Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Transkript

1 Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på 15m, og for NS 9410 ved spredningsdyp på 30m og bunnmålinger ved 47m. Strømmålingene er gjennomført av Lovundlaks AS. Vår vurdering av lokaliteten er i hovedsak er basert på de viste måledata. Firmanavn / Lokalitet. Type oppdrett: Firma : Lovundlaks AS Adresse : 8764 Lovund Lokalitet : Måvær ny lokalitet Kommune : Lurøy Fylke : Nordland GPS-koordinater : 66 o N og 12 o Ø Oppdrettstype : Generelle strømforhold ved søknad om etablering av matfiskanlegg Hva er vurdert : Overflatestrøm, dimensjoneringsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm Hilsen Mona Gilstad marinbiolog

2 SPESIFIKASJONS- OG RESULTATOVERSIKT. Firma: Lovundlaks AS Lokalitet: Måvær, ny lokalitet Lurøy kommune Måleperiode: 23.mai - 6.juli 2016 for spredningsdyp (30m) og bunnmålinger (47m), og 21.juli 8.september 2016 for overflate (5m) og dimensjoneringsdyp (15m). Frekvenser: 44 døgn med 10 min. intervall for NS 9410 og 49 døgn for med 10 min intervall NS Totalt dyp: 47 m Måledyp: ca. 32,5 m +/- ca. 1m. Endringer i måledyp følger endringer i tidevannsamplituder. Resultatoversikt: Tekst Dybde for registreringer (meter). Ca. % strøm mindre enn 1 cm/sek.(ca) Gjennomsnittsstrøm (cm/sek) Maksimum strøm (cm/sek) Overflatestrøm Dimensjoneringsstrøm Spredningsstrøm m 15m 30m 47m 1,1 % 1,6 % 4,9% 2,9 % Bunnstrøm Neumanns parameter års strøm beregnet (cm/sek) 50-års strøm beregnet (cm/sek)

3 Generelt om strøm: Typiske strømhastigheter for kyststrømmen er 2-5 m/sek. Tidevannsstrømmene er stort sett lik hele året, med små variasjoner ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. Strømmen er som regel konstant over vanndypet. I grunne og trange sund og nært grunnere områder vil kyststrømmen og tidevannsstrømmen øke. Lokaliteter hvor strømsituasjonen domineres av tidevannsstrømmer vil vanligvis oppleve små sesongvariasjoner. Kombinasjonen av kyststrøm mot nord og sterke tidevannsstrømmer resulterer i god strøm når vannmassene skal gjennom trangere og grunnere områder og/eller nærmere land. Det er viktig med god vannutskiftning i merden, slik at det til enhver tid er nok oksygen til fisken. Fisketetthet og merdens lengde er avgjørende for hvor stor gjennomsnittsstrømmen bør være. Det er sesongvariasjoner i vannutskifting, og med en ensrettet strøm vil lokaliteten hele tiden få friskt vann. Merdkonfigurasjon bør legges opp deretter. Perioder med strømstille vil gi lave oksygenverdier dersom fisketetthet er høy og merdlengde er lang. Det er vanskelig å si hvor lange perioder med strømstille som er forsvarlig. En halv time stagnasjon hver gang tidevannet snur vil trolig være akseptabelt. Perioder med høy strømhastighet kan stresse fisken. Fiskens svømmekapasitet varierer med størrelse, temperatur og lysforhold. Varighet og hyppighet av strømtoppene kan også være avgjørende for hva som er forsvarlig. En praktisk grense for strømhastigheter (målt utenfor merd) ved lokaliteter som skal brukes til nyutsatt smolt bør derfor kunne settes til maks. 2 fiskelengder pr. sekund. En lokalitet som er mer strømsterk kan være godt egnet til større fisk. Dersom det er en høy overflatestrøm, men roligere forhold lenger nede, vil dette være mer akseptabelt for fisken enn om det er høy vannstrøm i hele vannsøyla. For lav vannstrøm i gitte dyp kan gi problemer med oksygentilførsel og laks velger optimal temperatur fremfor å velge vekk lave oksygenverdier. Spredningsstrøm og bunnstrøm er av betydning for lokalitetens totale bæreevne. Opphopning av sediment under anlegget kan i noen tilfeller påvirke vannkvaliteten i merden og dermed fiskens levevilkår. Spredningsstrøm og bunnstrøm bør derfor vurderes opp mot lokalitetsspesifikke forhold.

