Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Transkript

1 Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder

2 Mattilsynet - organisering Hovedkontoret 8 regionskontor 64 distriktskontor

3 Mattilsynet, Distriktskontoret for Aust-Agder

4 Beredskap Mattilsynet Områder hvor vi har ansvar Dyresykdommer Matbåren sykdom Plantesykdommer Områder hvor vi er rådgiver / bistår Fylkesmannen Atomberedskapsutvalget Fylkesberedskapsrådet

5 Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser En effektiv og koordinert oppklaring av utbrudd krever god kjennskap til ansvarsforhold og velfungerende varslings- og informasjonsveier. Retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Håndbok som beskriver fremgangsmåten ved oppklaring av sykdomsutbrudd hvor næringsmidler (mat- og drikkevarer, inkl. drikkevann) eller dyr er den mest sannsynlige kilden

6 22 barn og ni ansatte ligger utslått etter at det brøt ut diaré i Fevik barnehage i Grimstad. Mandag besluttet kommuneoverlege Lars Meyer-Myklestad å stenge barnehagen. Siden 10. september er 22 av 34 barn og seks av ni ansatte blitt syke med oppkast og diaré. Sykdomsbildet er lett feber og ikke alvorlig påvirket allmenntilstand. Det er også meddelt at noen få foreldre er blitt syke. Ut fra disse opplysningene er dette mest sannsynlig en vanlig, klassisk omgangssyke (norovirus), heter det i en pressemelding fra kommuneoverlegen i Grimstad, som ble sendt like etter klokken 20 mandag. Han har besluttet at barnehagen skal holdes stengt til og med onsdag denne uka i påvente av svar på vann- og matprøver. På grunn av det store antall smittete er det rutinemessig tatt kontakt med mattilsynet som har tatt prøver av vann og matvarer. Mat eller vannbåren smitte er ikke utelukket før disse svarene kommer. Barnehagen holdes foreløpig stengt til og med 15. september, heter det videre i pressemeldingen. Viruset som forårsaker omgangssyke, kan ifølge kommuneoverlege Meyer-Myklestad overleve i lang tid på blant annet dørhåndtak og leker. Dette betyr at det viktigste tiltaket mot norovirus er følgende: God håndhygiene. Det er også viktig at barna er friske, feberfrie og uten diaré i to dager før de går i barnehagen igjen. Samme retningslinjer gjelder for voksne personer som jobber med matvarer eller helsepersonell som jobber med mat eller pasienter.

7 Hva er et utbrudd? Definisjon, jfr. Smittevern 13 : To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde, eller Et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et gitt tidsrom

8 Mistanke om utbrudd Hvor oppstår mistanken: Blant publikum som blir syke Hos leger På institusjoner Hos kommunelegen Ved medisinske laboratorier Ved sykehus Ved Mattilsynet RK/DK

9 Mistanke om utbrudd, forts. Sentralt: Ved MSIS (meldesystem for smittsomme sykdommer) Ved referanselaboratorier (for eksempel Folkehelseinstituttet) Ved Mattilsynets hovedkontor Gjennom henvendelser fra internasjonale varslingssystemer (for eksempel RASFF)

10 Ansvar for oppklaring av utbrudd Kommunelegen har ansvaret for å organisere og lede arbeidet med å etterforske og å oppklare utbrudd Mattilsynet leder, organiserer og koordinerer oppklaringsarbeidet i matkjeden, i samarbeid med forvaltingsstøtteinstitusjonene og andre. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon ved oppklaring og håndtering av utbrudd av smittsom sykdom, dersom kommunelegen ønsker det.

11 Varsling av utbrudd Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Mattilsynet sentralt utarbeidet et web-basert rapporteringssystem: Hvis det er behov for umiddelbar kontakt: Smittevernvakta på telefon Det vil også være mulig å varsle Folkehelseinstituttet om utbrudd: på eget varslingsskjema per telefaks til per e-post til utbrudd@fhi.no per telefon til i arbeidstiden Husk å varsle utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler (inkludert drikkevann)

12 Innhenting av data og informasjon NB! rask og omfattende informasjonsinnhenting. Opplysning om informanten Opplysning om sykdommen Opplysning om årsaken Andre opplysninger Kostanamnese? Bruk skjema i vedlegg C til smittevernhåndboka ved første henvendelse om et mulig utbrudd Henvis til fastlege vedr. medisinske spørsmål

13 Innhenting av prøvemateriell/kartlegging på stedet Prøver hentes så raskt som mulig Kartlegg samtidig mulige årsaker på stedet Hvor kommer råvarer/ferdigretter fra? Kartlegg evt. spredning av matvarer ut fra virksomheten Noter alle relevante opplysninger Etter avtale med kommunelegen: dele ut emballasje for faecesprøver og foreta innsamling og innsending av disse

14 Oversendelse til laboratorium Sykdomssymptomer ligger til grunn for bestilling av analyser (se vedlegg A i Smittevern 13) Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratoriet ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer sammen med nødvendig opplysninger til relevant referanselaboratorium

15 Når smittekilden er identifisert Kortsiktige tiltak: Informasjon/råd til publikum Pålegg til virksomheter om utbedringer, vask og desinfeksjon Innskjerping av hygienerutiner Innskjerping av kontrollrutiner Destruksjon, beslag stenging, omsetningsforbud, importforbud Utelukke syke og smittebærende fra situasjoner der de sprer smitte Omdisponering av lokaler

16 Når smittekilden er identifisert, forts Langsiktige tiltak: Omlegging av produksjonsprosesser, arbeidsprosedyrer og hygienerutiner Tekniske forbedringer Justering av kontrollrutiner, inkl. internkontroll Hygienekurs eller annen opplæring Informasjonskampanjer opplysningsarbeid Forandring av regelverk og retningslinjer

17 Samarbeid - erfaringer Høy terskel for å ta kontakt? Mattilsynet og kommunelegene har ikke nok kjennskap til hverandre (funksjon/person) Organisering (stat kommune) Kommunelegene har begrenset tilgjengelighet