Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd
|
|
- Ragna Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bergen, : FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne Digre, Eirik Svendsen, Per Rundtop, Ulf Erikson, Ida Aursand / leif.m.sunde@sintef.no 1
2 Bakgrunn: Dialogmøte Værnes Samarbeid mellom FHF og SINTEF Fiskeri og havbruk prosjektnr Kontakt med lakseprodusenter og utstyrsleverandører vedrørende problematikk i forbindelse med trenging av fisk i merd Område som krever FoU for å løse utfordringer, som bl.a. kan medføre økt stress, økt svinn og sykdomsresistens, men også variasjon i pre-rigor tid og kvalitet Problematikk som gjelder både for (med likheter og ulikheter): PRODUKSJONSMERD VENTEMERD 2
3 Produksjonsmerd oppdrettslokalitet ACE 3
4 Hvordan er det å være laks i orkastnot? Situasjon en måned senere: Utløser dødelighet/ sykdom -> svinn? 4
5 Ventemerd - slakterilokalitet 5
6 Ulik praksis for trenging i merd Endre arbeidsrutiner? 6
7 ph i muskel 7
8 Trenging et "vekstområde" Uttak til slakt Badebehandling - parasitt Opptak til slakteri 8
9 Formål med dialogmøtet Formidle status for gjeldende teknologi for trenging Få presentert identifiserte utfordringer tilknyttet trenging Frambringe nye problemstillinger/-områder i forbindelse med trenging av fisk i vente- og produksjonsmerd Samle innspill fra næringsaktører og andre FoU miljø Presentasjoner og diskusjoner Tilgjengelig rapport: Dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd (kan lastes ned på fhf.no og tekmar.no) 9
10 31 deltagere 30 % "oppdrettere" 10
11 Resultater gruppearbeid og diskusjoner Nye teknologiske konsepter for skånsom trenging i merd Nye sensorsystemer for styring og kontroll av trengeprosessen Adferd vs. teknologi interaksjonen mellom laks og teknologi i en trengeoperasjon FOKUS: Klarlegge utfordringer og tiltak som kan bidra til å øke overlevelse ved trenging 11
12 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye teknologiske konsepter for skånsom trenging i merd Overvåkning og kontroll: Ny teknologi må sikre kontroll av parametere som gir den mest skånsomme trengingen Måling og samling av data over tid kan gi et bedre beslutningsgrunnlag basert på erfaring Ny teknologi for bedre kontroll på biomassen i nota og i avkastet. Hvor stort er egentlig avkastet? Kan ny teknologi sørge for "tagging" av et representativt utvalg av fisk for å måle sentrale velferds- og adferdsparametere? Hvordan kan en sørge for at fisken trenges skånsomt, samtidig som en sørger for tilstrekkelig tilførsel av fisk inn på prosesslinjen/inn til brønnbåten? For lite informasjon om tetthet ved trengeoperasjon Flertrinnstrenging for å "akklimatisere" fisken? Øke kunnskapen om hvordan nota står under trenging. 12
13 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye teknologiske konsepter for skånsom trenging i merd Beslutningsstøttesystem: Den menneskelige faktoren vil "bestandig" være der. Reaksjonsevne: Teknologi som kan gi personell et bedre beslutningsgrunnlag, eksempelvis sensorteknologi. Utvikling av et elektronisk kontrollskjema som gjennomgås før trengeprosess! Den menneskelige faktor er viktig mht kunnskap om atferd, helsestatus, årstidsvariasjoner på fiskens kondisjon etc. Oversikt over hvilke parametere en skal styre etter i en trengeprosess. Her trengs det dokumentasjon! Behov for ny teknologi som kan reagere raskt på endringer personell ønsker basert på objektive og subjektive beslutningsgrunnlag. Å trenge not med kran er uhensiktsmessig da dette løfter mye i notlinet ved fartøybevegelse og ved sterk vind I større og raskere grad regulere trengeprosessen ved behov (øke og redusere trengingsgrad) 13
14 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye teknologiske konsepter for skånsom trenging i merd Kommunikasjon: Økt kontroll på samspillet mellom slakteriets kapasitet og flyt av fisk fra ventemerd Viktig med åpen kommunikasjon med brønnbåt med tanke på tilstanden på fisken Flyt av fisk: Økt kontroll på flyt av fisk fra ventemerd inn til slakteri. Dagens tellesystemer er for unøyaktige og gir stor usikkerhet Balanse i tilførsel av fisk inn fra ventemerd inn til slakteri (jevn flyt av biomasse) Utvikling av slusesystem hvor en begrenset mengde fisk/batchvis blir ført inn i slakteriet/slakteflåte? Bedøve fisken ved merden for eksempel ved et skovlesystem / bedøvelsesflåte ved anlegget? Kan/skal ventemerder i framtiden være faste konstruksjoner med muligheter for mer skånsom trengeteknologi, som for eksempel skyveskott? 14
