NRS Triploid-Prosjekt

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord i Bergsfjorden på yttersiden av Senja i Troms fylke. Fisken ble satt i sjøen den 18. juli i 2014 og ble levert fra settefiskanlegget Neptunbruket tilhørende Polar Seafood lokalisert i Båtsfjord i Øst Finnmark. Det aktuelle utsettet utgjorde kun knappe fisk og hadde ved utsett en snittvekt på 108 gram. Den aktuelle fiskegruppen er av SalmoBreed avstamning og hadde relativt stor avgang i settefiskanlegget. Det ble benyttet et fosforanriket INICIO Plus (0,5-1.1 mm) i startforingen på triploid fisken levert fra Biomar. Dette fôrselskapet hadde ikke noe spesielt triploidfôr tilgjengelig i Videre ble det benyttet et ordinært diploid fôr, INICIO Plus 1.5 mm og CPK på all fisken frem til levering til sjø i juli Siden man ved oppstarten av utsettet på Lavollsfjorden ikke hadde noen klare planer om å sette ut triploid fisk, så var ikke valget av referansemerd enkelt å bestemme. Vi hadde ingen parallell gruppe med diploid fisk fra samme settefiskleverandør og i tillegg var det allerede bestemt at den triploide fisken skulle stå igjen på lokaliteten Ytre Lavollsfjorden etter at de øvrige 1-åringene ble flyttet til nabolokaliteten Ytre Jøvika rett før jul i Merd 5 ble bestemt valgt ut fra at den kom ut omtrent på samme tidsrom og hadde en fisk med samme snittvekt. Merd 5 ble senere splittet i to merder, merd 7 og 16 og merd 16 som vi valgte å følge ble senere flyttet og omdøpt til merd 14. Vi valgte å følge merd 14 på grunn av at denne ble plassert rett ved siden av gamle merd 18 (triploid) som etter flyttingen ble omdøpt til merd 15. Vi viser til første delrapport for ytterligere informasjon knyttet til ferskvannsfasen og til 2. og 3. delrapport for tidligere sjøperioder. Den aktuelle fisken ble altså sjøsatt i merd 18 i juli måned i 2014 og ble da satt på smolt Boost fôr fra Ewos frem til 19. august. Etter denne tilpasningsfasen ble fisken gitt et spesialfôr for triploid fisk kalt Adapt Marin Triploid 50, 3,5 mm. Dette ble tilført fisken frem til 16. oktober. Fra denne dato og frem til i dag har fisken fått vanlig vekstfôr fra Ewos av type Opal 110 og Robust 110.

2 mai 2014 september januar 2015 mai 2015 DØDELIGHET DØDELIGHET AKKUMULERT DØDELIGHET Produksjonshistorikk: Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Akk. dødelighet Dødelighet i perioden Dødelighetsutvikling - merdnivå 63,22 % 0,2 0,15 0,1 0,05 0 M01 J(M07)(M16) - Skardalen Settefisk M03 - Akvafarm Skaland M04 (M09) - Skardalen Settefisk M05 (M17) - Skardalen Settefisk M07 - Skardalen Settefisk M02 J(M02)(M06) - Skardalen Settefisk M03 (M08) - Skardalen Settefisk M05 - Fjordsmolt M06 - Skardalen Settefisk M07 (M05) - Fjordsmolt

