VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB, LANGSKJÆRA OG LANGSKJÆRA II, FRØYA.

Transkript

1 Lerøy Midt AS 7247 Hestvika Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB, LANGSKJÆRA OG LANGSKJÆRA II, FRØYA. Mattilsynet viser til tilsyn på Langskjæra sommeren og høsten Lerøy Midt AS har ikke rutiner for, utstyr for eller beredskap for drift som er tilstrekkelig for å drive oppdrett av laks ved Frøya i det omfang som har vært på lokalitetene Langskjæra og Langskjæra II. Dette har medført brudd på sentralt regelverk og har medført svært omfattende skader og lidelse for fisk og betydelig spredning av, eller risiko for spredning av, lakselus. Inntil Lerøy Midt As kan vise til forsvarlig drift over tid, mener Mattilsynet at MTB på Langskjæra og Langskjæra II bør bli redusert Saken gjelder LANGSKJÆRA, Lokalitetsnummer LANGSKJÆRA II, Lokalitetsnummer Hovedinntrykk Det er et stort antall fisk som er påført skader som følge av beiteskader av lus og behandling mot lus. Vi har derfor sett det nødvendig å varsle følgende vedtak: Varsel om vedtak om tilbaketrekking Lokalitet Langskjæra er i dag godkjent for en MTB på 5460 tonn. Lerøy Midt AS får midlertidig redusert maksimalt tillatt biomasse på lokaliteten med 2730 tonn. Lokaliteten er etter vedtaket om tilbaketrekking godkjent for produksjon av inntil 2730 tonn MTB. Lokalitet Langskjæra II er godkjent for en MTB på 3120 tonn. Lerøy Midt får midlertidig redusert maksimalt tillatt biomasse med 1560 tonn. Lokaliteten en etter vedtaket godkjent for en produksjon på 1560 tonn. Tilbaketrekkingen gjelder i perioden til Varselet er gitt med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 8 Endring og tilbaketrekking av godkjenning og Dyrevelferdsloven Matloven Lakslusforskriften Forskrift om IK Akvakultur Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Aud Skrudland Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Akvakulturdriftsforskriften Vi har observert: Langskjæra og Langskjæra II drives som en lokalitet. De er smittemessig i forhold til lus og i forhold til drift å se på som en lokalitet 9 juni. Sak 2016/ Mattilsynet, ved veterinær Toril Celius, var på tilsyn på lokalitetene og observerte at det var mye sårfisk og svimere i enkelte merder. Flere ble plukket ut og avlivet under tilsynet, men det gjensto et større antall i enkelte merder. Det ble beskrevet at hyppig mekanisk behandling mot lus hadde ført til mye sårfisk og svimere. Det ble varslet og fattet vedtak om at svimere og sårfisk må tas ut av merdene, bedøves og avlives. 29. og 30. august. Sak 2016/ Mattilsynet, ved veterinær Gøril Thomassen, gjennomførte den 29. august tilsyn ved ventemerden på Salmar sitt slakteri på Nordskag på Frøya. Da ble det observert mye lus på fisk fra Langskjæra merd 7 og 10. Det ble tatt opp fisk for lusetelling. Det ble totalt funnet et snitt på 20,5 kjønnsmodne under tellingen. I tillegg ble det observert mange fisk med beiteskader. 30. august gjennomførte Mattilsynet oppfølgende tilsyn, ved veterinærere Toril Celius og Gøril Thomassen, ved Langskjæra. Til stede var både representanter for Lerøy Midt og fiskehelsetjenesten Åkerblå. Innrapporterte lusetall ble gjennomgått, det ble kontrolltalt lus i merd 12. Lerøy Midt gjennomførte lusetelling i merd 12 den 29. august. Det ble da totalt funnet et gjennomsnitt på 8,15 kjønnsmodne, 80,8 bevegelige og 18,1 fastsittende stadier. Kontrolltellingen den 30. august ble gjennomført av fiskehelsebiolog Catrine Smørås ved Åkerblå. Det ble funnet 18,1 kjønnsmodne, 69,7 bevegelige og 23,8 kjønnsmodne. Antall kjønnsmoden hunnlus var høyere den 30. august enn det som var talt dagen før. Det ble opplyst av driftsleder at de nok hadde talt en del kjønnsmodne hunnlus med små gonader som bevegelige stadier. Gjennomsnittlig ble det funnet 111 lus pr. fisk ved kontrolltellingen. Det ble observert uvanlig mye hoppeaktivet av fisk, samtidig var det mye fisk som sturet/svimet i merdene. Enkelte fisk var dekket av lus. I enkelte merder var det fisk med store sårskader på sidene, det ble opplyst at disse stammet fra spyling mot lus med Skamik lusespyler. Her trenges fisken sammen i merden, pumpes opp og sendes gjennom en maskin som spyler og børster lus av fisken. I tillegg var det mye fisk med beiteskader i hoderegionen i varierende antall i de ulike merder. Vi viser til detaljer i vedlegg nr september. Sak 2016/ Den 3.september var det ny inspeksjon på Langskjæra fra Mattilsynet ved biolog Tor Dahl og veterinær Kristine Marie Hestetun. Det ble da påvist mellom 50 og 60 lus i snitt på fisken. Velferdstilstanden på lokaliteten i enkelte merder var svært dårlig. Det var mange fisk med beiteskader av lus og svært mye lus på fisken. Dette preget bildet rundt hele merdene, det var altså ikke bare tilfeldige fisk med skader. Til dels var disse beiteskadene helt inn til beinet på fisken. Tilstanden varierte i de ulike merdene. Det ble talt lus på den antatt verste (merd 114) og beste merden (merd 11). I den antatt beste merden var det ikke så mye fisk med synlige beiteskader eller sår å se. I denne merden er det innblandet en betydelig andel med rensefisk for å forsøke å holde lusetallet nede. Side 2 av 7

