Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Transkript

1 Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren.

2 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Formålet med bekjempelsen av lakselus hos oppdrettsfisk er tredelt. Oppdretterne skal redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus. Det er den enkelte oppdretter som har ansvaret for at lakselusnivået i anlegget sitt ikke er høyere enn en maksimalgrense på 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Oppdretterne må dessuten sammen koordinere bekjempelsen best mulig, gjennomføre riktig behandling og sørge for rask utslakting dersom de ikke får kontroll over lakselusnivået i anleggene. Mattilsynets oppgave er å føre tilsyn med at oppdretterne holder lakselusnivået lavt i anleggene. Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet ut statusrapporter om lakselussituasjonen. Denne statusrapporten oppsummerer perioden 1. januar til 1. juni. Vedlagt er også de foreløpige resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåking av lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i januar til juni. Overvåkingen blir gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet. Kontaktpersoner: For kommentarer på nasjonalt nivå: Kristina Landsverk, tilsynsdirektør Kontakt pressevakten: For spørsmål knyttet til regionene: Region Troms / Finnmark: Rådgiver Marthe Iren Brundtland, tel: Region Nordland: Underdirektør Geir Arne Ystmark, tel: Region Trøndelag / Møre og Romsdal: Seksjonssjef Knut Rønningen, tel Region Hordaland / Sogn og Fjordane: Seniorrådgiver Hulda Bysheim, tel: Region Rogaland / Agder: Regiondirektør Hallgeir Herikstad, tel:

3 Voksne hunnlus 2. Oppsummering vår (uke 1 uke 22) Lite lakselus på oppdrettsfisk og villfisk i vår Lakselusnivået har vært lavt i vår, og mange steder lavere enn på samme tid i fjor. Overvåkning viser at lakseluspresset på vill laksefisk har vært lavt, og at hovedtyngden av laksesmolten sannsynligvis kom seg ut med lite lakselus. Lave sjøtemperaturer og godt koordinerte avlusinger er årsaken til at situasjonen i vår har vært så bra, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet. Mattilsynets oversikt over lakselusnivået i oppdrettsanleggene i perioden januar til juni viser at nivået har vært lavere enn de siste årene. Over hele landet har nivået i snitt ligget under maksgrensen på 0,5 voksne hunnlus, dvs. grensen for hvor mange lus det kan være på hver oppdrettsfisk i et anlegg. - Det lave lakselusnivået skyldes først og fremst lave sjøtemperaturer. Temperaturen har vært opptil to grader lavere enn normalt, og lave sjøtemperaturer gjør at lakselusen formerer seg saktere, forteller Landsverk. Fig. 1: Oversikt over utviklingen av lakselusnivå på regioner. Den blå streken på 0,5 viser maksgrensen 1 for hvor mye kjønnsmodne hunnlus det kan være i oppdrettsanlegget. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 RA HSF TMR N TF Uke Lite lakselus på villfisken Havforskningsinstituttet slår fast i sin foreløpige rapport at lakselusinfeksjonen på vill laksefisk er lavere i år enn tidligere år. Så langt tyder resultatene på at er et år med svært lavt infeksjonspress langs deler av Vest- og Midt-Norge på våren og forsommeren, og at både sjøørretsmolt og laksesmolt har fått lave 1 Maksgrense: Luseforskriften setter grenser for hvor mange lus det kan være på hver oppdrettsfisk i et anlegg. Maksgrensen er 0,5 voksne hunnlus. 3

