Nordlaks Oppdrett AS

Transkript

1 Formål 1 av 10 - Forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer - Håndtere sykdomsutbrudd og massedød - Sikre god fiskevelferd Beredskapsplanen gjelder for lokalitetene: Driftsenhet Vesterålen Lokalitetsnavn: Lokalitetsnummer: Litleøya Sør Dragnes Bergvikodden Sandnes Ø Helgeneshamn Bullatholmen Sørvika Grøttøy Steilo Djupvika Brottøy Driftsenhet Lofoten Lokalitetsnavn: Lokalitetsnummer: Hallvardøy Fornes Mollgavlen Våtvik Finnkirka Syd Storfjell Kunakken Finnkirka Nord Årsteinsfoten Kalvehodet Mågen Raven Slakteriet Ansvar Driftsleder har ansvar for innholdet i beredskapsplanen og iverksetting av tiltakene i planen. Driftsleder kontakter ved behov produksjonssjef, controller eller direktør for hjelp til å organisere og iverksette tiltakene. Driftsleder, operatører og mannskap på servicebåtene har ansvar for å utføre tiltakene.

2 2 av 10 Generelle smitteforebyggende tiltak på driftsenhetene o Besøkende bruker anleggets kjeledresser og støvler, eller engangs overtrekkstøy o Lokalitetene Grøttøy og Bullatholmen har egen kai, garderobe og stasjon for kverning og ensilering av dødfisk på landbasen på Fiskebøl. o Lokalitetetene Dragnes, Sandnes Ø, Bergvikodden og Sørvika har kai og garderobe på landbasen på Børøya. o Helgeneshamn har garderobe på flåte. o Lokaliteten Litleøya har garderobe på land, og garderobe og kverning og ensilering av dødfisk på flåte. o Halvardøy og Fornes har garderobe i Øksneshamn o Ved oppmøte ved Austerstraumen vil det bli utlevert besøksantrekk i båten o Våtvika og Mollgavlen har oppmøtested i Digermulen eller Svolvær. o Lokalitetene i Finnkjerka har besøksantrekk ved landbase der. o Storfjell og Kalvehode har besøksantrekk ved Storfjell kai o Raven og Kunakken har besøksantrekk på Holandshamn kai, ev. landbasen på Pundslett. o Halvardøy og Fornes har flåter med garderobe og kverning og ensilering av dødfisk. o Halvardøy, Fornes, Våtvika og Mollgavlen Valen har lagringskapasitet på 20 kubikk. Våtvika har lagringskapasitet på 12 kubikk, og 1 kubikks beholdere etter behov. Flåten i Øksfjorden har lagringskapasitet på 22 kubikk. Landbase i Øksfjorden har lagringskapasitet på 12 kubikk. o Raven, Storfjell, Kunakken og Kalvehode Kapasitet ca 1 kubikk på kverntank på flåter. Transporteres med båt og mellomlagres i Karivika eller landbasen på Pundslett, derfra hentes det med bil/båt fra mottaker. o For lokalitetene Finnkjerka Nord og Sør ensileres dødfisk på egen landbase, og fraktes til Karivika eller landbasen på Pundslett, derfra hentes det med bil/båt fra mottaker. o Landbasen på Pundslett kan ensilere ca 15m3/døgn. Lagringskapasitet er på ca 50 kubikk. o Dersom samme båt brukes til flere lokaliteter, skal båt og utstyr rengjøres mellom lokalitetene. o Servicebåten blir rengjort mellom lokalitetene. o Dødfiskutstyr, båter, flåter og annet utstyr rengjøres regelmessig. o Arbeidstøy vaskes regelmessig. o Opptak av dødfisk i samsvar med driftsforskriften o Egne dødfiskdunker for hver lokalitet o Egne dødfiskhåver for hver lokalitet o Ved store mengder dødfisk kan mammutpumpe eller brønnbåt med pumpe brukes til dødfiskopptak. Se under punket om håndtering av større dødfiskmengder nedenfor. o Kamera brukes til regelmessig kontroll av dødfiskhåv. o Lokalitetene Grøttøy og Bullatholmen har avtale med Scanbio om levering av ensilasje. Scanbio henter ensilasjen på landbasen på Fiskebøl. o Lokalitetene Dragnes, Sandnes Øst, Bergvikodden, Helgeneshamn og Sørvika har avtale med Nordlaks Produkter om levering av dødfisk, se avtale. Dødfiskdunker skal vaskes og desinfiseres før de tas tilbake til lokalitetene.

