Generell drift av landbase

Transkript

1 Generell drift av landbase Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Utgave: Skrevet av: Gjelder fra: Sign.: 7.03 Per O. Måsøval Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Endringer i tittel og i alle trinn. Trinn 5 implementert i de øvrige punktene. Formål Forhindre smittespredning. Holde orden på landbasen. Omfang All virksomhet innenfor landbasens område. Gjennomføring Aktivitet 1. Oversikt: Kart over landbasen med inntegnet ren sone, skal være utarbeidet og oppslått på landbasen. Det skal finnes kart over bygning med brannapparat og rømningsveier inntegnet. Oppmøteplass ved evakuering skal også avmerkes. Krav om stengsler med bom og inngjerding der hvor det trengs skal etterfølges (GlobalGAP). 2. Ryddighet og renhold: Alt uteareal og inneareal skal ryddes og vaskes min. ukentlig. Skal til enhver tid framstå som rent/salmar-standard. Alt utstyr skal være i orden og ligge på faste plasser. Utstyr som ikke er i orden eller som er skadet skal settes i stand umiddelbart det tas ut av drift. Alt utstyr som kommer inn på lokaliteten skal være fri for smitte. 3. Ansatte og besøkende: Personell (ansatte og besøkende) skal ha separat overtrekkstøy og støvler for hver enkelt lokalitet. Ingen trafikk mellom lokaliteter uten klesskifte. Det skal finnes mulighet for rengjøring av arbeidstøy på landbase eller fôrflåte. På landbaser skal det være mulighet for vask og desinfisering av hender. Ansatte og besøkende skal sette seg inn i gjeldende instrukser og retningslinjer som gjelder for lokaliteten. Alle besøkende skal skrive seg inn i besøksprotokoll. 4. Skadedyrkontroll: Alle anlegg som har landbase (lager) skal ha en eller annen form for kontroll av gnagere uavhengig av om dette er et problem eller ikke. Det skal settes ut åtestasjoner som skal overvåkes og journalføres. Denne dokumentasjon skal foreligge på hvert anlegg med landbase (henges opp ved åtestasjonen). Skadedyr skal så langt det lar seg gjøre hindres i å komme inn i lager. Åtestasjon skal merkes på kart over landbase evt. bygning. Kontrakt og dokumentasjon skal finnes hvis det brukes eksterne aktører til skadedyrkontroll. Ansvar Referanser: BIO.M Registreringsskjema Matfisk - Skjema for fangst av skadedyr

2 Generell drift av landbase BIO.M Side : 2 av 2 BIO.M Vedlegg: BIO.M VI Prosedyre Matfisk - Rengjøring Registreringsskjema Matfisk - Skjema for fangst av skadedyr Registreringsskjema - Nytt dokument opprettet av øyol

3 Mottak av fôr Utgave: Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Endringer i alle punkt bortsett fra trinn 5. Lagt til nytt trinn 6. Formål Prosedyren skal sikre at det ikke skjer spredning av sykdomssmitte ved transport og levering av fôr til anlegg. Sikre at mottatt kvantum fôr stemmer med følgebrev/plukkliste. Hindre rømming Sikre at fôr til spesielle sertifiseringer (label Rouge, økologisk) holdes adskilt produksjon som ikke har slik godkjenning Omfang Alt mottak av fôr til anlegg. Gjennomføring Aktivitet 1. Med båt: Fôr skal kun leveres i henhold til avtale om leveringstidspunkt. Mannskap fra anlegg skal være til stede ved levering av fôr. Ved fullserviceavtale (mottak av fôr uten mannskap tilstede) gjelder egne avtaler mellom lokalitet og fôrbåt. Folk fra fôrbåt skal ikke komme om bord på flåten annet enn ved fullserviceavtale når det ikke er mulig å åpne luker fra fôrbåt. Fôrbåt bør ikke ligge innkoblet i spring når den losser fôr, den bør fortrinnsvis ligge på DP. Personell på flåte må da IKKE ha arbeidstøy med reflekser på da dette forstyrrer båtens posisjonering. De som mottar fôr skal avgjøre om værforholdene er forsvarlige til å motta fôr, denne vurderingen gjøres sammen med skipper på fôrbåt. Bruk av hjelm er påbudt under lossing fra båt. 2. Med bil: Mottak av fôr med bil skal foregå med lavest mulig smitterisiko, smittestoff skal ikke dras inn på landbasen. Sekker skal håndteres på en slik måte at emballasje og fôr ikke forringes. 3. Kontroll og dokumentasjon: Fôrkvantum/type skal kontrolleres og følgebrev/plukkliste underskrives med dato etter mottak. (NB: Kontroller at det er riktig fargenivå/i henhold til bestilling/avtale.) Fôret skal også kontrolleres med tanke på teknisk kvalitet for hvert mottak, jfr. prosedyre KS.M Spør før fôrbåt begynner å losse om kvantum stemmer med bestilling. Fraktbrev skal arkiveres, og kopi sendes til controller oppdrett. Evt. avvik anføres på fraktbrev, og meddeles til driftsleder som tar dette opp med fôrleverandør. Ved alle fôrmottak skal fôrmottakskontrollskjema fylles ut og arkiveres i fôrperm Fôrsekker med transportskade skal reklameres for umiddelbart. Bruk eget skjema. Fôr skal ikke lagres sammen med kjemikalier eller utstyr og maskiner som kan forurense fôret eller forringe dets kvalitet. 4. Spesialfôr: Beholdning og utfôringssystem som skal håndtere fôr til spesielle Ansvar / sjåfør /skipsfører Sjåfør /

4 Mottak av fôr BIO.M Side : 2 av 2 sertifiseringer som label Rouge og økologisk lakseproduksjon skal være merket særskilt for å unngå at dette blandes med standard-produkter. 5. Registrering: 6. Avvik: Mottak av fôr registreres i produksjonsstyringsverktøy. Legg inn type fôr, kvantum, ordrenummer, bestilt av, mottatt av, bestillingsdato og mottaksdato. Hvis de som tar imot fôret mener fôret ikke er i henhold til det som er bestilt, eller er av en såpass dårlig kvalitet at det med stor sannsynlighet vil medføre problemer i utfôringsanlegget, så skal driftsleder kontaktes. Hvis det ikke oppnås kontakt med driftsleder så bør operatør avbryte mottaket. Det er personell i SalMar som avgjør dette, uavhenging av hva mannskap på fôrbåt måtte mene. må deretter varsles om det inntrufne og det må gis beskjed til fôrleverandør om avgjørelsen som er tatt ved første anledning. Den som tar imot fôr Referanser: BIO.M BIO.M Vedlegg: BIO.M BIO.M BIO.M Båtanløp Reklamasjon på fôr; teknisk og kjemis kvalitet Reklamasjonsanmodning Skjema forsendelse av fôrprøve Skjema for mottak av fôr

5 Dødfiskhåndtering Utgave: Skrevet av: Eva Haugen Endringer denne utgave: Små justeringer. Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Formål Prosedyren skal sikre at opptak av dødfisk skjer uten at sykdomsmitte spres i anlegget eller til omgivelsene utenfor anlegget. Sikre kontroll med antall dødfisk. Omfang Prosedyren gjelder opptak og håndtering av dødfisk. Gjennomføring Aktivitet 1. Hyppighet: Daglig opptak i alle mærer. Dødelighet bør det kontrolleres med kamera før dødfiskopptak. Hvis det er få dødfisk så bør det ikke dras håver eller kjøre Lift-Up for å skåne leppefisken. Dette vurderes sammen med driftsleder. 2. Opptak: Ved opptak håves eller pumpes fisken rett i dødfiskstamp. Dødfiskhåv dras på plass på en måte som forhindrer at fisk kommer under håven. Bruk kamera for å se at håv og Lift-Up ligger rett. Dødfiskstamper skal være merket Dødfisk Dødfiskhåv ettersees for hull. Antall dødfisk telles og noteres i produksjonsstyringssytemet samt på dagjournal, ukesskjema ref.xxx. Dødfisken skal deles inn etter årsak, ref. KS.M Varsling: Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: Ansvar a. Uavklart forhøyet dødelighet b. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. I vedlegget «Underliggende biologiske tapsområder», finnes en oversikt over sykdommer. c. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Ved dødelighet over 0,5 prosent pr produksjonsenhet pr uke skal vedlagt dødelighetsoppklaringsskjema fylles ut. 4. Svimere: Svimere skal plukkes fortløpende. Svimere skal avlives. Før avliving skal fisken håves over i stamp for bedøvelse med godkjent middel. Følg anviste konsentrasjoner. Alternativt kan bedøving skje ved slag i hodet.

6 Dødfiskhåndtering BIO.M Side : 2 av 2 Avliving skal skje ved blodtapping (bløgging) 5. Rengjøring: Alt utstyr som benyttes til dødfiskhåndtering skal rengjøres etter bruk, jfr. KS.M Ensilering: All dødfisk skal ensileres All dødfisk fra alle matfisklokaliteter er kategori 2. Ved akutt dødelighet, med mye fersk fisk, så kan Mattilsynet etter søknad godkjenne ensilasjen som kategori 3. SalMar ASA divisjon Matfisk har avtale med Scanbio AS og Hordafôr for følgende: henting av ensilasje ekstraordinær henting av ensilasje bistand med opptak, kverning og ensilering på lokalitet ved massedød. Referanser: BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M P.V.1.3 Vedlegg: BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M Prosedyre Matfisk - Egen undersøkelse av dødfisk Vedlegg Matfisk - Underliggende biologiske tapsområder Vedlegg Matfisk - Skjema - Dødelighetsoppklaring 90 dager etter sjøsetting Vedlegg Matfisk - Dødfiskregistrering SalMar Registreringsskjema Matfisk - Loggskjema ensilasje Prosedyre Matfisk - Rengjøring Registreringsskjema Matfisk - Dagjournal SalMar Farming AS Registreringsskjema Matfisk - Dagjournal SalMar Nord AS Prosedyre Ventemerd - Mottak, utlevering og rengjøring av dødfisk-container Vedlegg Matfisk - Dødfiskregistrering SalMar Registreringsskjema Matfisk - Loggskjema ensilasje Registreringsskjema Matfisk - Dagjournal SalMar Farming AS Registreringsskjema Matfisk - Dagjournal SalMar Nord AS

7 Flytting av anlegg Utgave: 7.02 Skrevet av: Eva Haugen Endringer denne utgave: Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 1 FORMÅL: Unngå smitteoverføring fra gammel til ny lokalitet. Hindre rømming OMFANG: Gjelder flytting mellom 2 anleggsenheter/smitteenheter. Reingjøring og desinfeksjon av utstyr som flyttes. BESKRIVELSE: Aktivitet 1. Stålanlegg: Flyte-elementer spyles/skrapes rene for skjell og groe. Anlegget over vann rengjøres. Der det er mulig tørkes innretningene på land. 2. Plastmerder: Anlegget bør vaskes på/ved lokalitet. Henges opp med kran og spyles rent for skjell og groe. Feil og mangler utbedres. Ta nødvendige sikkerhetshensyn ved arbeid under hengende last. Bruk av hjelm er påbudt! 3. Godkjenning: Flytting av utstyr skal være godkjent av veterinær (matttilsynet), hvor det er pålegg (bekjempelsessone). Ansvar Referanser. G G G BIO.M BIO.M BIO.M Vedlegg: BIO.M Instruks Matfisk - Sikkerhet for personell Matfisk Instruks Matfisk - Bruk av kran Instrukser ASA - Bruk av personlig verneutstyr Prosedyre Matfisk - Rengjøring Prosedyre Matfisk - Slep av utstyr Registreringsskjema Matfisk - Hendelseslogg for ring Registreringsskjema Matfisk - Hendelseslogg for ring

8 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Utgave: 1.03 Skrevet av: Arne Guttvik Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 3 Endringer denne utgave:tilpasset registreringer i Fishtalk. Bakgrunn Formål 1. Fremskaffe kunnskap om de underliggende dødsårsaker, slik at vi kan iverksette effektive tiltak for å redusere dødelighet 2. Dokumentere all fisk som tas ut av produksjonen 3. Standardisere hvordan vi registrerer antall døde og underliggende dødsårsaker 4. Bli mer bevisst underliggende dødsårsaker og skille mellom antall avlivet (prøveuttak/destruksjon) kontra selvdød fisk 5. Sikre varsling til fiskehelsetjenesten og Mattilsynet Omfang 6. All fisk som taes ut av produksjonen etter utsett i sjø skal registreres. a. Antall selvdøde fisk og årsak til dødelighet skal registreres for hver dag det plukkes dødfisk b. Antall fisk som avlives/destrueres (skrapes) skal registreres og årsak til at fisken ble destruert/avlivet skal angis. SalMar-postulat For at vi skal komme videre i arbeidet med å forebygge sykdom og dødelighet hos fisken, er det nødvendig å hente inn gode data for analyse. Nøyaktighet i registreringene er avgjørende for å lykkes i arbeidet med god fiskehelse Fiskehelsetjenestene og Mattilsynet er viktige samarbeidspartnere for SalMar i dette arbeidet. Kommunikasjon og god samarbeidsånd må dyrkes for å øke presisjonen i registreringen. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Kategorisering DL i samarbeid med fiskehelsetjenestene 7. Verifiserte diagnoser av helsetjenesten / Populasjonsdiagnoser (Kode A) Ved mistanke om populasjonsdiagnoser, uten verifisert diagnose, kontaktes helsetjenesten for felles enighet om kategorisering/registrering av dødsårsak. 8. Dødsårsaker som ikke er relatert til populasjonsdiagnoser (Kodene O 2, S og U) Her benyttes ett skjønn basert på ytre tegn på fisken og lokal kjennskap til faktorer i driften/miljøet som med størst sannsynlighet er den underliggende dødsårsaken. Bruk fiskehelsetjenestene aktivt i kategorisering av alle typer dødsårsaker.

