Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016

Transkript

1 Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016

2 Informasjon oppdragsgiver Tittel : B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Hestabyneset Rapportnummer (s): Lokalitetsnavn: Hestabyneset ISBN: (konfidensiell) Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N Ø Fylke: Hordaland Kommune: Tysnes MTB-tillatelse: 3120 t Regionleder: Jonny Tverrfjell Oppdragsgiver: Lerøy Vest AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Laks, satt ut i mars Biomasse ved 114 t 2016 undersøkelse: Utfôret mengde: 9 t Produsert mengde: 9 t Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: Oppfølgende X undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: (X) Resultat fra MOM-B/NS-9410 undersøkelse (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I. Fauna: 0,2 Gr. I. Fauna: A Gr. II. ph/eh: 1 Gr. II. ph/eh: 1 Gr.I II. Sensorikk: 0,35 Gr.III. Sensorikk: 1 GR. II + III: 0,36 GR. II+ III: 1 Dato feltarbeid: Dato rapport: Lokalitetstilstand (NS 9410): 1 Ansvarlig feltarbeid: Astrid Harendza Signatur:

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Metodikk Utstyr Resultat Diskusjon... 4 Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøver...7 Vedlegg 3 Prøvetakningsposisjoner og Ole kart. 9

4 1 Bakgrunn Lokaliteten Hestabyneset ligger i Tysnes kommune i Hordaland. Siste B-undersøkelse på lokaliteten ble gjennomført i mars 2011 (lokalitetstilstand 1, Eystein Hansen). Denne undersøkelsen er gjennomført av NIVA på oppdrag fra Lerøy Vest AS. Lokaliteten Hestabyneset ligger på østsiden av Langenuen, ca 2.5 km sør for Amlandstø. Lokaliteten ligger åpent til ut mot Langenuen. Det er svært bratt bunn under lokaliteten hvor det skrår nedover mot sørvest fra 214 meter nærmest land til omkrig 278 meter ytterst i lokaliteten. Langenuen strekker seg fra Bjørnafjorden i nord til Hardangerfjorden i sør og har maks dyp på over 400 m. Det er ingen terskel fra lokaliteten og ut i disse fjorder og lokaliteten ligger således i tilknytting til en meget stor resipient. Strømmålinger utført på lokaliteten (Rådgivende Biologer AS, Rapport ; Resipientanalyse AS, Rapport ) viser en svært sterk overflatestrøm og vannutskiftingsstrøm og en sterk spredningsstrøm i retning nordvest. Lokaliteten var brakklagt i perioden 2011 februar Ny laks ble satt ut i mars Produksjon og fôrforbruk for inneværende og de tre (fire) foregående årene er vist i tabell 1. Tabell 1 Produsert biomasse og fôrforbruk for inneværende og de tre foregående år. Alle tall oppgitt i tonn. År Produksjon (tonn) Fôrforbruk (tonn) Metodikk MOM-systemet (matfiskanlegg - overvåking - modellering) er et system for standardisering av miljøovervåkings for oppdrettsanlegg i sjø. Alle lokaliteter som er i bruk, skal regelmessig overvåkes. Overvåkningsprogrammet er hjelmet i akvakultur driftsforskriften undersøkelsene er beskrevet i Norsk Standard 9410:2007. MOM overvåkningen omfatter to undersøkelser; B- og C undersøkelsen. B-undersøkelsen er en trendovervåkning av bunnforholdene under og i den umiddelbare nærheten et akvakulturanlegg. Sedimentprøver tas ved hjelp av en grabb (min 250 cm 2 ). Hvert grabbhogg blir undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametre; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Jo høyere poeng, jo mer påvirket. Det skal tas minst ti grabbhogg, og det er samlet gjennomsnitt for alle forholdene som fastsetter tilstanden på lokaliteten. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres det videre overvåkningsnivået (se tabell 2). 1

5 Tabell 2 Frekvens for B-undersøkelse på lokaliteten (nærsonen) i forhold til belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstand) Lokalitetstilstand Overvåkningsfrekvens for B-undersøkelse 1-meget god 2-god Ved neste maksimale belastning. Før utsett og igjen ved maksimal belastning. 3-dårlig 4-meget dårlig Før utsett Dersom undersøkelse før utsett gir: - tilstand 1 undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 undersøkelse gjennomføres ved half maksimal belastning og ved maksimal belastning; - tilstand 3 undersøkelse gjennomføres ved half maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. Overbelastning 3 Utstyr Følgende utstyr ble anvendt i denne undersøkelsen. Grabb: KC Van Veen grabb (250 cm 2 ) Sikt: NIVA 1 mm sikt ph måler: Elektrode, YSI Professional Plus Redo-måler: Elektrode, YSI Professional Plus 4 Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg 1. Tabell 3 Resultat fra klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Gruppe 1. Faunaundersøkelse Gruppe 2. Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse Tilstand A 1 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Vi fikk opp sedimenter på 9 av 12 stasjoner. Sedimentene bestod primært av skjellsand og silt med innslag av sand og leire. Det var imidlertid bare en stasjon hvor det var tilstrekkelig sediment til både 2