3 3 av 10 o Lokalitet Litleøya transporterer ensilasjen i tett beholder og transporteres til Nordlaks Produkter. o Halvardøy, Fornes, Våtvika, Mollgavlen har avtale med Scanbio om levering av ensilasje. Ved henting skal anlegget underskrive og få kopi av handelsdokument fra Scanbio. Anlegget skal registrere informasjonen fra handelsdokumentet i skjemaet Register for levering av ensilasje o Lokalitetene brakklegges mellom generasjonene. Renhold av landbase, båter, anlegg og annet utstyr utføres mellom hver generasjon. Utsett og brakklegging skjer i samsvar med driftsplan. Godkjent driftsplan blir løpende vurdert i forhold til utførte MOM B undersøkelse. Se prosedyre for miljøundersøkelser. Strakstiltak og varsling ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom Dersom det oppdages forhøyet dødelighet, unormal adferd på fisken, svimere, eller andre tegn som kan gi mistanke om sykdom, skal en med en gang opptre som om det er smittsom sykdom tilstede: o Dødfiskopptak i merder med mulig syk fisk utføres til slutt. o Etter dødfiskopptak vaskes og desinfiseres dødfiskhåv, båtdekk, hansker, oljehyre og støvler og evt. annet utstyr som kan ha kommet i kontakt med smitte. Ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom skal det gjøres en kontroll med undervannskamera i nota. Fiskehelsetjenesten skal varsles ved forøket dødelighet, eller ved annen grunn til mistanke om sykdom. Helsekontroll skal gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Fiskehelsetjenesten behøver ikke varsles når dødelighet åpenbart ikke er forårsaket av sykdom. Driftsenheten har avtale med Vesterålen Fiskehelsetjeneste (VFH) om åtte rutinemessige besøk pr år og akuttbesøk ved behov. For lokaliteter med stamfisk 12 rutinemessige besøk per år. Det skal maksimalt være 8 uker mellom vært besøk. Hva som bør anses som forøket dødelighet er avhengig av hva som er normal dødelighet for den aktuelle lokaliteten. Som hovedregel bør dødelighet over 0,5 promille per merd per dag vurderes som forøket dødelighet for laks og regnbueørret. For laks og regnbueørret over 0,5 kg bør dødelighet over 0,25 promille per produksjonsenhet per dag legges til grunn som norm for forøket dødelighet. Som forhøyet dødelighet regnes over 0,25-0,50 promille pr dag og merd (25-50 dødfisk pr fisk). Dødelighet beregnes med formelen: Antall dødfisk pr dag pr merd x 1000 Totalt antall fisk før dødfiskopptak pr merd

4 4 av 10 Varslingsrutine ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom Operatører Driftsleder Vesterålen Driftsleder Lofoten Direktør: Controller: Produksjonssjef: Vesterålen Fiskehelsetjeneste: Silje: Kristoffer: Christine: Kaja: Mattilsynet Distriktskontor Vesterålen og Mattilsynet Distriktskontor Ofoten (06040 etter kl. 16) Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved a) uavklart forøket dødelighet b) grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller c) andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Ved smittsom restriksjonsbelagt sykdom Ved restriksjonsbelagt sykdom skal sykdomsbekjempelsen foregå etter restriksjoner gitt av Mattilsynet og i samsvar med gjeldende offentlige bekjempelsesplaner for sykdommen. Ved påvisning av smittsom sykdom skal anleggets driftsrutiner sjekkes og gjennomgås for å sikre at disse er i henhold til gjeldende lovverk og pålegg gitt av Mattilsynet.