4 RESULTATER: Temperatur: Temperaturen økte fra 6,9 til 7,8 C fra 23.mai til 6.juli ved ca. 32m dyp. I perioden 21.juli til 28.august økte temperaturen videre fra 8,3 til 10,1 C, for deretter å avta. Raske temperaturendringer mest sannsynlig skyldes vertikalomrøring fra varmere og grunnere vannmasser. Dette indikerer at vertikalomrøring kan gå fra overflata om ned til bunnen. Temperaturene varierer også med tidevannsamplitudene. Med dopplermåler måles temperatur kun på ett dyp sml. med SD 6000 målere som fysisk står på definerte dyp. Vi kan derfor ikke vurdere samvariasjon mellom ulike dyp med tanke på om vertikalomrøringen går helt ved til bunnen eller om det er lagdeling/sprangsjikt i vannmassene. Strømmålinger fra tilsvarende lokaliteter tyder på at det ikke er lagdeling (sprangsjikt) av vannmassene i grunne områder på Helgelandskysten og at vertikalomrøringen går helt til bunnen. Det antas å være god vannutskifting mellom øvre vannlag og bunnen.

5 Strømforhold ved 5m: Overflatestrømmen 5m under overflata er høy med gjennomsnittshastighet på 8 cm/sek, hvor ca. 99% av registreringene viste strøm over 1 cm/sek. Sterkeste strøm ble i korte perioder registrert til 42 cm/sek og 50-års strøm er beregnet til 77 cm/sek. Overflatestrømmen 5m under overflata har dominerende strømretning mot 15, 360, 345, 30 i fallende rekkefølge, dvs. strømmen dominerer mot nord. En nordlig strøm skyldes kyststrømmen som går mot nord, mens tidevannsstrømmen etablerer en svakere overflatestrøm mot sør.

6 Modellering av partikkeltransport viser hvor langt en tenkt merket partikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon vil bevege seg fra dag til dag. Progressiv vektor viser i hvilken retning og hvor raskt partikler transporteres fra målepunktet.

7 Ved 5m vil partikkeltransporten i hovedsak går mot nord jf. dominerende strømretning. Vi antar at den største partikkelproduksjonen (fòrrester og avføring) foregår på de dyp hvor fisken står (5-25m). Strømforhold ved 15m: Dimensjoneringsstrømmen ved 15m er også god med gjennomsnittshastighet på 7 cm/sek og over 98% av registreringene viste strøm over 1 cm/sek. Sterkeste strøm ble registrert til 27 cm/sek og 50-års strøm er beregnet til 50 cm/sek.

8 Strømmen ved 15m dyp har dominerende strømretning mot 360, 345, 15, 330 i fallende rekkefølge. Sammenlignet med 5 m dyp, så dominerer kyststrømmen strømretningen mot nord, og det er liten innflytelse av tidevannsstrømmen.

9 Modellering av partikkeltransport viser at partikkeltransporten i går mot nord.

10 Strømforhold ved 30m: Strømmen 30m under overflata er god med gjennomsnittshastighet på 4 cm/sek og ca. 95% av registreringene viste strøm over 1 cm/sek. Sterkeste strøm ble registrert til 25 cm/sek og 50-års strøm er beregnet til 46 cm/sek. Det er god spredningsstrøm. Spredningsstrøm ved 30m har dominerende strømretning mot 15, 30, 360, 45 i fallende rekkefølge. Dominerende strømretning skyldes i hovedsak motstrømmer og tidevannsstrømmer som går fram og tilbake.

11 Ved 30m vil partikkeltransporten gå mot nordvest og mot nord, noe som kan føre til sedimentering av organisk materiale mot øyene i vest og nordvest.

12 Strømforhold ved 47m: Bunntrømmen har gjennomsnittshastighet på 6 cm/sek og over 97% av registreringene viste strøm over 1 cm/sek. Sterkeste strøm ble registrert til 25 cm/sek og 50-års strøm er beregnet til 45 cm/sek. Det er meget god bunnstrøm, som vil vaske bort organisk materiale under anlegget. Bunnstrømmen ved 47m har dominerende strømretning mot 360, 15, 210, 30 i fallende rekkefølge.

13 Ved 47m vil partikkeltransporten i hovedsak gå mot vest, samt fram og tilbake i forhold til bunntopografi, noe som kan føre til opphopning av sedimenter i lokale bakevjer.

14 Strømmodell Nordland om Måvær Ut fra Strømmodell Nordland kan Måværet ligge i strømnettverk med den etablerte lokaliteten Kvalvika. Modellert strømhastighet ved 5m i januar (til venstre) og september (til høyre). Blå pil viser lokaliteten Måvær og dominerende strømretning. Merk at N er NØ i kartet (modellen). Modellen viser god strøm mot nord nordøst, noe som bekreftes av strømmålingene. Det er gode strømforhold øst av Måvær, med 8, 7, 4 og 6 cm/sek ved hhv 5m, 15m, 30m og 47m. Hilsen Mona Gilstad marinbiolog