9 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking BIO.M Side : 2 av 3 a. (O 2 ) - O 2 - mangel b. (S) - Sår/risttap Kategoriseres på underliggende årsak ihht vedlagt liste. c. (U) - Andre utvalgte dødsårsaker Registrering av selvdød fisk DL fører i produksjonsstyringssystem 9. Antall selvdøde fisk og dødsårsaker skal registreres daglig pr merd i fanen «daglig registreringer/dødelighet» i Mercatus/aquafarmer. a. All dødfisk eller maks 30 dødfisk ved høy dødelighet undersøkes per merd for kartlegging av dødsårsak b. Underliggende dødsårsak skal om mulig fastslås i henhold til gjeldende liste i produksjonsstyringsverktøy. Se veldegg «Underliggende dødsårsaker». 10. Ved registrering av dødfisk de første 3 månedene etter utsett, skal det antall dødfisk som plukkes ganges med en faktor på: a. 2,0 ved lav dødelighet (under 0,05 % pr dag) b. 1,5 ved høy dødelighet (over 0,05 % pr dag) 11. Ved registrering av dødelighet fra 3 mnd. etter utsett og frem til slakt, registreres det antall fisk som telles ved dødfiskplukking. Registrering av avlivet fisk DL fører i produksjonsstyringssystem 12. All fisk som er levende ved uttak, inkludert svimere som håves fra merdkanten, registreres i henhold til neste punkt. 13. Antall fisk som avlives/destrueres (skrapes) skal registreres og årsak til at fisken ble destruert/avlivet skal angis i henhold til gjeldende liste i produksjonsstyringsverktøyet under fanen daglige registreringer/destruering (se vedlagt liste over årsak til dødelighet) Varsling

10 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking BIO.M Side : 3 av Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: a. Uavklart forhøyet dødelighet b. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. I vedlegget «Underliggende biologiske tapsområder», finnes en oversikt over sykdommer. c. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. 15. Ved dødelighet over 0,5 prosent pr produksjonsenhet pr uke skal vedlagt dødelighetsoppklaringsskjema fylles ut. Eks: stk i en enhet, gir 0,5% pr uke = 1650 stk døde. Etterregistrering/korrigering DL fører i produksjonsstyringssystem 16. Dersom nye analyser viser annen underliggende dødsårsak enn tidligere registrert, skal tidligere registreringer endres til ny kategori i produksjonsstyringsverktøyet. Referanser: Vedlegg: BIO.M Prosedyre Matfisk - Pro - Dødelighetsoppklaring ved forhøyet dødelighet

11 «Vi bryr oss» Pro - Dødelighetsoppklaring ved forhøyet dødelighet Utgave: 1.02 Skrevet av: Arne Guttvik Endringer denne utgave:ny prosedyre Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 3 Bakgrunn Formål 1. Fremskaffe kunnskap om de underliggende dødsårsaker, slik at vi kan iverksette effektive tiltak for å redusere dødelighet 2. Sikre god kommunikasjon mellom sjøsiden og settefisksiden rundt (teorier til) årsak til dødelighet relatert til smoltkvalitet (første 90 dager i sjø) 3. Sikre god kommunikasjon med helsetjenestene 4. Sikre varsling til Mattilsynet Anvendelse 5. Skjemaet V02 Vedlegg Matfisk - Skjema - Dødelighetsoppklaring 90 dager etter sjøsetting (BIO.M.1.3.6) skal fylles ut ved dødelighetsepisoder på over 0,5 % per produksjonsenhet per uke (eksempelvis: fisk = 1500 dødfisk pr uke i èn not) a. Hvis dødeligheten oppstår kort tid etter smoltutsett (første 14 dager), fylles skjemaet ut omgående og sendes til settefiskleverandør. Når dødeligheten igjen er under 0,5 % per produksjonsenhet per uke, brukes samme skjema for å lage en oppsummeringsrapport. b. Ellers fylles skjemaet ut etter at dødeligheten har avtatt og dødeligheten igjen er under 0,5 % pr produksjonsenhet per uke. SalMar-postulat God fiskehelse og fiskevelferd er vesentlig for å nå de målene vi har satt oss for biologisk produksjon. Systematisk arbeid med enkelte infeksjonssykdommer er et tiltak som forventes å bidra til redusert dødelighet fra utsett til 90 dager i sjø. Vi bryr oss! Kommunikasjon mellom mottaker og leverandør av settefisk er nødvendig for å få til effektive forbedringer. 6. Settefiskleverandøren skal bidra ved å kommunisere mulige årsaksfaktorer og foreslå tiltak til forbedringer for fremtiden. 7. Ansatte på sjølokaliteten skal bidra ved å kommunisere/beskrive/dokumentere teorier rundt dødelighetsårsaker ved episoder med stor dødelighet relatert til smoltkvalitet. Videre skal mottaker av smolt bidra ved å fremme og systematisere forslag til tiltak for forbedringer i fremtiden. Utfylling av skjema

12 Pro - Dødelighetsoppklaring ved forhøyet dødelighet BIO.M Side : 2 av 3 8. Samarbeid med helsetjenesten om beskrivelse av forløp og teorier rundt underliggende dødsårsak. 9. Fyll ut all informasjon i tabellen for de merder som har forhøyet dødelighet samt èn merd uten forhøyet dødelighet (referansemerd). 10. Beskrivelse av utbrudd: Beskriv forløp av utbruddet og spesifiser hvis det er ulikt forløp mellom nøter. Observasjoner som kan være med å støtte opp under forslag til årsaksfaktorer er spesielt viktig å få dokumentert/kommunisert. 11. Kommentarer: Andre opplysninger som kan være med å forklare eller gi utfyllende informasjon om dødelighetsepisoden. 12. Bildedokumentasjon: Samle flere fisk (avlivet svimere/dødfisk) med typiske sykdomstegn og legg de etter hverandre. a. Ta bilde av flere fisk (gjerne fra 10 til 20 stk) på ett bilde. b. Pass på at det er nok lys når bildene tas, bruk kunstig lys om nødvendig. c. Legg helst fisken på ensfarget underlag. d. Bildet(ene) limes inn på neste side i skjemaet (nedenfor registreringsdelen til settefisk). e. Skriv en kommentar til hvert bilde med merd nr, dato og hva som er viktig i bildet. Sending av skjema 13. matfisk sender utfylt skjema (vedlegg) med bildedokumentasjon til: a. settefiskanlegg b. Fagsjef helse c. Regionleder matfisk d. Settefisksjef 14. settefisk fyller ut sin del av skjemaet (samme vedlegg) og returnerer dette til: a. matfisk b. Fagsjef helse c. Regionleder matfisk d. Settefisksjef Varsling 15. Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: 16. a. Uavklart forhøyet dødelighet b. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. I vedlegget V01 Vedlegg Matfisk - Underliggende biologiske tapsområder (BIO.M.1.3.5) finnes en oversikt over sykdommer. c. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.

13 Pro - Dødelighetsoppklaring ved forhøyet dødelighet BIO.M Side : 3 av c ) Referanser: Vedlegg: BIO.M BIO.M Prosedyre Matfisk - Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Prosedyre Matfisk - Mottak av smolt

14 Lokalitetens bæreevne Utgave: 3.04 Skrevet av: Alf Jostein Skjærvik Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Tilpasset endringer i økologiske regelverk. Tillegg punkt 2: Det skal utarbeides en egen vurdering av resultatet av MoM-B undersøkelsen på lokalitetsnivå i. hht. HMS handlingsplan. Hele punkt 4 er endret. Formål Sikre at det hele tiden er et gått miljø på lokaliteten og at vi ikke bruker opp lokaliteten. Hindre fare for akkumulering av smittestoff fra alvorlige sykdommer. Omfang Alle matfisklokaliteter i SalMar Gjennomføring Aktivitet Ansvar 1. Vurdering før utsett: Regionleder Det skal gjøres en skriftlig vurdering for hvert anlegg for hvor i anlegget man skal plassere merdene. Stikkord: Plassering av merder med ulik fiskestørrelse. For økologisk må det gjøres eksplisitte vurderinger i hht. strømretning. Hvilke merder skal tas ut først/sist. Hvor i anlegget er det størst fare for opphopning av organisk materiale skal vurderes. Dette skal hensynstas ved plassering av fisk i anlegget. Uttak av annen hver merd. Brakkleggingstid (ta ut merder ut der man har størst sjanse for å få opphopning). For økologisk produksjon av laks gjelder i utgangspunktet min 4 mnd brakkleggingstid, men Debio kan søkes om å gi dispans fra dette kravet- basert på gode MOM-resultater. 2. MOM-B undersøkelse: MOM-B undersøkelse skal tas på alle lokaliteter i henhold til NS 9410, Akvakultur drifrtsforskrften og utslippstilatelsen. Det skal tas MOM-B undersøkelse ved maks belastning på lokaliteten. Lokaliteten får da en tilstand fra 1 til 4. Der 1 er best resultat og 4 dårligst resultat. Prøveresultat kontra brakkleggingstid: Tilstand 1: Lokaliteten kan tas i bruk igjen etter 2 mnd brakklegging. Tilstand 2 med ingen prøve stasjoner med dårligere tilstand en Lokaliteten kan tas i bruk igjen etter 2 mnd braklegging. Tilstand 2 med enkelt prøve med tilstand 3 og 4: Før nytt utsett skal lokaliteten ha tilsand 1 eller 2. Tilstand 3 og 4. Min 6 mnd brakklegging. Ny MOM-B undersøkelse skal tas etter 6 mnd. Lokaliteten må få tilstand 1eller 2 før ny fisk kan settes ut. Det skal utarbeides en egen vurdering av resultatet av MoM-B undersøkelsen på lokalitetsnivå i. hht. HMS handlingsplan. Lokaliteten skal utarbeide en egen prøvetakingsplan for MoM-B. Der dette er bestemt gjøres dette sammen med produksjonssjefer/ regionledere og miljøkoordinatorer. MoM-B og C undersøkelsene skal sendes inn til Fiskeridirektoratets

15 Lokalitetens bæreevne BIO.M Side : 2 av 2 Regionkontor. 3. Tabell: Det lages en tabell som viser produksjon og MOM tilstand på lokaliteten jmf. HMS handlingsplan. Tabellen skal vise: Mnd. Produksjon, MOM Tilstand Merd type 4. Rapport: oksygenmåling, temperatur, salinitet, strøm og sikt: Gjennomgang av miljøparameter målt på lokaliteten under produksjonen. Ut fra dette lages en rapport som besluttningsgrunnlag for videre disponering av lokaliteten. Følgende punkter må vurderes. Oksygenforhold. Temperatur. Salinitet. Sikte dyp. Kapasitet på biomasse. Hvordan bør produksjonen disponeres på lokaliteten merdnivå. Påvirkning av ytre miljø. MoM-B vurderes. Ref punkt 2. Rapporten skal inneholde tiltak for forbedringer der dette anses som nødvendig. Referanser:

