FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Transkript

1 FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i Norge (fra overføring til sjø og opp til ca 1 kg) vært drevet i åpne merder i sjø. I den senere tid er det imidlertid diskutert å gjennomføre denne fasen av produksjonen i lukkete systemer grunnet problemer knyttet til sykdom, lakselus og rømming. I Norge er dette svinnet ca. 2 %, og en stor andel skyldes sykdomsutbrudd og lusepåslag i postsmoltfasen. Svinnet i oppdrett utgjør dermed en stor økonomisk belastning, og en måte å redusere dette på vil være å produsere postsmolt i lukkede anlegg i sjø, hvoretter fisken ved ca 1 kg overføres videre til åpent oppdrettsanlegg. Gjennom bruk av en slik strategi forventes også en større og mer robust fisk, samt økt tilvekst den første tiden etter utsett. Redusert oppholdstid i åpne nøter vil også bidra til færre generasjoner med lus på fisken. En slik omlegging av produksjonen vil derfor også være en viktig innsatsfaktor i kampen mot lakselus. I et lukket anlegg vil en i tillegg ha mulighet til å samle opp spillfôr og fekalier. En utredning som kartlegger effektene av å produsere stor settefisk ble i januar 211 sendt ut på høring av Fiskeri- og Kystdepartementet: «Høring av forslag om økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret (prøveordning)» (FKD, 211). En lignende endring beskrives i rapporten fra Arealutvalget. Dagens situasjon har medført økende interesse for testing og utvikling av lukkede oppdrettsanlegg i sjø, herunder produksjon av postsmolt opptil 1 g. En klar fordel med slike anlegg er at pumpekostnaden vil være lavere enn tilsvarende produksjon på land og at graden av kontroll vil være bedre enn i åpne system. I tillegg vil en gjennom å variere dybden på vanninntaket kunne optimalisere temperaturen i tankenheten mhp. tilvekst, fôrutnyttelse, samt redusere risiko for påslag av lakselus. Innledende beregninger tyder på at man vil kunne produsere to postsmoltgenerasjoner pr. år på en lokalitet (vår- og høstutsett), og tettere opp til maksimal tillat biomasse (MTB). Teoretiske modeller viser at en slik strategi vil øke produktiviteten per lokalitet med 2-3 % uten at produksjonstiden eller intensiteten økes.

2 I dette prosjektet vil vi derfor først og fremst undersøke mulighetene for å produsere postsmolt (1 g). Det vil også utføres flere forsøk med produksjon av matfisk laks (5 kg+) i lukkede systemer i sjø. Sentrale parametere som vil bli undersøkt er biologisk prestasjon, vekstforløp, biomasseutvikling, fôr-utnyttelse, endring i miljøbetingelser (lys forhold) og vannkvalitet samt helsetilstand. I tillegg vil vi søke å kartlegge eventuelle miljømessige fordeler knyttet til bruken av ett slikt system sammenliknet mot åpen not. Aktivitetene vil koordineres med NFR prosjektet Optimalisert postsmolt: et paradigmeskifte for norsk lakseindustri (OPP). All dokumentasjon av biologiske parametre og endringer i miljø vil gjennomføres i samarbeid med forskere tilknyttet ovenfor nevnte prosjektet. I tillegg til uttestingen i lukket anlegg vil det enkelte forsøk også innbefatte en definert kontrollgruppe i tradisjonelt åpent system (not). Den samlete FoU innsatsen vil bestå av to hovedaktiviteter (HA): HA-1; Storskala uttesting av lukket anlegg i sjø for postsmolt laks (1 gr). HA-2; Storskala uttesting av lukket anlegg i sjø for matfisk laks (55 gr) HA-1; Storskala uttesting av lukket produksjonsplattform i sjø for PostSmolt Postsmolt uttestingen vil bli gjennomført i perioden fra vår 213 til høst 217 og ta utgangspunkt i fem ulike generasjoner smolt av Atlantisk laks, henholdsvis 1+ og +. En oversikt over forventet vekst og størrelsesutvikling hos postsmolt av laks satt ut i sjø som 1+ og + postsmolt er gitt i figur 1a og 1b. Figuren forutsetter at sjøtemperaturen i det lukkede anlegget optimaliseres gjennom året ved å hente inn vann fra mellom 1 og 5 m. Disse forutsetningene vil legges til grunn for storskala forsøkene i dette prosjektet. Vekt og biomassemodellen som ligger bak figurene er utviklet ved UNI Research AS og benytter feltbaserte SGR data som igjen er koblet til forventede naturlige temperatur svingninger gjennom vår og høst. Biomasse beregningen som danner grunnlag for tetthetsanalysen har forutsatt ett oppdrettsvolum pr produksjonstank på 21 m3 for HA-1 og 26 m3 for HA- 2, en maksimal dødelighet på 5 % og en bfcr på 1.5.