3 De fleste merdene har vært avluset med Thermolicer. Fisken trenges da i merden, pumpes opp og sendes gjennom et kortvarig bad med oppvarma sjøvann. Biomasse og dødelighet august. Data fra Mattilsynets saksbehandlingssystem, MATS. Det var ved inngangen av august ca laks på lokalitetene. Ved utgangen av august var i følge innrapporterte tall fisk på lokaliteten med en snittvekt på 3,8 kg. Det døde fisk og det ble slaktet ca fisk i august. Dødelighet var da knappe 4% av antall fisk i begynnelsen av måneden. Slakting i uke Data fra MATS. Det ble slaktet fisk fra lokalitetene i ukene (22.august-11.september). I følge slakterapporter fra Lerøy Dolmøy og Salmar ble det levert 2955 tonn fisk til slakt i denne perioden. Av dette ble 506 tonn klassifisert som produksjonsfisk på grunn av sår og skader. Dette utgjør 17 % av den levert mengden fisk, eller fisk. 54 tonn ble kassert da den var selvdød. Utviklingstid lus. Det tar ved 13 grader ca 14 dager fra ei lus slår seg på laksen til den er blitt bevegelig. Det tar ytterligere 7-9 dager før lusa blir til voksne hanner eller hunnlus.(lusedata.no) Innrapporterte lustall. Totalantall lus innrapportert. Uke - Antall lus Langskjæra - Antall lus Langskjæra II 28-2,1-2,2 29-3,5-3,1 30-2,9-3,3 31-3,2-3,6 32-0, ,3-9, ,9-15,8 Temperaturen i perioden er innrapportert til mellom 12 og 14 grader. De lusemengder som ble påvist på fisken ved tilsyn 29.og 30. august og 3. september kan ikke forklares biologisk ut fra de innrapporterte lusetall fra anlegget i uke Lakselusas utviklingstid tilsier at lus som er kjønnsmoden i uke 35, skulle kunne registres som fastsittende og bevegelig i ukene På grunn av manglende grunnlagsdata har Mattilsynet ikke mulighet til å vurdere hvordan dette kan ha skjedd. Grunnlagsdata lusetelling. Sak 2015/ Etter tilsyn i 2015 fikk Lerøy Midt vedtak om at grunnlagsdata for lusetelling skulle oppbevares på lokaliteten. Vedtaket ble påklaget men ble opprettholdt etter klagebehandling. På tross av dette ble det opplyst under tilsynet 30. august, at grunnlagsdata var brent, og kunne derfor ikke fremlegges. Under tilsyn i juni på samme lokalitet, ble disse fremlagt samlet i perm. Helserapporter. Fiskehelsetjenesten Åkerblå har gjennomført helsekontroll 13.juni, 3. august og 31. august. Side 3 av 7

