Søknad om endring plassering/arealbruk ved lokalitet Skøyen i Dyrøy kommune

Transkript

1 flordlfiks Troms Fylkeskommune Plan-og næringsavdelingen Fylkeshuset i Troms Strandvegen Tromsø Nordlaks Oppdrett AS P.O. Box 224 Industreieien 14 N-8455 Stokmarknes Norway Stokmarknes 2,1.211 Søknad om endring plassering/arealbruk ved lokalitet Skøyen i Dyrøy kommune For å bedre den miljømessige bærekraften ved lokaliteten ønsker Nordlaks Oppdrett AS å justere plasseringen av lokalitet 11326, Skøyen. Denne justeringen vil plassere lokaliteten lenger ut i fjorden hvor den vil være noe mer eksponert, samt få større dybde under anlegget. Dette vil etter vår oppfatning bidra til økt miljømessig bærekraft ved lokaliteten. Dagens fortøyningssystem på Skøyen må byttes ut før neste utsett for å imøtekomme dagens krav. Dette innebærer et behov for større bur, noe som i sin tur avstedkommer et behov for noe mer areal enn dagens anlegg. Vediagt følger standard søknadsskjema med følgende vedlegg: Sjøkart 1:5. med kystsoneplanen Karttegning 1:5. med kystsoneplanen Olex-kart, bunntopografi Kvittering for betalt gebyr Strømmalinger Beredskapsplan IK-system Miljeundersøkelse Lokalitetsrapport Med vennlig hilsen For Nordlaks Oppdrett AS jarne B. Johansen Miljøkoordinator TP "H 319, rç Fwfid,i-,1;) A NO R?

2 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 25 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)i ). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjerna sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (Addresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli retumert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 75, eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Telefonnummer Generelle opplysninger 1.1 Søker: Nordlaks Oppdrett AS Mobiltelefon Faks Postadresse E-Post adresse i Organisasjons eller personnr. Boks 224, 8455 Stokmarknes b'arne. hanse nordlaks.no Telefonnummer 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Bjarne B. Johansen Mobiltelefon E-post adresse bjarne.johansen@nordlaks.no Fiskeridirektoratets region Troms Lokalitetsnavn Skøyen 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Kommune Troms Dyrøy Geografiske koordinater: N 69 1,15 Ø 17 27, 459 ' 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan - og bygnings loven? DJa Nei tj Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? DJa Nlei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? DJa Nei Foreligger ikk e 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Behovet for søknaden: For å bedre den miljømessige bærekraften ved lokaliteten er det et ønske å kunne flytte anlegget noe lenger ut hvor lokaliteten vil plasseres noe mer eksponert og over større dybde enn dagens anlegg. Anlegget har behov for utbytting av dagens fortøyningsutstyr etc. for å tilpasse oppdaterte krav til anleg get, noe som også innebærer et behov for større bur og dermed et noe større arealbehov. Annen bruk/andre interesser i området: Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygnings loven? DJa Z Nei

3 2A. Supplerende opplysninger

4 3.1 Klarering av ny lokalitet 3 Søknaden gjelder 3.2 Endring (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Lok. nr: Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokatitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Tillatelsesnr(e): T/D-2, T/SK-2/-4/-29, T/S-1, T/Kn-7 Omsøkt størrelse. Tillatelsesnu mmer(e): dersom det/de er tildel t, jf veileder: Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt Nei eller Endringen gjelder: Sett flere loyss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning: Totalt etter endring: Annen størrels e Økning: Totalt etter endring: Tillatel se til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet (tonn) 3.3 Art Spesifiser: Laks,ørret og regnbueerret (det må også krysses av for formalet) : Annen fiskeart3.3.3 Annen akvakulturart Q-5) Kommersiell matfisk Undervisning Oppgi art: o Forskning o Visningsformål Oppgi art o Fiskepark o StamfiskO Slaktemerd Latinsk navn: Latinsk navn: o E o Settefisk Matfisk Stamfisk Siaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett fiere kryss om nødvendig) O O O Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks manntalffangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matrisk av laks,ørret eller regnbueørret: Disponible tokaliteter Gjelder tokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.: Lok.navn: Storvika IV D Ja ønel Lok nr.: Lok.navn: Mikkelbostad Hvis ja, er det søkt dispensasjoni egen henvendelse? Lok.nr.: Lok.navn: Strupebukta D Ja DNei Lok.nr.: Loknavn: Ytre Stmate Lok.nr.: Lok.nr: 2655 Lok.nr.: 1536 Lok.nr.: 3236 Lok.nr.: Lok.navn: Vestnes Lok. Navn: Toppsundet Lok.navn: Høgholmen Lok.navn: Toppsundet V Lok.navn: Vestnes 3.6 Supplerende opplysninger

5 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterendeller tidligerevirksomhet), landbruk.1. innenfor 5 km. Ingen kommunale kloakkanlegg 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) lakseførende vassdrag Storvika IV (Nordlaks) 2,38 km Mikkelbostad (Nordlaks) 3,63 km Driftsform: Merdbasert oppdrett av Atlantisk lakslregnbueørret i sjø Arlig planlagt produksjon: 27 tonn I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 941), tilstandsklasse: 1 C-undersøkelse (Iht. NS 941). Ja Nei 4.3 Hensyn til miljø Forventet fôrforbruk i tonn: Miljetilstand I ferskvann: Miljøundersøkelse: Klassifsering av miljøkvalitet i ferskvann Undersøketse av biologisk mangfold Ja Nei mm: Ja 1:1Nei Alternativ miljeundersøkelse: Ja ØNei Strømmåling Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrem. Bunnstrøm: 4,cm/sek 2,4cm/sek 1.9cm/sek Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: Min: Dybde: m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Minste avstand til trafikkert farledlareal: Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) 12 meter (biled) Boreal Trans port Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger:(oppgi navn på eier) Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Ingen Hvit 4.5 Supplerende opplysninger Rød O Grønn o Ingen 5. Supplerende opplysninger

