Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Transkript

1 Hovedkontor Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefax: Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask Deres referanse Deres brev av Vår referanse J.nr. 2033/11 S.nr. O 48 Rekv.nr. Dato Vurdering av vannprøve fra Strømsnes Akvakultur Vedlagt følger en analyserapport som gjengir resultatene for vannprøvene tatt i perioden januar november 2011 ved Strømsnes Akvakultur AS. Prøvene ble sendt inn til NIVAs laboratorium i Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Rapporten vurderer resultatene ut i fra etablerte grenseverdier for enkeltparametere i vitenskapelig litteratur, og er sammenholdt med NIVAs database for råvann benyttet til akvakulturformål (VK databasen, som dekker over 80 % av alle vannkilder som benyttes p.t., se for eksempel Kristensen et al. 2009).

2 2 Resultater og vurdering 1. Surhetsgrad og bufferevne ph varierte mellom 6,26 6,8 i perioden januar november 2011, og lå innen for det optimale for laksefisk (figur 1 og 2). Bufferkapasiteten i vannprøven, basert på alkalitet (figur 3 og 4), hardhet og ANC (tabell 1) var god. En god bufferkapasitet gjør vannets ph mer stabil ved flom og store nedbørsmengder. Det samme gjelder under intensiv produksjon da ph fallet i kar vil bli mindre pga fiskens produksjon av CO2 når bufferkapasiteten er god. Figur 1: Percentilplott av ph-verdier fra VK databasen (grafen), og ph ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom 6.26 og 6,8 i perioden januar november 2011 ph 8,0 7,5 7,0 ph 6,5 6,0 5,5 Figur 2: ph over tid ved Strømsnes Akvakultur i perioden januar november Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig ph i norske råvann benyttet til akvakulturformål.

3 3 Figur 3: Percentilplott av alkalitetsverdier fra VK databasen (graf). Alkaliteten ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom ,14 mmol/l i perioden januar november Alkalitet 0,25 mmol/l 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 4: Alkaliteten ved Strømsnes Akvakultur over tid. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig alkalitet i norske råvann benyttet til akvakulturformål. Vannet ved Strømsnes Akvakultur hadde en middels høy kalsiumkonsentrasjon (Ca), sammenlignet med VK-databasen (figur 5 og 6), med unntak av den 25. oktober som viste en høy Ca-konsentrasjon (3,69 ). En høy konsentrasjon av kalsium i vannet er fordelaktig med hensyn på giftigheten av metaller. Vi regner kalsiumverdier på >2-2.5 mg Ca/L som optimalt for laks.

4 4 Figur 5: Percentilplott av kalsium-verdier (Ca) fra VK databasen (graf), og Ca-konsentrasjonen ved Strømsnes Akvakultur (rød vertikal linje) varierte mellom 2,0 3,69 i perioden januar november Kalsium (Ca) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 6: Kalsium (Ca) ved Strømsnes Akvakultur over tid. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig Ca-konsentrasjon i norske råvann benyttet til akvakultur. 2. Metaller Totalkonsentrasjonen av aluminium (Al) ved Strømsnes Akvakultur varierte mellom (figur 7 og 8). Tatt vannets ph og Ca-konsentrasjon i betraktning er ikke denne Alkonsentrasjonen kritisk. Ut fra de ulike tilstandsformene til Al (figur 8 og tabell 1), forelå kun en liten del som labilt aluminium (den giftige formen av metallet). Den største andelen av Al forelå som kolloidalt Al, en lite giftig form av metallet. Dette betyr at Al mest sannsynlig er bundet til partikler og/eller organisk materiale. Jernkonsentrasjonen (Fe) ved lokaliteten varierte mellom 14 73,9 (figur 9 og 10). Den 24. mai var Fe-konsentrasjonen meget lav. Kobberkonsentrasjonen (Cu) var generelt lav og varierte mellom 2 og 62 (figur 11). Den 25. oktober var det en ekstremt høy konsentrasjon av Cu i vannet ved Strømsnes akvakultur. Naturlig

5 5 bakgrunnsnivå av Cu i rene vann er 2. Cu er et essensielt metall, men kan være svært giftig ved lave konsentrasjoner. Metallet forstyrrer bl.a. fiskens utskillelse av ammonium. Cu er et metall som kan svinge raskt i konsentrasjon, og det kan derfor være vanskelig å «fange» Cu-episoder. Mangan (Mn) hadde også generelt lave konsentrasjoner (tabell1), men den 25. oktober var det en ekstremt høy konsentrasjon (725 ) av dette metallet. Giftigheten av dette metallet minner om giftigheten av jern (Fe), hvor det er hovedsakelig oksideringen av metallet fra toverdig form til treverdig (Mn2+ Mn3+) som er mest giftig for fisk siden metallet kan felle ut på gjelleoverflaten. Figur 7: Percentilplott av aluminium-verdier (Al) fra VK databasen (graf), og Al-konsentrasjonen ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom i perioden januar november Aluminium (Al) Aluminium (Al) total Al - kollodialt * Al - reaktivt Al - ikke labilt Al - labilt * 0 Figur 8: Aluminium (Al) og de ulike tilstandsformene av metallet ved Strømsnes Akvakultur over tid. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig total-konsentrasjon av Al i norske råvann benyttet til akvakulturformål.