4 Den 13. juni skriver de: Fisken har siste måneder vært gjennom flere behandlinger - og det har vært forøkt dødelighet under og i etterkant av behandlingene. Hovedårsak til utgang har vært senskader med sår. Høyt smittepress av lus, og raskt økende lusetall. Planlagt å behandle på nytt med Thermolicer. Ved lusetelling ble det observert fisken er løs på rista, som kan bli en utfordring ved håndtering av fisken. Den 3. august skriver de: Forøket dødelighet og noe tapere med svært mye lus som bør tas ut ved daglig runde på ringen i den grad det lar seg gjøre. Anbefalinger/råd/tiltak: Minner om at tapere/ sturere er et velferdsproblem, og det må forsøkes daglig å håve ut og avlive slik fisk. Ved besøk ble det observert at tapere/sturere hadde svært mye lus, og dette øker smittepresset i anlegget. Den 31. august skriver Åkerblå: I etterkant av avlusninger, har det vært forøket dødelighet i flere merder. I merd 114 sees også en forøket dødelighet siste tiden, trolig som følge av CMS. På Langskjæra 2 var det tydelig adferd som tyder på PD. Generelt ble det observert noe tapere, sårfisk og svimere i de fleste merder og flere av disse hadde betydelige beiteskader. Normalfisk hadde også beiteskader over hodet i varierende grad, alt fra antydning til "pannebånd" til fisk som var beitet ned til skallen (svært få observert med slike). Tidligere forhold av betydning Midt hadde omfattende problem med lus på sine utsett på Nordmøre høsten Det var fisk med betydelige skader etter lus og lusebehandling, og høye lusetall over tid. Det ble vedtatt redusert MTB for flere lokaliteter. Mattilsynet vurderer dette slik: Myndighetene har de siste tiår tillatt en sterk vekst i oppdrettsnæringen. Oppdretterne er gitt rett til bruk av allmennhetens naturmiljø og ressurser. Det følger av dette en særlig forpliktelse til å overholde forutsetninger og begrensninger som offentlig myndighet har satt for virksomheten. Etableringsforskriften Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg mv. har som formål å fremme god helse og ivareta god velferd hos fisken. Det gis godkjenning etter denne forskrift etter vurderinger gjort av Mattilsynet. Hjemmelen til å trekke tilbake godkjenningen ligger i bestemmelsen i 8 i forskriften. 8. Endring og tilbaketrekking av godkjenning Mattilsynet kan endre eller trekke tilbake godkjenningen som nevnt i 5 dersom: a) Det foreligger vesentlige brudd på vilkår i godkjenningen eller bestemmelser gitt, i eller i medhold av matloven eller dyrevelferdsloven. og c) endring av produksjonsomfang kan forbedre helsesituasjonen eller velferden vesentlig i akvakulturanlegget, akvakulturområdet for bløtdyr eller det omkringliggende miljø. Regelverksbrudd Mattilsynet mener at de forhold som er dokumentert gjennom tilsyn på Langskjæra og Langskjaæra II, og de rapporter vi har mottatt eller innhentet, viser omfattende og vesentlige brudd på grunnlaget for godkjenningen for produksjonsomfanget på lokalitetene. Vi mener at det er vist omfattende brudd på sentrale bestemmelser i Matloven, Dyrevelferdsloven, forskrift om bekjempelse av lakselus, akvakulturdriftsforskriften og forskrift om IK-akvakultur og de krav til forsvarlig drift som følger av disse. Side 4 av 7