5 5 av 10 Opptak og behandling av dødfisk Ved forhøyet dødelighet skal kamera brukes for å kontrollere at dødfiskhåv fungerer, og at dødfisk ikke hoper seg opp under håven. All dødfisk skal så raskt som mulig tas opp, kvernes og ensileres. Metode for opptak av dødfisk vil avhenge av dødeligheten. Mindre mengder dødfisk Dødfisk tas opp med merdens dødfiskhåv, overføres til kar, og fraktes til landbase eller flåte for kverning og ensilering. Litleøya (AIV) Etter opptak fraktes dødfisk til flåte for kverning og ensilering. Ensilasjen fraktes til Nordlaks Produkter for oppbevaring på slakteriets lagertank. Kvernkapasitet på flåte er ca 800 kg, og med lagertanken på flåte tilsvarer dette ca 1600 kg lagerkapasitet av ensilasje på flåten. Ensilasjen kan ved behov fraktes fortløpende til Nordlaks Produkters lagertank. Ved levering av ensilasje skal AIV og Nordlaks Produkter fylle ut handelsdokument for transport av animalske biprodukter. AIV skal videre registrere informasjonen fra handelsdokumentet i skjemaet Register for levering av ensilasje. Handelsdokument og tilhørende levering i registeret skal ha samme fortløpende leveringsnummer. Handelsdokument og register skal oppbevares på anlegget i minst 2 år fra leveringsdato. Dragnes, Sandnes Ø, Bergvikodden, Helgeneshamn, Sørvika (landbase Børøya) Etter hvert dødfiskopptak blir dødfisken fraktet i tette kar med lokk til landbasen på Børøya for kverning og ensilering hos Nordlaks Produkter. Landbase Børøya har avtale med Nordlaks Produkter om levering av dødfisk. Antall dødfisk blir daglig registrert i produksjonsstyringsprogrammet til Nordlaks Oppdrett. Nordlaks Oppdrett skal hver uke for lokalitene tilknyttet landbasen på Børøya fylle ut et handelsdokument med antall kg dødfisk som er levert. Originalen av handelsdokumentet skal leveres til Nordlaks Produkter, og en kopi skal beholdes av Nordlaks Oppdrett. Informasjon fra hvert handelsdokument skal registreres i Register for levering av biprodukter. Handelsdokumenter og registre skal arkiveres i minst 2 år fra leveringsdato. Lokalitetene har egne dødfiskdunker. Nordlaks Produkter har ansvar for vask og desinfeksjon av dunkene før de tas tilbake til lokalitetene. Operatørene på lokalitetene skal før de tas med inspisere disse mht vask og desinfisering. Urene dunker skal ikke tas med til lokalitet. Grøttøy, Bullatholmen (landbase Fiskebøl)

6 6 av 10 Etter opptak fraktes dødfisk til landbase på Fiskebøl for kverning og ensilering. Lagertanken tar liter ensilasje. Lokalitetene med landbase Fiskebøl har avtale med Hordafôr om levering av ensilasje. Halvardøy, Fornes, Våtvika og Mollgavlen Valen har lagringskapasitet på 20 kubikk. Våtvika har lagringskapasitet på 12 kubikk, og 1 kubikks beholdere etter behov. Flåten i Øksfjorden har lagringskapasitet på 22 kubikk. Landbase i Øksfjorden har lagringskapasitet på 12 kubikk. Ensilasjen hentes av Scanbio. Raven, Storfjell, Kunakken og Kalvehode Kapasitet ca 1 kubikk på kverntank på flåter. Transporteres med båt og mellomlagres i Karivika eller landbasen på Pundslett, derfra hentes det med bil/båt fra mottaker. For lokalitetene Finnkjerka Nord og Sør ensileres dødfisk på egen landbase, og fraktes til Karivika eller landbasen på Pundslett, derfra hentes det med bil/båt fra mottaker. Landbasen på Pundslett kan ensilere ca 15m3/døgn. Lagringskapasitet er på ca 50 kubikk. Ekstra beredskap Lokalitetene har tilgang på mobil stettekvern på 6 tonn pr time, med kverntank kapasitet på 10 m³. Kverna brukes sammen med ensilasjelagertanker på flåter og landbaser. Dette er en beredskap i Nordlaks hvis det blir behov for større kvernkapasitet enn det er på flåter og landbaser. Lokalitetene har avtale med Scanbio om levering av ensilasje. ph-kontroll av ensilasje ph i ensilasjen skal være under 4, og ph blir regelmessig kontrollert ved hjelp av ph papir. Levering av ensilasje til Hordafôr Ved sending av ensilasje skal anlegget underskrive og få kopi av handelsdokument (fraktbrev) fra Scanbio. Anlegget skal registrere informasjonen fra fraktjournalen i skjemaet Register for levering av ensilasje. Fraktjournal og tilhørende sending skal ha samme fortløpende leveringsnummer i registeret. Fraktjournal og register skal oppbevares på anlegget i minst 2 år fra leveringsdato. Større mengder dødfisk Driftsenhetene har tilgang på mobil stettekvern på 6 tonn pr time. Kverna brukes sammen med ensilasjelagertanker på flåter og landbaser. Dette er en beredskap i Nordlaks hvis det blir behov for større kvernkapasitet enn det er på flåter og landbaser. Se beskrivelse. Dødfisk kan tas opp med mammutpumpe eller med brønnbåt og pumpe, overføres til tette kar og fraktes med servicebåt/brønnbå/bil til Nordlaks (Børøya) sitt ensileringsanlegg for kverning og ensilering. Se Avtale Nødslakt og brønnbåtberedskap.