3 Størrelse v/ utsett: 8 gr Størrelse v/ utsett: 1 gr Størrelse v/ utsett: 12 gr Størrelse v/ utsett: 14 gr 1 Størrelse v/ utsett: 8 gr Størrelse v/ utsett: 1 gr Størrelse v/ utsett: 12 gr Størrelse v/ utsett: 14 gr 8 8 Vekt (gr) 6 Vekt (gr) Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep Sep-13 3-Sep Sep-13 3-Sep-13 7-Oct Oct Oct Oct-13 4-Nov Nov Nov Nov-13 2-Dec-13 9-Dec Dec Dec-13 3-Dec-13 6-Jan Jan-14 2-Jan Jan-14 3-Feb-14 1-Feb Feb Feb-14 3-Mar-14 1-Mar Mar Mar Mar-14 Figur 1ab. Forventet størrelsesutvikling hos postsmolt av laks satt ut testanlegg 15 april og 16 september. Pilen viser når smolt ved utsett størrelse på ca 1 gr når en sluttstørrelse på ca 1 gr. Basert på utsett av ca 1 gr 1+ og + smolt den 15 april og 16 september viser figuren en forventet produksjonstid (opp til 1 gr) på ca 5 mnd (+/- 2 uker). Dette innebærer at vi har fristilt ca 4 uker mellom hver smoltgruppe og som kan benyttes til klargjøring/brakklegging av anlegget. Under HA-1 vil intensiteten i det enkelte forsøk økes i takt med økende erfaring. Planlagt utsett for 213 er satt til 2 fisk i de første to gruppene (1+ og +, forsøk 1a og 1b). Dette tallet planlegges økt til 4 i 214 (Forsøk 2a og 2b) og 6 i 215 (Forsøk 3a og 3b). Forventet maksimal biomasse for disse forsøksgruppene; 2, 4 og 6 smolt, er beregnet til henholdsvis 194, 388 og 582 tonn (estimert sluttstørrelse 1 gr). Som det fremkommer av figur 2a og 2b vil en økning i antall fisk innbefatte en økning i maks fisketetthet på henholdsvis ca 1, 2 og 3 kg/m3 ved høyest intensitet. Tilsvarende maksimal tetthet ved bruk av åpne nøter i sjø er ca 25 kg/m3. Det vil derfor bli vurdert å gjennomføre en ytterligere økning i intensiteten (utsett av 8 smolt, 1+ og +), forutsatt tilfredsstillende resultat fra innledende forsøk. Eventuelle beslutningen om dette vil bli tatt på bakgrunn av positive resultat og erfaringer i fisk 4 fisk 6 fisk 25 2 fisk 4 fisk 6 fisk 2 2 Tetthet (kg/m3) 15 Tetthet (kg/m3) Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep Sep-13 3-Sep-13 7-Oct Oct Oct Oct-13 4-Nov Nov Nov Nov-13 2-Dec-13 9-Dec Dec Dec-13 3-Dec-13 6-Jan Jan-14 2-Jan Jan-14 3-Feb-14 1-Feb Feb Feb-14 3-Mar-14 1-Mar-14 Figur 2ab. Forventet tetthetsutvikling i produksjonstanken (21 m3) ved utsett av tre ulike størrelsesgrupper (2, 4 og 6 ) smoltgruppe satt ut 15 april (1+) og 16 september (+).

