Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
|
|
- Kristen Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS
2 Veterinærinstituttets visjon Forskning og forvaltningsstøtte av høy kvalitet for å fremme; god helse og velferd hos dyr og fisk, til beste for dyrene og forbrukerne trygg mat, som bidrag til beskyttelse av folkehelsen
3 Dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av oppdrettsteknologi Teknologi Miljø Velferd
4 Velferd = helse + «trivsel» Teknologi Miljø Velferd Helse: Dødelighet Sykdommer og skader Vekst- individer og gruppe
5 Velferd = helse + «trivsel» Teknologi Miljø Velferd Helse: Dødelighet Sykdommer og skader Vekst- individer og gruppe Trivsel Fôr og fôring Vannkvalitet Mulighet til normal adferd Stress; passe stress av rett type
6 Kartlegging av fiskevelferd i lukket merd, dette ønsket vi å se nærmere på: 1. Vil lukket merd med inntak av vann fra 25 meters dyp forhindre påslag av lus? 2. Vil lukket merd føre til økt dødelighet på grunn av skader eller sykdom? 3. Vil lukket merd kunne gi tilvekst etter samme modell som åpen merd, korrigert for ulik temperaturprofil? 4. Vil lukket merd føre til økt stressnivå, målt med regelmessige prøver av plasmakortisol? 5. Vil lukket merd føre til økt forekomst av ytre skader på fisken?
7 Pilot mai til 15.oktober S1, 122 g PILOT 2012 Lukket merd 3.Mai 2012: stk, 122 g O= 62 m, d= 10 m, V= 1550 m 3 Tett presenningsduk Biomasse: kg Tetthet: 6,3-30,1 kg / m 3 Vanninntak: 25 m og 60 m dybde Åpen parallell 3.Mai 2012: stk, 122 g O= 70 m, d= 12 (18)m, V= 5590 m 3 Smoltnot Biomasse: kg Tetthet: 0,4 2,5 kg / m 3 Referanse for: Lus
8 Dette registrerte vi: Registrert Vekt Lengde Lus Plasmakortisol Gjellekvalitet Alle finner utenom fettfinne og gattfinne Ytre Vannkvalitet daglig Vannkvalitet punktmålinger Levende vekt i gram Gaffel-lengde Fast, bevegelig, kjønnsmodne, skottelus Blodprøver (plasma), 176 fisk Histologi 72 stk, 6 x 6 pr merd, mai - sept % vevstap, ferskhet av skade (0 til 3), grad av finnesplitting (0 til 2) Misdannelser, korte gjellelokk, katarakt, risttap, hudblødninger eller sår (alle 0 til 1) Temperatur, oksygen, salinitet, visuell inspeksjon overflate og kamera ph, totalnitrogen, ammonium, nitritt, TOC, Alkalitet, turbiditet, UV-transmisjon, suspendert stoff, kimtall, Vibrio sp.
9 Resultater
10 Lusetellinger i lukket merd, Pilot mai 11.oktober
11 PILOT 2012, lusetellinger åpen kontrollmerd 6,0 14 5,0 12 4, ,0 6 2,0 4 1,0 2 0,0 21.mai 04.jun 18.jun 25.jun 09.jul 23.jul 06.aug 27.aug 18.sep 11.okt Lus caligus 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,9 Lus kjønnsmoden 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,1 Lus bevegelig 0,0 0,1 0,5 0,5 0,0 2,0 4,0 1,8 0,3 2,3 Lus fastsittende 0,0 0,4 0,7 0,2 0,5 0,4 0,9 0,5 0,0 0,7 temperatur 7,2 8,4 9,2 9,5 9,4 10, , ,5 0
12 Virkelig dødelighet åpen merd var hele 21,7 % pga uhell med avlusing, kurven stipulerer dødelighet som skyldes andre registrerte årsaker
13 Virkelig dødelighet åpen merd var hele 21,7 % pga uhell med avlusing, kurven stipulerer dødelighet som skyldes andre registrerte årsaker
14 Tilvekstmodell: Skretting Rmax-database Start av sulting før overflytting av fisk
15 Tilvekstmodell: Skretting Rmax-database Utsortering av taperfisk
16 Thermal Growth Factor (TGC) Pilot TGC = (w 2 1/3 -w 1 1/3 )x1000/(txt) Mål: TGC 2,7 3,0 (Thorarensen og Farrell 2010) Merd W1 W2 T t Antall Start Tetthet start Tetthet slutt kg/m 3 Lukket ,3 30,1 3,0 TGC
17 Thermal Growth Factor (TGC) Pilot TGC = (w 2 1/3 -w 1 1/3 )x1000/(txt) Mål: TGC 2,7 3,0 (Thorarensen og Farrell 2010) Merd W1 W2 T t Antall Start Tetthet start Tetthet slutt kg/m 3 Lukket ,3 30,1 3,0 Åpen , ,4 2,5 4,0 TGC