7 7 av 10 All dødfisk skal ensileres og gå til kategori 2 biprodukt. Bedøving, avliving og saneringsslakting Ved bedøving og avliving skal det tas hensyn til best mulig fiskevelferd. Fisk skal bedøves før avliving, og det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Bedøvelsesmetoden som anvendes skal være utprøvd og dokumentert forsvarlig i forhold til fiskevelferd. Bedøving og avliving av svimere Svimere, pinner og sårfisk skal om mulig tas opp daglig av hensyn til fiskevelferd. Svimere kan bedøves og avlives umiddelbart med slag i hodet. Større mengder svimere kan bedøves og avlives med overdose av bedøvelsesmiddel i egnet kar. Fisken bedøves med benzokain i overdose. Metoden er midlertidig anbefalt av Mattilsynet. Fiskehelsetjenesten kontaktes for resept på bedøvelsesmiddel. Benzoak vet eller benzokain i spritoppløsning løses rett i sjøvann og blandes ut ved omrøring. Dosering er ca 10 x vanlig dosering (15-20ml/100 liter vann), dvs ml/100 liter vann). Det skal være nok friskt vann, og fisketettheten skal ikke være så stor. Oksygeninnholdet i kar/brønn bør være minst 7mg O2 /liter vann. Det bør tilsettes oksygen dersom bedøvelsesbadet skal brukes flere ganger. Fisken overføres til bedøvelsesbadet. Med riktig dosering, nok oksygen og passe tetthet skal fisken være rolig, og ikke få stress- eller panikkreaksjoner når den eksponeres for bedøvelsesbadet. Fisken er bedøvet når refleksene nedenfor opphører: o Regelmessige gjellelokkbevegelser - pusterefleks o Øyerulling - balanserefleks der fisken forsøker å orientere øynene etter horisontalplanet Alle tegn på liv (øyerulling, gjellelokkbevegelser) skal være opphørt før fisken tas opp av bedøvelsesbadet. Dette bør ikke ta mer enn et par minutter. Død fisk kvernes og ensileres. Saneringsslakting på slakteri Saneringsslakting blir utført hos Nordlaks Produkter AS Se Avtale Nødslakt og brønnbåtberedskap. Som hovedregel skal brønnbåten gå med lukkede ventiler dersom båten må gå nærmere enn 5 km fra en oppdrettslokalitet. Ved transport med lukkede ventiler skal det sikres at fisken har tilfredsstillende fiskevelferd. Aktuelle tiltak kan være lavere biomasse pr tur, eller bruk av brønnbåt med teknologi som sikrer god vannkvalitet ved lukket transport. Brønnbåten Bjørg Pauline har 2870 m3 rom og god kapasitet til å frakte fisk til Nordlaks Produkter for saneringsslakting. Båten har UV vannbehandlingsanlegg slik at både vann inn i båten og vann ut av båten kan UV-behandles. Båten har co2 lufting som gjør at det kan holdes store mengder