4 I tillegg til å studere effekten av økende intensitet vil vi under HA-1 undersøke eventuelle effekter av endring i vannkvalitet mhp vekst og utvikling av helsetilstand hos postsmolt laks. Felles for de tre første forsøksseriene er at alle grupper vil bli gitt ett relativt høyt spesifikt vannforbruk (eks..75 l/kg fisk/min og 4 % oksygentilsetning, se figur 3) for å sikre god vannkvalitet gjennom hele produksjonssyklus. I forsøk 4-5 vil vi vurdere å utfordre dette vannforbruket, gjennom å redusere det spesifikke vannforbruket i kombinasjon med økende grad av oksygen tilsetning (eks l/kg fisk/min i kombinasjon med 6 til 8 % oksygentilsetning). Som det fremgår av figur 4 og 5 forventer vi at nivået av CO2 i produksjonsvannet da vil ligge under 15 mg/l samtidig som det reelle vannbehovet vil kunne reduseres fra 45 til 25 m3/min. Endelig utforming av forsøk 4 og 5 vil måtte baseres på grunnlag av resultatene fra forsøk 1 til 3 og en må derfor påregne mulige endringer i oppsettet underveis i FoU perioden. 1, Spesifikk vanngjennomstrømning (L/kg fisk/min),9,8,7,6,5,4,3 4 % oksygen 6 % oksygen 8 % oksygen 1 % oksygen,2 22-Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep-13 Figur 3. Forventet spesifikk vanngjennomstrømning (l/kg fisk/min) i produksjonstanken (21 m3) ved produksjon av 6 smolt fra 1 til 1 gram. Utsett tidspunkt : 15 april (1+).

5 % oksygen 6 % oksygen 8 % oksygen 1 % oksygen Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep-13 CO2 nivå (mg/l) Figur 3. Forventet CO2 nivå i produksjonsvannet (mg/l) ved produksjon av 6 smolt fra 1 til 1 gram. Utsett tidspunkt : 15 april (1+) % oksygen 6 % oksygen 8 % oksygen 1 % oksygen Apr-13 6-May-13 2-May-13 3-Jun-13 1-Jun Jun-13 1-Jul Jul Jul Aug Aug-13 9-Sep-13 Forventet vannbehov (m3/min) Figur 3. Forventet vannbehov (m3/min) ved produksjon av 6 smolt fra 1 til 1 gram. Utsett tidspunkt: 15 april (1+). Gjennomføring, prøveinnhenting og analyser All smolt som inngår i forsøkene vil bli produsert av MHN avd Kvingo etter en standardisert protokoll utviklet på anlegget. Hvert forsøk (smoltutsett) vil således være basert på settefisk med samme genetiske og produksjonsmessig opphav (forventet utsettingsstørrelse ca 1 g). Vår-fisken vil produseres under naturlige lysforhold mens, høst-fisken vil lysstyres (initiert smoltifisering med bruk av LD12:12) for å oppnå ønsket smoltstørrelse og kvalitet ihht planlagte utsettingsplan. Estimert utsettingstidspunkt for 1+ gruppene er medio april og tilsvarende dato for + gruppene medio september (se Fig 1a og 1b, gjelder alle forsøk).

6 Felles for alle forsøkene er at vi under produksjonen i ferskvann vil gjennomføre en systematisk dokumentasjon av standard miljø parametre i tillegg til vekst, overlevelse og helsetilstand. Ved fullt utviklede smoltegenskaper vil fiskegruppen bli overført fra settefiskanlegg til lukket anlegg (Skånevikfjorden) ved bruk av tradisjonell brønnbåt. Fiskegruppen vil bli tellet og størrelsesbereknet ved overføring fra båt til anlegg (VAKI). Parallelt med denne overføringen vil en tilsvarende gruppe fisk bli satt ut i en tradisjonell åpen merd i samme fjordsystem (kontroll). I de tilfeller hvor soneforskriften forbyr oppdrett av fisk i samme fjordsystem vil vi etablere en referansegruppe utenfor gitte brakkleggingssone. Bakgrunnen for å benytte to grupper fisk er ønsket om å ha en naturlig kontroll som fisken i det lukkede anlegget kan testes opp mot. Prøver i ferskvann I forkant av hvert utsett vil en subpopulasjon fisk (n=2 individ pr gruppe) bli bedøvet, og lengde og vekt kontrollert. Denne fisken vil danne grunnlaget for videre studier av vekstmønster i sjø. I tillegg vil fiskegruppen bli undersøkt mhp generell smolt kvalitet og helsestatus. Denne undersøkelsen gjennomføres ca 2 uker før overføring og vil innbefatte en analyse av størrelsesfordeling, kondisjon og smoltindeks. Smoltkvalitet vil beskrives som endring i gjelle NKA aktivitet og sjøvannstoleranse. I utvalgte grupper vil vi overvåke endring i genuttrykk for ionetransporterne NKA 1a, 1b, i kloridceller i gjellene. Det vil vurderes å benytte markører som er viktige for endringer i vannkvalitet herunder ammoniakktransportere som Rhcg1/2. Gjelle- og vannprøver vil benyttes til å dokumentere nivåer av Al og andre relevante metaller. Fra de samme fiskene vil blodplasma analyseres for stressparametre som glukose, plasma ionenivå (Na+, K+) samt Hb, Hct, ph, PaO2, PaCO2 og HCO3. Prøver i sjøvann Etter overføring til sjø vil hver fiskegruppe, lukket merd og åpen not, bli fulgt opp med tre prøveuttak; etter 1, 3 og 6 måneder. I forbindelse med disse prøveuttakene vil følgende undersøkelser gjennomføres; Fiskens bevegelsesmønster vil bli undersøkt ved bruk av undervannskamera. Vi vil her studere svømmeaktivitet hos enkeltindivider samt gruppefordeling horisontalt og vertikalt.