18 Plasmakortisol (nm) Pilot 2012, registrering av plasmakortisol, settefisk og transport settefisk før last slutt last start loss slutt loss
19 Plasmakortisol (nm) Pilot 2012, registrering av plasmakortisol, drift av lukket og åpen merd Lukket merd Åpen merd mai 4-jun 18-jun 25-jun 9-jul 23-jul 6-aug 20-aug 27-aug 17-sep
20 Kartlegging av ytre skader Skiftende bilde gjennom sommeren Problemer med matlyst og fôring i starten påvirket trolig fiskens adferd Enklere å registrere på liten fisk enn stor Må gjøres uten at man utsetter fisken for unødig skade! Data må tolkes med forsiktighet pga få parallelle grupper (1) og forskjeller i oppsett
21 Noen betraktninger om registrert vannkvalitet i Pilot 2012: Oksygen: stabilt, få avvik / alarmer, ingen mistanke om skade på fisk Visuelt: mer partikler i lukket merd, flotasjon av skum og partikler, perioder med dårlig sjølrensing Vannanalyser: etter hvert raskere reduksjon av ph (og dermed økende CO2) enn modell, moderat stigende Nitrogen-verdier i lukket merd mot slutten Skyldes trolig?: for lang oppholdstid av organisk materiale (jfr observasjon av visuell kvalitet) Nødvendig med tekniske forbedringer før neste prosjektfase (start ) Mer erfaring og grundigere oppfølging er nødvendig
22 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil
23 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil
24 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil
25 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil
26 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil
27 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil
28 Veien videre FASE 1 S L Å Å stk Okt 12 slakting stk Okt 12 - slakting stk Okt 12 - slakting Lukkede merder Fase 1: Større volum (2850m 3 /70m) Forbedret utforming
29 Veien videre FASE 1 S L Å stk Okt 12 slakting stk Okt 12 - slakting Å stk Okt 12 - slakting S L stk nov 12 juni 13 Lukkede merder Fase 1: Større volum (2850m 3 /70m) Forbedret utforming Å stk nov 12 juni 13
30 Kartlegging av velferd erfaringer fra pilotprosjekt med lukket merd (1) Alle data må analyseres med forsiktighet hvis man skal si noe om forskjeller i slike storskala testoppsett, bygge datasett basert på individregistreringer, koble lus, vekst og velferd Resultater og vurderinger må formidles underveis for å bidra til justering av oppsettet Bør være et mål å få ei standardisering av metoder for registrering - for å kunne sammenligne biologi og velferd i ulike teknologiløsninger. Må ta hensyn til fiskevelferd ved håndtering Primært stress: plasmakortisol-metodikk fungerer godt, kan være med på å avdekke kritiske faser Sekundært stress (metabolsk): Kan måles gjennom oksygenforbruk / pustefrekvens mulig også å bruke andre tester kunne gitt verdifull ekstrainformasjon? Dødelighet og dødsårsaker viktig informasjon men kan også være ressurskrevende hvis data skal bli gode
31 Kartlegging av velferd erfaringer fra pilotprosjekt med lukket merd (2) Vekst: kan være vanskelig å beskrive dette godt nok underveis Lusetall: alle anlegg har regelmessige tellinger, men telling i lukket merd gjorde det nødvendig med strengere smittehygiene Vannkvalitet: i utgangspunktet enkelt, men ressurskrevende å få gode og sammenlignbare måleserier (sensorer, plassering, kalibrering, vedlikehold osv.) av alle faktorer som har betydning for fisken Fôr og kvalitet av fôringsrutiner svært viktig, men erfaring viser at det kan oppstå praktiske problemer underveis som kan forstyrre eller til og med ødelegge mulighet for sammenligning mellom enheter Adferd: MÅ inkluderes! Gir sammenfattende og helt nødvendig informasjon om hvordan fisken har det!!!