6 6 Figur 9: Percentilplott av jern-verdier (Fe) fra VK databasen (graf), og Fe-konsentrasjonen ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom 14 92,7 i perioden januar - november Jern (Fe) Figur 10: Jern (Fe) over tid ved Strømsnes Akvakultur. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig Fe-konsentrasjon i norske råvann benyttet til akvakulturformål.

7 7 Kobber (Cu) Figur 11: Kobber (Cu) over tid ved Strømsnes Akvakultur. Rød horisontal linje viser naturlig bakgrunnsnivå for Cu i rene vann (2). 3. Organisk materiale Totalt organisk karbon (TOC) ved Strømsnes Akvakultur var noe høyere enn gjennomsnittlig TOC i norske råvann benyttet akvakulturformål (figur 12 og 13) i perioden januar november Organisk materiale i vann kan binde til seg metaller, slik at de ikke foreligger på en giftig form. En eventuell flom, ph-endring eller tilsetting av sjøvann kan mobilisere metaller som er organisk bundet, slik at metallene endrer tilstandsform til fri ionisk form (giftig form). Figur 12: Percentilplott av Totalt organisk karbon (TOC) fra VK databasen (graf), og TOC ved Strømsnes Akvakultur (rød område) varierte mellom 2,6 4,2 i perioden januar november 2011.

8 8 Totalt organisk karbon (TOC) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 13: Totalt organisk karbon (TOC) over tid ved Strømsnes Akvakultur. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig TOC i norske råvann benytet til akavakulturformål. 4. Partikler Turbiditeten (partikkelinnhold) ved Strømsnes Akvakultur varierte mellom 0,34 0,94 FNU (figur 14 og tabell 1). Basert på VK databasen har NIVA kommet frem til en kategorisering hvor en turbiditet under 0,5 FNU betegnes som god (A), 0,5-1,0 middels (B) og verdier over 1,0 FNU regnes som dårlig (C). Med utgangspunkt i dette ligger vannet ved Strømsnes Akvakultur i kategori A og B. FNU Turbiditet 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 14: Turbiditet varierte mellom 0,34 0,94 FNU ved Strømsnes Akvakultur i perioden januar november Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig turbiditet i norske råvann benyttet til akvakultur formål. 5. Konklusjon

9 9 Vannet ved Strømsnes Akvakultur er godt egent til akvakulturformål. Det har en god ph og bufferkapasitet, generelt lave konsentrasjoner av metaller og en optimal konsentrasjon av kalsium (Ca). Jern (Fe) og aluminium (Al) er mest sannsynlig bundet til organisk materiale, slik at metallene foreligger på en lite giftig form. Ved flom, endring av ph eller tilsetting av sjøvann, kan Al mobiliseres og frigjøres slik at det foreligger på en giftig form. Den 25. oktober vises en endret vannkvalitet ved Strømsnes Akvakultur. Kalsiumkonsentrasjonen var høy, sammen med en økt bufferkapasitet. I tillegg var konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og mangan (Mn) svært høye. Det var også et høyt innhold av nitrat (NO3, 845 µg N/L) den 25. oktober. Grunnen til denne endringen kan være en episode med mye nedbør/flom, eller en endring i eventuell vannbehandling/fôr, eller at vannprøven har blitt tatt fra et lite representativt sted. For å kunne evaluere vannkvaliteten fullt ut med eventuelle vannbehandlingsalternativer må vi få en klarhet i hvordan og i hvilken forbindelse denne vannprøven har blitt tatt. NIVA takker for oppdraget, og ønsker lykke til i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Linda Skryseth Direkte linje: linda.skryseth@niva.no

10 ph Ledningsevne Alkalitet Turbiditet Nitrogen (N) Nitrat (NO3) Totalt organisk karbon (TOC) Klor (Cl) Sulfat (SO4) Aluminium (Al) - total Al - kollodialt * Al - reaktivt Al - ikke labilt Al - labilt * Kalsium (Ca) Kobber (Cu) Jern (Fe) Kalium (K) Magnesium (Mg) Mangan (Mn) Natrium (Na) Hardhet * ANC * µekv/l mg C/L µg N/L µg N/L FNU mmol/l ms/m ph 6,41 6,08 0,084 0,5 6,51 6,9 0,094 0, ,5 12,8 3, ,22 50,2 0,64 0,9 5,2 7,41 9,25 79,5 9, ,9 3, ,3 6,03 0,08 0, ,2 12,7 3, ,08 47,4 0,6 0,88 5,9 6,85 8,82 47, , , ,6 6,53 6,63 0,084 0, , , ,3 6,8 6,09 0,1 0, , ,9 3,8 6,26 6,87 0,082 0, ,2 10,6 3, ,24 57,4 0,58 0,79 14,6 6,08 8,85 82,8 6,65 5,36 0,097 0, ,14 54,3 4,1 6,72 5,62 0,102 0, ,5 11,2 3, , ,7 0,63 1, ,13 14, ,5 6,86 0,144 0, ,8 2 81,8 3,8 6,58 5,71 0,092 0, ,9 6,69 5,7 0,09 0, Tabell 1: Resultater fra vannprøver tatt ved Strømsnes Akvakultur AS i perioden januar - november Beregnede verdier er merket med *