7 Gjelleprøver fra utvalgte fisk vil analyseres for endringer i gjelle NKA aktivitet. Blodplasma vil analyseres som beskrevet under avsnitt for ferskvann. Individuell vekst og spredning i vekstmønster vil bli undersøkt gjennom en statistisk analyse av individuelt registrert fisk. Andre parameter som kondisjonsfaktor og fôrutnyttelse vil bli beregnet på bakgrunn av registreringer av lengde, vekt og fôrinntak. Dødelighet vil bli registrert daglig. Helseparametere som finneslitasje, sårutvikling, gjellelokkforkortelse, produksjonslidelser og luseangrep vil bli rutinemessig undersøkt. I tillegg vil en vurdere å screene materialet for utvalgte sykdomsagens herunder; SAV og PGI. Fôrinntak vil beregnes gjennom en kontinuerlig registrering av tilført fôrmengde og beregnet mengde fôrspill. Sentrale vannkvalitets-parametre som O 2, temperatur og salinitet samt nivå av aluminium hvis det er innslag av brakkvann på lokaliteten vil bli undersøkt. Ved forsøksavslutning, ca 1 gr, vil utvalgte fisk bli obdusert mhp å avdekke organskader, endring i hjerte størrelse og hjerte form. Ved mistanke om skjelett misdannelser vil de samme fiskene bli undersøkt ved bruk av røntgen. Alle biologiske resultat vil bli sammenholdt med miljødata for å kartlegge eventuelle begrensende fysiske parametre på produksjonsenheten. I tillegg til den biologiske prøvetakningen vil vi utarbeide en BMP-produksjonsprotokoll for hvert utsett. Denne BMP protokollen vil baseres på matematiske modeller og inneholde beregning av forventet tilvekst, overlevelse, fôrforbruk, biomasse og tetthetsutvikling, vannog O2-behov ved ulike utsettingstidspunkt og vanninntaksdyp. Oppnådde biologiske resultat fra storskalatesten vil bli evaluert mot forventet prestasjon iht. teoretisk BMP-forventning. Forsøksprotokoller og endelig oppsett for det enkelte forsøk vil kontinuerlig være gjenstand for oppdatering og modifikasjon basert på ny kunnskap som genereres i prosjektet. HA-2. Storskala uttesting av lukket produksjonsplattform i sjø for PostSmolt Basert på positive erfaringer fra Ha-1 forsøk 1a til 2a vil vi, ca 6 mnd etter avsluttet forsøk, etablere tilsvarende grupper fisk (HA-2, Forsøk 1: 2 fisk og HA-2, Forsøk 2: 4, start størrelse 1 gr, vårsmolt 1+) og hvor hensikten vil være å ta fiskene frem til 5.5 kg. Gitt en estimert sluttvekt på ca 5.5 kg er estimert maksimal biomasse for 2 og 4 smolt beregnet til henholdsvis 174 og 214 tonn. HA-2, forsøk 2 forutsetter derfor en total MTB på 2.23 tonn (FoU konsesjon). Begge forsøkene i HA-2 vil bli gjennomført i