5 Dyrevelferdsloven stiller i 24 krav om at oppdrettselskap som produserer fisk skal beskytte denne mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syk og skadet fisk skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. Akvakulturdriftsforskriften som retter seg særlig mot de som har godkjenning til å drive fiskeoppdrett har tilsvarende bestemmelser. ( 5, 7 og 34). Mattilsynets funn ved tilsyn på slakteri og lokalitetene og de innrapporterte data fra selskapet vurderes kort oppsummeres på følgende måte: Antall lus pr fisk på lokalitet har i løpet av august utviklet seg til lus pr fisk. De store påslaga av lus har ikke blitt fanget opp på virksomhetens ukentlig tellinger. Lakselus har beitet på laksen og gitt betydelige skader på en betydelig andel av fisken. Det er særlig i merd 3 omfattende skader med sår sannsynligvis som følge av spyling mot lus med Skamik lusespyler. Data fra slakting viser at 17% av fisken som ble slaktet ble nedklassifisert til produksjonsfisk på grunn av åpne sår. Dette er det sikreste anslaget vi har på andelen av fisk som har omfattende skader. Dette innebærer at mist individ er skadet som følge av luseangrep eller behandling mot lus. Det har vært vesentlig forøket dødelighet i anlegget og det er betydelige mengder fisk som har dødd på vei inn til slakteriene. Vi mener at dette samlet har medført vesentlig lidelse for et stort antall laks i anlegget og at dette er vesentlige brudd på dyrevelferdsloven. Lerøy Midt AS Har latt lakselus utvikle seg til et nivå opp til 40 ganger mer enn tillatt. Dette har medført en betydelig smitterisiko for fisken i anlegget, villfisk og fisk i andre oppdrettsanlegg. Dette er brudd på matloven 19 og forskrift om bekjempelse av lakselus 8. Har latt lakselus utvikle seg til et nivå som har gitt omfattende skader på et stort antall laks i anlegget. Skadene har medført stor og langvarig lidelse for fisken. Dette er brudd på dyrevelferdsloven 24. Har ikke tatt opp og avlivet syk og skadet fisk. Dette har medført stor lidelse for fisken. Dette er brudd på dyrevelferdsloven 24 og akvakulturdriftsforskriftens 34. Høsten 2015 var det omfattende problem med lus og lusebehandling på Lerøy Midt sine lokaliteter på Nordmøre. Mattilsynet fikk da i en rekke både skriftlige tilbakemeldinger og møter informasjon om den kapasitet og beredskap som nå var bygd opp for å sikre at lusesituasjonen ikke skulle komme ut av kontroll og medføre spredning av lusesmitte og velferdsproblem for fisken. Det ble vist til både betydelig økt kapasitet for behandling, økt kapasitet for transport både åpen og lukket og beredskapsavtale med slakteri som kunne sikre rask utslakting. Dette er gjentatt i den luseplan for 2016 som ble sendt inn høsten Lerøy Midt har mellom annet planlagt med at det skal settes inn lusebehandling skal iverksettes på 0,2 kjønnsmodne/3 bevegelige for å forhindre høyt nivå av lus mht smittepress og beiting. Det er også oppgitt at 80% av Lerøy Midt sin biomasse skal kunne behandles i løpet av 9 dager. Vi kan ikke se at dette har vært gjennomført på Langskjæra. Dersom Lerøy Midt har vurdert det slik at behandling av ulike årsaker ikke var aktuelt burde slakting vært iverksatt på et tidligere stadium. Vi har heller ikke fått informasjon om at omfattende uttak av syk og skadet fisk har vært gjennomført. Side 5 av 7