16 Plassering av anlegg Utgave: 3.03 Skrevet av: Alf Jostein Skjærvik Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endring denne utgave: Endret punkt 3, krav til oppløsning av olex. Ellers små endringer i ansvarsforhold. Formål Plassere anlegg slik at de gir optimale biologiske forhold til fisken. Sørge for minimal risiko for alvorlig sykdomssmitte inn i anlegget Omfang Alle lokaliteter til SalMar ASA, matfisk. Gjennomføring Aktivitet Ansvar 1. Strømmåling: Regionleder Det skal tas strømmåling etter kravet til søknad på oppdrettslokalitet (gitt av fiskeridirektoratet) og krav etter NYTEK/NS9415 versjon 2009/NS9420 To av målingene skal gjøres på 5 m dyp, en der man antar man har minst strøm og en der man antar en har sterkest strøm i anlegget. 2. Krav til vannutskiftning: Regionleder Strømmen på lokaliteten skal ha mindre enn: 5 % null målinger på 5 meters dybde. 10 % nullmålinger på 15 meters dyp 15 % nullmålinger ved 15 m fra bunn. Gjennomsnittstrømmen bør være på over 4 cm/sek på 5 m dyp. 3. Bunntopografi: Regionleder Bunnen under ramma og ut til ankerpunktene skal kartlegges med Olex men oppløsning i hht krav i NS 9415 : "Bunndybde i relevant areal for det flytende oppdrettsanlegget, innbefattet fortøyningen, skal kartlegges i et rutenett med størst avstand på 10 m x 10 m mellom de registrerte punktene". 4. Sediment undersøkelse: Regionleder Type sediment i området skal kartlegges med grabbprøver. Der bunnen består av mudder skal det gjøres en egen risikovurdering av egnethet. Dette skal dokumenteres. Det skal tas en MOM-B (=0-prøve) undersøkelse til dokumentasjon til søknad om etablering av lokalitet. 5. Orientering/plassering av anlegg: Regionleder Ved plasseringen av anlegget skal det tas hensyn til strømretning, bunntopografi og sedimenttype. Strøm: Det skal etterstrebes at merder ligger på tvers av strømmen (mellom 45 og 90 grader av hovedstrømsretning), for å sikre best mulig O 2 tilgang i merden. Det bør aldri ligge slik at samme vann går igjennom mer enn 2 merder i en rammefortøyning. Bunntopografi/sedimenttype: Anlegget skal plasseres slik at merden blir liggende gunstigst til for å forhindre opphopning av organisk materiale på bunnen. (gunstigst at anlegget blir plassert over rygger og der det er

17 Plassering av anlegg BIO.M Side : 2 av 2 grovest sediment på bunnen). 6. Rammestørrelse: Ved nye utlegg må størrelse på ramme tilpasses lokalitetens disponible areal. Ramme skal være størst mulig og minimum 70 x 70. Ramme bør være minimum 100 x 100 hvis plassen tillater dette. 7. Avstand til andre matfiskanlegg: Avstand til andre selskapers lokaliteter som man samarbeider om i områdebrakklegging skal minimum være 2,5 km. I områder som ikke har samarbeid om område brakklegging bør dette forsøkt etablert. Der dette ikke er mulig, og avstanden er under 5 km, skal det gjøres en egen risikovurdering i forhold til å få inn alvorlig sykdomssmitte som skal være godkjent av Daglig leder. 8. Plassering i forhold til skipslei og risikotrafikk på leia: Risikotrafikk er brønnbåter med last, fôrbåter, servicebåter til oppdrettsanlegg, og annen trafikk som kan mistenkes for å ta inn og pumpe ut ballastvann fra områder som kan ha alvorlig sykdomssmitte. Avstand til lei bør minimum være 500 m. Hvis strømmen kommer direkte på anlegget fra leia så bør avstanden være 1 km. Anlegg som ligger slik til at det er kontinuerlig risikotrafikk i nærheten med anlegget, bør utarbeides forslag til seilingsrute og prøve å avtale med trafikken at de følger denne. Ved avvik fra dette skal det utføres en egen risikovurdeirng som skal godkjennes av regionleder/ daglig leder. Regionleder Regionleder Regionleder Referanser: BIO.M Prosedyre Matfisk - Lokalitetens bæreevne

18 Båtanløp Utgave: 1.03 Skrevet av: Øyvind Olausen Endringer denne utgave: Ny prosedyre. Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 1 Formål Ha kontroll med hvor båter har vært før vårt anlegg. Hindre smittespredning inn og ut fra våre anlegg. Ha oversikt over båtenes bevegelseshistorikk Forhindre rømming fra matfiskanlegg i SalMar Omfang Alle lokaliteter og alle båter over 15 meter som kommer inn. Gjennomføring Aktivitet 1. Før ankomst: Ingen båter skal inn til anlegget uten godkjenning av driftsleder, både eksterne og interne. Det skal etableres kontakt mellom båt og anlegg i god tid før ankomst og minimum 1 time før. 2. Kommunikasjon: Ved telefonkontakt skal det avklares hvor båt skal komme inn i anlegget. Dette innebærer at båt må få informasjon om spesielle lokale forhold som seglingsleder, grunner, strømforhold, fortøyninger osv. 3. Lokale forhold: Det skal utarbeides en beskrivelse med spesielle forhold rundt anlegget, kontaktinformasjon og kartreferanse. I tillegg skal det lages et kart som viser innseglingsruten til lokaliteten. 4. Dokumentasjon: Ved ankomst skal aktuell båt uoppfordret levere logg som viser tidliger anløp, rengjøring des. osv. Fôrbåt er unntatt. Ansvar Driftleder Referanser: BIO.M Mottak av fôr BIO.M Flytting av anlegg BIO.M Slep av utstyr BIO.M Mottak av smolt BIO.M Henting av fisk med brønnbåt Vedlegg: BIO.M Registreringsskjema Matfisk - Skjema mottak av fôr

19 Prosedyre - Avlusing av laks Utgave: Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Lagt til momenter i trinn 2, 3, 5, 7, 8 og 9. Fjernet trinn 10. Lagt til kulepunkt 3 i trinn 11 om medisinering pågår-skilt. Lagt til vedlegg VI , og Referanse til prosedyren om avlusing med hel duker satt inn i stedet for teksten i avsnitt 7 om badebehandling. Formål Sikre effektiv avlusning, samt forhindre skade og dødelighet på fisken og opprettholde god fiskevelferd Forebygge resistens mot avlusningmiddel Holde lusenivå i henhold til luseforskrift Sikre arbeidsmiljø/sikkerhet. Hindre rømming Omfang All avlusning av fisk. Gjennomføring Aktivitet 1. Avlusningsnivåer: Se vedlagt forskrift: Ny nasjonal luseforskrift. Telling av lus skal foregå etter krav i nasjonal luseforskrift og journalføres i dagjournal og i produksjonsstyringsverktøy. 2. Forebyggende tiltak: Nøter skal være rene for groe. Haneføtter skal renskes for groe. Ringer skal renskes for tang. Tapere/svimere fjernes daglig. Renhold av leppefiskskjul. 3. Leppefisk: Leppefisk bør benyttes, både ved standard- og økologisk produksjon av laks. Leppefisk bør benyttes også om dette ikke kan gi en totalløsning for bekjempelse av lakselus. Ved bruk av leppefisk skal det tas hensyn til leppefiskens biologiske behov for mat og skjul. Mengde leppefisk er avhengig av smittenivå basert på lokal erfaring. Tidspunkt for tilsetting og antall leppefisk vurderes i samråd med fiskehelsetjeneste. 4. Sortering: Før sortering skal det alltid gjøres en vurdering på om fisken skal lusebehandles. 5. Valg av behandlingsmåte: Fra skal all badebehandling foregå i lukkede systemer i hht Nasjonal Luseforskrift. Behandlingsmåte (bad eller fôrbasert) og preparatvalg skal avgjøres i samråd med fiskehelsetjenesten og jfr. SalMar s lusestrategi. 6. Gjennomføring av fôrbasert behandling: Valg av middel skal være i samråd med fiskehelsetjeneste Forskrivende veterinær/fiskehelsebiolog beregner utdosering per merd Ansvar

20 Prosedyre - Avlusing av laks BIO.M Side : 2 av 2 per dag, sender doseringstabell til oppdrettsanlegget. 7. Gjennomføring av badebehandling: Se: BIO.M Prosedyre Matfisk - Prosedyre - Avlusing med hel duk. 8. Dokumentasjon: Resept skal arkiveres i perm Lus. Behandlinger skal legges inn i produskjonsvertøy umiddelbart etter fullført behandling. Innlegging av behandling skal kvalitetssikres av den som har foreskrevet resept. Skilt for Medisinering pågår skal henge opp fra avlusing starter og hele tilbakeholdelsestiden. 9. Evaluering av effekt: Det skal gjennomføres lusetellinger i løpet av uken før behandling og i tillegg: For badebehandling: en og to uker etter. For oral behandling: en, to, tre og fire uker etter. Resultat føres i eget skjema, og sendes til fiskehelsetjenesten for fortløpende evaluering av effekt av behandlingene. Lokaliteten skal straks rapportere hvis det oppstår dødelighet eller tegn på forgiftning/bivirkninger. Dette skal utredes av fiskehelsetjenesten og meldes Statens legemiddelverk. i samråd med fiskehelsetjeneste Referanser: BIO.M Telling av lus BIO.M Rigging og drift av nøter BIO.M Mottak, drift og levering av ringer BIO.M Kontroll og dokumentasjon av nøter, ringer og fortøyninger G.5.3 Standardisering av dokumentasjon Vedlegg: BIO.M Doseringsanvisning Alphamax BIO.M Handlingsplan lus 2011 SalMar Farming AS BIO.M Handlingsplan lus 2011 SalMar Nord AS BIO.M Lusestrategi SalMar BIO.M Registreringsskjema for lakselus BIO.M Evalueringsskjema ved avlusing BIO.M Veileder til Luseforskriften Linker: Luseforskriften

21 Telling av lus. Utgave: 1.00 Skrevet av: Øyvind Olausen Endringer denne utgave: Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 3 Formål: sikre at vi har kontroll med lusesituasjonen til enhver tid sørge for at kravene i luseforskriften blir overholdt sikre best mulig fiskevelferd sikre minst mulig spredning av lakselus til villfisk gjøre oss i stand til å sette inn nødvendige tiltak i rett tid hindre resistensutvikling Omfang: alle matfisklokaliteter i SalMar Beskrivelse: Aktivitet 1 Forberedelser: På alle lokaliteter skal det finnes utstyr som er nødvendig for å gjennomføre lusetellinger. Slikt utstyr skal ikke flyttes mellom lokaliteter. orkastnot eller stor håv kar bedøvelse håndhåv Lusetellingen kan med fordel legges til en fast ukedag Lusetelling skal utføres av personell som har fått opplæring i vurdering av forskjellige stadier av lus. Opplæring kan gis internt eller av fiskehelsetjenesten 2 Gjennomføring: Ved telling av lus skal luseforskriften og veileder til forskriften følges (se under) Telling skal skje etter følgende intervaller: når sjøtemperatur er 10 o C eller mer skal det telles lus minst hver 7. dag når sjøtemperatur er under 10 o C skal det telles lus minst hver 14. dag når sjøtemperatur er under 4 o C kreves det ikke telling av lus i hht. luseforskriften hvis det er svært lave lufttemperaturer på tellingsdagen, særlig kombinert med vind, så bør det vurderes om tellingen skal utsettes. Hvis lufttemperaturen holder seg lav i en lengre periode slik at lusetelling må gjennomføres, så må fisken avvlives ved telling. hvis hele lokaliteten skal slaktes ut innen 14 dager så gjelder ikke kravet om telling av lus på lokaliteten, uavhenging av sjøtemperatur Antall enheter som skal telles: hvis lokaliteten har 3 eller færre enheter så skal alle enheter telles hver gang hvis anlegget har flere enn 3 enheter skal halvparten av enhetene telles hver gang, og alle enhetene skal være undersøkt i løpet av to påfølgende tellinger hvis det telles lus på fisk som skal slaktes innen tilbakholdelsestiden for bedøvelsen, så må fisken som er bedøvd flyttes til en annen enhet Ansvar

22 Telling av lus. BIO.M Side : 2 av 3 med samme opphav (stamme og klekkeri). Dette for å ivareta mattrygghet og sporbarhet. Fisk: det skal telles lus på 20 tilfeldige fisk fra hver enhet ved stor fisk (over 5 kg.) er det tilstrekkelig med 10 fisk fisken skal fanges på en slik måte at det sikres et representativt utvalg fisken skal bedøves før telling og det skal ikke være for mange fisk i bedøvelseskaret av gangen, avhenging av størrelse på fisk, kar og temperatur i sjøen man bør ikke bruke hansker som har ru overflate, særlig ikke ved lave sjø- og lufttemperaturer dosering av bedøvelse er korrekt når fisk er bedøvd etter ca. 1 minutt i bedøvelsesvannet (konferer med veterinær) avhenging av sjøtemperatur og størrelse på fisk så bør bedøvelsesvannet skiftes regelmessig (når vannet blir grumsete/blakket) 3 Telling ved avlusing: 4 Registrering: Før behandling: alle enheter telles maks 1 uke før behandling ved sjøtemperatur over 13 o C telles det maks 3 dager før behandling Etter behandling: ved behandling med Alpa-/BetaMax telles alle enheter etter: 3 dager ved sjøtemperatur over 13 o 1 uke ved sjøtemperaturer over 10 o 2 uker ved sjøtemperaturer under 10 o ved behandling med SalmoSan telles alle enheter 1 uke etter behandling ved behandling med Hydrogenperoksid telles alle enheter 0-3 dager etter behandling. Telling under behandling anbefales ved Slice-behandling telles alle enheter 1, 2, 3 og 4 uker etter behandling ved bruk av kitinhemmere telles alle enheter 1, 2 og 3 uker etter behandling Lus skal kategoriseres i følgende stadiegrupper: voksen hunnlus (med og uten eggstrenger) bevegelig fastsittende i tillegg registreres også skottelus Registrering skal skje på notniva på egnet skjema som skal inneholde følgende opplysninger (i tillegg til antall lus fordelt på stadiegrupper): telledato sjøtemperatur målt på 3 meters dyp merdnummer merdstørrelse (omkrets) dybde not (side) antall fisk snittvekt på fisk siste behandling (legemiddel, mekanisk, leppefisk) hvem som utførte tellingen Det skal framkomme av skjemaet gjennomsnittet av lus i de forskjellige stadiegruppene pr. merd. Det skal også framkomme av skjemaet gjenommsnittet av lus i de forskjellige