8 nyetablert lukket oppdrettsplattform etter samme modell som tidligere beskrevet (NFR søknad) og vil også innbefatte bruk av en referansegruppe fra åpent anlegg. HA-2 forsøk 1 vil etableres våren 214 mens HA-2 forsøk 2 planlegges etablert våren 216. Begge forsøkene vil benytte 1 + smolt. I HA-2 vil vi forsøke å kombinere tidligere resultat og erfaringer fra lukkede anlegg med tilsvarende praktisk erfaring fra åpne nøter. Forsøket vil i størst mulig grad bli gjennomført ihht gjeldende driftsprosedyrer for MH. All forsøksfisk vil bli produsert som beskrevet under HA-1. En oversikt over forventet størrelses og biomasseutvikling samt produksjonstid er gitt i figur 6 og 7ab. Forventet settefisk størrelse er satt til 1 gr. 6 5 Størrelse ved utsett: 1 gr Størrelse ved utsett: 12 gr Størrelse ved utsett: 14 gr 4 Vekt (gr) Jun-13 3-Sep Oct Oct Nov Nov-13 9-Dec Dec-13 6-Jan-14 2-Jan-14 3-Feb Feb-14 3-Mar Mar Mar Apr Apr May May-14 9-Jun Jun-14 7-Jul Jul-14 4-Aug Aug-14 1-Sep-14 Figur 6. Forventet vekt økning og produksjonstid i tre ulike størrelsesgrupper 1+ smolt satt ut testanlegg 15 april. Gjennomføring, prøveinnhenting og analyser Prøver i ferskvann og sjøvann Utvikling av smoltkvalitet og helsetilstand fra ferskvann vil bli undersøkt som beskrevet under HA-1. Etter overføring til sjø vil hver fiskegruppe, lukket og åpent anlegg, bli fulgt opp med fire prøveuttak; etter 1, 6, 12 og 16 måneder (utslakting). I forbindelse med disse prøveuttakene vil følgende undersøkelser gjennomføres; individuell lengde og vekt, kondisjon samt utvalgte helseparametere som finneslitasje, sårutvikling, gjellelokkforkortelse og luseangrep Som beskrevet under HA-1 vil individuell vekst og spredning i vekstmønster innen de ulike gruppene bli undersøkt gjennom en statistisk analyse av enkeltindivider. Andre parameter som kondisjonsfaktor og fôrutnyttelse vil bli beregnet på bakgrunn av registreringer av

9 lengde, vekt og totalt fôrforbruk. I tillegg til biologiske prøvetakning vil vi utarbeide en BMPproduksjonsprotokoll etter samme modell som for HA-1. Dødelighet vil bli registrert daglig samtidig som vi vil dokumentere endringer i vannkvalitets-parametre som O 2, temperatur, siktedyp og salinitet. Ved utslakting vil utvalgte fisk bli obdusert mhp å avdekke individuell lengde og vekt, organskader herunder endring i hjerte størrelse og hjerte form samt grad av pigmentering i muskel. Ved mistanke om skjelett misdannelser vil de samme fiskene bli undersøkt ved bruk av røntgen. Videre vil vi innhente ett data antall fisk i ulike størrelsesgrupper, svinn, vekt og kvalitetsfordeling (produksjon, ordinær og superior). Alle biologiske resultat vil bli sammenholdt med miljødata fra produksjonsenheten for å kartlegge eventuelle begrensende fysiske parametre Størrelse ved utsett: 1 gr Størrelse ved utsett: 12 gr Størrelse ved utsett: 14 gr 3 2 smolt 4 smolt 6 smolt 8 25 Biomasse (tonn) 6 Biomasse (tonn) Jun-13 3-Sep Oct Oct Nov Nov-13 9-Dec Dec-13 6-Jan-14 2-Jan-14 3-Feb Feb-14 3-Mar Mar Mar Apr Apr May May-14 9-Jun Jun-14 7-Jul Jul-14 4-Aug Aug-14 1-Sep-14 1-Jun-13 3-Sep Oct Oct Nov Nov-13 9-Dec Dec-13 6-Jan-14 2-Jan-14 3-Feb Feb-14 3-Mar Mar Mar Apr Apr May May-14 9-Jun Jun-14 7-Jul Jul-14 4-Aug Aug-14 1-Sep-14 Figur 7ab. Forventet biomasseutvikling ved utsett av tre ulike størrelsesgrupper 1+ smolt (A, 2 individ) og ved tre ulike antallsgrupper (smoltstørrelse 1 gr) satt ut testanlegg ca 15 april. Formidling All formidling av resultat fra prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med styringsgruppen i OPP. Etter hvert som resultatene fra forsøket foreligger, og er diskutert i gruppen, vil det bli utarbeidet fakta-ark og en prosjektrapport som skal være lett tilgjengelig for bruker. Prosjektrapporten skal, så langt resultatene tilsier, forsøke å gi klare anbefalinger om grenseverdier for vannforbruk og fisketetthet i lukkede produksjonssystem for postsmolt i sjø. Populærvitenskapelig resultat vil bli presentert i Norsk Fiskeoppdrett og i form av foredrag på møter og seminarer både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektets referansegruppe vil ha en viktig rolle for å kvalitetssikre brukervennlighet og relevans på den informasjonen som går ut