6 kjemisk og sensorisk undersøkelse og denne stasjonen fikk karakter 1 «meget god». På de øvrige åtte stasjonene var det for lite sediment til å kunne gjøre kjemiske undersøkelse og kun sensorisk undersøkelse var mulig. Vi registrerte noe lukt av H 2 S og fôrrester på en stasjon (stasjon 11). På to stasjoner ble det ikke registrert dyr. Alle disse stasjonene fikk karakteren 1 «meget god». Tre stasjoner bestod av hard bunn. Her var det trolig fjell eller stein og det var ikke tilstrekkelig materiale til hverken fauna, kjemisk eller sensorisk undersøkelse. Oppsummert gav kjemisk og sensorisk undersøkelse karakter 1 («meget god»). Figur 1 Skjematisk oversikt over anlegget som viser prøvetakningsstasjoner med tilhørende tilstand og bunntype. Lokalitetstilstand var 1 «meget god» i 2011 og

7 5 Diskusjon Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetidspunkt fikk tilstand 1 «meget god». I denne undersøkelse var det vanskelig å få opp sediment på grunn av den sterke strømmen og store dybden ved lokaliteten. Det ble gjennomført til sammen 24 grabbhugg fordelt på 12 stasjoner. Vi fikk opp sediment på 9 av 12 stasjoner, men mengden sediment i grabben var lav og en full kjemisk og sensorisk undersøkelse var kun mulig på en stasjon. På de øvrige stasjonene ble det gjort en sensorisk undersøkelse av sedimentene. Alle disse stasjoner fikk karakter 1 «meget god». Bunnen ser ut å bestå overveiende av fjell og stein med lommer av skjellsand og silt. Resultatet fra vår undersøkelse er i samsvar med siste undersøkelse i 2011 (Eystein Hansen), som også gav lokalitetstilstand 1 etter endt brakklegging. I henhold til frekvens for B-undersøkelser angitt i NS 9410:2016 skal denne lokaliteten har ny B- undersøkelse ved neste maksimalbelastning, dvs. når 75% til 90% av totalt fôr i en produksjonssyklus er utfôret. Figur 2 Fôrforbruk og utvikling av MOM-B tilstand ved lokaliteten i perioden januar 2013 mars

8 Vedlegg 1 Skjema (B1 og B2) NS9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lerøy Vest AS Lokalitet: Hestabyneset Prøvetakingsansvarlig: Astrid Harendza Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P aram eter Poeng Inde I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,2 Tilstand gruppe I A II ph verdi 8,2 Eh (mv) verdi + ref. verdi -88,2 ph/eh fra figur ut ut ut ut 1 ut ut ut ut ut ut ut 1,0 Tilstand, prøve B uf f ert emp t emp 6,4 nt - t emp Sjø - Sed ime Tilstand, gruppe II 1 6,7 ph sjø 8,6 Eh sjø 124,8 R ef eranseelekt ro d e III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) 2 Sterk (4) Konsistens Fast (o) Myk (2) Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) 1 v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 0,0 2,0 2,0 2,0 3,0 2,0 0,0 2,0 0,0 0,0 4,0 2,0 Korrigert ('*0,22) 0,0 0,4 0,4 0,4 0,7 0,4 0,0 0,4 0,0 0,0 0,9 0,4 0,35 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III 0,0 0,4 0,4 0,4 0,8 0,4 0,0 0,4 0,0 0,0 0,9 0,4 0, Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Tilstand Korr.sum Grupp Lokalitetstilstand Tilstand Indeks e I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Grabb ID Signatur prøvetakningsanvsarlig: ph / pe ID 5

9 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Lerøy Vest AS Dato: Lokalitet: Hestabyneset Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Astrid Harendza Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei Grus Primærsediment Sand Skjellsand Silt Leire Mudder Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall () () () () Malacoceros fulinginosa., sp antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar st 5&6: pigghuder = slangestjerne Grabb Signatur prøvetakingsansvarlig: Areal m 2 Grabb ID 6

10 Vedlegg 2 Bilder fra grabbprøvene Tabell I. Bilder av grabbprøver før (venstre) og etter (høyre) sikting gjennom 1mm sikt St 1 Hardbunn, ikke sediment Hardbunn, ikke sediment St 2 St 3 St 4 St 5 St 6 7

11 St 7 St 8 St 9 Hardbunn, ikke sediment Hardbunn, ikke sediment St 10 St 11 St 12 8

12 Vedlegg 3 Prøvetakingsposisjoner og Ole kart Tabell II. Posisjon og dybde for prøvetakning stasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjonsnummer Nordlig bredde Østlig lengde Dyp (m) St St St St St St St St St St St St Figur 3 Oversiktskart over området. Lokaliteten merket med rød firkant. 9

13 Figur 4 Kart over lokaliteten som viser plassering av anlegg og stasjoner. Fargene på symbolene viser middelverdi gruppe II og III (jfr Prøveskjema B1, vedlegg 1) for hver stasjon. Figur 5 Prøvestasjoner plottet inn i anleggskonfigurasjon. 10