6 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3,1 og 3.2) El Kvittering for betalt gebyr Kartutsnitt og anieggsskisse Sjøkart (M = 1 : 5 ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.1. i området Terskler med mer Anlegget avmerket EI Strømmåling (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Kystsoneplankart Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map Annen ak vakulturrelaterte eller lignende virksomheter m.m.(m = 1 : 5 ) Kabler, vannledninger o I. i Anlegget området Anlegget av merket med fortøyningssystern og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rørledninger i o mrådet Evt. flåter og landba se O Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 ) Anlegget ( inkl. flåter) Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el anker) Ej Undervannstopo grafi Konsekvensutredn ing jf veileder pkt Samtykkeerklæ ring. Til alle søknader hvor annen inneh aver har tillatel se på lokaliteten. Gangbroer Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget ]Beredskapspla n (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Spesielt vedlegg ved store lokaliteter IK-system(jf. Mattilsynets etableringsforskrift) MiljøtHstand: Unntak : Endringer som gjelder a nnet enn bio masse (jf 3.2) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk I sjø I ferskvann B-undersøkelse C-undersøkelse 1:1 Alternativ miljøundersøkelse: D TiIsagn om akvakulturt illateise Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildel t Kan bare gjelde laks mv. Miljeundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse ti I søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg spesifiseres den ( (Søkers underskrift)

7 1724TE 17'25'TE 17267E 1727.E 11281TE 1729TE 17 3'E 1731VE 17"32O"E 17'33'CrE 17 34VE 17 35(rE 1736'"E 17'37'WE 1738E 1739VE 17'4'TE 1741 '"E 17'42VE Kr å wv. t.nne 69345N Stact4~ w -tor-ria. ; t 3 $ ' t løp : --, Anlegg ramme.. Kystsoneplan 69345N t 3$ j Sflagett, 4,- 5'2 693'" D yr ç4y a Pyrøy-,1,~ 69 3'TN Sprti;, N NA.1~ 692'15N , "N ' 6945N 6945N Skikt Slcirnett 4,4 69"N "v, A 4171, tr. qistnosaks i._. 14 rt.,4 l',1"sabwr 68'59'15"1. 17'23TrE 17'24'TE 1725"E 17-26E '"E 17'28'CrE 1729VC 173VE 'TE 17'32ITE 1733TE 1734."E 1735T E TE 17 38TTE17-39VE 17 4VE 17'41'CrE 17'47"E 1:5 Ved utskrift i A4

8 Senterpunkt Flåte ankerline Forankrin Nr punkter ramme N Foranknn Nr s unkterflåte Anlegg ankerline Flåte ramme Anlegg ramme Kystsoneplan le * 14. han , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,126 H arne unkter ramme , ,76 Nr , ,776 uh, , , , , , , ,641727, , , , , , , , , , , , , Hpmepunkter flåte 19 69, ,73 Nr 2 69, , , , , , , , , , , , , , , , fl 111 ke.ee. StA 691,81727,47 SP 691,151727,459 fl fl fl fl 1 :5 Ved utskrift I A2

9 c\a 5 4,J,3! ry.,4*p" Resrle"ng. Sand 12 4 Rørledning 1

10 Senterpunkt (SP) Flåte ankerline Anlegg ankerline Flåte ramme Anlegg ramme Kystsoneplan * Strømmåler (SM) Forankrin s unkter ramme Forankrin s unkter flåte NrN Nr 1 69, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,126 frørne unkter ramme , ,76 Nr , ,776 8, , , , , , , ,641727, , , , , , , , , , , , ,79 Frørne unkter flåte 19 69, ,73 Nr 2 69, , , , , , , , , , , , , , , , MlnhM11/1 SM 691,81727,474 2 SP 691,151727, E ,[ " , ,

11 '1 lef jr11.c44(1. (PBL 2-4, 1.1edd nr.1) 1.BYGGEOMRADER Havneområde ki-clar Nåværende Fremtidig AB Friområde (PBL 2-4, 1.1edd nr.2) 2.LANDBRUKS-, NATUR- OGFR1LUFTSOMRADER Uten bestemmelser om spredt bebyggelse Retningslinjer: Fnluttally dominerende for område Pålstjord, Kjerkeholmen,Klauvhamn og Hagenes LNF FrIluftsliv, biologlsk mangfold dominetande forfakstind. yttersida av Dyrey og Sjebuneset LNF X 7665 ai 1, gkke, ed14 dti Firdwa nk PBL 2-4, 2.1edd c. Bestemmelse der spredtfrilidsbebyggetse er tillatt. For utbygging av mer enn 3 enheter kreves bebyggelsesplan For Storelva og Sialla inntil 6 flitidshus For Sandnes og Kvalnes inntil 4 fritidshus (PBL 2-4, nr 4. Båndlagte områder LNF Naturområde (PBL 2-4, 1.1edd nr.5) 5.MRADE FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG Akvakultur AJ,. f ; ribaminlå l a ;,, ',.. 4.i,, - Flerbruksområde (Friluftsliv, Ferdsel, Fiske, Akvakulturaniegg, Natur) FF Flske, Ferdsel Gyte- og oppvekstområder Linjesymboler Planens begrensning Fonnilagrense Reedrikslonagrense,1 m Ine ajeen Sklpsied, hovedled og blied Symboler Låssettingsplass Laksesett X mmwther- 4. Småbåthavn ifortigbir Kartgrunnlaget N5 fra Statens kartverk, datum EUREFF19 Plandata er digitalisert fraf11e. Digitaltsoring. redigering og grafisk utfonning utfert av Teknisk sektor, Inge Bones. DYRØY KOM MUNE Plan- og nearingsavdelingen Dynaytunet Brestedbotn Revisjon KOMMUNEDELPLAN, ident.nr.211 KYSTSONEPLAN Målestokk 1: 12