3 Som vi kan se av figurene over har dødeligheten på sjølokaliteten vært variabel fra merd til merd fra måned til måned. Når det gjelder den ene merden med triploid fisk, merd 18, så har det vært svært lav avgang fra dag 1. Merd 18 er den merden som har vokst best av samtlige merder på lokaliteten så langt inkludert de som ble flyttet til nabolokaliteten før jul Det skal nevnes at det i merd 18 kun står fisk og at det i de andre merdene inkludert merd 5 som var den opprinnelige referansemerden med diploid fisk stod over fisk som senere ble halvert etter en splitting til merd 7 og 16. Det er merd 16 som har blitt valgt ut til å være referansemerden fremover mot slakting og denne ble altså senere omdøpt til merd 14. Den generelle helseutviklingen til fisken på lokaliteten har helt siden første merd kom i sjøen i april måned i 2014 vært preget av at mye av smolten var svært liten. Dette medførte høy avgang grunnet ufullstendig smoltifisert fisk samt utvikling av sykdommen tenacibaculum etter utsett i mai måned. Deretter roet ting seg ned før et utsett av liten 0-åring i oktober og november igjen førte til forøket avgang i desember januar og februar grunnet fiskens svært lave snittvekt på det tidspunkt vanntemperaturene falt under 5 grader. Dette har ført til uttørking, sviming med påfølgende sårutvikling og oppformering av sårbakterien Moritella viscosa, som forårsaker sykdommen vintersår. Denne tilstanden finner man på samtlige merder i dag inkludert merd 14 og 15 som følges i prosjektet. Nå i mars ble det i tillegg påvist parvicapsulose på to merder på lokaliteten. I merd 15 har det også vært forøket avgang totalt sett, men i mye mindre grad enn i de øvrige merdene på lokaliteten. Her har det også vært påvisning av vintersår. Utover sommeren og høsten 2015 ble fisken flyttet internt og nye merdnummer er etablert hvor forsøksmerden fikk M15 som adresse mens referansemerden fikk M14. Fisken var imidlertid ikke splittet eller håndtert på annen måte. Kun gitt nye navn. Helseutviklingen i denne perioden har vært positiv på hele lokaliteten inkludert de to forsøksmerdene. Dødeligheten har vært avtagende og det har ikke kommet opp noen nye diagnoser. Det har vært en økende utfordring knyttet til skottelus siden midtsommer og fiskens aktivitet har økt noe grunnet dette nå ved inngangen til september måned. Første uttak i tråd med SWIM 1.0 ble gjennomført den 10 november i Andre uttak i tråd med SWIM 1.1 ble utført den 3. mars 2015 og det tredje uttaket ble gjennomført den 12. mai. Det ble ved besøket i mars benyttet SWIM 1.1 som hadde blitt justert i forhold SWIM 1.0 på bakgrunn av funn knyttet til de tidligere nevnte kjevedeformitetene i novemberuttaket. Det ble under besøket tatt ut 100 fisk fra merd 16, som er den nye diploide referansemerden etter splittingen av merd 5 til merd 7 og 16. I merd 18 som hadde den triploide fisken fikk vi i dag etter flere timers forsøk kun tatt ut 50 fisk. Det mest iøyenfallende funnet under dette besøk var de tidligere observerte kjevedeformitetene som ved denne runden hadde utviklet seg ytterligere. Et noe overraskende tilleggsfunn var at det i referansemerden ble konstatert et innslag av ryggradsdeformiteter hvor det så ut til at ryggraden var sammentrykt i bakre tredjedel av fisken. Tredje uttak i tråd med SWIM 1.1 ble gjennomført den 12. mai Ved dette uttaket var det svært vanskelig å få tak i fisk i merden med den triploide fisken og etter flere timers forsøk måtte vi gi oss på fattige 21 fisk. Av disse var rett under halvparten anmerket for kjevedeformiteter. 9 av 21 fisk hadde anmerkninger på underkjevedeformitet og 5 av disse fiskene hadde relativt store kjeveforandringer som i ettertid kan klassifiseres som grad 4. Fra referansemerden var vi mer heldig med uttaket og fikk tak i 90 fisk. Her ble det konstatert deformiteter i ryggsøylen som ble definert som korthaler og 7 av 90 fisk hadde denne deformiteten.

