Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 11928, Langavik, i Hjelmeland kommune

Transkript

1 Rogaland Fylkeskommune Pb Stavanger BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 11928, Langavik, i Hjelmeland kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon samt økt MTB (maksimal tillatt biomasse) ved lokalitet Langavik i Hjelmeland kommune. Søknaden omfatter: Søknad om utvidelse fra 3120 tonn til 6720 tonn MTB ved lokalitet 11928, Langavik. Endring av anleggskonfigurasjon ved overgang fra stålanlegg til plastringer. Nedleggelse av lokalitet Atlatveit i Finnøy kommune (3600 MTB). Dagens godkjenning består av et stålanlegg med 12 bur á 24 x 24 meter. Lokaliteten er i dag godkjent for en biomasse på 3120 tonn, mens lokalitet Atlatveit er godkjent for 3600 tonn. Den omsøkte anleggsendringen vil innebære at det nåværende stålanlegget på Langavika erstattes av opp til 10 plastringer liggende i 11 rammebur à 100x100 meter. Denne endringen vil føre til at deler av anlegget blir liggende i Hjelmeland kommune og deler blir liggende i Finnøy kommune. Det er satt av areal til akvakultur i arealplanene til de respektive kommunene, og anlegget i seg selv vil være innenfor disse områdene. Fortøyninger vil i begge kommunene krysse et område som er markert som trålfelt i planene, men vil ta opp mindre plass i trålfeltet enn det dagens godkjenninger gjør (se vedlegg D og E). Produksjonsøkningen på Langavik vil totalt sett ikke øke produksjonen i fjordsystemet, da søknaden også inkluderer en nedleggelse av nabolokaliteten Atlatveit, men vil være et ledd i Marine Harvest Norway AS (MHN) sin strategi om å samle produksjonen på de mest bærekraftige lokalitetene. Dagens anleggskonfigurasjon gir et relativt lite produksjonsområde, som igjen gir en konsentrert produksjon og tilsvarende konsentrert belastning på nærområdet. Den omsøkte anleggsendringen vil innebære både en økning i merdareal og større avstand mellom produksjonsenhetene. Ved å foreta disse endringene sørger vi for en større spredning av den organiske belastningen som følger av oppdrett, og mindre «punktbelastning» som kan sees i den nordlige delen av dagens anlegg. I forhold til dagens stålanlegg vil det omsøkte anlegget ligge ved den sørligste kortenden og noe lengre ut i sundet. MH Norway AS Sandviksboder 77AB 5035 Bergen [Address] stein.klem@marineharvest.com 4102 Sandviken 5035 Bergen