12 .t /1/11 Z:i2., I. tirma addruk ' 7665 lahdr.,,, I, I i " r.i. Intdwittl. tiliall I / / i,,- / / f 4piest til! /11 onle....-' , * 4144 f e,, i / : sde y :14c6441: /, -, _ fee : Iffiso r akana glertei: - vikmar Iftt alum 11 41tbl, '. I 4*,4, t Frast ' 5 Ilithrat '41 abt« ,44, 11,4 tor- --11; r& 1~, 4.444,4., uthes 444 Ikca ura igredr or( f

13 noralmcs IntentkOntroll NordtaksSettefisk TransportLand Fellestjenester NOrdiaks Oppdret t r Type Neyn Endret Endret av Godkjermingsstat Arkivsystem FeHesomrelde Innrapportering Lokalitetsprosesser Oversikt Rapportmaler Telefonliste Basisinformasjon :32 Terje Bertheussen Godkjent Systemprosedyrer :33 Terje 8ertheussen Godkjent J Fareanalyser :31 Terje Bertheussen Godkjent Arbeidsprosedyrer :33 Terje Bertheussen Godkjent LJ Beredskaps- og alarmplaner :33 Terje Bertheussen Godkjent LJ Brannvern :33 Terje Bertheussen Godkjent Sigerna :34 Terje Bertheussen Godkjent Intemkontroll L.1 Lokale dokument :34 Terje Bertheussen Godkjent AUs dokumenter Sikkerhetsdatabled :34 Terje Bertheussen Godkjent IK-Akva Aytaler, yedlegg, sertifiseringer m.m :34 Terje Bertheussen Godkjent HMS J Srukerhgndbøker, instrukssjonsbøker :34 Terje Bertheussen Godkjent Ytre Miljo J Bet- og flåteinfo :13 Terje Bertheussen Godkjent maler :7 Terje Bertheussen Godkjent

14 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Dok.id: 5.9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 1 av 1 Formål Denne beredskapsplanen gjelder for lokalitetene Mikkelbostad, Storvika og Skøyen. Beredskapsplanen har som viktigste mål: hindre og begrense rømming forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer og håndtere sykdomsutbrudd og massedød ivareta fiskevelferd forebygge uakseptabelt levemiljø for fisken og håndtere situasjoner med uakseptabelt levemiljø redusere belastningen på det ytre miljø ved krisesituasjoner Ansvar Driftsleder har ansvar for innholdet i beredskapsplanen og iverksetting av tiltakene i planen. Driftsleder kontakter ved behov produksjonssjef, controller eller direktør for hjelp til å organisere og iverksette tiltakene. Driftsleder, prosessoperatører og mannskap på servicebåtene har ansvar for å utføre tiltakene. Tiltak for å forebygge, oppdage og begrense romming av fisk Rutinemessig ettersyn anlegg Ettersyn av anlegg blir utført etter S'ekkliste for etters anle. Ettersyn registreres i skjema Ettersyn anlegg, og Etters n anle månedli o etter storm. Ettersyn utføres i samsvar med brukerhåndbøker for produktsertifiserte anleggskomponenter. Under drift brukes mobile undervannskamera til kontroll av nøtene. Ved kontrollen skal det ses etter hull/skader i not, fremmedfisk, eller andre forhold som kan være tegn på rømming. Nøtene skal kontrolleres minst en gang pr måned. Kamerakontroll loggføres i skjema for ettersyn av anlegg. Tiltak for å oppdage og begrense eventuell rømming ved spesielle arbeidsoperasjoner, og ved smittsom sykdom i anlegget For arbeidsoperasjoner som kan medføre økt fare for rømming, er det laget prosedyrer. Det skal vises særlig aktsomhet ved slike arbeidsoperasjoner. Samtlige nøter skal etter notutsett kontrolleres av dykker før overføring av fisk (smoltutsett og overlining) Etter notskift skal nota snarest mulig inspiseres av dykker. Etter overlining, notskift, sleping av merd og smoltmottak skal det brukes undervannskamera for kontroll av nøtene. Den første måneden etter sjøsetting av smolt skal kamerakontrollen intensiveres. Kontrollen loggføres i skjema for ettersyn av anlegg. Ved smittsom sykdom i anlegget skal det gjennomføres ukentlig kontroll med undervannskamera av nøter med syk fisk. Kontrollen loggføres i skjema for ettersyn av anlegg.

15 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Beredskapsplan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Dok.id: 5.9 Plan Godkjent av: TB Side 2 av 1 Dykking Samtlige nøter skal kontrolleres av dykker før utsett av fisk og overlining av fisk. Dette gjelder alle notstørrelsene (9-m, 1-m og 13-m) som brukes på driftsenheten. Dykkerinspeksjon utføres ellers ved konkret mistanke om feil ved not og fortøyning. Driftsenheten har beredskapsavtale med Cobra Arbeidsdykk. Avtalen sikrer rask gjennomgang av merdene for å oppdage eventuell rømming. Tiltak ved storm forkant av og etter uvær utføres en månedlig kontroll av anlegget. Tiltak for å begrense eventuell rømming Straks rømming er oppdaget gjøres undersøkelser for å finne rømmingsårsak. Strakstiltak for å begrense rømmingen mest mulig og sikre restbeholdningen iverksettes umiddelbart og er avhengig av hva som har forårsaket rømmingen. Slike strakstiltak kan være å sy hull i pose, få på plass eventuelle løse fortøyninger eller bytte skadede fiytekrager. Melding ved rømming Straks rømming er oppdaget, eller ved mistanke om rømming, følges følgende varslingsrutine: Varslingsrutine ved rømming: Prosessoperatører Driftsleder, mobil Direktør. mobil Controller, mobil Produksjonssjef, mobil Melding sendes straks på fastsatt Rømmingsskjema til Fiskeridirektoratet pr faks eller på e-post fmegfiskeridir.no Rømmingsskjemaet finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider, h :// I tillegg kan oppdretter melde til døgnåpen telefonvakt på telefon nr 3415 og få logget meldingen. Dette fritar likevel ikke for kravet om straks å sende skriftlig melding.

