SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

Transkript

1 SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen MOM B-undersøkelse ved Langavika i Hjelmeland kommune September 2013 Henrik Rye Jakobsen Trond E. Isaksen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf Fax

2 MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 2 av 14

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 FIGUR1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETENLANGEVIKA RESULTATER TABELL1. INFORMASJON FRAMOM B-UNDERSØKELSEN(DELRESULTATER) TABELL2. TIDLIGEREMOM B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN TABELL3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LO KALITETEN FIGUR2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGG ET FIGUR3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET FIGUR4. TILSTAND FOR STASJONER VEDLANGAVIKA I DE FEM SISTEMOM B UNDERSØKELSENE LITTERATUR: VEDLEGG VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRAMOM B-UNDERSØKELSE VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMAB VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 3 av 14

4 1. Innledning SAM-Marin, ved avdeling Uni Miljø i forskningsselskapet Uni Research AS, foretok etter forespørsel fra Marine Harvest Norway AS en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Langevika i Hjelmeland kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført den 5. september 2013 etter Norsk Standard 9410: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Henrik Rye Jakobsen og Trond E. Isaksen fra SAM-Marin. Antall grabbstasjoner med følgende tilstandsklasser er samlet i Tabell Materiale og metode Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS av typen Garmin etrex10. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment-parameter; gruppe I (dyr), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk). Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer liten påvirkning. Se vedleggsskjema 2 og 3. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) i sedimentet. Målingene ble utført med to portable SevenGo ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med både platina elektrode og en referanseelektrode av typen Ag/AgCl-elektrode fylt med en 3M KCl-løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 4 av 14

5 3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på sørsiden av Ombo i Garsundfjorden (Figur 1). På lokaliteten lå det et stålanlegg med 12 merder hver på 24 x 24 meter da undersøkelsen ble gjennomført. Bunnen under anlegget skråner bratt sørover ned mot lokalt 350 meters dybde i bunnen av Garsundfjorden. Dybden under anlegget ble målt fra 251 meter til 291 meter (Figur 2, Tabell 3). Undersøkelsen ble gjennomført på maks produksjon og det var fisk i alle merdene. Det er planlagt utslakting av fisk i løpet av oktober Anlegget har en MTB på tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. Det har tidligere var gode forhold ved anlegget, med lokalitetstilstand 2 - God i 2012, 2011, 2010 og 2008 (Isaksen og Vassdal, 2012; Ensrud og Hestetun, 2011; Ensrud og Johansen, 2010; Staveland og Tveranger, 2008) og tilstand 1 - Meget god i 2009 (Heggøy, 2009). Resultat fra siste års undersøkelser er oppsummert i Tabell 3 og Figur 4. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 5 av 14

6 Haugesund Stavanger Ombo Langavika Garsundfjorden Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Langevika. Lokaliteten er markert med en hvit sirkel. Kartkilde: Fiskeridirektoratet/Statens kartverk. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 6 av 14

7 4. Resultater Det ble samlet prøver fra 10 stasjoner på lokaliteten (Figur 2 og 3 samt Tabell 3), hvor alle bestod av bløtbunn med finer sedimenter. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av leire, silt og mudder, men med noe innslag av sand på enkelte stasjoner. Det ble funnet rest av fôr og fekalier i bunnprøvene fra stasjonene 9 og 12, samt fôr ved stasjon 1. Det ble registrert moderate mengder med ulike arter børstemark i prøver fra 7 av 10 bløtbunn stasjoner. I tillegg ble det funnet skjell ved stasjon 1. Tilstand for gruppe I ble dermed A (Akseptabelt). Kjemiske målinger (ph og E h ) viste gode ph- og E h -verdier (tilstandsklasse 2) for de fleste stasjonene. De laveste ph og Eh verdiene ble registrert i prøver fra stasjon 8, 9, 10 og 12 i den nordligste og grunneste delen av anlegget. Disse stasjonene skiller seg ut med ph og Eh verdier som tilsvarer tilstand 3 - dårlig. Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 2,4. Dette tilsvarer tilstandsklasse 3 for gruppe II. Sensoriske parametre viste at sedimentet var brunsort, myk i konsistens og med noe lukt i flertallet av prøvene. Stasjon 9 skiller seg særlig ut med løs konsistens, lukt og et slamlag på mellom 2 og 8 cm. Det ble også registrert lignende slamlag i sediment prøver fra stasjon 10 og 12. Forholdene ved stasjon 1, 5 og 11 var gode med lyst, fast sediment uten lukt. Samlet indeks ble 1,4. Dette tilsvarer tilstandsklasse 2 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 1,9. Dette gir samlet tilstandsklasse 2. Resultatene fra undersøkelsen i september 2013 gir Lokalitetstilstand 2 God, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. Lokalitetstilstanden fra B-undersøkelsen gjennomført i september 2013 samsvarer bra med tidligere undersøkelser. Sammenligninger med tidligere undersøkelser viser at det er den nordvestlige delen av anlegget som har størst påvist belastning (stasjon 9, se figur 4). Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteter med lokalitetstilstand 2 God er hvert år i henhold til NS 9410:2007. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 7 av 14

8 Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater ). Resultater fra MOM-B/NS-9410-undersøkelse (delresul tater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 12 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Leire Silt Mudder Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følge nde tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 0 Tilstand 3 4 Tilstand 2 6 Tilstand 4 0 Indeks og MOM-B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved lokaliteten. Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B undersøkelser Produksjonsdata Lokalitetstilstand Biomasse* Dato Årstall Utfôret (tonn) Produsert (tonn) (NS 9410) (tonn) *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 276 MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 8 av 14

9 Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 12. Kartkilde: Olex. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 9 av 14

10 Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Prøvetakingspunkt vist med sirkel (10 stasjoner). Gamle stasjoner (rød sirkel; 2 og 6) utgår siden fordeling av de resterende prøvetakingspunktene er tilstrekkelig representativ for nærsonene til anlegget i henhold til NS 9410:2007. Stasjonene 3 og 7 ligger tett på de gamle stasjonene (2 og 6) og representerer prøvepunkter sentralt i anlegget. Figur 4. Tilstand for stasjoner ved Langavika i de fem siste MOM B undersøkelsene. Bløtbunnstasjoner vist med sirkel. Tilstanden er beregnet utfra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 10 av 14

11 5. Litteratur: Ensrud T. og Hestetun J MOM B undersøkelse ved Langavika i Hjelmeland kommune, august s. Ensrud T og Johansen P-O MOM-B undersøkelse ved Langavika i Hjelmeland kommune. SAM-Notat 13 s. Heggøy E MOM-B undersøkelse ved Langavika, september SAM-Notat 13 s. Isaksen, T.E, & Vassdal, T MOM B-undersøkelse ved Langavika i Hjelmeland kommune september Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr s. Norsk Standard NS Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Staveland AH og B Tveranger MOM B-gransking av oppdrettslokalitet Langavika i Hjelmeland kommune hausten Rådgivende Biologer AS rapport 1131, s. MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 11 av 14

12 6. Vedlegg Vedleggsskjema 1. Prøverapport fra MOM B-undersøkelse MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 12 av 14

13 Vedleggsskjema 2. Prøveskjema B1 MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 13 av 14

14 Vedleggsskjema 3. Prøvetakingspunkt, B2 MOM-B undersøkelse, Langavika, sept, 2013 Side 14 av 14