23 Telling av lus. BIO.M Side : 3 av 3 stadiegruppene i anlegget totalt. gjennomsnitt for hele anlegget beregnes ved å ta summere snittet for alle enhetene og denne summen deles på antall enheter det er telt på 5 Rapportering: De rutinemessige lusetellingene legges fortløpende inn i produksjonsstyringsverktøyet på eget skjema der Evaluering av behandlingseffekt rapporteres på eget skjema og sendes til reseptutsteder Ved mangelfull behandlingseffekt skal Mattilsynet varsles. Dette gjøres av fiskehelsetjenesten. 6 Tiltaksgrenser og tidsfrister: Perioden : mer enn 0,5 voksne hunnlus eller fler enn 3 lus i bevegelige stadier pr. fisk i gjennomsnitt for hele lokaliteten Perioden : mer enn 1 voksen hunnlus eller flere enn 5 lus i bevegelige stadier pr. fisk i gjennomsnitt for hele lokaliteten Mattilsynet kan pålegge behandlinger ved andre tiltaksgrenser dersom de vurdere at dette er nødvendig for å oppnå formålet med luseforskriften. Dette kan for eksempel gjelde for enkeltmerder på en lokalitet eller ved regionale samordnede avlusninger Behandling skal være avsluttet senest 14 dager etter at tiltaksgrensen er passert Behandling kan utsettes under forutsetning at overskridelsen av grenseverdiene er ubetydelige og: en samordnet avlusning er nært forestående det forventes at leppefisk vil redusere forekomsten av lakselus til under tiltaksgrensen værforhold gjør det umulig å gjennomføre behandling Mattilsynet skal varsles umiddelbart hvis behandling utsettes Referanser: BIO.M Vedlegg: BIO.M BIO.M.1.6. BIO.M BIO.M Link: Prosedyre Matfisk - Prosedyre - Avlusing av laks Vedlegg Matfisk - Veileder til Luseforskriften Registreringsskjema Matfisk - Registreringsskjema for lakselus Prosedyre Matfisk - Prosedyre - Avlusing av laks Registreringsskjema Matfisk - Evalueringsskjema ved avlusing Lakselusforskriften

24 Rengjøring Utgave: 9.02 Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Lagt til trinn 4 om dokumentasjon og bruk av verneutstyr. Formål Redusere antall mikroorganismer maksimalt. Omfang All rengjøring av anlegg, båter, flåter, lektere, fóringsutstyr, utstyr og landbaser. Gjennomføring Aktivitet 1. Generelt: Som hovedregel skal det alltid gjennomføres grundig rengjøring før desinfeksjon. Rengjøring består av: spyle vekk løse urenheter påføre rengjøringsmiddel mekanisk rengjøring (skrubbing) må gjennomføres når det er mye eller særlig fastsittende skitt spyling eller skylling, helst med varmt vann, etter at rengjøringsmiddelet har virket. påføre desinfeksjonsmiddel. Husk virketid. avspyling av desinfeksjonsmiddel 2. Rengjøring av fôringsutstyr: Utfôringsanlegg skal inspiseres for urenheter 1 gang i uken og merkes av i dagjournalen for utført. Utfôringsanlegg skal rengjøres minimum 1 gang mellom hvert utsett/generasjon Fôrsilo skal rengjøres tørt, ved mekanisk skraping, skrubbing og kosting. Dette gjennomføres dersom det er synlige urenheter når silo er tømt. Dersom det er tegn til mugg og bakterievekst, kan bakteriologiske prøver taes av avskrap fra silovegg. Fôrsilo skal alltid rengjøres skikkelig hvis fôringsanlegget benyttes til utfôring av medisinfôr Fôrkanoner skal også alltid rengjøres etter bruk av medisinfôr 3. Desinfeksjon: Ved valg av desinfeksjonsmiddel skal det tas hensyn til faktorer som påvirker effekten og evt. skadelige effekter på materialer eller personell. Desinfeksjonsmidler velges og doseres i henhold til produktdatablad. Det bør periodevis varieres mellom 2 ulike midler. 4. Dokumentasjon og verneutstyr: Ved bruk av rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal sikkerhetsdatablad følges. Bruk verneutstyr i henhold til sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatablad og verneutstyr skal finnes der hvor rengjørings- og desinfeksjonmidler oppbevares. Generell rengjøring skal dokumenteres i for eksempel dagjournal (ukejournal) Rengjøring av fôringsutstyr skal føres på eget skjema Ansvar

25 Rengjøring BIO.M Side : 2 av 2 Referanser: BIO.M Medisinfôring G.16.7 Lagring og behandling av kjemikalier Vedlegg: BIO.M Reholdsplan anlegg

26 Renhold og vedlikehold av oppdrettsbåter Utgave: 6.02 Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Trinn 8 og 9 om utbedring av mangler, fortøying av båt, avslåing av lys og krav til funksjonell leider i skrog er flyttet til andre prosedyrer (egen sjekkliste og IK.M. 1.2). Trinn 10 om årlig vedlikehold er flyttet til trinn 4. Formål Forhindre smittespredning. Forhindre unødige kostnader ved driftsstans og reparasjoner. Omfang Daglig og periodisk renhold og vedlikehold av oppdrettsbåter. Gjennomføring Aktivitet 1. Orden: Alt utstyr som ikke brukes daglig skal settes på landbase eller lagerplass. Båtdekk skal holdes ryddig. Båt skal ikke være nedlastet ved dagens slutt. Tomme fôrsekker lagres på fast plass og evt. presses. 2. Renhold: Båt og båtdekk skal til enhver tid holdes rent. Vaskes minimum en gang pr. uke. Også rorhus skal holdes ryddig og rent. 3. Lån av båt: Ved utlån og tilbakelevering av oppdrettsbåt til annen lokalitet skal båten være ryddig, vasket, og desinfisert overvanns før overlevering. 4. Intervaller: Daglig: Kontrollere - oljenivå på motor, kjølevann-nivå, dieselnivå, vannivå. Samtlige poster etterfylles ved behov. Under drift: Kontrollere oljetrykk og temperatur på motor. Ukentlig: Presse gris i alle nipler på krana. Kontrollere vannivå på batteriet. Press gris på propellhylsa med ¼ omdreining. Månedlig: Disse registreringene må sees i sammenheng med bruken og timetallet på motoren (bør gjøres for hver 300 time). Skifte smøreolje og smøreoljefilter på motorer. Rengjøre smøreoljeseperator. Skifte olje og filter på gir. Rengjøre dieselolje for-filter og skifte dieselolje hovedfilter. Smøre hovedlager på gir. Årlig: Kontroll av dyser og ventiler på motorer. Kontroll av kjøleveske, elsystem og kilremmer. Slippsetting med pussing, maling, bunnsmøring og kontrll av zinkanoder. Sjekkliste over hva som skal gjøres skal være oppslått i alle store båter. Ansvar / låntaker

27 Renhold og vedlikehold av oppdrettsbåter BIO.M Side : 2 av 2 5. Utstyr: Utstyr (som f eks. bensinaggregat, høytrykksspyler, skap til avlusningsutstyr osv.) som brukes på lokaliteten, skal etter beste evne plasseres slik at det ikke kommer i kontakt ved vann, spesielt sjøvann. Etter bruk rengjøres utstyret og bringes tilbake til teknisk avdeling der det vil bli utført det nødvendige vedlikehold. 6. Reparasjon: 7. Dokumentasjon: Ansvarlig på lokalitet tar kontakt med teknisk ansvarlig med en gang det oppstår feil på noe eller noe blir ødelagt, og avtaler hvordan reparasjonsarbeidet og evt. transport skal foregå. Kontroll og vedlikehold journalføres i egen maskindagbok som oppbevares min. ett år. og teknisk ansvarlig Referanser: BIO.M BIO.M G Vedlegg: BIO.M BIO.M BIO.M Prosedyre Matfisk - Rengjøring Prosedyre Matfisk - Rengjøring av servicebåt og arbeidsklær Instruks Matfisk - Sikkerhet for personell Matfisk Overføring av utstyr mellom lokaliteter Registreringsskjema Matfisk - Skjema for kontroll av rengjøring service- og dykkerbåt Vedlegg Matfisk - Daglig sjekkpunkter for båter

28 Smitteforebygging ved flytting av utstyr Utgave: 7.02 Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Endret tittel og tatt inn momenter fra KS.M i trinn 6, 7 og 8. Formål Forebygge sykdom ved å hindre innførsel av smitte til lokaliteten Hindre smitteoverføring mellom anlegg. Hindre rømming. Omfang Alle sette- og matfiskanlegg. Gjennomføring Aktivitet 1. Generelt: Alt utstyr som mottas på anlegg, enten det kommer fra ekstern kilde eller fra annet anlegg, skal være så rent at det er overveiende sannsynlig at det ikke fører med seg smitte. 2. Kontroll av rengjøring: Rengjøring skjer i følge prosedyre KS.M For rengjøring og desinfeksjon er den som leverer utstyr fra seg. Dette kontrolleres fysisk. Dokumentasjon må framlegges når utstyret er kommet fra en lokalitet som har hatt sykdom. Lokalitet som sender utstyret fra seg skal fylle ut skjema for overføring av utstyr mellom lokaliter og signere dette. Mottaker skal kontrollere rengjøring og tilstand på utstyret som kommer. Mottaker skal kommentere dette under punktet Tilstand på utstyr på skjemaet. 3. Nytt utstyr: Nytt utstyr som kommer fra eksterne vareleverandører skal være rent. Hvis det er sannsynlig at det under transport kan ha kommet i kontakt med mulig smittefarlig materiale, skal det minimum desinfiseres ved innslusing til anlegg. Hvis det er emballert, skal ytteremballasje fjernes i forbindelse med innslusing. 4. Spesielt: Utstyr som er av en slik art ar det ikke kan rengjøres eller desinfiseres, skal ikke tas inn i anlegg med mindre det kommer fra en leverandør og transportør som er sikker (ikke kontakt med oppdrettsvirksomhet eller utstyr fra oppdrettsvirksomhet). 5. Begrensning: Overføring av utstyr fra en lokalitet til en annen skal begrenses til et minimum. Overføring av utstyr skal planlegges slik at det blir god tid til rengjøring og desinfeksjon. Husk at desinfeksjonseffekt er avhengig av temperatur, konsentrasjon og virketid. Se opplysninger i produktdatablad og renholdsplan 6. Gjennomføring: Ved overføring mellom lokaliteter skal utstyr fortrinnsvis leveres på Ansvar

29 Smitteforebygging ved flytting av utstyr BIO.M Side : 2 av 2 nøytralt sted, kai eller lignende, eventuelt ved overlevering mellom båter i rom sjø. Orkastnøter og avlusingsutstyr skal transporteres i kar som er rengjort og desinfisert inn- og utvendig. Plastmerder henges opp med kran og spyles rent for skjell og groe. Dette skal gjøres på lokalitet før sleping eller på nøytral plass, aldri på lokaliteten som får ringen. Årskontroll på ringer bør gjennomføres når de er spylet rene. Ta nødvendige sikkerhetshensyn ved arbeid under hengende last; bruk av hjelm er påbudt! Flytebrygger/flåter: Flyte-elementer spyles/skrapes rent for skjell og groe. Anlegget over vann rengjøres. Der det er mulig tørkes innretningene på land. Nøter skal hentes direkte fra notvaskeri. 7. Dokumentasjon: Mottak av utstyr skal føres i anleggets dagjournal og skjema for overføring av utstyr skal signeres fra begge anlegg med ett eksemplar ved hvert anlegg. All dokumentasjon om reparasjoner, kontroller og rengjøring skal dokumenteres og arkiveres i ringloggen. 8. Godkjenning: Flytting av utstyr skal være godkjent av veterinær (Matttilsynet), hvor det er pålegg (bekjempelsessone). Referanser: BIO.M BIO.M BIO.M Vedlegg: BIO.M VI VI Prosedyre Matfisk - Rengjøring Vedlegg Matfisk - Renholdsplan anlegg Prosedyre Matfisk - Slep av utstyr Vedlegg Matfisk - Renholdsplan anlegg Overføring av utstyr mellom lokaliteter Hendelseslogg for ring