6 Data fra SinMOD viser at Langskjæra er utsatt for en betydelig grad av egensmitte. Anlegges påvirkes også av lusesitasjon på Fjølværet. Der har også på denne lokaliteten vært omfattende problem med lus. Lerøy Midt sin luseplan oppgir at lusebekjempelse er koordinert mellom annet med Fjølværet. Situasjonen på både Langskjæra og Fjølværet må derfor sees på i en sammenheng og dette burde det være tas høyde for når det ble vurdert hvilke tiltak som må settes inn. Det er et stort antall individ (minst stk) som er påført betydelige og langvarige lidelse og skade. Funn ved tilsyn viser omfattende skader på fisken. Vi viser til foto vedlagt denne rapporten. Lidelsen har vart i noe tid, minst 14 dager for all fisken, for en god del av fisken betydelig lenger. Spyling med Skamik ble i merd 3 gjennomført i uke 31. Fisken gikk fremdeles med sår påført av denne spylingen i uke 35. Gjentakelser Virksomheten Lerøy Midt hadde også i fjor omfattende problem med lus på flere lokaliteter. På både Fætten og Hogsnesset ga dette også vesentlige skader på fisken og var et velferdssmessig problem. Såvidt vi kan se er skadene og lidelsen for fisken på Langskjæra mer omfattende. Dette kunne vært unngått Dersom Lerøy Midt hadde fulgt opp innholdet i deres egen plan for lusebekjempelse kunne dette vært unngått. Manglende avbøtende tiltak Vi mener ut fra det som står over at Lerøy Midt ikke har satt inn tilstrekkelige tiltak for å redusere lidelsen for fisken. En langt raskere utslakting ville kunne redusert både antall fisk som hadde skader og tiden den ble gående med skader. Vedtak om redusert MTB på lokaliteten er en opptrapping av tidligere virkemiddelbruk fra Mattilsynet. Redusert MTB er ikke en straff, men en konsekvens av at driften ikke er i samsvar med de forutsetninger som lå til grunn ved godkjenning av driftsomfanget på lokalitetene Mattilsynet mener at det har vært for mye fisk i anlegget i forhold til den kapasiteten Lerøy Midt har for drift og beredskap. Tidligere vedtak rettet mot Lerøy Midt om håndtering av lus, har ikke gitt effekt for Langskjæra sin del. Redusert MTB er derfor den måten vi ser kan sikre at omfattende regelverksbrudd ikke skjer på neste utsett. Vi mener at redusert MTB i hovedsak bør bli benyttet før utsett av ny fisk. Vi har vurdert om hele godkjenningen på lokaliteten burde bli trukket inn, men har kommet til at drift i redusert omfang vil kunne gi Lerøy Midt AS mulighet til å bygge opp internkontroll, beredskap og rutiner slik at driften forhåpentligvis kan skje innenfor regelverkets rammer. Redusert MTB vil i første omgang gjelde for ett helt utsett, da det er mot slutten av produksjonsperioden lusesituasjonen er mest problematisk og presset på beredskap er størst. Det varsla vedtaket vil redusere antall fisk og biomasse i anlegget betydelig. Mattilsynet mener dette er nødvendig for å forebygge at det på ny oppstår brudd på sentralt regelverk slik vi har sett på Nordmøre i 2015 og på Langskjæra i Side 6 av 7

7 Det vil gi firmaet tid til å bygge opp nødvendig kapasitet og til å endre og iverksette sitt system for styring og kontroll. Det vil utsette færre fisk for risiko dersom dette mot formodning ikke er tilstrekkelig. Mattilsynet gjennomførte vedtaket: Se vedlegg til tilsynsrapport. Med hilsen Ivar Eiken avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Vedlegg: Bilder av skadet fisk. Uttalelse til varsel om vedtak Side 7 av 7

8

9 VEDLEGG TIL TILSYNSRAPPORT Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven. Uttalerett Vi har i denne rapporten gitt varsel om vedtak. Dere har rett til å uttale dere om innholdet i varselet før vedtak blir fattet. Fristen for uttalelse er Dere har også rett til å få veiledning av Mattilsynet og innsyn i saksdokumentene, jf. forvaltningsloven 11, 18 og 19. Aktuelt regelverk: FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven ) Vi har registrert brudd på følgende krav i regelverket: LANGSKJÆRA Dyrevelferdsloven LANGSKJÆRA II Dyrevelferdsloven 24

10

11 Mattilsynet Region Midt v/ Aud Skrudland Felles postmottak, Postboks Brumunddal Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: UTTALELSE TIL VARSEL OM VEDTAK Det vises til varsel om vedtak fra Mattilsynet, Region Midt gitt i rapport datert med saksnummer 2016/ med uttalerett innen Uttalelse fra: Lerøy Midt AS Uttalelse Her gis tilføyelser og bemerkninger som har betydning for saken / beskrivelse av tiltak som er utført / skal utføres. Eventuelt ytterligere opplysninger, som for eksempel kopi av utfylt avviksskjema, gis i vedlegg. Varslet vedtak Lokalitet Langskjæra er i dag godkjent for en MTB på 5460 tonn. Lerøy Midt AS får midlertidig redusert maksimalt tillatt biomasse på lokaliteten med 2730 tonn. Lokaliteten er etter vedtaket om tilbaketrekking godkjent for produksjon av inntil 2730 tonn MTB. Frist for gjennomføring Uttalelse Lokalitet Langskjæra II er godkjent for en MTB på 3120 tonn. Lerøy Midt får midlertidig redusert maksimalt tillatt biomasse med 1560 tonn. Lokaliteten en etter vedtaket godkjent for en produksjon på 1560 tonn. Tilbaketrekkingen gjelder i perioden til Sted: Dato: Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Aud Skrudland Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

12 ... Ansvarlig for virksomheten