2 Vurdering av behov for konsekvensutredning Ved tiltak eller planer for større akvakulturanlegg(>3600 tonn MTB) og settefisk anlegg for mer enn 5 millioner smolt skal det vurderes om det er behov for å utføre en konsekvensutredning dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Strømmåling Strømmålingen ble gjennomført i perioden 18. juni til 16. juli 2014, og målingene ble tatt på sørvestsiden av dagens anlegg på 5, 15, 85 og 135 meters dyp, og mot midten /nordsiden av den omsøkte anleggskonfigurasjonen (se vedlegg E). Gjennomsnittlig vannutskiftingsstrøm på 5 meters dyp ble målt til 6,8 cm/s med en maksimal hastighet på 38,8 cm/s. For vannutskiftingsstrømmen på 15 met ers dyp ble den gjennomsnittlige strømmen målt til 4,4 cm/s med maksimal hastighet på h enholdsvis 28,4 cm/ s. Klassifisert etter Rådgivende Biologers strømklassifisering tilsvarer dette henholdsvis «sterk» på grensen til «svært sterk» for 5 meter og «middels sterk» på grensen til «sterk» for 15 meter. Målingene viser at det er strømstille 3,7 % og 20,1 % av tiden på henholdsvis 5 og 15 meter. Dette gir tilstandsklasse 1 «svært lite» og 3 «middels» med tanke på andel strømstille perioder sett opp mot tidligere nevnte strømklass ifisering og gode forhold med tanke på merdmiljø og vannutskiftning. Det kommer også frem at den lengste strømstille perioden på 5 meter ikke samsvarer med den lengste strømstille perioden på 15 meter. Gjennomsnittlig spredningsstrøm på 85 meter s dyp er målt til 1,4 cm/s med en maksimal hastighet på 9,2 cm/s, som tilsvarer tilstandsklasse 4 «svak». For bunnstrøm, målt på 135 meter, er gjennomsnittet 1,3 cm/s med en maksimum hastighet på 9,4 cm/s, også dett e tilsvarer tilstandsklasse 4 «svak». MOM B Storstilt produksjon av laks i fjordstrøk setter krav til gode strømforhold på lokaliteten. Dette gjelder både med tanke på vekst og fiskevelferd men også med tanke på spredning av organisk materiale som følge av produksjon. Siste MOM B- undersøkelse bl e t att på maks produksjon og fikk tilstandsklasse 2 «god». Det har tidligere vært gode forhold ved lokaliteten til tross for høy p roduksjon. Lokaliteten har fått tilstandsklasse 2 «god» i 2012, 2011,2010 og 209, samt 1 «meget god» i 2009, og viser god restitusjonsevne. Resultatene fra både den siste og tidligere MOM B-undersøkelser viser at det er den nordligste d elen av anlegget som skiller seg negativt ut. I 2013 hadde alle målestasjonene ved det nordligste buret ph og Eh-verdier som tilsvarer tilstand 3 «dårlig». Ser man på den sørlige delen av anlegget fikk alle stasjonene tilstand 2 «god». Vi mener at det å legge anlegget på dypere vann og lengre ut i sundet gir en bedre spredning av organisk materiale og er med å gjøre lokaliteten mer miljømessig bærekraftig. MOM C Det ble gjennomført en MOM C undersøkelse på Langavik i september Undersøkelsen viser gode forhold for oksygen, temperatur og salinitet gjennom hele vannsøylen ned til 135 meter. Der en MOM B-undersøkelse tar for seg bunnforholdene under et oppdrettsanlegg er MOM C- undesøkelsenen utvidet undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i overgangs- og fjernsonen til akvakulturanlegg. Oksygen ble målt på alle tre målestasjonene ved ulik dybde og alle målestasjonene ble plassert i Miljødirektoratets tilstandsklasse 1 «meget god». Enhver industriell produksjon vil ha et miljø avtrykk og som forventet kommer nærstasjonen (LA 01) med tilstandsklasse 4 «dårlig» dårligere ut enn overgangssonen(la 02) og fjernso nen (LA 03) som hadde tilstandsklasser mellom 1 «meget god» og 2 «god» med tanke på kobber og sink. Resultatet av faunaanalysene viste tilstandsklasse 2 «god» for LA 01 og t ilstandsklasse 1 «meget god», beggevurdert etter NS 9410:2007 sine kriterier. Vurdert opp mot diversitetsindeksene angitt i SFT-

3 veilederen «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Veiledning» som etter NS 9410:2007 skal benyttes for fjernso nen havnet LA 03 i tilstandsklasse 2 «god» dermed lite påvirket av oppdrett. Det er verdt å merke seg at stasjonen i nærsonen var plassert på samme sted som de nordligste målestasjonene i MOM B-undersøkelsen og i et område av anlegget som av erfaring ikke gjør det spesielt bra på miljøundersøkelser. Det er ventet at en, i likhet med MOM B, vil ha en positiv effektiv på nærsonetilstand ved å flyt te anlegget lengre ut i sundet. Bunntopografi Sykdom- og lusestrategi Følger RFN sine anbefalinger for avlusning. Bruker leppefisk til avlusning sommerstid. Utfører følsomhet svurdering før avlusning. Har avlusnings utstyr på lokalitet. Min brakkleggingstid 2 mnd. mellom hver generasjon. Har beredskapsplan og utstyr til behandling mot AGD (amøbae gill disease)