30 Mottak av servicebåt og dykkerbåt Utgave: 2.03 Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Endringer denne utgave: Tatt inn trinn 1 om at båt kun skal til anlegg etter godkjenning av driftsleder. Formål Hindre overføring av smitte fra en lokalitet til en annen. Omfang Gjelder alle servicebåter og dykkerbåter som besøker SalMar`s anlegg. Beskrivelse Aktivitet 1. Anløp: Prosedyre for båtanløp skal følges Båt skal kun inntill anlegg etter godkjenning fra driftsleder!! Båten benyttes til spyling av nøter. Den vil operere på forskjellige lokaliteter, men det skal kun unntaksvis gjennomføres arbeid på to lokaliteter samme dag, og aldri fra 2 ulike selskap 2. Rengjøring og desinfisering: Båten med tilhørende utstyr skal rengjøres og desinfiseres før båten går til nytt oppdrag i nytt anlegg, slik at ansatte på nytt anlegg kan føle seg trygge på at båten ikke representerer smitterisiko. 3. Daglig: Dekk, rekke og utstyr spyles med sjøvann Dekk holdes ryddig Det føres dagbok over oppdraget og egenrapportskjema over rengjøring 4. Ved skifte av lokalitet; Dekk, rekke og utstyr spyles med sjøvann Deretter påsprøytes rengjøringsmiddel som skal virke i minimum 15 minutter. På urenheter som sitter godt fast skal det skrubbes med børste. Deretter spyles det med sjøvann Etter rengjøring, men før desinfeksjon, skal det skiftes til nyvasket kjeledress. Sko/støvler vaskes og desinfiseres sammen med dekk/utstyr. Båten skal alltid ha rene kjeledresser pakket i plast. Derettter påsprøytes desinfeksjonsmiddel som skal virke minimum 30 min. før det spyles vekk med sjøvann. Middel og dosering i henhold til vedlagte tabell. Hvis det er påvist alvorlig smittsom sykdom på lokaliteten skal rengjøring og desinfeksjon attesteres av veterinær eller fiskehelsebiolog Rengjøring og desinfeksjon gjennomføres før båten kommer til ny lokalitet. Rengjøringsskjema forevises uoppfordret til ansvarlig på ny lokalitet. 5. Regelmessig; Styrhus/innvendig båt rengjøres ukentlig, holdes fortløpende ryddig. Båten slippsettes minimum 2 ganger årlig, Skroget rengjøres og males. Ansvar Ansvarlig båt Referanser: BIO.M BIO.M Prosedyre Matfisk - Rengjøring Prosedyre Matfisk - Rengjøring av servicebåt og arbeidsklær

31 Mottak av servicebåt og dykkerbåt BIO.M Side : 2 av 2 BIO.M Registreringsskjema Matfisk - Skjema for kontroll av rengjøring service- og dykkerbåt BIO.M Prosedyre Matfisk - Båtanløp BIO.helse.10 Registreringsskjema Matfisk - Kontrollskjema ved mottak av dykkere Vedlegg: BIO.M Registreringsskjema Matfisk - Skjema for kontroll av rengjøring service- og dykkerbåt BIO.helse.10 Registreringsskjema Matfisk - Kontrollskjema ved mottak av dykkere

32 Rengjøring av servicebåt og arbeidsklær Utgave: 1.02 Skrevet av: Ronald Sandvik Endringer denne utgaver: Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 1 Formål: Forhindre smittespredning og sørge for SalMarstandard på båt og klær. Omfang: Daglig og periodisk renhold av båt og arbeidsklær. Gjennomføring: Aktivitet 1. Orden: Sørg for å holde båtdekk fritt for stropper og taug. Det skal til enhver tid være ryddig. Dette gjør det enklere å holde båtdekk reint. Det er viktig at stropper henger tørt mtp smitteforbyggende. 2. Rengjøring: Båten spyles med sjøvann etter hver arbeidsoperasjon. Ved for eksempel spyling av ringer er det nødvendig å spyle av løse urenheter 4-5 ganger i løpet av arbeidsdagen. 3. Ved dagens slutt: Når båten forlater en lokalitet skal alt av taug og løse gjenstander legges på flåte eller landbase. Deretter skal båten i sin helhet steames på lokaliteten før den forlater. 4. Utvidet rengjøring: Slipsetting skal skje minimum 2 ganger pr år. Dette for å sørge for at skroget til enhver tid er fritt for skjell og groe. Slipsettingen bør skje i april og i juli. Sørg for å ha dokumentasjon på gjennomført slipsetting. 5. Ved sykdom: Ved mistanke om sykdom på lokalitet skal det være tilgjengelig presenning som kan brukes til desinfeksjon av båten under vann. Det skal på forhånd gjøres ei vurdering om det er smittemessig forsvarlig å sende båten inn i hvert enkelt område. Er en i tvil kontaktes Asgeir Østvik eller Bjørn Larsen. 6. Arbeidstøy: Arbeidstøyet skal være reint ved ankomst av lokalitet. Arbeidsdress legges i en sekk når lokaliteten forlates og vaskes ved avsluttet skift. Ny rein arbeidsdress blir tatt i bruk ved ankomst av ny lokalitet. Regntøy tørkes i tørkerom på båten. Ansvar / låntaker og teknisk ansvarlig Referanser: BIO.M Rengjøring Vedlegg: BIO.M Skjema for kontroll av rengjøring service-/dykkerbåt BIO.M Renholdsplan Servicebåt BIO.M Beskrivelse reholdsplan Servicebåt

33 Kontroll og bekjempelse av skadedyr Utgave: 1.00 Skrevet av: Øyvind Olausen Endringer denne utgave: Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Josten Skjærvik Side : 1 av 2 Formål: sikre mattrygghet og smittkontroll gjennom bekjempelse av gnagere sikre fiskevelferd, smitte- og biomassekontroll gjennom tiltak mot predatorer ivareta dyrevelferd til skadedyr Omfang: alle lokaliteter i SalMar (landbaser, flåter og anlegg) Gjennomføring: Aktivitet 1 Gnagere: Alle landbaser hvor fôr eller andre næringsmidler lagres skal ha satt ut åtestasjoner Åtestasjoner skal tegnes inn i oversiktskart over landbasen Aktivitet i åtestasjoner skal loggføres på eget skjema med jevne intervaller Flåter som mottar fôr i sekker skal bruke åtestasjoner på samme måte som beskrevet for landbaser. 2 Predatorer: Alle merder skal være utstyrt med predatornett Predatornettene skal være utformet og montert slik at fugl ikke får tilgang til fisken og slik at nettene ikke kommer i kontakt med fisken Predatornett skal kontrolleres daglig for hull og fulg som sitter fast eller har kommet seg inn i merd Nettene skal monteres slik at det ikke er gliper mellom håndlist/not-terne og predatornett. Det bør monteres ekstra nett som ligger over håndlist og som når ned til gangbaner/flytekrage. Predatornettene skal til enhver tid være hele og stramme slik at fugl hindres i å sette seg fast (så langt det lar seg gjøre) Maskestørrelsen på predatornett skal være i hht. fiskestørrelsen. Det vil si at det skal brukes småmasket nett på smolt og større masker på stor fisk. Dette for å hinder at nettene fisker hvis de havner i sjøen Hvis det er problemer med skarv som skader fisk gjennom notvegg under vann så skal det vurderes å sette ut skarvnett rundt nøtene. Det skal IKKE brukes garn til dette formålet Bekjempelse av andre predatorer (pigghå, oter og sel) gjøres ved å overvåke not med kamera (ref. KS.M. 4.7). Hvis det blir observert oter eller sel som forsøker å skade not eller stresse og skade fisk så skal det vurderes om avliving av dyret er nødvedig. 3 Avliving: Hvis predatorer har kommet inn i merd så skal det så langt det lar seg gjøre slippes ut igjen Hvis predatorer som har kommet inn i merd er skadet så skal de avlives avliving skal gjøres humant uten unødig lidelse avliving skal kun gjøres av personell med nødvendig kompetanse (jegerprøve) ved avliving av fredede dyre- og fuglearter skal det søkes om fellingstillatels hos kommunen Ansvar

34 Kontroll og bekjempelse av skadedyr BIO.M Side : 2 av 2 4 Loggføring: Aktivitet i åtestasjoner skal loggføres med jevne mellomrom på eget skjema. Også perioder uten aktivitet skal føres Hver gang det er predatorer inne i merder skal dette loggføres eget skjema. Hvordan problemet ble løst skal også beskrives i skjemaet (sluppet fri, avlivet) Referanser: BIO.M BIO.M Vedlegg: BIO.M BIO.M BIO.M BIO.M Prosedyre Matfisk - Generell drift av landbase Prosedyre Matfisk - Mottak, drift og levering av ringer Registreringsskjema Matfisk - Skjema for fangst av skadedyr Registreringsskjema Matfisk - Logg av aktivitet i åtestasjon Prosedyre Matfisk - Mottak, drift og levering av ringer Prosedyre Matfisk - Generell drift av landbase

35 Individregistrering Utgave: Skrevet av: Eva Haugen Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 3 Endringer denne utgave: Lagt til forskjellige momenter og tatt bort gammelt punkt 5 ang. utstyrsbehov ved individregistrering. Formål Sikre å ha en oversikt over status på fisken. Omfang Skal gjennomføres hver måned fra smolten settes i sjøen til ferdig utslaktet. Gjenomføring Aktivitet 1. Gjennomføring av veieprøver: Man skal passe på at fisken ikke utsettes for unødig stress under alle trinn i denne prosessen. Man skal tilstrebe uttak av min. 60 stk. fisk for kontroll fra hver mær, helst hver måned. Kontrollen vurderes tatt i forhold til årstid og kondisjon på fisken. Fisken veies og lengdemåles (K-faktor). Lengde måles fra snute til kløft i sporden. Ved uttak fra merd må man påse at fisken håndteres mest mulig skånsomt (våthåv bør brukes). Fisken overføres umiddelbart til et kar med bedøvelse- benzokain (se konsentrasjonsveiledning på flaske). I et 700 liters kar går det ca 15 fisker på én gang. Bedøvelsesprosessen tar ca 2-3 min, men dette kan variere- avhengig av fiskens generelle tilstand. Én og én fisk veies og måles manuelt, og føres deretter tilbake til merda. Ved overføring tilbake til merda er det viktig at fisken håndteres så skånsomt som mulig, for å unngå mekaniske/slag-skader. Det bør ikke gjennomføres individkontroller dersom temperaturen i havet et under +4 o C og dersom temp i luft er under -4 o C 2. Uttak: For hvert uttak skal det vurderes og reflekteres over om utvalget av fisken er riktig i forhold til snittet på noten. Det er tilstrekkelig å bruke storhåv hvis fiskens adferd tilsier dette og er lettfanget, men ved usikkerhet skal det brukes orkast. Dette må vurderes for hver enkelt not, og driftsleder er ansvarlig for at kvaliteten på hvert uttak opprettholdes. For å få en best mulig oversikt over størrelsesfordelingen (lengde og vekt) ved slakting, skal det tas en utvidet individkontroll når fisken passerer 3 kg rund levende vekt. Resultatene legges inn i produksjonsstyringsverktøyet, men man bør ikke ukritisk legge inn snittvekter ved individkontroll. Dette klareres med regionleder. Min. 100 stk. fisk kontrolleres fra hver merd. Ved stor størrelsesvariasjon må antall fisk som kontrolleres være 150 for å få tilstrekkelig nøyaktighet. Ingen avvik over 2 % på antall, 3 % på vekt! 3. Følgende skal registreres: Antall lus som kategoriseres i: Ansvar

36 Individregistrering BIO.M Side : 2 av 3 fastsittende bevegelig kjønnsmoden hunnlus skottelus Snittvekt og størrelsesfordeling Ytre skader som kategoriseres i: slitasje (SL) katarakt (Kat) vintersår (VS) predator (Pred) tapere (TAP) utkast (Ut) deformiteter (Def) Begynnende kjønnsmodning Anslå andel superior og prodsjonsfisk. Ved mer enn 5 % lyter skal det registreres avvik i DK-Delta (fiskekvalitet) 4. Fett -og fargeprøver: Når er mellom 2,2 og 2,5 kg skal det sendes inn prøver for testing av av fett og farge (pigment). Prøvene sendes til laboratoriet ved SalMar ASA, i fersk tilstand (på sommers tid KAN det være nødvendig med innfrysing av prøver, dette skal alltid diskuteres med ansvarlig på laboratorium ved SalMar ASA). NB! Innsendelse av prøver avtales på forhånd. Målinger av farge og uttak av prøver er beskrevet i prosedyre i hht. BIO.M Kort beskrevet utføres målingene ved metodikken photofish. Ved behov vil referanseprøve bli tatt ut av kvalitetspersonell ved SalMar Processing for analyse for fett og farge (visuelt og kjemisk) på PreBIO AS avd. Frøya. 5. Slaktefisk: Når fisk settes på sulting, skal notinnmeldingsskjema oversendes til controller Farming (som videresender til øvrig nøkkelpersonell på SalMar). Her skal også andel superior og produksjonsfisk anslås (og årsaker til nedgradering), samt spesielle merknader (f.eks. ytre skader, lus), være angitt. Etter rapporter fra veterinær skal melaningrad og speilbergscore anføres på notsummeringsskjema. Fargenivå ut ifra siste fargeanalyse skal også anføres på notsummeringen. Dersom fisken er i dårligere generell forfatning enn normalt (dvs kan være påkrevet med gjennomføring av spesielle skånsomhetstiltak under henting/slakting), så må dette gå tydelig fram av notsummering. I slike tilfeller skal alltid driftsleder konferere med ventemerdleder- og det må vurderes om divisjonsleder skal kontaktes. Når nota er tom skal tilbakemelding fra SalMar Processing AS sendes driftsleder, med kopi til Oppdrettssjef, divisjonsleder Processing, kvalitetsleder, samt slakteri. Ved større avvik enn 3 % på vekt eller 2 % på antall skal det gjennomføres et besøk av driftsleder på slakteri, samt iverksettes korrigerende tiltak. 6. Dokumentasjon: Det er viktig at samme prosedyre ved kontrollveiing gjøres likt hver gang. Husk foreskrevet tilbakeholdstid ved bruk av bedøvelse, avlusingsmiddel og andre medikamenter. Se pakningsvedlegg.