4 Fjerde uttak, denne gangen i tråd med SWIM 1.1 ble utført den 11. september Siden forrige uttak i mai hadde fisken vært igjennom en god vekstfase uten spesielle anmerkninger eller utfordringer rent driftsmessig eller helsemessig. Merd 16 var nå omdøpt til merd 14 og merd 18 til merd 15 uten at noen andre endringer var gjort knyttet til fisken. Dødeligheten var lav på begge merder. Det ble tidligere på høsten rapportert om at man hadde sett fisk med underkjevedeformiteter på kameraet som benyttes under fôring. Vi benyttet en stor avkastnot ved uttaket og klarte å få tak i 100 fisk fra hver av de to merdene. I merden med den triploide fisken, merd 15, var det tydelig ut fra registreringene at andelen fisk med underkjevdeformiteter hadde økt samtidig som alvorlighetsgraden også var større enn ved tidligere uttak. Dette indikerer altså at tilstanden ble forverret i denne perioden med hurtig vekst. Det ble registrert underkjevedeformiteter på 58 % av fiskene og hele 34 % av disse hadde grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven. Under ser vi en gradvis forverring av underkjevedeformiteten på den triploide fisken. Grad 2 Grad 2 Grad 3 Når underkjeven peker bakover har vi definert den som grad 4. Det var tydelig å se at den fisken med de verste underkjevedeformitetene slet litt med å våkne etter bedøvelsen (bildet under til venstre). Sannsynligvis på grunn av at den ikke klarer å lukke munnen og presse vann over gjellene særlig effektivt. Det var ikke noe tegn til at denne kjevedeformiteten hadde gått utover fôropptak og kondisjonen til fisken så langt. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at fisken skal kunne spise normalt når kjevedeformiteten blir såpass alvorlig som grad 4. Kanskje er det en tilstand som fisken gradvis venner seg til eller vil vi oppleve at slik fisk taper tilvekst og kondisjon den siste tiden av produksjonen.

5 Utover dette var det et klart funn av undersøkelsene at huden på den triploide fisken var mer forandret enn på den triploide i referansemerden og små røde sår som vi antar stammer fra beiteskader fra skottelusa samt mer kontakt med notlin grunnet hopping var også å se. Det var generelt sett mer finneskader og redusert hudkvalitet på den triploide fisken. Dette kan samsvare med at det var klart mer skottelus på den triploide enn den diploide. I tillegg fant vi et større innslag av taperfisk i triploidmerden enn det som var tilfellet i merd 14. Noen individer hadde katarakt på begge øyne og ble definert som blinde. Det er ingen gradering av katarakt på SWIM- skjemaet, slik at her får katarakt kun en innflytelse på velferdsscoren når det er komplett og tosidig. Når det gjelder merd 14, den diploide fisken i referansemerden, så var det også ved dette uttaket et klart innslag av korthaler som vi kan se på bildet over. Hele 31 % av fisken i referansemerden hadde denne deformiteten, en deformitet som vi ikke ser så ofte lengre. Det var altså en klar økning i innslaget av slik fisk sammenlignet med uttaket i mai. Fisken i denne merden hadde klart bedre skinn og finnekvalitet enn den triploide fisken. Det som for øvrig var noe overraskende var innslaget av en mye mindre fisk på rundt 1500 gram som var i helt normal kondisjon, men altså mye mindre enn den vanlige fisken. Akkurat som om det var to typer fisk i merden. Det er mulig at man «mistet» fisk som var mye mindre enn snittet da man gikk over til større fôr tidligere i produksjonen. Det var veldig få tapere i merd 14.

6 SWIM-vurderinger ved Per Gunnar Fjelldal, HI: Det ble undersøkt 100 diploide (2051 gram) og 100 triploide (2378 gram) fisk. Den diploide (score 0,8) gruppen hadde bedre SWIM score enn den triploide (score 0,7). Det som gav redusert score hos den triploide fisken var individer med lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og underkjevedeformasjoner. 29% av den triploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 3% av den diploide fisken hadde dette. Disse fiskene står i fare for å dø ut pga underernæring eller forbli undermåls fisk. 31% av den triploide fisken hadde sår, mens 2% av den diploide fisken hadde dette. Sårene var i hovedsak mindre enn 1 cm 2. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens hele 48% av de triploide hadde dette. Hos den triploide fisken var det 14% fisk med tydelig deformert underkjeve og 34% med sterkt deformert underkjeve. Disse vil trolig få problemer med respirasjon og/eller fôrinntak. MarinHelse AS