16 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Dok.id: 5.9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 3 av 1 Gjenfangst etter rømt fisk Straks rømming er oppdaget eller ved mistanke om rømming skal det foretas gjenfangst. Gjenfangstplikten gjelder i anleggets nærområde som defineres til sjøområdet innenfor 5 m fra anlegget. Gjenfangst skjer med garn som strekkes i det aktuelle området rundt anlegget. Gjenfangst dokumenteres på skjema G'enfan st etter rømt fisk. Gjenfangstredskap (fortøyningsutstyr, garn, nøter) finnes på landbase eller flåte. Maskevidde er tilpasset de aktuelle fiskestørrelsene som til enhver tid finnes på lokalitetene. Tiltak for å forhindre gjentakelse Etter rømming foretas en grundig gjennomgang av mulige rømmingsårsaker og håndteringen av den aktuelle rømmingen. Gjennomgangen foretas av anleggets egne ansatte og andre berørte parter. Nødvendige tiltak og forbedringer settes i verk for å hindre gjentatt rømm ing. Tiltak for å forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer og tiltak ved massedød Generelle smitteforebyggende tiltak på driftsenheten Besøkende bruker anleggets kjeledresser og støvler Driftsenheten har en landbase. Soneinndeling på landbasen mellom rene og urene arbeidsoperasjoner og mellom ulike generasjoner er under utarbeiding. Driftsenheten har faste prosessoperatører og røktebåter for hver lokalitet i bruk. Dersom en røktebåt unntaksvis må brukes til flere lokaliteter, skal båt og utstyr vaskes og desinfiseres mellom lokalitetene Båten Bogskjær fungerer som røktebåt for den ene lokaliteten, og servicebåt for begge lokaliteter i bruk. Når Bogskjær brukes til flere lokaliteter, skal båt og utstyr vaskes og desinfiseres mellom lokalitetene. Dødfiskutstyr, båter, flåter og annet utstyr vaskes og desinfiseres regelmessig. Arbeidstøy vaskes regelmessig. Lokalitetene brakklegges mellom generasjonene. Renhold av landbase, båter, anlegg og annet utstyr utføres mellom hver generasjon. Opptak av dødfisk i samsvar med driftsforskriften Kamera eller dykker brukes til regelmessig kontroll av dødfiskhåv. Driftsenheten har avtale med Akva-Ren om levering av ensilert dødfisk. Ved henting skal anlegget underskrive og få kopi av handelsdokument (fraktjournal) fra Akva-Ren. Anlegget skal registrere informasjonen fra fraktjournalen i skjemaet Re ister for leverin av ensilasje. Strakstiltak ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom Dersom prosessoperatør oppdager forhøyet dødelighet, unormal adferd på fisken, svimere, eller andre tegn som kan gi mistanke om sykdom, skal en med en gang opptre som om det er smittsom sykdom tilstede: Dødfiskopptak i mærer med mulig syk fisk utføres til slutt.

17 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Dok.id: 5.9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 4 av 1 o Etter dødfiskopptak vaskes og desinfiseres dødfiskhåv, båtdekk, hansker, oljehyre og støvler og evt annet utstyr som kan ha kommet i kontakt med smitte. Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom, skal prosessoperatør varsle driftsleder, som igjen varsler fiskehelsetjenesten. Helsekontroll skal gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold. Nordlaks Oppdrett AS har avtale med Vesterålen Fiskehelsetjeneste (VFH) om åtte rutinemessige besøk pr år og akuttbesøk ved behov. Som forhøyet dødelighet regnes over,25 promille pr dag og merd (25 dødfisk pr 1 fisk). Dødelighet beregnes med formelen: Antall dødfisk r da r merd x 1 Totalt antall fisk før dødfiskopptak pr merd Varslingsrutine ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom Prosessoperatører Driftsleder, mobil Adm.dir.mobil Produksjonsleder mobil Produksjonssjef mobil Vesterålen Fiskehelsetjeneste telefon Bjarne mobil Christine mobil Ørjan Mattilsynet Distriktskontoret for Midt-Troms telefon eller 64 Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved uavklart forøket dødelighet grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Ved smittsom restriksjonsbelagt sykdom Ved restriksjonsbelagt sykdom skal sykdomsbekjempelsen foregå etter restriksjoner gitt av Mattilsynet og i samsvar med gjeldende offentlige bekjempelsesplaner for sykdommen Ved påvisning av smittsom sykdom skal anleggets driftsrutiner sjekkes og gjennomgås for å sikre at disse er i henhold til gjeldende lovverk og pålegg gitt av Mattilsynet.

18 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Dok.id: 5.9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 5 av 1 Opptak og behandling av dødfisk Ved forhøyet dødelighet skal kamera brukes daglig for å kontrollere at dødfiskhåv fungerer, og at dødfisk ikke hoper seg opp under håven. All dødfisk skal så raskt som mulig tas opp, kvernes og ensileres. Nordlaks Oppdrett har ekstra mannskap, kverner og servicebåter i beredskap for kontinuerlig dødfiskopptak og behandling hvis nødvendig. Metode for opptak av dødfisk vil avhenge av dødeligheten. Mindre mengder dodfisk Dødfisk tas opp med merdens dødfiskhåv, overføres til kar, og fraktes til flåte eller lokalitetens landbase. Kverning og ensilering skjer på flåten eller landbasen. Middels mengder dodfisk Dødfisk tas opp med Lift-Up system (mammutpumpe) og overføres til tette kar/containere i røktebåt eller servicebåt avhengig av mengde dødfisk. Dødfisken kvernes og ensileres på landbasen. Ved akutt dødelighet har vi kapasitet til ca 2 tonnlkubikk dødfisk pr døgn. Ved oppbemanning både av båter og folk, og folk på land for å male opp, vil kapasiteten være ca 4 tonn/kubikk per døgn. Vi har i dag med kvern og tanker en lagringskapasitet på 52 kubikk ensilasje. Ved to anlegg i drift reduseres den til 42 kubikk da en ensilasjetanke er i bruk på lokalitet nr 2. Dersom dødfiskmengden overstiger kapasiteten til kverning og ensilering på landbasen, kan dødflsken fraktes med bil til Nordlaks Produkter (Børøya) eller Akva-Ren (Djupvika) sine ensileringsanlegg for kverning og ensilering. Akva-Ren kan ta i mot hel uensilert dødfisk fra våren 21. Store mengder dodfisk Dødfisk tas opp med brønnbåt og pumpe, og overføres til tette kar/containere i brønnbåten. Dødfisken transporteres med brønnbåt tilnordlaks Produkter (Børøya) eller Akva-Ren (Djupvika) sine ensileringsanlegg for kverning og ensilering. Nordlaks Transport AS (Startrans AS) eller annen brønnbåt vil bli brukt i slike tilfeller. Se Nødslakt o brønnbåtberedska. På Driftsenhet Dyrøy finnes et beredskapslager av utstyr for opptak og ensilering av større mengder dødfisk. Se Beredska sla er for utst r til o tak o ensilerin av større men der dødfisk All dødfisk skal ensileres og gå til kategori 2 biprodukt. Bedøving, avliving og saneringsslakting Ved bedøving og avliving skal det tas hensyn til best mulig fiskevelferd. Fisk skal bedøves før avliving, og det skal sikres at flskene er døde før videre behandling. Bedøvelsesmetoden som anvendes skal være utprøvd og dokumentert forsvarlig i forhold til fiskevelferd. Bedøving, avliving Ved bedøving og avliving skal det tas hensyn til best mulig fiskevelferd. Fisk skal bedøves før avliving, og det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Bedøvelsesmetoden som anvendes skal være utprøvd og dokumentert forsvarlig i forhold til fiskevelferd. Bedoving og avliving av svimere