37 Individregistrering BIO.M Side : 3 av 3 7. Avvik: Ved økologisk produksjon er tilbakeholdelsestiden dobbelt så lang som for øvrig fisk. Brudd på tilbakeholdelsestiden er ALLTID avvik, og skal meldes til kvalitetssjef. Kvalitetssjef avgjør håndtering av saken i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen skal bygges på faglig dokumentert begrunnelse i samråd med inter/ekstern ekspertise og i samråd med kontrollerende myndighet. Se Veterinær - Helseplan. Referanser: BIO.M BIO.M Vedlegg: VI VI BIO.M Henting av fisk med brønnbåt Fett og fargeprøve på laks Skjema for notoppsummering Individregistrering, skjema for registrering av veieprøver Flytskjema for innmelding av slaktefisk

38 Prosedyre - Mottak av smolt Dok.id..: BIO.M Prosedyre Utgave: 2.01 Skrevet av: Ingeborg Ratvik Gjelder fra: Endringer denne utgave: Sammenstilling av Rauma og SalMar sine prosedyrer. Sign.: Olav Andreas Ervik Side : 1 av 5 Bakgrunn Formål Sikre at riktig antall blir levert, sikre sporing av fisken, hindre smitteoverføring, sikre en skånsom behandling av smolten og hindre rømming. Omfang All smolt som settes i sjøen. Fra planlegging til evaluering og etterkontroll. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd. SalMar-postulat Transport og levering av smolten til sjøanleggene innebærer flere risikopunkter med tanke på fiskens helse og velferd, men også fare for rømming av fisk. For å sikre at alle gjør en så god jobb som mulig, er god kommunikasjon og planlegging viktig. Tydelighet i kravene vi stiller og tilbakemeldingene vi gir hverandre, bidrar til forbedringer. Planlegging og forberedelser 1. Smolt skal settes ut i henhold til godkjent driftsplan og løpende utsettsplan. 2. Lokaliteter som skal produsere etter spesielle standarder sjekker ut hvilke krav som ligger til opprinnelse og produksjonskriterier for smolten. 3. Ved utsett av nullårssmolt ved fallende temperaturer, skal temperaturen på utsettingslokaliteten være 7 o C eller høyere. 4. Anlegget kontrolleres opp mot gjeldende anleggssertifikat. 5. Før lokaliteten mottar smolt, skal lokalitetens beredskap risikovurderes. Felles planlegging DL matfisk og DL settefisk 6. skal besøke settefiskanlegget i god tid før levering. På dette besøket skal smolten besiktiges og individkontrolleres med tanke på snittvekt, spredning og lyter. Fiskehelsetjeneste bør være med ved besiktigelse av «intern» smolt, og skal være med ved besiktigelse av eksternt produsert smolt. 7. Disponeringsplan på lokalitetsnivå a. DL matfisk og DL settefisk skal samarbeide om å planlegge utkjøring av settefisken. b. DL matfisk setter opp antall nøter, størrelse på not og antall smolt i hver, og sender dette til DL settefisk. c. DL settefisk setter sammen kar basert på dette, og sender opplysningene til DL matfisk i rimelig tid før utsett. Fisk av ulikt opphav, eller fra ulike settefiskanlegg, må IKKE blandes i samme not. d. Disponeringsplan oversendes også controller biologi. 8. DL settefisk har ansvaret for oppfølging helt til brønnbåt ankommer sjøanlegget. Planlegging på sjøanlegget matfisk 9. Minimum en uke før mottak av smolt skal DL matfisk sende operasjonsplan med følgende innhold til Regionleder:

39 Prosedyre - Mottak av smolt BIO.M Side : 2 av 5 a. dato og tidspunkt for anløp av brønnbåt, b. mottaksrekkefølge på merdene, c. forhåndsvurdering av vær og strøm (langtidsvarsel), d. skiftplan som forteller hvem som er på jobb og om de har nødvendig opplæring, e. bekreftelse på at dykkere/rov er bestilt til inspeksjon før utsett og etterkontroll, samt f. Beskrivelse av behov for ekstra ressurser under operasjonen. g. Eventuelle andre risikopunkter knyttet til operasjonen. Disse skal i tilfelle vurderes gjennom en SJA 10. Før levering starter, skal alle på lokaliteten delta i et forberedende møte hvor følgende gjennomgås: a. «Mottak av smolt» b. Før oppstart med en ny generasjon fisk, skal prosedyrene for «Kontroll av dokumentasjon av nøter, ringer og fortøyninger» være gjennomgått med alle på lokaliteten. c. Hovedtrekkene i brukerhåndbøkene for nøter og ringer repeteres. d. Operasjonsplanen med nøye gjennomgang av hvem som har ansvar for hva. Teknisk standard på anlegg 11. Før smolten settes ut, skal hele anlegget være kontrollert i henhold til KS.M.4.7 «Kontroll og dokumentasjon av nøter, ringer og fortøyninger» og brukerhåndbøkene fra leverandørene. Bruk leverandørenes sjekklister. 12. Dykker-/ROV-inspeksjon skal være gjennomført maksimum en uke før utsett av smolt. 13. Nøtene skal være ferdig innfestet minimum 2 dager før levering av smolten. 14. Nøter som skal holde laks til sertifiserte produkter (for eks. Label Rouge eller økologisk) skal være merket med dette for å unngå noen sammenblanding med standard lakseproduksjon 15. Utstyr som er planlagt brukt i begynnelsen av produksjonen, skal være montert og inspisert i henhold til brukerhåndbøker og monteringsanvisninger. Dette skal være i orden innen dagen før første lossing til merden. Kommunikasjon med brønnbåt og settefiskanlegg DL matfisk og DL settefisk 16. Minimum en uke før levering av smolt, skal DL settefisk gå gjennom følgende med skipper på brønnbåt: a. Godkjent rute fra settefiskanlegg til matfiskanlegg (angitt i Google Maps), b. eventuelle krav om å gå med lukkede ventiler avstemmes med brønnbåtens kapasitet, c. og eventuelle særlige hensyn ved denne leveransen. d. Skipper brønnbåt dokumenterer dette ved ankomst. 17. Minimum en time før brønnbåten anløper, skal DL matfisk gå gjennom med skipper på brønnbåt de punktene som er listet opp i prosedyren «Anløp av båt >15 meter». Skipper på brønnbåt bekrefter at godkjent rute er fulgt. 18. matfisk går gjennom operasjonsplanen med skipper brønnbåt minimum en time før anløp. 19. En vurdering av været (og værmeldingen) skal ligge til grunn for beslutning om igangsetting av operasjonen med anløp og lossing av brønnbåt. Avgjørelse om forholdene er ok for mottak av smolt, tas før lasting av brønnbåt. 20. Brønnbåt godkjennes og fisken skal leveres i henhold til KS.S. 2.9 (settefisk) 21. Lasting/transport: a. Tetthetskrav i BB er 40 kg/m3 b. O 2 : Vannet skal inneholde min 7 mg/l oksygen eller ha en oksygenmetning på 75 %.

40 Prosedyre - Mottak av smolt BIO.M Side : 3 av Personell fra settefiskanlegget er med brønnbåten på noen av leveransene. De fleste turene vil det likevel ikke være kapasitet til å «følge smolten helt fram», og det påligger DL matfisk å sjekke loggen fra brønnbåten ekstra nøye. Gjennomføring Før oppstart 23. DL matfisk og/eller annen erfaren person skal være til stede hele tiden under operasjonen. 24. Kontroller radiosamband før oppstart av operasjon. 25. Vær- og strømforhold vurderes for hver lossing. Vurder kontinuerlig om operasjonen skal avbrytes. 26. Brønnbåt tas inn til ringen. Fortøyninger til ringer justeres og tamper til brønnbåt settes på hvis nødvendig. All fortøyning av brønnbåt skal skje i henhold til brukerhåndbøkene for anleggets fortøyning og flyteringer. 27. Krav til lys: a. Levering av smolt skal skje i dagslys. b. Ved lysstyring i noten kan levering skje hele døgnet, men anløp av brønnbåt i mørke og ved dårlig sikt skal tas med i lokalitetens risikovurdering. 28. Kontroll og dokumentasjon: a. Sørg for å motta all dokumentasjon som skal foreligge ved levering av smolt iht. KS.S. 2.9 pkt. trinn 1. i. Sluttkontrollskjema ii. Lytekontrollskjema iii. Dokumentasjon på renhold og desinfeksjon av brønnbåten iv. Logg for transporten b. DL matfisk kontrollerer dokumentasjonen. c. Vurder behovet for en individkontroll av leveransen. 29. Før lossingen starter, sjekkes merda med runde på ring. Lossing 30. Smolten skal være minimum 6 timer om bord før lossing. 31. Overførsel fra brønnbåt til sjø skal skje på en skånsom måte. 32. Trekk fuglenett godt til side, slik at fisken ikke kommer i kontakt med nettet 33. Losseslangen skal holdes under oppsikt kontinuerlig så lenge leveringen pågår 34. Smolten holdes under oppsikt under hele lossingen 35. Dersom en last skal deles på flere merder, skal all fisken telles, slik at korrekt fordeling av antall oppnås. Etterkontroll og evaluering

41 Prosedyre - Mottak av smolt BIO.M Side : 4 av Ringen og nota sjekkes med runde på ring umiddelbart etter brønnbåt har forlatt ringen. 37. Gjennomgang av operasjonen med brønnbåtskipper og alle involverte på lokaliteten. 38. Evalueringsskjema sendes regionleder og DL settefisk. Avvik 39. Ved avvik som medfører fare for liv, helse, fisk eller miljø: Beredskapsplan. 40. Dersom det er avvik med tanke på fiskens velferd og helsetilstand, eller mistanke om dette, skal a. eller divisjonsleder varsles umiddelbart. b. Veterinær varsles. a. Ta ut 30 fisk fra hvert rom i brønnbåten for obduksjon og prøvetaking, hvorav 10 fra hver batch skal fryses inn for mulige senere analyser. 41. Ved øvrige avvik: c. Iverksette tiltak d. Registrere avvik Registreringer og oppfølging Registrering av smoltinformasjon DL settefisk og controller 42. DL settefisk sender sluttkontrollskjema til controller, som legger all nødvendig smoltinformasjon inn i produksjonsstyringsverktøyet. Registrering av dødelighet DL matfisk 43. Dødelighet av smolt skal registreres i henhold til prosedyren «Daglig registrering dødfisk, destruering og prøvetaking». 44. Ved dødelighet på over 0,5 % per produksjonsenhet per uke (eksempelvis: fisk = 1500 dødfisk per uke i en not), skal dødeligheten registreres og rapporteres i henhold til prosedyren «Dødelighetsoppklaring ved forhøyet dødelighet». Referanse: Avviksbehandling Lasting og transport av smolt og yngel Vedlegg: Konkrete mål Settefisk

42 Prosedyre - Flytting av fisk med brønnbåt Utgave: 1.01 Skrevet av: Ingeborg Ratvik Endringer denne utgave: Gjelder fra: Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Olav Andreas Ervik Side : 1 av 5 Ny prosedyre basert på en sammenstilling av Rauma og SalMar. Bakgrunn Formål God utnyttelse av MTB. Sikre at antall fisk i nota er korrekt. Det skal ikke være større enn 2 % avvik ved slakting. Sikre skånsom håndtering av fisken. Målsettinga er maksimum 0,5 % 0 dødelighet etter endt flytting. Sikre arbeidsmiljø/sikkerhet. Hindre rømming. Omfang All flytting av sjøsatt fisk i SalMar, alle lokaliteter i sjø, alle arbeidsbåter og servicebåter som brukes til formålet og alle brønnbåter som deltar i flytting ved SalMar sine anlegg. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd. Bærekraft i alt vi gjør SalMar-postulat Flytting av sjøsatt fisk er en risikooperasjon som til tider er nødvendig for å gjennomføre produksjonen. Laksen er en levende organisme, som må behandles mest mulig skånsomt. En tilsynelatende liten feil kan resultere i kvalitetsforringelse, dødelighet og milliontap. For å gjennomføre flytting på en god måte for både fisk og folk, er det viktig med nøye planlegging. God kommunikasjon mellom de som skal samarbeide er avgjørende for resultatet. Det er påkrevd med tilstrekkelig kunnskap, kontinuerlig oppfølging og overvåking, helt ned på detaljnivå. Planlegging og forberedelse Planlegging 1. Før flytting skal det vurderes om fisken skal avluses i samme operasjon. 2. Eventuelle tester for å avdekke smittestoff (PD og ILA) gjennomføres etter avtale med fiskehelsetjeneste og i henhold til lokal screeningplan. 3. og skipper skal planlegge hele operasjonen i god tid. 4. Minimum en uke før flytting skal driftsleder sende følgende til regionleder: a. Plan for gjennomføring av flyttingen: Operasjonsplan:

