flere anlegg i samme fjordområdet kan føre til overgjødsling. SFT`s beregninger viser at fiskeoppdrettsnæringen økte sine utslipp av fosfor og nitrogen med henholdsvis 111 og 45 % i perioden Næringen er nå den største enkeltkilden for utslipp av fosfor og den nest største utslippskilden for nitrogen. Et oppdrettsanlegg som produserer 500 tonn fisk, slipper ut næringssalter som tilsvarer utslipp fra en by på 7000 innbyggere. Norske oppdrettsanlegg slipper ut kloakk og matrester tilsvarende 12 millioner mennesker. Mange steder vil det gi store uønskede effekter. Oppdrettsanleggene ligger ofte helt inne mot land og tilgrensende strender vil lett bli tilgriset. I følge Havforskningsinstituttet kan en som hovedregel si at bunnen under et anlegg blir kraftig påvirket, med store endringer i både sedimentkjemi og i dyresamfunn. Den største effekten er begrenset til de nærmeste 250 m fra anlegget, men mye av avfallet vil spre seg videre til flere km fra anlegget. Sedimentasjonen av organisk karbon er hele 9 ganger høyere i de første 250 meterne enn det som ble målt 3 km ute i fjorden. Men det er også målt organisk sedimentasjon fra anlegg hele 3 km unna anlegget. Oppdrettsanleggene har en meget sterk påvirkning på økologien og dyresamfunnet på bunnen over et stort område. Leveområder for fugl og fisk vil bli skadelidende. Hele den bentiske næringskjeden vil bli påvirket. Tang og tare vil forsvinne og dermed også fisken bortsett fra den som beiter på fôrrester og ekskrementer fra anlegget.

4 Alle deler av kystsonen må overvåkes mht. forsøpling og ulovlige deponier. Dette gjelder skipstrafikken, dette gjelder alle foretak langs kysten slik som landbruk og industri, hytter og fritidsboliger og ved rekreasjonsområder. Alt avfall bør kildesorteres best mulig og leveres til den kommunale renovasjonsordningen. Alt for ofte ser en unødvendig søppel langs sjøen og flyteavfall i vannet. Dette kan være fra industribedrifter, fiskeri- og skjellnæring, landbruket og lignende. Kommunens miljøansvarlige må foreta kontroller langs egen kystlinje og ved behov gi pålegg om forbedringer innen gitte frister. Midt-Norge har vært forskånet for alvorlige olje-og kjemikalieutslipp, men i takt med økende virksomhet i oljesektoren vil dette kunne bli et område som bør overvåkes nøye. Og beredskapen bør høynes deretter. For øvrig finnes det vel også i dag en rekke bedrifter som ved et uhell kan komme til å slippe ut skadelige stoffer i sjø og vassdrag. Bedriftenes håndtering av miljøskadelige stoff, internkontroll, beredskap og tiltak ved uhell bør være tilfredsstillende. Radioaktivt stoff fra destruksjonsanleggene i Dounray og annet langveistransportert forurensning vil kreve oppfølgende miljøundersøkelser langs vår kyst. Dette er tidligere ikke gjort i vesentlig grad i Sør-Trøndelag. Sjøbotn bør overvåkes spesielt på de områdene der kloakk og lignende slippes ut i sjøen. Overgjødsling med fosfor og nitrogen og forurensning med tungmetaller kan ødelegge livet i sjøen over store områder. Land og sjøbunnsdeponier med forurenset masse må følges opp med kontroller ikke bare i deponiområdene, men også i det nærmeste miljøet (sediment, skjell, fisk osv.). Det samme gjelder ved elveutløp. Ørland kommune skal nå bli den første Ramsarkommunen i verden. Og det er fordi det finnes en rekke Ramsarområder i denne kommunen, faktisk er det ingen kommune som har så mange verdifulle våtmarksområder som Ørland. Grandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet er slike områder. I tillegg har Rusasetvatnet en viktig funksjon som ferskvannskilde i forhold til fuglelivet i Ramsarområdene. Ved Tarva fins det også fuglefredningsområder, og det arbeides nå med å få selve Tarva med som Ramsarområde. Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Våtmarksområdene er viktig for næingssøk og hekking. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Det er registrert 107 fuglearter, derav 71 vannfugler i områdene på Ørland. Det vil være naturlig å prioritere en oppfølging av disse områdene når det gjelder vannforvaltningen. Forurensning fra industri, jordbruk og ikke minst fra kampflybasen vil utgjøre en ikke ubetydelig fare for det rike fuglelivet. Alle bekkene som renner ut i Grandefjæra naturreservat har høye nivåer av PFOS. Begrepet bærekraftig Begrepet bærekraftig blir ofte brukt. Det gjør det også i forbindelse med målet om minst god økologisk og kjemisk tilstand. Bærekraftig må bety: mindre forbruk av råvarer lavere energiforbruk

5 mindre utslipp av miljøskadelige stoffer mindre avfall ta vare på mangfoldet i naturen bidra til en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik, og mellom Nord og Sør Uavhengig av definisjoner i klassifisering av økologiske og kjemiske tilstander i vannforvaltningen må disse punktene vektlegges i all miljøforvaltning. Selv om ikke marin fiskefauna inngår i biologiske kvalitetselementer som skal vektlegges, så vil det være naturlig å ta det med i totalvurderingen. En har forstått det slik at dette også kommer med i vannforskriften etter hvert der en skal legge mer vekt på lokale forhold i de enkelte fjorder. Med hilsen Fosen Naturvernforening Magnar Østerås Leder