19 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Dok.id: 5.9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 6 av 1 Svimere, "pinner" og sårfisk skal om mulig tas opp daglig av hensyn til fiskevelferd. Svimere skal bedøves og avlives umiddelbart med slag i hodet og påfølgende bløgging. Større mengder svimere kan bedøves og avlives med overdose av bedøvelsesmiddel i egnet kar. Fisken bedøves med benzokain i overdose. Metoden er midlertidig anbefalt av Mattilsynet. Fiskehelsetjenesten kontaktes for resept på bedøvelsesmiddel. Benzoak vet eller benzokain i spritoppløsning løses rett i vann og blandes ut ved omrøring. Dosering er ca 1 x vanlig dosering (15-2m1/1 liter vann), dvs.15-2m111 liter vann. Det skal være nok friskt vann, og fisketettheten skal ikke være så stor. Oksygeninnholdet i karet bør være minst 7mg 2 /liter vann. Det bør tilsettes oksygen dersom bedøvelsesbadet skal brukes flere ganger. Fisken overføres til bedøvelsesbadet. Med riktig dosering, nok oksygen og passe tetthet skal fisken være rolig, og ikke få stress- eller panikkreaksjoner når den eksponeres for bedøvelsesbadet. Fisken er bedøvet når refleksene nedenfor opphører: o Regelmessige gjellelokkbevegelser pusterefleks o oyerulling - balanserefleks der fisken forsøker å orientere øynene etter horisontalplanet Hos fisk som fremdeles innehar hjemefunksjon, roterer/ruller øyet opp og ned når fisken beveges fra side til side. Hos død fisk kan man ikke se bevegelser i øyet i det hele tatt fordi øyet da er fiksert. På samme måte kan man, hos fisk som fremdeles innehar hjernefunksjon, registrere pusterefleks når fisken er plassert i vann. Pusterefleksen hos fisk bedømmes ved å observere gjellokkbevegelse. Hos død fisk er det ingen pusterefleks og derfor ingen tegn på gjellelokkbevegelser. Alle tegn på liv (øyerulling, gjellelokkbevegelser) skal være opphørt for fisken tas opp av bedøvelsesbadet. Dette bør ikke ta mer enn et par minutter. Død fisk kvernes og ensileres.

20 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyroy Beredskapsplan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Dok.id: 5.9 Plan Godkjent av: TB Side 7 av 1 tai 151 ts Pl Vlaur i r.gt,11.`,1øe4,t11,,h. eller vf-tibutoesut.ix-t refieks tv:»i en tb) leveges passivt t a SkiC vil OynE.ne. f-as cen beviy,te I forseke, Phorisontalptalle:. hns den deee Iskeneynerle 11reff to1 he'ldhndet ttr, Kestln tt Ved sykdomsutbrudd vil bedøving og avliving være aktuelt for store mengder fisk. Saneringsslakting på slakteri Saneringsslakting blir utført hos Nordlaks Produkter AS. Se Nødslakt o brønnbåtberedska. Som hovedregel skal brønnbåten gå med lukkede ventiler dersom båten må gå nærmere enn 5 km fra en oppdrettslokalitet. Ved transport med lukkede ventiler skal det sikres at fisken har tilfredsstillende fiskevelferd. Aktuelle tiltak kan være lavere biornasse pr tur, eller bruk av brønnbåt med teknologi som sikrer god vannkvalitet ved lukket transport. Nordlaks har slik brønnbåt i drift fra juni 21. Brønnbåten har 287 m3 rom og dermed god kapasitet til å frakte fisk til Nordlaks Produkter for saneringsslakting. Båten får UV vannbehandlingsanlegg slik at både vann inn i båten og vann ut av båten kan UV-behandles. Båten har svært effektive CO, luftere som gjør at det kan holdes store mengder fisk i rommet når båten går eller arbeider lukket. En vi da unngå spredning av smittestoffer under transporten samtidig som fisken sikres god vannkvalitet og forsvarlig fiskevelferd. Fisken må være klinisk frisk, og bli saneringsslaktet på slakteri, dersom fisken skal kunne brukes til humant konsum. Klinisk frisk fisk vil bli saneringsslaktet på slakteri til humant konsum, og biprodukter fra denne kan gå til kategori 3 biprodukt, med handelsdokument som beskriver at det ikke kan gå til fiskefôr. Det er ikke krav om ensilering av fisk til kategori 3 biprodukt. Klinisk syk fisk blir som hovedregel transportert i brønnbåt til Nordlaks Produkter for bedøving og avliving på slakteriet. Klinisk syk fisk sorteres ut under slakting. Klinisk syk fisk og biprodukter fra slakting fra merder med klinisk syk fisk går til kategori 2 biprodukt. Sanering utenorn slakteri (på lokaliteten)