15 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye teknologiske konsepter for skånsom trenging i merd Neste generasjons ventemerd kan være landbasert, hvor fisken trenges skånsomt med for eksempel bruk av videoovervåket skyveskott? Viktig med riktig dimensjonering på nøter og pumper. Dette gjelder både ved avkast i produksjons- og ventemerd Viktig å undersøke/videreutvikle lodding av orkastnot som kan bidra til å hindre rømming Utvikling av et helt nytt design på orkastnota, med fleksibelt pumpeinntak for eksempel i bunnen av nota? 15
16 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye sensorsystemer for styring og kontroll av trengeprosessen Kontroll av biomassen: Kontroll på biomassen som blir trengt i en trengeprosess Hvor mye er fanget inn og hvordan oppfører biomassen seg? Fangstsensor (sonar med 120 graders åpning ) på orkastnot som kan indikere mengden fisk på vei inn Sonar fra båt for estimat av innhold i avkastet Kamera for overvåking av fisk i merd, for eksempel vurdere svømmeatferd ved bruk av bildeanalyse Tetthet foran pumpeinntak? 16
17 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye sensorsystemer for styring og kontroll av trengeprosessen Kontroll av trengingsgrad: Viktig å ha kontroll på volum av både oppdrettsnot og orkastnot "Tagge" orkastnot på samme måte som helduk-presenning for å kontrollere totalt volum Sensorer i flåen som måler påstand Sensorer på vinsjer for bedre styring Sensor som viser strekk i lin i orkastnot dermed måle påstand Bedre å trenge med et "dypt volum" enn et "bredt volum" Kontroll av eksterne parametere: Vannkvalitet, strøm, vær, O2-nivå, algebelter, temperatur, termoklin. 17
18 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Nye sensorsystemer for styring og kontroll av trengeprosessen Beslutningsstøttesystem: Eliminere menneskelige feil ved å ha et godt beslutningsstøttesystem, for eksempel å vurdere hvor fisken står i nota, trengingsgrad, vurdering av eksterne forhold m.v.. Sensorsystemer for å få bort menneskelig faktor for måling av trengingsgrad. Støtte ved vanskelige beslutninger. Sanntids beslutningsstøttesystem som er enkelt å tolke: rødt, gult grønt lys. Eksempelvis om været endrer seg underveis. Avbryte eller fortsette? Kontroll fiskeflyt: Flyt av fisk måles i dag ved inntak til pumper og settes ikke i sammenheng med trengingsgrad og pådrag Kommunikasjon: Bedre teknologi for overvåkning nede i spissen i ventemerder. Ved plutselig økt dødelighet, vil det samle seg fisk her Ny sensorteknologi bør utvikles til å fungere trådløst Hente teknologi fra fiskeri og offshore: sonar/ekkolodd og trålinstrumentering 18
19 Trengingskontroll gjennom teknologier 19
20 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Adferd vs. teknologi interaksjonen mellom laks og teknologi i en trengeoperasjon Adferdsbasert trenging: adferd bør legge premisser hvis nye konsepter skal utvikles Samspillet mellom maskineri/kapasitet og fiskevelferd er essensielt Stor variasjon mellom ulike fiskegrupper: Ulike fisketyper har ulik adferd ved trenging: Genetikk? Oppvekst? Avstamming? Hvor fisken kommer fra? Erfaringer for fisken? Viktig å vite historikken til fisken som skal slaktes: Hvem har levert den opprinnelig, settefiskanlegg, dødelighet, vekst, størrelse Stor forskjell på fisken i forhold til tid på året: Høst, vinter, vår, sommer "Dårligst" laks på slutten av kraftig vekstperiode Størrelse på fisk vs. overlevelse: Bør en se nærmere på dødelighet vs. størrelse med tanke på stress? Stor fisk tåler stress dårligere (mer utsatt for kritisk stressnivå ved trenging) 20
21 Gruppearbeid: Utfordringer og tiltak Adferd vs. teknologi interaksjonen mellom laks og teknologi i en trengeoperasjon Utvikle ny teknologi som utnytter adferdstrekk for å få fisken mot pumpeinntaket: Strøm, lukt av mat, lyd, lys, trenge fisken nedover (fisken går ned og pumpeinntaket kan stå nederst i nota). Fisk som bikker er en indikator på dårlig arbeid. Dette skal ikke skje i selve avkastet. Redusert tetthet ved trenging er viktig Korttidseksponering (sekunder) i luft kan få dramatiske konsekvenser Laksen trykker ned i etterkant av dårlig vær Ulik fiskestørrelse har ulik adferd ved trenging Viktig å velge brønnbåt etter behov: Trykklossing / skyveskott / vakuumpumping 21