10 til næringen. Det er også et viktig mål at resultatene skal publisert vitenskapelig i internasjonale tidsskrift med referee ordning. Organisering Prosjekteier og - leder vil være Marine Harvest v/ørjan Tveiten i tett samarbeid med forskningspartnerne skissert i vedlagte NFR søknad. Det vitenskapelige arbeidet tilknyttet storskalauttestingen vil ledes av UNI Research i samarbeid med Institutt for biologi (BIO), UIB. Det vil bli foreslått opprettet en styringsgruppe for prosjektet, bestående av industrirepresentanter. Det foreslås at styringsgruppen inkluderer alle industripartnere i OPP (MH, SKS og Grieg SeaFood) i tillegg til LV, for å sikre kontinuitet med aktiviteter i OPP og slik at resultater fra storskalaforsøk blir raskt kommunisert på tvers av prosjektene. Styringsgruppen bør inkludere også andre industriaktører med interesse for postsmoltproduksjon i lukkede anlegg. Det etableres videre en prosjektgruppe, som rapporterer til styringsgruppen. Prosjektgruppen vil bestå av representanter fra de utførende FoU-institusjoner. Prosjektgruppen er beskrevet under og vi mener denne vil gi en solid og erfaren kompetanseplattform som støtter opp om planlagte aktiviteter, herunder forsøksmobilisering, gjennomføring, analyser og formidling og publisering av resultater. OPP er i ferd med å ansette en nærings-phd som også vil inngå i prosjektgruppen, og bli tilknyttet MH og Universitetet i Bergen (søknadsfrist 25 juni 212). I tillegg til denne ressurs personen vil MH ansette en driftsansvarlig og to driftsteknikere som til daglig vil være tilknyttet beskrevne FoU aktiviteter. Etikk og miljøkonsekvenser Prosjektet vil ikke innebære noen negative konsekvenser for miljøet, tvert i mot. En sentral utfordring i norsk havbruksnæring er å redusere spredningen av lakselus til miljøet, spesielt utvandrende smolt. I dette prosjektet vil vi forsøke å utvikle en lukket produksjonsplattform for intensiv produksjon av laks og som forventes å bidra til å redusere risikoen for lusesmitte. Slik teknologi vil komme både havbruksnæringen og villaksforvaltningen til nytte, og vil trolig bidra til å redusere dødeligheten og svinn hos både vill og utsatt smolt. Ingen av de planlagte forsøk eller analyser påvirker det ytre miljø.

11 Tidsplan og forsøksoversikt En estimert tidsplan for perioden 212 til 217 er gitt i tabell 1 og 2. Tabell 1. Tidsplan for perioden 212 til 214. Oppgave Oppstartsmøte x Test av tank x x x HA-1, forsøk 1a x x x HA-1, forsøk 1b x x x HA-1, forsøk 2a x x x HA-1, forsøk 2b x x HA-2, Forsøk 1 x x x x Rapportering/møter x x x x x x x x Tabell 2. Tidsplan for perioden 215 til 217. Oppgave HA-1, forsøk 3a x x x HA-1, forsøk 3b x x x HA-1, forsøk 4a x x x HA-1, forsøk 4b x x x HA-1, forsøk 5a x x x HA-1, forsøk 5b x x x HA-2, Forsøk 1 x x x x HA-2, Forsøk 2 x x x x x x x x Rapportering x x x x x x x En generell oversikt over planlagte forsøk, herunder antall fisk pr forsøk, utsett størrelse, tidspunkt for utsett, tidspunkt for forventet uttak, forventet snittvekt ved avslutning og forventet total biomasse i enheten er gitt i tabell 3

12 Tabell 3. Førsøksoversikt perioden 213 til 217. Forsøk Antall Tidspunkt inn Tidspunkt ut Snittvekt inn (gr) Snittvekt Ut (gr) Biomasse (Tonn) HA-1, forsøk 1a 2 Vår 213 Høst HA-1, forsøk 1b 2 Høst 213 Vår HA-1, forsøk 2a 4 Vår 214 Høst HA-1, forsøk 2b 4 Høst 214 Vår HA-1, forsøk 3a 6 Vår 215 Høst HA-1, forsøk 3b 6 Høst 215 Vår HA-1, Forsøk 4a 6 Vår 216 Høst HA-1, Forsøk 4b 6 Høst 216 Vår HA-1, Forsøk 5a 6 Vår 217 Høst HA-1, Forsøk 5b 6 Høst 217 Høst HA-2, forsøk 1 2 Vår 214 Høst HA-2, forsøk 2 4 Vår 216 Høst