32
Kunnskap gjennom aktiv deltagelse
Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerMarine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt
DetaljerHele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner
Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerProtokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerLaks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS
Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerDYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret
DetaljerHåndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd
Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerFoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)
FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
DetaljerFerskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.
Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerMarine Harvest, Storstrompan
JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK
DetaljerMerdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet
Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerHva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
DetaljerVelferdsvurdering av ny teknologi
Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning
DetaljerHvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk
Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerNordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet
Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv
DetaljerFHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai
Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk
DetaljerVurdering av behovet for konsekvensutredning
Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerHvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?
Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd
DetaljerTellepraksis for behandling til rett tid
Tellepraksis for behandling til rett tid Magne Aldrin, Norsk Regnesentral FHFs lakseluskonferanse januar 2018 Behandling til rett tid a) Mål: Minst mulig lus Med færrest mulig behandlinger og andre tiltak
DetaljerBehandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Hva vet vi og hva vet vi ikke? Vi vet noe og det må vi jobbe svært nøyaktig og systematisk med, så er det mye vi ikke vet Behandlingsdødelighet betyr i de fleste tilfeller håndteringsdødelighet (sjeldent
DetaljerNæringssalter en ressurs eller et problem?
1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010
DetaljerOksygentilsetting i fiskemerder
Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg
DetaljerRøye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård
Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte
DetaljerNye utfordringer og løsninger for avlusing
Nye utfordringer og løsninger for avlusing 06.02.09 Trude Bakke Jøssund Nord-Trøndelag og lusekontroll Startet med samordnet vinter-våravlusing allerede i 1992 Har 100 % rapportering av lusetellinger Har
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerDiversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital
Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital Kjetil Magerøy, Prosjektleder 12/4/2014 1 Fish at Your Fingertips.. SalMar Frøya Lerøy Marine Harvest Hitra Trondheim Pure Averøy
DetaljerMainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerRognkjeks produksjon og felterfaringer.
Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon
DetaljerKonsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010
1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerGode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
DetaljerHelse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?
Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerBekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi
Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets
DetaljerAutomatisk lusetelling? FHF lusekonferansen 21.januar 2019
Automatisk lusetelling? FHF lusekonferansen 21.januar 2019 Hva pågår av automatisk lusetelling Bildedeteksjon: Stingray Sealab Ocean group Imenco Hyperspektral avbildning Ecotone 3D løsninger: SubC 3 D
DetaljerForskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk
Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF
DetaljerLusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med
Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,
DetaljerStatus lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus
Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerEvaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg
Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Bjørn Bjøru, Arfinn Aunsmo, Vidar Moen Turhan Markussen Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Tilsetting av bademiddel
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629
DetaljerAkvaplan-niva rapport
Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 19.06.2015 Versjon: 0.1.2 prosjekt - Side: Side 1 av 5 Formål: Veilederen skal bidra til å gi leppfisk best mulig fiskevelferd
DetaljerBeholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet
Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole
DetaljerTeknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø
Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerFiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus
Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus Kjennetegn: Subregion Senja Liten, tilsynelatende oversiktlig subregion som omfatter kun Øya. Høy tetthet av lokaliteter Naturlige
DetaljerÅrsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS
Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Foto av Paul Nilsen. Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2017 ble to lokaliteter
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis
DetaljerPostsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land
Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling
DetaljerRognkjeks: Biologi og behov
www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet
DetaljerVannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
DetaljerRegulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn
Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering
DetaljerStatus rensefiskbruk
FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 3 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er tredje delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerNedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?
Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces
DetaljerStatus per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4
DetaljerBig Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor
Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen Lunsjmøte 27.11.17 TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor 15-20% mortality after SW transfer Higher figures from time of hatching Winter ulcer
DetaljerDet hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
DetaljerNotat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget
Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer
DetaljerEr det mulig å ta ut potensialet i fôret?
www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester
DetaljerPreline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»
Preline Fishfarming System AS Hva kan vi tilby til næringen? Presentasjon på Felles stortingsseminar om Havbruksnæringen «Den blå åker» 20.11.2014 kl 09.00 til 12.00 2013, Preline Fishfarming System AS
DetaljerSigurd Handeland. Senior forsker. Prof II
Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko
DetaljerNy luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA
Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere
DetaljerRisikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting
Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt
DetaljerKan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?
Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv
DetaljerHar vi nådd toppen med dagens fôr?
Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett
DetaljerEffekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks
Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting
DetaljerAvlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim
Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur
Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan
Detaljer