22 Konklusjoner Trenging er en av de mest kritiske operasjonene i dagens oppdrettsnæring fiskevelferd, tap av vekst, dødelighet, kvalitet og rømmingsfare utføres med samme teknologi og samme metodikk som "alltid" Stadig større produksjonsvolum, og stadig flere produksjonsprosesser som krever trenging av biomasse, - aldri vært gjort mer trenging enn nå Prøver å redusere antall trengeprosesser i løpet av en produksjonssyklus Tap av vekst, og økt dødelighet, grunnet trengeoperasjoner, er i dag større enn fordelene av jevn størrelse ved sortering av laksen i produksjonsmerd Forståelsen av de negative effektene av trengeoperasjoner har satt utviklingen av ny teknologi og nye metoder for trenging av laks i merd på dagsorden 22
23 Forslag til videre arbeid fra dialogmøtet Se på trengeoperasjon som en reguleringsutfordring, med dertil behov for informasjon om pådrag, biologiske parametere, velferd til laksen m.fl., samt verktøy som gjør at korrigering kan skje. Tema å arbeide videre med for å løse "trenging utfordringene": Utarbeide 'best practice' for trenging av fisk ved bruk av eksisterende teknologi, inkludert å definere målbare velferdsindikatorer og deteksjonsprinsipper for eksempel for atferd, luftgisping, finner på overflaten, sølvsiden ligger opp, som operatører kan benytte ved vurdering av trengeoperasjonen. Utarbeide et kontrollsystem/-skjema som gjennomgås før en trengeoperasjon gjennomføres: Avgjør om trengeoperasjon kan gjennomføres Benytte erfaring fra olje og offshore 23
24 Forslag til videre arbeid fra dialogmøtet (forts.) Forbedre eksisterende teknologi og redusere den menneskelige faktor: bedre kontroll og repeterbarhet ved bruk av instrumentering og automatisert regulering av trengeprosessen Sensorsystemer for å overvåke sentrale parameter i trengeprosessen: biomassekontroll i det trengte volumet, atferd, tetthetsfordeling, tetthet foran pumpeinntak, kontaktkrefter som fisken blir utsatt for, oksygennivå etc Beslutningsstøttesystem for trengeoperasjonen basert på sensorteknologi Utvikling av nye teknologikonsepter for trenging av laks i merd Fisketetthetsoptimalisert plassering av pumpeinntak Adferdsbasert trenging: Utnytte laksens atferd for en mer skånsom og effektiv trengeoperasjon. Designe nye teknologiske konsepter for trenging i ventemerd, inkl. logistikk frem til avliving 24
25 Bedre håndtering og trenging oppnås gjennom samarbeid mellom oppdrettere, teknologiprodusenter og forskere "Ekstra gevinster": Bedre HMS Bedre rømmingssikkerhet 25
Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging
14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:
DetaljerKristian Henriksen Leif Magne Sunde, Hanne Digre, Eirik Svendsen, Per Rundtop, Ulf Erikson
- Åpen Rapport Dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Referat fra dialogmøte avholdt på Radisson Blu Hotel Værnes den 9.3.203 av SINTEF Fiskeri og havbruk, i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerNye teknologi-løsninger for et redusert svinn
Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerPresentasjon av avdeling for Havbruksteknologi
Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Leif Magne Sunde 1 Havbruksteknologi Virksomhetsområder: HAVBRUKSKONSTRUKSJONER DRIFT / OPERASJON LOGISTIKK / SPORBARHET LANDBASERTE OPPDRETTSSYSTEMER 2 1
DetaljerForskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk
Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF
DetaljerTransport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen
Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk
DetaljerFiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og
DetaljerAutomatisering av foredlingsprosesser
FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling
DetaljerKunsten å få produksjonskostnaden til å falle
Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere
DetaljerBeredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet?
Beredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet? Introduksjon til sesjon 2 og grunnlag for TEMA-stasjon arbeid Leif Magne Sunde Forskningsleder SINTEF Fiskeri
DetaljerTEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid?
TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR Innovasjon i havbruk Leif Magne
DetaljerLevende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
DetaljerMarkedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017
Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Prosjektkoordinator: Dr Ida G. Aursand/ Dr. Hanne Digre (Aug 2014- juni 2015) SINTEF Fiskeri og havbruk Seminar Lofotfishing
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerØkt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?
1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles
DetaljerFISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerHva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?
Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og
DetaljerHele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner
Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen
DetaljerVELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER
Værnes, 16.11.2016 VELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER Avlusingsoperasjoner VELKOMMEN OG MOTIVASJON FOR ERFARINGSSEMINARET "KRITISKE FAKTORER VED AVLUSINGSOPERASJONER" Forskningsleder
DetaljerHvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk
Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?
DetaljerHavbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?
ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485
DetaljerKan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?
Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd? Martin Søreide, Teknisk Direktør / CTO Aqualine AS Aqualine sin primære rolle i oppdrettsnæringen Utstyrsleverandør av utstyr til oppdrettsbransjen
DetaljerJUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no
DetaljerTeknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø
Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier
DetaljerHMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser
HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser Presentasjon ved Leif Magne Sunde Mats Heide og Eivind Okstad SINTEF Fiskeri og havbruk MONAQUA Produktivitetskonferanse 4.nov. 2003 1 Introduksjon! Prosjekt
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerNY TEKNOLOGI FOR TIDLIG OG DIREKTE DOKUMENTASJON AV FISKEVELFERD
NY TEKNOLOGI FOR TIDLIG OG DIREKTE DOKUMENTASJON AV FISKEVELFERD Kevin Frank, Martin Føre, Eirik Svendsen, Christian Schellewald, Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk Kevin.Frank@sintef.no, +47
DetaljerRisikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting
Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt
DetaljerFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, (FHF) lyser
DetaljerNy teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter
Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt
DetaljerHAVBASERT FISKEOPPDRETT
HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -
DetaljerTEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst?
TEKMAR 2016 - kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR - Innovasjon i havbruk Leif
DetaljerOppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO
Notat Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478
DetaljerRegelverk og krav til fiskevelferd på slakteri
Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Nofima & FHF 18. sept 2012 - Tromsø Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret Hva jeg ønsker å formidle
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerRegionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014. onsdag 12. november 2014. Brønnbåteiernes Forening
Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014 onsdag 12. november 2014 Først (ref. Intrafish i går) Brønnbåtene er ikke kritisk Brønnbåtene er ikke betenkt,
DetaljerTEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?
TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR Leif Magne Sunde - SINTEF
DetaljerTeknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
DetaljerTrippel helix i praksis
Trippel helix i praksis framsyn og tilbakeblikk på TEKMAR gjennom 10 år. Forskningsleder Leif Magne Sunde og Spesialrådgiver Torgeir Edvardsen, Disposisjon Historikk 2002 2022 2 Historikk I
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerSmoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
DetaljerHar vi nådd toppen med dagens fôr?
Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett
DetaljerSjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling
Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av
DetaljerLaksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet
Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet 2 av 6 Bakgrunn for prosjektet Teknologirådet Uavhengig rådgivende organ Storting og regjering
DetaljerFiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
DetaljerKunnskap gjennom aktiv deltagelse
Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status
DetaljerSalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre
SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
Detaljerefarled enhanced fairway by electronic means
INNOVASJONSKONFERANSEN e-nav.no 5. - 6. mai 2015 / Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk efarled enhanced fairway by electronic means Om efarled2020 Hva mener vi med efarled? Eksempel på tjenester
DetaljerFiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
Detaljer0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL
0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å
DetaljerHVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS
Verdikjede havbruk 21 og 22 oktober 2013 HVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS Tarald Sivertsen (Mainstream) Helene Katrine Moe (SINTEF Fiskeri og havbruk) "Menneskelige faktorer og rømming
DetaljerTid for løft innen forankringssystemer
FORANKRINGSSEMINAR 2016 Fagmøte: "Helhetlig forankring i havbruksnæringen", Radisson Blu Hotel Trondheim Airport, Værnes 15. sept 2016 Tid for løft innen forankringssystemer Forskningsleder Leif Magne
DetaljerPermanent skjørt for redusering av luspåslag på laks
Permaskjørt Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks 1 Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks Finansiert av FHF og norske industripartnere 3-årig prosjekt med oppstart januar
DetaljerDeres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG
Tekna, faglig gruppe i Tekna Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: 04/36114 Bergen, 1. desember 2004 HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (FHF) viser
DetaljerAKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?
AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerAAS MEK. VERKSTED AS. Halvard Aas
AAS MEK. VERKSTED AS Halvard Aas Historikk! Oppstart i 1905! Drives i dag av 3. og 4. generasjon! Fiskefartøy y hovedaktivitet fram til midten av 1990-årene! Bygging av Brønnb nnbåter fra slutten av 1980-tallet,
DetaljerHavteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015
Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget
DetaljerHøring revisjon av Luseforskriften
Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerMorgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov
Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Aqkva konferansen, Bergen, 17. januar 2019 Hva betyr egentlig disse målene for veksten til
DetaljerPumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet
Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet Åsa Maria Espmark, Kjell Midling (Nofima), Odd-ørre Humborstad (HI) Pumping og håndtering av laks Resultater og betraktninger
DetaljerHvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?
Ålesund 12.01.16 Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi? Hanne Digre m/kollegaer SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fangstbehandling og kvalitet Fangstbehandling er avgjørende for fiskens
DetaljerBiomassekontroll: Aktualisering og spissformulering av problemstilling
Biomassekontroll: Aktualisering og spissformulering av problemstilling.1245, 1246,1247.. aldri om det blir større merd her på bruket. Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon
DetaljerHva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar
Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft
DetaljerFHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland
FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland 11.-12.10.2016 Om FHF Statlig forvaltningsorgan under NFD Finansieres gjennom avgift på 3 promille av eksportverdien fisk og fiskevarer Næringens eget FoU- verktøy
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerStatus lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus
Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg
DetaljerFå lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?
Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret
DetaljerBeholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet
Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerModul nr. 1627 Fisk=Mat
Modul nr. 1627 Fisk=Mat Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1627 Newton håndbok - Fisk=Mat Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å få grunnleggende kunnskaper om laks
DetaljerSedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012
Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**
DetaljerAtlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?
Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerHygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
DetaljerHvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
DetaljerNordlaks Oppdrett AS
Formål 1 av 10 - Forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer - Håndtere sykdomsutbrudd og massedød - Sikre god fiskevelferd Beredskapsplanen gjelder for lokalitetene: Driftsenhet Vesterålen Lokalitetsnavn:
DetaljerSamling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerWorkshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen
Workshop grønne konsesjoner 11.04.2013 Daglig leder Trude Olafsen Program 11-12:00 Registrering og lunsj 12:00 Innledning ved Trude Olafsen, akvarena Gjennomgang av de viktigste punktene i forslag til
DetaljerAvlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim
Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerBedøvelse av laksefisk Status og erfaringer
Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer Torbjørn Tobiassen Hilde Herland, Morten Heide, Geir Sogn- Grundvåg, Jens Østli, Kjell Midling, Ulf Erikson og Hanne Digre Finansiering og styringsgruppe FHF
DetaljerAgenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014
Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i
DetaljerErfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd
Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk
DetaljerProtokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
Detaljer