21 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyroy Dok.id: 5.9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 8 av 1 Nordlaks skal på forhånd søke distriktskontoret i Mattilsynet om tillatelse til å avlive store mengder fisk på lokaliteten. I søknaden skal det søkes om dispensasjon fra akvakulturdriftsforskriftene 34 om avliving og 2 om metoder og tekniske innretninger. Søknaden sendes distriktskontoret, som videresender til regionkontoret. Nordlaks Oppdrett har følgende alternativer for bedøving og avliving utenom slakteri: Alternativ 1 Hordaffir har båter med utstyr for bedøving, avliving, kverning og ensilering av store mengder fisk. Bedøvelsesmetoden Fiskedreper tilhørende Hordafôr AS er anbefalt midlertidig av Mattilsynet. Alternativ 2 Mobilt strømbånd SMP (Sotra Maskin og Prosjektering) monteres i brønnbåt. Strømbåndet eies av Nordlaks. Bedøvelsesmetoden er ikke er tilstrekkelig utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlig, men ble brukt ved ILA-utbruddet i Toppsundet i 27. Dette vil være en midlertidig ordning inntil annen metode for bedøving og avliving er utprøvd og dokumentert forsvarlig velferdsmessig. Utprøving og dokumentering av ny metode er et prosjektsamarbeid med FHL/Fiskeriforskning og Nordlaks Oppdrett. Klinisk frisk fisk som bedøves og avlives utenom slakteri (på lokaliteten), kan ikke gå til humant konsum, men kan gå til kategori 3 biprodukt. Fisk som bedøves og avlives med veterinærpreparat med tilbakeholdesestid, f eks benzokain/metakain, defineres som biprodukt og kategori 2 materiale. Det er ikke krav om ensilering av slikt kategori 2 biprodukt, eller av kategori 3 biprodukt. Klinisk syk fisk skal gå til kategori 2 biprodukt. Fiskevelferd ved havari Dersom det oppstår sår/klemskader på fisken etter havari, prioriteres opptak av skadet fisk. Det kan være aktuelt å slakte ut fisk for å forebygge sårutvikling eller andre sekundære skader/sykdommer Tiltak for å forebygge og bekjempe lakselus og resistente lakseluspopulasjoner Se rosed e for lakselus. Dersom det blir aktuelt å sanere lokaliteter på grunn av resistente lakselus, gjelder de samme planer for bedøving, avlivning og saneringsslakting som beskrevet for smittsomme sykdommer. Tiltak ved utbrudd av ILA Ved ILA-utbrudd gjelder som hovedregel de smitteforebyggende tiltak som gjelder under normale forhold. Se under -Generelle smitteforebyggende tiltak på driftsenheten". Opptak og behandling av dødfisk Som beskrevet ovenfor.

22 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Beredskapsplan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Dok.id: 5.9 Plan Godkjent av: TB Side 9 av 1 Bedøving, avliving og saneringsslakting Som beskrevet ovenfor. Vask og desinfeksjon Anlegget skal vaskes og desinfiseres etter at det er tømt for fisk. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Vask og desinfeksjon skal utføres som beskrevet i prosedyrene: Prosed e for vask o desinfeks'on av landbase etter ILA- smitte Prosed re for vask o desinfeks'on av fartø etter ILA- smitte Prosed re for vask o desinfeks'on av anle etter ILA- smitte Rengjøring av nøter Driftsenhet Dyrøy har serviceavtale med notvaskeriet Refa Frøystad Group as, Strandveien 68, 936 Finnsnes Telefon: , Faks: , Mobil: Transport av nøter til notvaskeri skal utføres som beskrevet i prosedyren: Prosed re for trans ort av nøter med ILA-smitte Spesielle tiltak ved ILA-utbrudd på nabolokaliteter Ved ILA-utbrudd på nabolokaliteter gjelder som hovedregel de smitteforebyggende tiltak som gjelder under normale forhold. Se under -Generelle smitteforebyggende tiltak på driftsenheten". Servicebåt skal etter bruk på utbruddslokalitet vaskes og desinfiseres etter Prosed e for vask desinfeks'on av fartø etter ILA- smitte Ved ILA-utbrudd på nabolokaliteter vil følgende bli utført/gjennomgått: Daglig bruk av kamera i merdene for å kontrollere mengde dødfisk Hente og klargjøre utstyr for opptak av dødfisk (mammutpumpe, kar, ekstra kvern) Forberede nok mannskap for opptak av dødfisk. Se på ferieplan for ansatte. Informere og forberede samarbeidspartnere (Nordlaks Produkter, Akva Ren, Hordaffir, Startrans, annen brønnbåt) Forberede mulig saneringsslakting (Nordlaks Produkter og brønnbåt), Forsere ordinær slakting hvis slakteklar fisk Vurdere fôrtransport med,brønnbåt og transportruter med båt Vurdere konsekvenser for smoltutsett Tiltak ved alge- og manetforekomster I forkant av manetpåslag og etter påslag gjøres følgende tiltak for å forebygge og begrense skader: Riring stoppes slik at fisken går dypere Maneter snittes i toppen slik at de synker Fjerne maneter ved hjelp av håv.