8 8 av 10 fisk i rommet når båten går eller arbeider lukket. En vi da unngå spredning av smittestoffer under transporten samtidig som fisken sikres god vannkvalitet og forsvarlig fiskevelferd. Fisken må være klinisk frisk, og bli saneringsslaktet på slakteri, dersom fisken skal kunne brukes til humant konsum. Klinisk frisk fisk vil bli saneringsslaktet på slakteri til humant konsum, og biprodukter fra denne kan gå til kategori 3 biprodukt, med handelsdokument som beskriver at det ikke kan gå til fiskefôr. Det er ikke krav om ensilering av fisk til kategori 3 biprodukt. Klinisk syk fisk blir som hovedregel transportert i brønnbåt til Nordlaks for bedøving og avliving på slakteriet. Klinisk syk fisk sorteres ut under slakting. Klinisk syk fisk og biprodukter fra slakting fra merder med klinisk syk fisk går til kategori 2 biprodukt. Sanering utenom slakteri (på lokaliteten) Driftsenheten skal på forhånd søke distriktskontoret i Mattilsynet om tillatelse til å avlive store mengder fisk på lokaliteten. I søknaden skal det søkes om dispensasjon fra akvakulturdriftsforskriftene 34 om avliving og 20 om metoder og tekniske innretninger. Søknaden sendes distriktskontoret, som videresender til regionkontoret. Driftsenheten har følgende alternativer for bedøving og avliving utenom slakteri: Alternativ 1 Fisken kan bedøves og avlives med overdose av bedøvelsesmiddel i kar. Fisken bedøves med benzokain i overdose. Metoden er midlertidig anbefalt av Mattilsynet. Se ovenfor. Alternativ 2 Hordafôr har båter med utstyr for bedøving, avliving, kverning og ensilering av store mengder fisk. Bedøvelsesmetoden Fiskedreper tilhørende Hordafôr AS er anbefalt midlertidig av Mattilsynet. Klinisk frisk fisk som bedøves og avlives utenom slakteri (på lokaliteten), kan ikke gå til humant konsum, men kan gå til kategori 3 biprodukt. Fisk som bedøves og avlives med veterinærpreparat med tilbakeholdesestid, f eks benzokain, defineres som biprodukt og kategori 2 materiale. Det er ikke krav om ensilering av slikt kategori 2 biprodukt, eller av kategori 3 biprodukt. Klinisk syk fisk skal gå til kategori 2 biprodukt. Fiskevelferd ved havari Dersom det oppstår sår/klemskader på fisken etter havari, prioriteres opptak av skadet fisk. Det kan være aktuelt å slakte ut fisk for å forebygge sårutvikling eller andre sekundære skader/sykdommer.

9 9 av 10 Tiltak for å forebygge og bekjempe lakselus og resistente lakseluspopulasjoner Se bekjempelsesplan lakselus. Dersom det blir aktuelt å sanere lokaliteter på grunn av resistente lakselus, gjelder de samme planer for bedøving, avlivning og saneringsslakting som beskrevet for smittsomme sykdommer. Tiltak ved utbrudd av listeført sykdom som medfører sanering Opptak og behandling av dødfisk Som beskrevet ovenfor. Bedøving, avliving og saneringsslakting Som beskrevet ovenfor. Vask og desinfeksjon Anlegget skal vaskes og desinfiseres etter at det er tømt for fisk. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Vask og desinfeksjon er beskrevet i prosedyre for vask og desinfeksjon av utstyr/anlegg/landbase. Rengjøring av nøter Driftsenheten har serviceavtale med Egersund Net Avd. Vesterålen, Andenes, tlf og Lofoten Not & Trål (LNT), Svolvær tlf Transport av nøter til notvaskeri skal utføres som beskrevet i prosedyre for transport av nøter ved sanering Tiltak ved alge- og manetforekomster I forkant av manetpåslag og etter påslag gjøres følgende tiltak for å forebygge og begrense skader: o Fôring stoppes slik at fisken går dypere o Maneter snittes i toppen slik at de synker o Fjerne maneter ved hjelp av håv. o Ved behov kontaktes Vesterålen Fiskehelsetjeneste for vurdering av fiskens helsestatus. o Slakting av stor/slakteklar fisk med etse/øyeskader for å forebygge sårutvikling eller andre sekundære skader/sykdommer og ivareta fiskevelferd. o Svimere og skadet fisk tas opp bedøving og avliving. Opptak av dødfisk ved høy dødelighet. Referanser Fareanalyse for sykdom

10 10 av 10 Prosedyre for fôring, røkting og ettersyn anlegg Prosedyre for dødfiskhåndtering Prosedyre for vask og desinfeksjon av utstyr/anlegg/landbase Prosedyre for transport av nøter ved sanering Alarmplan rømming og sykdom Skjema Register for levering ensilasje Avtale om nødslakt- og brønnbåtberedskap