MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015

Transkript

1 SAM Notat nr: Bergen, MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015 Miljø, SAM-Marin

2 Side 2 av 18

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 FIGUR 1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETEN HESTHOLMEN RESULTATER... 7 TABELL 1. INFORMASJON FRA MOM B-UNDERSØKELSEN (DELRESULTATER)... 8 TABELL 2. TIDLIGERE MOM-B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN... 8 TABELL 3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LOKALITETEN... 8 FIGUR 2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGGET... 9 FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET FIGUR 4. TILSTAND FOR STASJONER VED LOKALITETEN I DE TRE SISTE MOM B-UNDERSØKELSENE LITTERATUR: VEDLEGG VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRA MOM B-UNDERSØKELSE VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMA B VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B VEDLEGG 4. STASJONSFOTOGRAFIER Side 3 av 18

4 1. Innledning Uni Research AS, seksjon for anvendt miljøforskning (SAM-Marin) foretok etter forespørsel fra Grieg Seafood Rogaland en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Hestholmen i Kvitsøy kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført 18. august, 2015 etter Norsk Standard 9410: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Stian Ervik Kvalø fra SAM- Marin. Kvitsøy sjøtjenester AS stilte med båt (Scallop) og båtfører Tom Roger Bruvik. Prøvetaking av bunnsediment for biologisk, kjemisk, fysisk og geologiske analyser, samt faglige vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert under akkrediteringsnummer Test 157. En kortfattet oppsummering av resultater fra B- undersøkelsen er vist i Tabell Materiale og metode Det ble tatt prøver fra de samme stasjonene som i forrige MOM-B undersøkelse. Plassering av disse stasjonene ble bestemt utfra oppgitt posisjon i forrige B-rapport (Isaksen 2013). Posisjoner er angitt i tabell 3 og i Figur 2. Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS Garmin etrex10. Dybder blir logget ved bruk av vinsj som er kalibrert opp mot en CTD/STD-sonde. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment-parameter: gruppe I (dyr), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk). Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer liten påvirkning. Tilstand til de ulike gruppeparameterne og samlet lokalitetstilstand klassifiseres på skala 1-4 (meget god meget dårlig). Se vedleggsskjema 2 og 3. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) i sedimentet. Surhetsgrad og redokspotensialet i marint sediment kan si noe grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H 2 S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. Surhetsgrad og redokspotensialet i sedimentprøvene ble målt med portable SevenGo TM ph/e h metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl-redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Side 4 av 18

5 3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger i Krågøyosen med Håsteinfjorden i sør og Skudenesfjorden i nord (Figur 1). På lokaliteten lå det et merdanlegg med 6 ringer på 160 meter omkrets da undersøkelsen ble gjennomført. Anlegget ligger i en renne som går i en nord-sør retning med dybde rundt 80 meter midt i osen ut mot Boknafjorden. Dybden under anlegget er fra 54 meter til 74 meter (Figur 2, Tabell 3). Undersøkelsen ble utført ved full produksjon på anlegget. Laksen ble satt ut 1 april, 2014 etter tre måneders brakklegging. Det har vært produksjon i alle merdene, men på undersøkelsestidspunktet var det fisk i 5 av 6 merder. Anlegget har en MTB på tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. Anlegget har vært brakklagt i en lengre periode uten produksjon fra 2003 til Forrige MOM B- undersøkelse ble gjennomført i september 2013 (Isaksen 2013). Resultat fra B-undersøkelsen i 2013 ga lokalitetstilstand 1 «meget god». Det har også tidligere vært gjennomført MOM C-undersøkelse ved lokalitet Hestholmen i februar 2008 (Vassenden & Johansen 2008), og oppfølgende C-undersøkelser i oktober 2011 (Hadler-Jacobsen & Johannesen 2012) og i oktober 2012 (Hadler-Jacobsen et al. 2013). Disse undersøkelsene viser økninger av metaller i sediment (kobber og sink) fra 2008 til 2012 i prøver fra nærsonen til anlegget. Faunaanalysene viste indikasjoner på at nærsonen var påvirket av driften til anlegget i en grad som tilsvarer dårlige tilstander i henhold til både gjeldende veiledere og MOM-standarden. Totalt sett viste den siste C-undersøkelsen en forbedring sammenlignet med den foregående, og det ble derfor konkludert med at lokaliteten tilsynelatende takler produksjonen ved anlegget. I denne siste C-rapporten ble det anbefalt at den pressede nærsonen blir overvåket nøye ved fremtidig drift. Side 5 av 18

6 Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Hestholmen. Lokaliteten er markert med et hvitt punkt i kart. Kartkilde: Fiskeridirektoratet/Statens kartverk. Side 6 av 18