4 infeksjoner under smoltutvandringen. Dette kan skyldes både tiltak hos forvaltning og næring, men kan også skyldes lave temperaturer og mye ferskvann på våren og forsommeren. Funnene fra Havforskningsinstituttet sammenfaller med de lave nivåene i oppdrettsanleggene. - Det er særlig gledelig at situasjonen i vår har vært mye bedre i områdene som tidligere har hatt problemer med høyt infeksjonspress, dvs deler av Hardanger-, Sogne- og Trondheimsfjorden, sier Landsverk. Formålet med våravlusingen nådd Nivået i hele landet var under 0,1 voksne hunnlus i snitt i perioden for den samordnede våravlusingen. Dette bidrar til lite luselarver i sjøen i tidsperioden for når vill laksesmolt vandrer ut. Det er avgjørende at lakselusnivået er lavest mulig slik at smolten utsettes for minst mulig lakselus. - Våravlusingen det viktigste enkelttiltaket for å beskytte villaksen. Gjennomføringen har gått etter planen og målet om lavt lakselusnivå i utvandringsperioden for vill laksesmolt ble nådd, sier Landsverk. Den interne selvjustisen ser også ut til å ha blitt bedre. - Alle er tjent med å samarbeide, og alle vet at det er ille når noen få ødelegger for de mange. I vår har det vært svært få tilfeller der Mattilsynet har måttet gripe inn, sier Landsverk. Bærekraftsindikatorer under utvikling Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet fortsetter utviklingen av bærekraftsindikatorer som kan si noe om genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. - Målet er at disse indikatorene kan si hvor mye lakselus det kan være i oppdrettsanleggene i et område uten at det har for stor negativ påvirkning på villfisken. Når slike modeller er på plass, får Mattilsynet både bedre grunnlag og bedre verktøy for å forvalte oppdrettsnæringen og lakselusproblematikken, avslutter Landsverk. 4

5 Voksne hunnluss 3. Lusenivå og lusetall på regionnivå 3.1 Troms og Finnmark Generelt lavt lakselusnivå og mindre lakselus sammenlignet med samme periode i fjor. 0,60 0,50 TF 0,40 0,30 0, ,10 0, Uke Det ble gjennomført en høstavlusning i store deler av regionen. Det gjorde at lakselusnivået var lavt ved inngang i den kalde perioden. Det lave nivået holdt seg utover vinteren og våren. Våravlusingen ble noe utsatt på grunn av lave sjøtemperaturer, og som følge av utsettelse lenger sør (fra Nord-Trøndelag og Nordland). Det var få anlegg måtte behandle innenfor perioden for samordnet behandling. Mattilsynet gav noen dispensasjoner fra kravet om å telle lakselus ved temperaturer under 4 grader. Håndtering av fisk når sjøtemperaturen er lav kan gi skader på fisken. Det kan ta lang tid for slike skader å gro ved vedvarende lave temperaturer. Dispensasjonene ble gitt med krav om at telling skulle gjennomføres når temperaturer kom over 4 grader og før pålagt samordnet behandling. 5

6 Voksne hunnlus 3.2 Nordland Lakselusnivået har generelt vært lavt i hele fylket, ikke minst på grunn av lave sjøtemperaturer. 0,60 0,50 Nordland 0,40 0,30 0, ,10 0, Uke I Nordland ble det gitt dispensasjon til forskyvning av tidsperioden for samordnet avlusing slik at samordnet behandling skulle være avsluttet innen 10. mai. Våravlusingen gikk stort sett greit, med unntak av to virksomheter i Lofoten som Mattilsynet måtte følge opp. Mattilsynet gav dispensasjoner til noen anlegg fra våravlusingen på grunn av problemer med sykdommene HSMB, og særlig CMS i anleggene. Flere oppdrettere har meldt om problemer ved telling på lave temperaturer, og enkelte oppdrettere har hatt problemer med å gjennomføre våravlusingen på grunn av fisk som ikke tåler håndtering og påkjenning av behandling. 6

7 Voksne hunnlus 3.3 Trøndelag og Møre og Romsdal Lakselusnivået i fylkene har vært noe lavere enn samme tid i fjor. Gjennomføring av våravlusingen gikk greit og etter planen. 0,60 0,50 TMR 0,40 0,30 0, ,10 0, Uke Utviklingen tyder på at effekten av våravlusinga har vært svært god i Møre og Romsdal og i Sør- Trøndelag. Det er registrert noe annerledes situasjon i nordlig del av regionen, der det ble gitt utsetting av behandlingstidsrom med en uke. Virkning av gjennomførte behandlinger kom senere enn vanlig i Namdalen, men lakselusnivået var etter 2-3 uker kommet godt ned også i denne delen. Det ble gitt dispensasjoner for å utsette samordnet våravlusing med ei uke pga ekstra utfordringer for oppdretterne i den nordlige delen av regionen å håndtere store mengder fisk på så lave temperaturer. Mattilsynet har gjennomført mange tilsyn i forbindelse med våravlusingen. Eksempelvis har distriktskontoret for Romsdal inspisert og telt lakselus i ni av ti anlegg. 7