4 Det kan og bemerkes at en ved å samle produksjonen på Langavik, og dermed legge ned Atlatveit, vil øke avstanden til nærmeste lakselokalitet med ~1,4 km, noe som vil være gunstig sett fra et smitteperspektiv. Brønnbåttransport Smolt leveres fra interne settefiskanlegg og normalt fra ett settefiskanlegg til en lokalitet. Det er fastsatt egne ruter for smolttransport hvert år og alt vann som tas inn i båten UV behandles før det introduseres til smolten. Brønnbåten går med lukkede ventiler dersom r uten passerer matfiskanlegg på kortere avstand enn 1 km. Ved slakting blir fisken hentet med brønnbåt og fraktet til slakteri etter egne brønnbåtruter. MHN har utviklet en ny type brønnbåt som avliver og bløgger fisken om bord i fartøyet, frakter fisken i isvann til slakteri for sløying og eventuell bearbeidelse. Denne investeringen er gjort for at man skal få en mer smittesikker transport av fisk mellom lokalitet og slakteri. Alt av vann fra båten leveres til renseri på slakteri og fartøyet vaskesog desinfiseres mellom hver tur. Marin overvåkning Rogaland Det har i flere år vært diskutert næringssalter i kystsonen og deres betydning for bortfall av sukkertare langs kysten. Det som kan synes sikkert er at man ikke kan konkludere med hva som er den direkte årsaken til at sukkertaren har forsvunnet, men at det trolig er et sammenfall av flere komponenter. Økt tilførsel av næringssalter med kyststrømmen, økt sjøvannstemperatur, økt fremvekst av trådformede brunalger og nedsatt siktedyp gir dårligere vekstbeti ngelser for de større tareartene som sukkertare. Økt avrenning fra land som følge av endret klima med mer nedbør har også sin del av forklaringen på nedsatt siktedyp. Næringssaltene i sjøen er hovedsakelig langtransportert med kyststrømmen fra Tyskebukta og Skagerrak, bare en liten andel kommer fra lokale kilder som kommunale utslipp, havbruk, avrenning fra jordbruket, båt turisme og utslipp fra fritidsboliger. Mer informasjon om dette temaet kan hentes på MHN har i samarbeid med oppdrettsnæringen i Rogaland tatt initiativ til månedlige innsamlinger av næringssaltprøver fra fire ulike dyp på 12 stasjoner i Rogaland. Prosjektet har nå pågått siden 2010 og resultater kommer fortløpende og viser gode tilstander. Konklusjon Ut fra dokumentasjonen som foreligger kan ikke MHN se at det fremkommer noe som tilsier at en den omsøkte utvidelse n av MTB på Langavik vil være ugunstig for natur eller miljø rundt eller ved lokaliteten. Ved å flytte anlegget lengre ut i sundet kommer en vekk fra de mest skjermede områdene der de dårligste målestasjonene historisk sett har befunnet seg og til et område med større evne å spre belastningen. Overgangen fra stålanlegg til ringer vil i tillegg både øke produksjonsareal og avstand mellom produksjonsenheten e. Dette vil igjen føre til en større spredning av organisk materiale og således en reduksjon i det lokale avtrykket fra produksjon en. Ser man på området i sin helhet har MOM C- målestasjonene i overgangs- og fjernsonen tidligere også vist at området er lite påvirket av oppdrett. Det presiseres også at den omsøkte endringen i lokalitetsstruktur heller ikke medfører økning i den totale MTB i Garsundfjorden. Det er den tilgjengelige MTB som vil disponeres annerledes, men i samme fjordområde, og internt i samme brakkleggingssone. Dette betyr at antall fisk som kan settes ut og produseres i Garsundfjorden forblir den samme. MHN ønsker å konsentrere driften på større og færre lokaliteter i regionen. Et ledd i dette arbeidet er å finne de optimale og mest bærekraftige lokalitetene. Optimale lokaliteter er lokaliteter som egner seg til en produksjon som er økonomisk bærekraftig, som setter et fotavtrykk som er miljømessig bærekraftig, som sikrer god fiskehelse og som gir gode, trygge og langvarige arbeidsplasser. Vi mener lokalitet Langavik med de omsøkte endringene vil ha gode forh old for storproduksjon av laks. Med tank e på den omsøkte plasseringen av anlegget støttes dette også opp av resultatene fra de siste MOM B- og MOM C-undersøkelsene ved lokaliteten. En ytterligere utvidelse av denne lokaliteten vil derfor

5 være et riktig skritt for å optimalisere vår drift. MHN vil fortsette å overvåke miljøet rundt og ved lokaliteten slik at kunnskap om virkningene av påvirkning fra vår virksomhet ved en eventuell utvidelse blir kartlagt, slik at riktige tiltak kan fattes. En utvidet produksjonskapasitet ved lokaliteten vil gjør e den mer øk onomisk og sosialt bærekraftig. Mvh. Stein Thon Klem MILJØ - OG LOKALITETSKOORDINATO R REGION SØR VEDLEGG: A) AREALPLAN FINNØY KOM MUNE B) AREALPLAN HJELMELAND KOMMUNE C) KART 1: D) DAGENS GODKJENTE ANL EGGSKONFIGURASJON AT LATVEIT OG LANGAVIKA E) AN LEGGSKART MED FORTØYNINGER (YTTERPUNKT MARKERT FOR ANLEGG, FLÅTE OG FORTØYNINGER) F) KOORDINATER TIL VEDL EGG E G) BUNNTOPOGRAFI MED FL ÅTE, RAMME OG FORTØY NINGER H) MOM B LANGAVIKA SEPT EMBER 13 I) MOM C LANGAVIKA SEPT EMBER 13 J) KVITTERING FOR BETAL T GEBYR LANGAVIK K) STRØMRAPPORT LANGAVI K L) LOKALITETSRAPPORT LANGAVIK M) SPESIFIKK BEREDSKAPS PLAN LANGAVIK N) ARBEIDSBESKRIVELSE V ET.BESØK I MATFISKAN LEGG O) BEREDSKAPSPLANER FOR MARINE HARVEST NORWA Y P) TEGNINGER RINGER 1:2000