7 4. Resultater Det ble samlet prøver fra 12 stasjoner på lokaliteten (Figur 1 og 2 samt Tabell 3). På stasjonene 1, 2, 5 og 8 ble det registrert fjellbunn, mens bunnen på de resterende 8 stasjonene besto av bløtbunn med finere sedimenter. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av sand og skjellsand men med noe innslag av grus på enkelte stasjoner. Det ble funnet rest av fôr og fekalier i bunnprøvene fra stasjon 10 og fekalier ved stasjon 4 og 6. Ved sist undersøkelse (Isaksen, 2013) ble det også registrert fekalier ved stasjon 10. Det ble registrert moderate til store mengder børstemark i prøver fra 8 av 8 bløtbunn stasjoner. På stasjon 7 og 9 var det store mengder børstemark av slekten Capitella sp noe som indikerer gjødslingseffekt fra anlegget. Tilstand for gruppe I ble dermed A. Kjemiske målinger (ph og E h ) viste meget gode ph- og E h -verdier for samtlige stasjoner. Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 0,4. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 for gruppe II. Sensoriske parametre viste at sedimentet var grått i samtlige prøver. Det ble registrert noe lukt fra sedimentet på stasjon 10 som nok er knyttet til en klump med fekalier/fôrrester i prøven. Samlet indeks ble 0,2. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 0,2. Dette gir samlet tilstandsklasse 1. Samtlige stasjoner var i stor grad lik det de har vært ved tidligere undersøkelser med en liten reduksjon i mengde skjellsand som det som skilte seg mest ut. For øvrig var det ikke mulig å få opp sediment på stasjon 5 og 8 som ved undersøkelsen i Her inneholdt grabben kun få skjellrester og litt grov grus/stein. Arbeidere på anlegget kunne informere om at det var sterk bunnstrøm ved anlegget under prøvetakingen, dette kan ha medført at grabben ikke har truffet nøyaktig på stasjonen eller at den har lagt seg på skrå på bunnen og dermed ikke tatt gode prøver. Resultatene fra undersøkelsen i august 2015 gir Lokalitetstilstand 1 Meget God, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteter med lokalitetstilstand 1 Meget god er annen hvert år dersom undersøkelsen er foretatt i en periode hvor fôringen er på sitt høyeste (NS 9410:2007). Side 7 av 18

8 Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM B/NS-9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 12 Ant. grabbhugg 22 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Sand Skjellsand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2): Tilstand 1 12 Tilstand 3 Tilstand 2 Tilstand 4 Indeks og MOM B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert Tabell 2. Tidligere MOM-B-undersøkelser ved lokaliteten. Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B-undersøkelser Dato Lokalitetstilstand (NS 9410) Biomasse* (tonn) Produksjonsdata Årstall 2015 ( ) Utfôret (tonn) *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet Produsert (tonn) Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 66 Side 8 av 18

9 Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 12. Kartkilde: Olex. Side 9 av 18

10 P.nr: MOM B - undersøkelse Hestholmen august 2015 Kvitsøy kommune Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Bløtbunnsta s joner: sirkel; Hardbunnstasjoner: trekant. Figur 4. Tilstand for stasjoner ved lokaliteten i de tre siste MOM B - undersøkelsene. Sirkler er bløtbunnstasjoner, trekant er hardbunn stasjoner. Tilstanden er beregnet utfra middelverdi for gruppe II og III og er vis t med fargekoder. Undersøkelsene i 2010 og 2013 er utført på maksproduksjon. Side 10 av 18

11 5. Litteratur: Isaksen T. E., MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune september Sam notat nr s. Børsheim K Miljøundersøkelse (MOMB) ved lokaliteten Hestholmen Ø i Kvitsøy kommune. Desember Fomas, Fiskehelse og Miljø AS, Rapportnr s. Hadler-Jacobsen S., Torvanger R., Johansen P-O MOM-C undersøkelse fra lokalitet Hestholmen, Kvitsøy kommune i oktober Uni Research, SAM e-rapport nr s. Hadler-Jacobsen S. og Johannessen P MOM-C undersøkelse fra lokalitet Hestholmen, Kvitsøy Kommune Uni Research, SAM e-rapport nr s. Norsk Standard NS Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Vassenden G. og Johansen P-O MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Hestholmen, Kvitsøy komune i Unifob, SAM e-rapport nr Side 11 av 18

12 6. Vedlegg Vedleggsskjema 1. Prøverapport fra MOM B-undersøkelse Side 12 av 18

13 Vedleggsskjema 2. Prøveskjema B1 Side 13 av 18

14 Vedleggsskjema 3. Prøvetakingspunkt, B2 Side 14 av 18

15 Vedlegg 4. Stasjonsfotografier Stasjon 1. Fjellbunn/steinbunn. Grabbinnhold skrapt av bunnen Stasjon 3. Sandbunn. Stasjon 4. Sandbunn. Side 15 av 18

16 Stasjon 6. Sandbunn med noe grus og stein. Stasjon 7. Sandbunn. Store mengder børstemark. Stasjon 8. Fjellbunn/stein. Side 16 av 18

17 Stasjon 9. Sandbunn. Store mengder børstemark. Stasjon 10. Lyst/grått sediment. Noe lukt. Fekalierester og fôrrester. Stasjon 11. Sandbunn med noen skjellrester. Side 17 av 18

18 Stasjon 12. Sandbunn. Side 18 av 18