23 Nordlaks Oppdrett driftsenhet Dyrøy Dok.id: 5,9 Beredskapsplan Plan Utgave: 1.5 Skrevet av: TB og CT Gjelder fra: Godkjent av: TB Side 1 av 1 Ved behov kontaktes Vesterålen Fiskehelsetjeneste for vurdering av fiskens helsestatus. Slakting av stor/slakteklar fisk med etse/øyeskader for å forebygge sårutvikling eller andre sekundære skader/sykdommer og ivareta fiskevelferd. Svimere og skadet fisk, som ikke er egnet til menneskemat, tas opp til ensilering. Opptak av dødfisk ved høy dødelighet. Bruk av spissposer hindrer manetene i å feste seg på posen og presse posen opp. Referanser Fareanal se for å o da e o be rense rømmin Fareanal se for s kdom o massedød Prosed re for trans ort av nøter med ILA-smitte Prosed e for vask o desinfeks'on av landbase etter ILA- smitte Prosed re for vask o desinfeks'on av fartø etter ILA- smitte Prosed e for vask o desinfeks'on av anle etter ILA- smitte Prosed re for fiirin røktin o etters n anle Prosed re for dødfiskhåndterin Prosedyre for lus Alarm lan rømmin o s kdom S'ekkliste for etters anle Sk'ema Etters anle Sk'ema Etters anle månedli o etter storm Sk'ema for rommin stilfeller Sk'ema for 'enfan st etter rømt fisk Sk'ema Re ister for leverin av ensilas.e Nødslakt o brønnbåtberedska Beredska sla er for utst r til o tak o ensilerin av større men der dødfisk

24 Nordlaks Oppdrett AS Skøyen, B-undersøkelse April 211 Ny lokalisering Divezse. _ Tum Inlo 3D He Skpk Bunn Oratt, 2 nm M12 <.c.c >» Reheif Bokser Pnnt 13:48:513-C, - ' ;:. syen Norge - 1 ( Dybdekoter 1 Plotterlag «< = 5 1 C D Imponm, piort lut F 1-1 J Al B1 Penode. CPU tre Olex NORSK AKKREDITERING TEST 79 Akva lan-niva AS Ra ort: F

25 Akvaplan-niva AS Redgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: Fax: Akvaftaniva Rapporttittel / Report title Nordlaks Oppdrett AS Skøyen april 211, B-undersøkelse Forfatter(e) / Author(s) Asle Guneriussen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN F Dato / Date Antall sider / No. of pages 1 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Nordlaks Oppdrett AS Pb 224, 8455 Stokmarknes Oppdragsg. referanse / Client's reference Tor Anders Elvegård Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sedhnent- og bunndyrsundersokelse på oppdrettslokalitelen Skoyen. Bunnen på lokalheten bestar av grus, siit og leire med mindre innslag av sand og skjellsand. Det ble ikke registrert organisk belastning av sedimentene. Bunndyrsamfunnet består hovedsakelig av borstemark. De ovrige dyregruppene er representert med relativt få individer. Lokaliteten gis Middeltilstand I i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 941 med proveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg 6.). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control crr' Asle Guneriussen Roger Velvin 211 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

26 INNHOLDSFORTEGNELSE NORDLAKS OPPDRETT AS 1 NORDLAKS OPPDRETT AS 3 FORORD 2 1 INNLEDNING 3 2 FAGLIG PROGRAM OG METODIKK 4 3 LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Drift 6 4 SAMMENFATTENDE VURDERING - LOKALITET SKØYEN 7 5 LITTERATUR 8 6 VEDLEGG: SKJEMA NS Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport F 1

27 Forord Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra Nordlaks Oppdrett AS. I forbindelse med planlagt drift på lokaliteten Skøyen i Dyrøysundet, Dyrøy kommune i Troms, ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til NS 941:27 "Miljoovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg" som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og buimtopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført den Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Asle Guneriussen, Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS vil takke Terje Bertheussen og båtmannskap fra Nordlaks Oppdrett AS for samarbeidet gjennom undersøkelsene. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 941, ISO og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Tromsø den Asle Guneriussen Prosjektleder Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 2

28 1 Innledning I forbindelse med Nordlaks Oppdrett AS sin planlagte oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Skøyen i Dyrøy kommune i Troms har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Det har ikke vært drift på denne delen av lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 941:27 "Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse" som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt vurderer lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Dyrøysundet med plassering av den aktuelle oppdrettslokaliteten. Figur 1: Dyroysundet der oppdrettslokaliteten Skoyen er avmerket. Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 3

29 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Asle Guneriussen. Prøvetakingen er gjennomført på 1 stasjoner i resipienten der det er planlagt å legge anlegget. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 941. Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Feltarbeidet omfattet: Bunntopografiske registreringer OLEX 5.29 Sedimentinnsamlinger Kystgrabb nr. 1,,1 m2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, redox) Hach-Lange Sension 1 m/platinium elektroder. Bunndyrsinnsamlinger Kystgrabb nr. 1. Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Skøyen er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 4

30 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger på vestsiden av Dyrøysundet ved Dyrøya, Dyrøy kommune i Troms. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sør og sørvest. Anlegget vil ligge tilnærmet vertikalt ut fra land, med en dybde under anlegget på meter. Bunnen skråner relativt bratt ut fra land til ca. 8 meters dyp og videre slakere gjennom lokaliteten til ca. 15 meters dyp. Deretter skråner det brattere mot Dyrøysundets dypområder med dyp på over 23 meter. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og f:jordens sentrale dypområde. Diver Turtt Inf o ; 3D Fler Slepestrek Blum Slutt 25 mezez» Reheff Bokser Plint 13:46:48 Dybdekoter Tell Plotteriag -«< C D Importexplottlut IF I G H Al B1 Penode Olex Figur 2: Dybdekart ved lokaliteten Skoven i Dyroysundel. Provetakingsstasjonene st.1 1 er tegnet inn. Rod,firkant A, B, C, D viser forslag til lokalisering av et anlegg. Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 5

31 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Storvika. Stasjon DyP (m) GPS N 68 1,18 N 68 1,67 N 68 1,3 N 68,989 N 68,941 N 68 1,48 Ø 17 27,166 Ø 17 27,296 Ø 17 27,45 Ø 17 27,533 Ø 17 27,694 Ø 17 27,64 Stasjon SP Dyp (m) GPS N 68 1,9 N 68,919 N 68,971 N 68 1,28 N 68 1,8 Ø 17 27,473 Ø 17 27,476 Ø 17 27,311 Ø 17 27,148 Ø 17 27, Drift Det har ikke vært drift på denne delen av lokaliteten. Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 6

