SAM Notat nr

Transkript

1 SAM Notat nr Uni Research Miljø Bergen, MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf

2 Side 2 av 15

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 FIGUR 1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETEN UFØRO RESULTATER... 7 TABELL 1. INFORMASJON FRA MOM B-UNDERSØKELSEN (DELRESULTATER) TABELL 2. TIDLIGERE MOM B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN... 8 TABELL 3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LOKALITETEN FIGUR 2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGGET FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET LITTERATUR: VEDLEGG VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRA MOM B-UNDERSØKELSE VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMA B VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B Side 3 av 15

4 1. Innledning Uni Research Miljø, seksjon for anvendt miljøforskning (SAM-Marin) foretok etter forespørsel fra Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Uføro i Stord kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført 18. august 2014 etter Norsk Standard 9410: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Torben Lode fra Uni Research Miljø. En kortfattet oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen er vist i Tabell Materiale og metode Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS av typen Garmin etrex20. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment-parameter; gruppe I (dyr), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk). Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer liten påvirkning. Se vedleggsskjema 2 og 3. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) i sedimentet. Målingene ble utført med to portable SevenGo ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med redokselektrode (InLab Redox) av typen Ag/AgClelektrode fylt med en 3M KCl-løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Side 4 av 15

5 3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på øst siden av Stord, i Langenuen like utenfor Jektavik (Figur 1). Langenuen er et langstrakt nord-sør gående strømsund som strekker seg fra Bjørnafjorden i nord til Hardangerfjorden i sør. På lokaliteten lå det et ringanlegg bestående av 6 stk. 160 m ringer da undersøkelsen ble gjennomført. Ringanlegget er nytt fra mars Før dette lå det på lokaliteten et stålanlegg bestående av 8 bur à 25 x 25 m og 2 stk. 160 m ringer. Det nye ringanlegget ligg noe lenger ut mot midten av Langenuen enn det gamle stålanlegget. Det er følgelig opprettet helt nye undersøkelsesstasjoner for denne MOM B undersøkelsen. Bunnen under anlegget skråner bratt i østlig retning ned mot 300 meter dybde i midten av Langenuen like utenfor lokaliteten. Dybden under anlegget ble målt fra 147 meter til 260 meter (Figur 2, Tabell 3). Anlegget var sist brakklagt i perioden november 2012 til mars Neste planlagte brakkleggingsperiode er tenkt fra desember 2014 til mars Undersøkelsen ble utført på maks produksjon og det var fisk i alle ringene ved undersøkelsestidspunktet. Anlegget har en MTB på 3120 tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. MOM B undersøkelser ved den gamle lokalitetskonfigurasjonen har vist meget gode forhold med lokalitetstilstand 1 - «meget god» i 2009 og 2011 (Hansen, 2009, 2011). Resultat fra siste års undersøkelser er oppsummert i Tabell 2. Side 5 av 15

6 Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Uføro. Lokaliteten er markert med en hvit sirkel. Kartkilde: Fiskeridirektoratet. Side 6 av 15

7 4. Resultater Det ble samlet prøver fra 10 stasjoner på lokaliteten (Figur 2 og 3 samt Tabell 3). Det ble samlet bare mindre mengder grovsediment fra stasjonene. Alle undersøkte stasjoner er av denne grunn vurdert som hardbunnstasjoner iht. gjeldende standard NS9410:2007. Stasjon 8 og stasjon 9 ble i tillegg funnet å ha steinbunn. Ved alle undersøkte stasjoner ble det notert for skråbunn. Tross vanskelige grabbforhold med lite sediment ble det funnet dyr ved alle 10 stasjonene undersøkt. Ved 6 stasjoner ble det funnet små mengder pigghuder, ved 9 stasjoner varierende mengder børstemark, og ved 5 stasjoner små til moderat mengde skjell. Noen av skjellene funnet var imidlertid epifauna (lever oppå substrat, f. eks. stein og berg) og ikke infauna. Tilstand for gruppe I ble A. Kjemiske målinger (ph og E h ) var ikke mulig å gjennomføre ved noen av de undersøkte stasjonene grunnet for lite sediment. Sensoriske parametere kunne bare vurderes for 3 av de undersøkte stasjonene grunnet svært lite sediment i prøvene. Alle de 3 stasjonene vurdert for sensoriske parametere hadde lyst/grått sediment, fri for lukt og gass, var uten slam og bestod av svært små mengder grovkorna sedimenter. Samlet indeks ble 0,0. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 0,0. Dette gir samlet tilstandsklasse 1. Området under anlegget domineres av fjellbunn og skråbunn med lite sedimenter. Også de 3 stasjonene som ble vurdert for sensoriske parametere hadde såpass lite sediment at de i hovedsak ble vurdert å være hardbunnstasjoner. Det forekommer varierende mengder ulike dyr i prøvene fra de undersøkte stasjonene. Spesielt fremtredende er noe høye konsentrasjoner av børstemark ved enkelte stasjoner og tilstedeværelse av mye Capitella capitata i en av prøvene. Nedbryterorganismer har en viktig effekt i å hindre opphopning av organisk materiale. Utover de noe høye konsentrasjonene børstemark ved enkelte stasjoner er det ingen spor av anleggsdriften i prøvene fra de undersøkte stasjonene. MOM B-undersøkelsen viser totalt sett gode forhold ved anlegget. Tidligere undersøkelser har vist de samme gode forholdene for området (Hansen, 2009, 2011). Side 7 av 15

8 Resultatene fra undersøkelsen i august 2014 gir Lokalitetstilstand 1 Meget god, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteter med lokalitetstilstand 1 Meget god er annen hvert år dersom undersøkelsen er foretatt i en periode hvor fôringen er på sitt høyeste (NS 9410:2007). Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-B/NS-9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 29 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Grus Sand - Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 10 Tilstand 3 Tilstand 2 Tilstand 4 Indeks og MOM-B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved lokaliteten (ny lokalitetskonfigurasjon fra mars 2013). Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B undersøkelser Produksjonsdata Lokalitetstilstand Biomasse* Dato Årstall Utfôret (tonn) Produsert (tonn) (NS 9410) (tonn) t t *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet Side 8 av 15

9 Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) st N Ø 147 st N Ø 175 st N Ø 182 st N Ø 181 st N Ø 184 st N Ø 203 st N Ø 238 st N Ø 251 st N Ø 256 st N Ø 260 Side 9 av 15

10 Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 10. Kartkilde: Olex. Side 10 av 15

11 Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for grupp e II og III og er vist med fargekoder. Bløtbunnsta s joner: sirkel; Hardbunnstasjoner: trekant. MOM - B undersøkelse, Lokalitet Uføro, august, 2014 P.nr: Side 11 av 15

12 5. Litteratur: Hansen, E Resipientundersøkelse, MOM B, Lokalitet Uføro. 10 s. Hansen, E Resipientundersøkelse, MOM-B, Lokalitet Uføro. 10 s. Norsk Standard NS Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Side 12 av 15

13 6. Vedlegg Vedleggsskjema 1. Prøverapport fra MOM B-undersøkelse Side 13 av 15

14 Vedleggsskjema 2. Prøveskjema B1 Side 14 av 15

15 Vedleggsskjema 3. Prøvetakingspunkt, B2 Side 15 av 15