43 Prosedyre - Flytting av fisk med brønnbåt BIO.M Side : 2 av 5 I. Dato og starttidspunkt for flyttingen. II. Plan som sikrer at ikke fisk fra forskjellige settefiskanlegg eller med ulikt opphav blandes: a. Prosentvis fordeling over hvilken fisk som skal hvor b. Kronologiske skisser som viser båtens plassering ved merdene gjennom forløpet av flyttingen. Skissene skal også inneholde rørsystemet for transport til ulike merder. III. Oversikt over nøter og annet utstyr tilhørende de merder som fisken skal flyttes til. IV. Behov for personell a. En skiftplan. b. En vurdering av om kompetansen er tilstrekkelig på hele gruppen og på hvert enkelt skift. c. Liste over hvem som skal ha ansvar for de ulike deloppgavene. V. Behov for båter og en aktivitetsplan for disse. VI. Bekreftelse fra samarbeidspartnere som a. Servicebåt, b. Brønnbåt, c. Dykkere og/eller d. ROV e. Behov for utstyr VII. Forhåndsvurdering av vær og strøm (langtidsvarsel). VIII. Beredskap b. Forberedt Sikker jobbanalyse (SJA). 5. Varsel om planlagt operasjon og økt beredskapsnivå (B) sendes per e-post til lokalitetens krisehåndteringsteam så snart dato er fastlagt. Forberedelser 6. Not settes på sulting minimum 70 døgngrader før fisken flyttes, og maks 110 døgngrader eller 14 dager (det som inntreffer først). 7. SJA gjennomføres med alle på lokaliteten i henhold til skjema. 8. Hvis mulig, og værforholdene tillater det, bør opplining av not gjøres i god tid og gjerne dagen før. Samarbeid med brønnbåt 9. SJA og operasjonsplan gjennomgås med alle involverte fra brønnbåten og lokaliteten før oppstart. 10. Lokaliteten har ansvar for alt som foregår på merden, herunder orkast, og skal overvåke dette kontinuerlig. 11. Skipper brønnbåt har ansvar for at alt utstyr om bord fungerer som tiltenkt, og for å overvåke dette gjennom operasjonen. 12. Personell: a. For hvert skift utpekes en ansvarlig fra brønnbåt og en ansvarlig fra lokalitet som skal være til stede under operasjonen. 13. Følgende skal foreligge fra lokaliteten: a. Individkontrollskjema b. Biomasse, snittvekt og antall på merdnivå. c. Opplysninger om fiskens tilstand: i. Helse

44 Prosedyre - Flytting av fisk med brønnbåt BIO.M Side : 3 av 5 ii. Dødelighet iii. Hard/løs rist iv. Sultetid 14. Følgende skal foreligge fra brønnbåten: d. Båtens kapasitet e. Makslast for ulike temperaturer f. Kapasitet for flytting av fisk g. Lossetid av fisk fra brønn h. Transportmuligheter av fisk i rør Gjennomføring 15. Prosedyren for «Anløp av båter > 15 meter» følges. 16. Begge parter har ansvar for at operasjonen er forsvarlig. Dersom den ene parten ikke finner sorteringen forsvarlig, har denne plikt og rett til å avbryte operasjonen. Orkast 17. Orkastene skal: a) Fortrinnsvis, være smale og dype framfor vide og grunne. b) Ikke være større enn at det er tømt etter maksimum 1,5 times sortering. 18. Opplining av orkast må foregå tilstrekkelig sakte, slik at fisken kan venne seg til den nye situasjonen. 19. Observer nøye hvordan orkastet blir tatt. Orkastet skal være fritt for lommer og jevnt opplinet. 20. Trengegraden bestemmes av operasjonsansvarlig på lokaliteten. 21. Foreta en estimering av mengden inn i orkastet. 22. Sugetrakta skal være plassert slik at sugesonen ikke kommer i nærheten av notlinet i orkastet. Bruk av lodd skal eventuelt vurderes. 23. Orkastet skal hele tiden a) holdes under oppsikt, og b) bemannes med minst en operatør fra lokaliteten og en operatør fra brønnbåten. 24. Ved eventuell stopp i sorteringen, skal orkastet slakkes eller slippes. Det må vurderes ut ifra stoppens lengde og fiskens tilstand i orkastet. 25. Fiskens tilstand i orkastet: a) Unngå stress i orkastet, fra start til slutt! b) Fiskens tilstand skal sjekkes med jevne mellomrom underveis i sorteringen, og det må avdekkes når eventuelle avvik oppstår: i. Oppstår det risttap under opplining? ii. Er orkastet tungt og vil fisken gå ned? iii. Er det svimere i orkastet? iv. Er det rødsnute, røde finner eller rødbuk i orkastet? v. Ble orkastet på noe tidspunkt opplinet for hurtig? vi. Ble fisken på noe tidspunkt for hardt opplinet med for mye stress? vii. Skjemaet «oppstartsystem på ny not ved sortering og flytting» fylles ut som logg. Fiskevelferd ved bruk av brønnbåt

45 Prosedyre - Flytting av fisk med brønnbåt BIO.M Side : 4 av Det skal gjennomføres en kontroll av brønnbåt før håndtering av fisk: a. Alle slanger, rørgater, sorteringsmaskin og stusser kontrolleres før lekkasje og skarpe kanter som kan påføre fisken mekaniske skader. b. Tilstrekkelig med vann over alle overflater fisk berører. c. Kontroller at det er tilstrekkelig med vann gjennom sorteringsmaskina, dette justeres etter behov. 27. Festing av rørgater skal kontrolleres før og under selve operasjon. 28. Balansegangen mellom vakuumpumpe og orkast vurderes underveis. 29. Uavhengig av om fisken går i brønn eller i not, skal slangestussen kontrolleres jevnlig, slik at fisken får en skånsom behandling. 30. Fisken losses med varsomhet i ny merd. 31. Skjemaet «oppstartsystem på ny not ved sortering og flytting» fylles ut som logg. 32. Sorteringen loggføres fortløpende: i. Sjøtemperatur og sultetid. j. Størrelse på orkast, i følge teller. k. Generelle avvik fra det normale. l. Spesielle observasjoner i forhold til skånsomhet og fiskevelferd: i. Risttap. ii. Rødsnute, rødfinner, rødbuk. iii. Svimere. iv. Blødninger. v. Klemskader og slagskader. Oppførsel/adferd. m. Uheldige omstendigheter ved orkasttaking og opplining. n. Uforutsette driftsavbrudd med årsak. Avslutning og etterkontroll Avslutning 33. Bunnring senkes fortløpende på enheter som er sortert ferdig. 34. Grundig visuell kontroll av nedsenkede nøter Etterkontroll i samarbeid med ansvarlig for servicebåt 35. Kontroll etter KS.M.4.7 (Etter operasjoner med håndtering av not, skal nota inspiseres som nyutsatt.) 36. Nedsenkede nøter dykkes/sjekkes med ROV så snart som mulig, og senest neste dag. Evaluering av operasjon 37. Gjennomgang med alle involverte Avvik 38. Ved avvik som medfører fare for liv, helse, fisk eller miljø: a) Beredskapsplan. 39. Ved andre avvik: a) Iverksett tiltak. b) Registrer i Delta. Oppfølging

46 Prosedyre - Flytting av fisk med brønnbåt BIO.M Side : 5 av Send fiskens historikk for minimum en måned etter sortering til brønnbåten. Opplysningene sammenholdes med sorteringsdagboka, og muliggjør oppbygging av en erfaringsbase. Målsettinga er å a) Avdekke mulige årsaker til dødelighet og skadet fisk. b) Iverksette tiltak. Dokumentasjon Sikker jobbanalyse Operasjonsplan Sorteringslogg Evaluering Oppfølging Avvik NB! Må ta en gjennomgang på referanser og vedlegg. Referanser: Vedlegg: G BIO.M BIO.M Instruks Matfisk - Sikkerhet for personell Matfisk Prosedyre Matfisk - Båtanløp Prosedyre Matfisk - Kontroll og dokumentasjon av nøter, ringer og fortøyninger

47 Prosedyre - Sortering Utgave: 8.01 Skrevet av: Ingeborg Ratvik Gjelder fra: Nytt dokument sammenstilt av prosedyrer fra Rauma og SalMar. Dok.id..: BIO.M Prosedyre Matfisk Sign.: Olav Andreas Ervik Side : 1 av 5 Bakgrunn Formål Sikre at antall fisk i nota er korrekt. Det skal ikke være større enn 2 % avvik ved slakting. Bedre utnyttelse av MTB. Sikre skånsom håndtering av fisken. Målsettinga er maksimum 0,5 % 0 dødelighet etter endt sortering. Sikre arbeidsmiljø/sikkerhet. Hindre rømming. Omfang All sortering av matfisk i SalMar, alle lokaliteter i sjø, alle arbeidsbåter og servicebåter som brukes til formålet og alle brønnbåter som deltar i sortering ved SalMar sine anlegg. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd. Bærekraft i alt vi gjør! SalMar-postulat Sortering av fisk kan være et viktig bidrag til effektiv produksjon. Laksen er en levende organisme, som må behandles mest mulig skånsomt. En tilsynelatende liten feil kan resultere i kvalitetsforringelse, dødelighet og milliontap. For å gjennomføre sortering på en god måte for både fisk og folk, er det viktig med nøye planlegging. God kommunikasjon mellom de som skal samarbeide er avgjørende for resultatet. Det er påkrevd med tilstrekkelig kunnskap, kontinuerlig oppfølging og overvåking, helt ned på detaljnivå. Planlegging og forberedelse Planlegging 1. Før sortering skal det vurderes om fisken skal avluses i samme operasjon. 2. Eventuelle tester for å avdekke smittestoff (PD og ILA) gjennomføres etter avtale med fiskehelsetjeneste og i henhold til lokal screeningplan. 3. og skipper skal planlegge heleoperasjonen i god tid. 4. Minimum en uke før sortering skal driftsleder sende følgende til regionleder: a. Plan for gjennomføring av sorteringen: Operasjonsplan: I. Dato og starttidspunkt for sorteringen. II. Plan som sikrer at ikke fisk fra forskjellige settefiskanlegg eller med ulikt opphav blandes: a. Prosentvis fordeling over hvilken fisk som skal hvor b. Kronologiske skisser som viser båtens plassering ved merdene gjennom forløpet av sorteringen. Skissene skal også inneholde rørsystemet for transport til ulike merder. III. Oversikt over nøter og annet utstyr tilhørende de merder som fisken skal sorteres til. IV. Behov for personell

48 Prosedyre - Sortering BIO.M Side : 2 av 5 a. En skiftplan. b. En vurdering av om kompetansen er tilstrekkelig på hele gruppen og på hvert enkelt skift. c. Liste over hvem som skal ha ansvar for de ulike deloppgavene. V. Behov for båter og en aktivitetsplan for disse. VI. Bekreftelse fra samarbeidspartnere som a. Servicebåt, b. Brønnbåt, c. Dykkere og/eller d. ROV e. Behov for utstyr VII. Forhåndsvurdering av vær og strøm. VIII. Beredskap b. Forberedt Sikker jobbanalyse (SJA). 5. Varsel om planlagt operasjon og økt beredskapsnivå (B) sendes til lokalitetens krisehåndteringsteam så snart dato er fastlagt. Forberedelser 6. Not settes på sulting minimum 70 døgngrader før den sorteres, og maks 110 døgngrader eller 14 dager (det som inntreffer først). 7. SJA gjennomføres med alle på lokaliteten i henhold til skjema. 8. Hvis mulig, og værforholdene tillater det, bør opplining av not gjøres i god tid og gjerne dagen før. Samarbeid med brønnbåt 9. SJA og operasjonsplan gjennomgås med alle involverte fra brønnbåten og lokaliteten før oppstart. 10. Lokaliteten har ansvar for alt som foregår på merden, herunder orkast, og skal overvåke dette kontinuerlig. 11. Skipper brønnbåt har ansvar for at alt utstyr om bord fungerer som tiltenkt, og for å overvåke dette gjennom operasjonen. 12. Personell: a. For hvert skift utpekes en ansvarlig fra brønnbåt og en ansvarlig fra lokalitet som skal være til stede under operasjonen. 13. Følgende skal foreligge fra lokaliteten: a. Individkontrollskjema b. Biomasse, snittvekt og antall på merdnivå. c. Opplysninger om fiskens tilstand: i. Helse ii. Dødelighet iii. Hard/løs rist iv. Sultetid 14. Følgende skal foreligge fra brønnbåten: d. Båtens kapasitet e. Makslast for ulike temperaturer