8 Voksne hunnlus 3.4 Hordaland og Sogn og Fjordane Generelt lite lakselus og lave temperaturer hele vinter og vår. 0,80 0,70 HSF 0,60 0,50 0,40 0,30 0, ,10 0, UKE I Sunnfjord og Ytre Sogn har det vært mer lakselus enn vanlig i fjordene og mindre ute langs kysten. I DK Bergen og omland sitt område har lakselusnivået vært noe høyere enn ellers i regionen. Det var lave nivåer etter våravlusing. Behandlingen ved våravlusingen var godt koordinert i regionen, bortsett fra i DK Bergen og omland sitt område. Der kunne koordineringen og rekkefølgen på behandlingen vært bedre. 8

9 Voksne hunnlus 3.5 Rogaland og Agder Lakselusnivået var lavt og det har vært få behandlinger. 0,6 0,5 RA 0,4 0,3 0, , Uke I Agder og Flekkefjordområdet har det vært svært lite lakselus og ingen behandling. I Ryfylke/Boknafjorden lå en del anlegg over maksgrensen ved årsskiftet og det ble gjennomført en samordnet avlusing i første halvdel av januar. Denne var effektiv, men i etterkant ble det noen problemer med sår på fisken på grunn av de lave sjøtemperaturen under behandlingen. Mellom vinter- og våravlusingen har det vært et fåtall behandlinger. Ellers stort sett lavt lakselusnivå i dette området på grunn av de lave sjøtemperaturene. 4. Villfisk - resultater fra overvåkning av lus på villfisk Så langt tyder resultatene på at er et år med svært lavt infeksjonspress langs deler av Vest- og Midt-Norge på våren og forsommeren, og at både sjøørretsmolt og laksesmolt har fått lave infeksjoner under smoltutvandringen. Dette kan skyldes både tiltak hos forvaltning og næring, men kan også skyldes lave temperaturer og mye ferskvann på våren og forsommeren. Slik oppsummerer Havforskningsinstituttet overvåkningen av lakselus på vill laksefisk så langt i år. Havforskningsinstituttet overvåker på oppdrag fra Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet forekomsten av lakselus på villfisk langs norskekysten. Overvåkingsprogrammet har som hensikt å skaffe data for etter hvert å kunne evaluere effektene av nasjonale laksefjorder med hensyn til infeksjonspresset fra lakselus. I tillegg brukes dataene til å vurdere om de tiltakene Mattilsynet har iverksatt har hatt effekt på villfisken. Havforskningsinstituttet oppsummerer de foreløpige resultatene fra våren slik: Rogaland: Infeksjonspresset fra lakselus vært lavt på våren og forsommeren. Dette indikerer også at utvandrende laksesmolt kan ha kommet seg ut av fjordene i Rogaland med lite lus. 9

10 Hardangerfjordsystemet: Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk vært lav og så langt betydelig forbedret fra årene Hovedtyngden av laksesmolten har sannsynligvis kommet seg ut av Hardangerfjordsystemet med lite lus. Sognefjorden: Oppsummert synes infeksjonspresset på vill laksefisk å ha vært lavt også i Sognefjorden i mai og begynnelsen av juni. Laksesmolten har sannsynligvis kommet seg ut av Sognefjordsystemet med lite lus. Romsdalsfjorden: Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært lavt også i Romsdalsfjordsystemet i begynnelsen av mai. Trondheimsfjorden: Oppsummert synes infeksjonspresset på sjøørret å ha vært svært lavt i Trondheimsfjordsystemet og Hitra. Vi finner også lite lus på et utvalg av utvandrende laksesmolt i Trondheimsfjorden noe som indikerer at den fikk lite lus under hovedutvandringene. Mattilsynets kommentar: Funnene fra Havforskningsinstituttet sammenfaller med det lave lakselusnivået i oppdrettsanleggene. Det er særlig gledelig at situasjonen i vår har vært mye bedre i områdene som tidligere år har hatt problemer med høyt infeksjonspress, dvs deler av Hardanger-, Sogneog Trondheimsfjorden. 5 Resistens/nedsatt følsomhet Mattilsynet har ingen indikasjon på at resistenssituasjonen er endret i vår. Det er rapportert få resistensmålinger, og oppdretterne har i liten grad brukt midler som det tidligere har vært nedsatt følsomhet for. Det rapporteres om at oppdretterne rullerer på de midlene som er tilgjengelige for å unngå nedsatt følsomhet og resistens. I Trøndelag har hydrogenperoksid blitt brukt av mange for å spare på de andre midlene. 10