32 4 Sammenfattende vurdering - lokalitet Skøyen Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Skøyen i Dyrøy kommune kan sammenholdes som følger: Den delen av lokaliteten der anlegget er planlagt lokalisert har ikke vært i bruk tidligere. Det planlagte anlegget vil ligge tilnærmet vertikalt ut fra land, med en dybde under anlegget på meter. Bunnen skråner relativt bratt ut fra land til ca. 8 meters dyp og videre slakere gjennom lokaliteten til ca. 15 meters dyp. Deretter skråner det brattere mot Dyrøysundets dypområder med dyp på over 23 meter. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og f_jordens sentrale dypområde. Bunnen på lokaliteten består av grus, silt og leire med mindre innslag av sand og skjellsand. Det ble ikke registrert organisk belastning av sedimentene. Bunndyrsamfunnet består hovedsakelig av børstemark. De øvrige dyregruppene er representert med relativt få individer. Registreringer av ph og redox-potensialet i sedimentene er vist i 6 Vedlegg. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten godt egnet for oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Middeltilstand 11 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 941 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 7

33 5 Litteratur ISO , tidligere Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave september Norsk Standard NS 941:27. "Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg". 23 s. Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 8

34 6 Vedlegg: Skjema NS 941 Prøveskjema B.1 Rrma: Nordlaks Oppdrett AS Dato: Lokalitet: Skøyen Konsesjonsnr: Prøvetakingsansvarlig APIt Asle Guneriussen Gr Pararneter Poen I Dyr > lmm Ja () Nei (1) Tilstand gruppe I Prøvenummer Index, A Il ph verdi al (mv) verdi + ref. verdi ph/eh fra figur Tilstand, prøve 7,9 7,9 7,9 7,7 7,9 7,7 7,9 7,7 7,9 7, D, i Tilstand, gruppe ii i beep Sjø ternp Buffer- Sedirnent- henp III Gassbobler Ja (4) Nei (1) Farge Lys/gra () Brun/sort (2) Ingen () Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (o Konsistens Myk (2) Løs (4) v < 1/4 () D Grabbvolum (v) 1/4 <v <3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse t < 2 cm () på slarriag 2 <t<8 cm(1) t > 8 cm (2) Sum 1. 1, 1. 1, 1, Korrigert (-,22) ,2.2,2,2,2 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III ,6 6 6,6 6,6,6 Tilstand gruppe Il og p1-1/81 Tilstand PH.itt 8,1 Ehere 141 Referanse- Korr.sumLokalitets- Tilstand Indeks Gru e I Gru e II o III tilstand Middelve rdi A < < <3 1 3?3 1 4 LOKALITETSTILSTAND: Grabb ID Kyst 1 Signatur prøvetakningsanvsarlig: ph / pe ID 9J1697 Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 9

35 Sk'ema for røvetakin s unkt B.2 Firma: Nordlaks drett AS Døto: Lokalitet: Skø en Konses onsnr: Prøvetakin sansvarliapn: Asle Guneriussen Prøvetakingssted (num mer) P(m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus x x xx Sand Primærsedim ent Skjellsand x (x) Silt (x) x (x) (x) Leire x x xx x x Mudder Fellbunn Steinbunn (x) (x) (x (x) (x) (x) Pigghuder, antall 1 Kre psdyr, antall Skje II, antall 6 4 Børstemark, antall Andre dyr, antall Rødalge x x Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa F6r Fekalier Kom mentar Grabb Areal,1 m2 Grabb ID Kyst nr. 1 Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport APN F 1

36 Lokalitetsrapport Skøyen Nordlaks Oppdrett AS Eivezse, Teuez L3DSOex SleFestrek L3eIna.SiU Srn <<.<! 3 ok5ex,inrå 12:14<->.14nneveg s Pt" tostant Olkdiner. 1 F innbrwl '24.7, 1"" ttilean I &hdzestoltip..:igefrner HoIrr, S,Zdu Szto flualsuura Ea 1 ped / 5" ' -7 kubbkee Soldhus ' Kastnotwra mee,dt.. Fiesbe:d.u, Iløyr tanket, Dylnlelcnter II 2 r--11 Kartvalg I ChireWer.4 Plattarlag >» igeonetau Kerman CD-oversikt Che.rtWoeld-ver9onu ' E F G CPU 5,:e -- 1 ex Aniesz Penode HWyre museknapp endrer navw Akvaplan-niva AS Rapport:

37 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Akvaplan. niva Rapporttittel / Report title Lokalitetsrapport Skeiyen, Nordlaks Oppdrett AS Forfatter(e) / Author(s) Thor Arne Hangstad Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 15 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. referanse / Client's reference Nordlaks Oppdrett AS Tor Anders Elvegård Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført en lokalitetsundersøkelse av lokaliteten Skøyen iht. de krav som stilles i NS 9415:29 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Modelleringen viser at lokaliteten har en største bølgehøyde med 5 års returperiode på 1,65 m, med en pikperiode på 4,64 s. Maks strømhastighet med 5 års returperiode er beregnet å være 28,1 cm/s. Det er derfor benyttet justert strømhastighet på 5 cm/s iht NS 9415:29. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control // Thor Arne Hangstad Bård Worum 211 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

38 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 2 METODE Vindgenererte bølger Strømmålinger Kart og bunnkartlegging 4 3 RESULTATER Strømmålinger og bølgemodellering Skipsgenererte bølger Islast 7 4 LITTERATURLISTE 8 5 VEDLEGG Strømmålinger mdyp mdyp Anleggstegning og bunnkartlegging 15 Nordlaks Oppdrett AS Akvaplan-niva AS Rapport i

39 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Nordlaks Oppdrett AS foretatt en lokalitetsundersøkelse på lokaliteten Skøyen. Undersøkelsen er utført i henhold til NS 9415:29 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Lokaliteten ligger ost for Dyroya i Dyroy kommune i Troms (Figur I). Figur I. Plassering av lokaliteten Skot,en på sjokart. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2