49 Prosedyre - Sortering BIO.M Side : 3 av 5 f. Sorteringskapasitet g. Lossetid av sortert fisk fra brønn h. Transportmuligheter av fisk i rør Gjennomføring 15. Prosedyren «Anløp av båter > 15 meter» følges. 16. Begge parter har ansvar for at operasjonen er forsvarlig. Dersom den ene parten ikke finner sorteringen forsvarlig, har denne plikt og rett til å avbryte operasjonen. Orkast 17. Orkastene skal: a) Fortrinnsvis, være smale og dype framfor vide og grunne. b) Ikke være større enn at det er tømt etter maksimum 1,5 times sortering. 18. Opplining av orkast må foregå tilstrekkelig sakte, slik at fisken kan venne seg til den nye situasjonen. 19. Observer nøye hvordan orkastet blir tatt. Orkastet skal være fritt for lommer og jevnt opplinet. 20. Trengegraden bestemmes av operasjonsansvarlig på lokaliteten. 21. Foreta en estimering av mengden inn i orkastet. 22. Sugetrakta skal være plassert slik at sugesonen ikke kommer i nærheten av notlinet i orkastet. Bruk av lodd skal eventuelt vurderes. 23. Orkastet skal hele tiden a) holdes under oppsikt, og b) bemannes med minst en operatør fra lokaliteten og en operatør fra brønnbåten. 24. Ved eventuell stopp i sorteringen, skal orkastet slakkes eller slippes. Det må vurderes ut ifra stoppens lengde og fiskens tilstand i orkastet. 25. Fiskens tilstand i orkastet: a) Unngå stress i orkastet, fra start til slutt! b) Fiskens tilstand skal sjekkes med jevne mellomrom underveis i sorteringen, og det må avdekkes når eventuelle avvik oppstår: i. Oppstår det risttap under opplining? ii. Er orkastet tungt og vil fisken gå ned? iii. Er det svimere i orkastet? iv. Er det rødsnute, røde finner eller rødbuk i orkastet? v. Ble orkastet på noe tidspunkt opplinet for hurtig? vi. Ble fisken på noe tidspunkt for hardt opplinet med for mye stress? vii. Skjemaet «oppstartsystem på ny not ved sortering og flytting» fylles ut som logg. Om bord i brønnbåt 26. En fra brønnbåten skal til enhver tid overvåke sorteringsrista. 27. Ved sortering ut fra brønnbåt: maks en times lastetid 28. Fisken losses med varsomhet i ny merd. 29. Skjemaet «oppstartsystem på ny not ved sortering og flytting» fylles ut som logg. 30. Sorteringen loggføres fortløpende: i. Sjøtemperatur og sultetid. j. Størrelse på orkast, i følge teller. k. Generelle avvik fra det normale. l. Spesielle observasjoner i forhold til skånsomhet med eventuelle påfølgende tiltak.

50 Prosedyre - Sortering BIO.M Side : 4 av 5 m. Uheldige omstendigheter ved orkasttaking og opplining. n. Uforutsette driftsavbrudd med årsak. Avslutning og etterkontroll Avslutning 31. Bunnring senkes fortløpende på enheter som er sortert ferdig. 32. Grundig visuell kontroll av nedsenkede nøter Etterkontroll i samarbeid med ansvarlig for servicebåt 33. Kontroll etter KS.M.4.7 (Etter operasjoner med håndtering av not, skal nota inspiseres som nyutsatt.) 34. Nedsenkede nøter dykkes/sjekkes med ROV så snart som mulig, og senest neste dag. Evaluering av operasjon 35. Gjennomgang med alle involverte Avvik 36. Ved avvik som medfører fare for liv, helse, fisk eller miljø: a) Beredskapsplan. 37. Ved andre avvik: a) Iverksett tiltak. b) Registrer i Delta. Oppfølging 38. Send fiskens historikk for minimum en måned etter sortering til brønnbåten. Opplysningene sammenholdes med sorteringsdagboka, og muliggjør oppbygging av en erfaringsbase. Målsettinga er å a) Avdekke mulige årsaker til dødelighet og skadet fisk. b) Iverksette tiltak. Dokumentasjon Sikker jobbanalyse Operasjonsplan Sorteringslogg Evaluering Oppfølging Avvik

51 Prosedyre - Sortering BIO.M Side : 5 av 5 NB! Mangler gjennomgang av referanser og vedlegg Referanser: BIO.M BIO.M G Vedlegg: BIO.M BIO.M BIO.helse.8 Båtanløp Henting av fisk med brønnbåt Sikkerhet for personell Lastetabell ved soreting Oppstartsystem på ny not ved sortering og flytting Registreringsskjema renhold brønnbåt

52 Prosedyre - Levering av fisk til slakt Dok.id..: BIO.M Prosedyre Utgave: 1.01 Skrevet av: Ingeborg Ratvik Gjelder fra: Sign.: Olav Andreas Ervik Side : 1 av 4 Ny prosedyre, Rauma og SalMar slått sammen. I tillegg er det meste om båtanløp og fortøyning tatt ut. Det henvises til prosedyre «Anløp av båter >15 meter». Bakgrunn Formål Minimalisere stresset for fisken for å sikre god dyrevelferd og oppnå best mulig kvalitet Unngå store avvik mellom innmeldt og levert mengde fisk for å sikre rasjonell utnyttelse av personell og utstyr i alle ledd Sikre god oversikt for de som skal selge fisken Hindre smittespredning mellom lokaliteter Sikkerhet for personell Hindre rømming Omfang Alle matfiskanlegg som slakter hos SalMar, alle brønnbåter som leverer fisk til SalMar, samt slakteri og administrasjon hos SalMar. SalMar-postulat Samarbeid og kommunikasjon er nøkkelegenskaper for å få god logistikk i slakteprosessen. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottaker er fornøyd Planlegging og forberedelser Planlegging slakteri Leder ventemerd 1. Leder ventemerd (logistikkansvarlig) gir beskjed om sulting til driftsleder matfisk og divisjonsleder Farming etter slakteplanlegging med salg og logistikk. 2. Innkjøringsplan for påfølgende uke skal sendes slaktende lokaliteter senest torsdag. 3. Leder ventemerd er ansvarlig for å holde driftsleder matfisk oppdatert om brønnbåtlogistikk og melde om endringer så fort om mulig. Planlegging matfisklokalitet 4. Minimum en uke før lasting av slaktefisk sendes følgende til Regionleder: a. Forberedt Sikker jobbanalyse SJA. Se vedlagt skjema. b. Plan for gjennomføring av operasjonen. 5. Sjekkliste: Plan for gjennomføring av operasjonen: a. Behovet for personell: i. En skiftplan. ii. En vurdering av om kompetansen er tilstrekkelig på hele gruppen og på hvert enkelt skift.

53 Prosedyre - Levering av fisk til slakt BIO.M Side : 2 av 4 iii. Liste over hvem som skal ha ansvar for de ulike deloppgavene. b. Behovet for båter og en aktivitetsplan for disse. c. Behovet for eventuelt annet utstyr, og beskrivelse av hvordan dette skal brukes. d. Bekreftelse fra ekstern servicebåt, at denne er tilgjengelig. e. Bekreftelse av avtale med dykker/ ROV. Skal bestilles til inspeksjon før opplining og til etterkontroll. f. Forhåndsvurdering av strøm og vær. Hva er grenseverdiene for denne operasjonen på gjeldende lokalitet? Hvordan er prognosene for strøm og vind i kommende periode? 6. matfisk sender notinnmelding (fett, farge, vekter, spredning, andel sup/ord, generell helsetilstand) og skjema for oppsummering notnivå til regionleder tirsdag uken før slakt. Se vedlegg. 7. Onsdag uken før slakt kontrollerer regionleder innmeldingen og korrigerer den i samråd med driftsleder matfisk om nødvendig. 8. Regionleder sender deretter innmeldingen til de personene som skal ha den (se trinn 3 i flytskjemaet). 9. I tillegg sender driftsleder matfisk analysebevis for fett og farge til kvalitetssjef ASA. Innmelding av slaktefisk Controller 10. Når fisk settes på sulting, sender controller salg Innmelding av slaktefisk til Mattilsynet med kopi til logistikkansvarlig. Forberedelser matfisklokalitet 11. Nota sjekkes med ROV/dykker maksimum 7 dager før opplining. 12. Sultetid: a. Ved temperaturer <8 C og god helsetilstand hos fisken, skal det minimum være en sultetid på 50 d o ved første dags slakting. b. Hvorvidt fisken har god helsetilstand, vurderes av veterinær og driftsleder matfisk. c. Ved temperaturer > 8 C eller/og dersom fisken ikke har optimal helsetilstand, skal det minimum være en sultetid på 70 d o ved første dags slakting. d. For økologisk laks skal sultetiden være innenfor en periode på 3-14 dager, og maks 150 døgngrader. e. Maks sultetid for ikke-økologisk laks skal være 110 d o eller 14 dager (det som inntreffer først). f. 70 % av sultetiden legges til lokalitet før henting til ventemerd. 13. Følgende gjennomgås med alle på lokaliteten: a. Sikker jobbanalyse SJA

54 Prosedyre - Levering av fisk til slakt BIO.M Side : 3 av 4 b. Denne prosedyren c. Prosedyren for mottak av båter > 15 meter 14. Noten som skal slaktes skal være opplinet i god tid (dagen før) før første henting av fisk. a. Lin opp 5-7 m slik at dybde blir 10m. b. Runde på ring for kontroll av nøter med hevet bunnring ved avslutning av arbeidsdag. Nota må sikres c. Mobilt utstyr i merd, inkludert taknett, skal fjernes senest dagen før operasjonen starter. 15. Sjekk nota for dødfisk/kadaver før lasting begynner. 16. Forbered anløp av brønnbåt i henhold til prosedyre «Anløp av båt > 15 meter». Gjennomføring 17. Værmeldingen legges til grunn for beslutning om igangsetting av operasjon. Sjekk maksimalgrenser for vind, strøm og bølger for gjennomføring av operasjonen på gjeldende lokalitet. 18. Følg prosedyre «Anløp av båt >15 meter» Lasting matfisk 19. Husk løpende vurdering av vær- vind og strøm, se prosedyre «Anløp av båt > 15 meter» 20. Personell fra lokalitet skal ikke under noen omstendighet bruke utstyr om bord på brønnbåten. 21. Matfisk har ansvar for mengde i orkast og opptørking av orkast. a. Unngå for hard tørking/trenging pga fare for kvalitetsforringelse og stress for fisken. b. Ved levering til brønnbåt skal ikke orkastet overstige brønnbåtens lastekapasitet, eller maks en times pumping. 22. Kulerekke skal ikke benyttes før brønnbåten kan ta med alt i nota. 23. Normalt er tettheten i båten 150 kg m3 24. Spesielt ved: a. frakting av label Rouge-fisk skal tetthet ikke overstige 150 kg/m 3 b. frakting av økologisk fisk skal tetthet ikke overstige 100 kg/m 3 etter dispans fra Debio (kravet er egentlig 50 kg/m 3 ) Dokumentasjon ved lasting Skipper brønnbåt og driftsleder matfisk 25. Informasjon om antall orkast og størrelsene på disse skal registreres og noteres på turrapport. 26. Følgeseddel slakting brukes. 27. Noter antall orkast, spesielle forhold (fiskens kondisjon, hendelser under lasting mm), eventuell dødfisk og eventuelt avtalt avvik i mengde. 28. Følgeseddel signeres av ansvarlig på matfiskanlegget. 29. Hvis det under innlasting blir observert dødelighet, eller unormal adferd på fisken, varsles ventemerdansvarlig med en gang.

55 Prosedyre - Levering av fisk til slakt BIO.M Side : 4 av Oppstår det teknisk svikt under lasting skal operatør Matfisk ha beskjed umiddelbart. igangsetter umiddelbart tiltak for å unngå unødig trenging. Avslutning og etterkontroll Etterkontroll not 31. Not og ring kontrolleres i henhold til prosedyre «Anløp av båter > 15 meter» Evaluering av operasjon 32. Gjennomgang med alle involverte Avvik 33. Fare for liv, helse, fiskehelse eller miljø: Beredskapsplan 34. Øvrige avvik: a. Tiltak b. Registrering i avvikssystem SYS.3.3 KS.M.1.9 KS.M.4.3 KS.M.4.7 KS.V.3.1 KS.P.7.14 Avviksbehandling Båtanløp Rigging og drift av nøter Mottak, drift og levering av ringer Mottak av slaktefisk Følgeseddel slakteri Vedlegg: VI VI VI VI VI VI Skjema for notoppsummering Prosedyre for transport med brønnbåt Kjøreanbefalinger for brønnbåt Renholdsplan brønnbåt Registreringsskjema renhold brønnbåt Flytskjema for innmelding av slaktefisk