Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Transkript

1 Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima, Tromsø Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 1

2 Bakgrunn Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 2

3 Bakgrunn Foto: Ingebrigt Uglem Foto: Hiromichi Mitamura Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 3 Foto: Ingebrigt Uglem

4 Bakgrunn Foto: Pål Arne Bjørn Altaposten Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 4

5 Målsetting På overordnet nivå, basert på drøftinger i FHF s faggruppe for kystsoneforskning, er målsettingen å bidra til at konflikter og diskusjon om forhold knyttet til villfisk rundt oppdrettsanlegg endres til en vinn-vinn -situasjon der både oppdrettere, fangstnæring og gjerne lokale fiskemottak kan ha positiv gevinst fra denne fisken Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 5

6 Målsetting Dette prosjektet skal beskrive kvantitative og kvalitative egenskaper ved fisk fra områder med fiskeoppdrett. Om denne fisken lar seg fange levende ved bruk av skånsomme metoder i kommersielt interessante mengder, hvilke arter det er, hvilken kvalitet den har ved ulike sesonger. Fiskens kvalitet og mulige bruksområder skal evalueres. I tilfeller der kvaliteten ikke er forenelig med direkte bruk i produksjon skal denne søkes endret gjennom kvalitetsforbedrende mellomlagring; kort tid (24 timer) til lang tids mellomlagring (flere uker) avhengig av hvilke kvalitative avvik som registreres. Slike tiltak skal detaljeres i en fase 2 av dette prosjektet Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 6

7 Kort sagt: Er det fisk der? Kan den fanges? Hvordan kan den brukes? Vil det lønne seg? vinn-vinn? Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 7

8 Fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg Storteine ved oppdrettsanlegg Oppdrettsanlegg aggregerer store mengder villfisk ved at de tilbyr beskyttelse og mat. Fisken er utilgjengelig for fiskere grunnet sikkerhetssone på 100 meter. Prosjektet skal bla: Evaluere effekt av sikkerhetssone på fangstrater Teste fiskeredskap som kan benyttes på en trygg måte innenfor sikkerhetssonen Teste redskap for levende fangst. Evaluere kvalitet og evt. kvalitetsforbedrende tiltak Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 8

9 Redskap Lav risiko for skade på anlegg Fanger skånsomt og levende Passiv Kan tilpasses kystflåte Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 9

10 Lofoten Mortsund oktober 2010 ; Lofoten sjøprodukter AS Fangst og adferdsforsøk for å: Evaluere effekt av ulike teinetyper Avstandseffekter, ved å sette teiner helt inne til anleggene og på 100 metersgrensen Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 10

11 Teinetype #1 sammenleggbar tokammerteine (1 x 1,5 x 1,2) =1,8 m 3 Utviklet ved Havforskningsinstituttet Fangstseksjonen Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 11

12 Teinetype#2 Oppskalert tokammerteine Doble dimensjoner: (2 x 3 x 2,4) 14,4m 3 Lik utforming av kalver Sammenleggbar Lagd for å teste volum effekt Kanskje verdens mest upraktiske teine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 12

13 Teinetype#3 Lofoten teina 21,9m 3 Konstruert av Ole Vegar Mosseng ved Lofoten Sjøprodukter Aluminium, strekkmetall, rigid Tokammerteine, utviklet og brukt rundt anlegg i en årrekke Tilpasset oppdrettsbåt Aqua Queen Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 13

14 Resultater teinetype og avstand fra anlegg Totalt satt og halt 33 teiner (lavere enn planlagt pga dårlig vær) Totalfangst over 3 tonn ca 90% sei og 10% torsk. Lite torsk under anlegg, mye sild i fjorden utenfor mulig årsak Relativt store variasjoner i fangster Snittfangster per teine: Ved anlegg 100 m ifra faktor mer ved anlegg Totalt: Lofoten teine 163,7 13,3 12 Oppskalert tokammer 47,1 7,0 7 Vanlig tokammer 13,6 2, Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 14

15 Antall fisk 1600 Effekt av avstand, totalfangst i parvise sammenligninger Signifikante forskjeller både for sei og torsk Totalt Sei Torsk ved anlegg 100 m ifra Kommersielt interessante fangster kun helt inn til anlegg! Dispensasjon fra 100m sone nødvendig for å utnytte ansamlingene Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 15

16 Sammenligning av teinetyper Lofotteine fanger klart best, nær 700 sei i en teine tilsvarende 1,3 tonn!!! Oppskalert fanger også mye fisk og signifikant bedre enn vanlig størrelse, men mindre enn Lofotteine Oppdretter/fisker er rigget for Lofotteine, effektivt, enkelt lite arbeidskrevende. Oppskalert fanger tidvis bra, men uhåndterlig, og ikke robust Vanlig tokammer fanger ok, men må likevel ha mange teiner for å komme i nærheten av Lofotteine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 16

17 Lengde (cm) Biologiske data på torsk/sei Lengde Sei snurrevad Sei teine Torsk Snurrevad Torsk Teine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 17

18 Vekt i gram Sløyd og rund vekt på torsk/sei Vekt rund Vekt sløyd Sei snurrevad Sei teine Torsk Snurrevad Torsk Teine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 18

19 % av rund vekt % Lever og gonade vekt av rund vekt % gonade % Lever Sei snurrevad Sei teine Torsk Snurrevad Torsk Teine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 19

20 Kvalitet på fisk fanget ved anlegg Filetindeks skjema Filet indeks (torsk): Dato:... Prøve id:... Dommer:... Parameter Beskrivelse Fisk 1 Fisk 2 Fisk 3 Fisk 4 Fisk 5 Snitt Lukt Spalting Farge Overflate Konsistens 0: Frisk lukt av sjø, blodfersk 1: Nøytral 2: Fiskelukt, 3: Ammoniakk, sur 0: Ingen spalting 1: Begynnende spalting 2: Noe spalting, løs filet 3: Mye spalting, usammenhengende 0: Fileten har en ensartet hvit farge 1: Fileten har en grå fage..rødlig 2: Flekket, misfarget gul, gjennomsiktig 0: Tørr, blank overflate 1: Har partier med oppløst overflate 2: Overflaten er meget oppløst 0: Naturlig konsistens 1: Fileten er litt bløt 2: Fileten er bløt 3: Fileten er meget bløt Sum Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 20

21 Filetindeks Filetindeks Sei Snurrevad Sei Teine Torsk Snurrevad Torsk Teine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 21

22 Sensorikk på kokte prøver av torsk Hardhet ** Tyggemotstand * Saftighet Sjø L Fôr L Gam/em L Hvit farge Teine Snurrevad Gam/em S Gul farge Søt S Glans Fôr S Sjø S Samhbhet * Middelverdier for 14 kvalitative egenskaper hos torsk sammenlignet mellom 2 fangstmetode og lokalitet. Fisk fanget med teine er tatt i umiddelbar nærhet til lakseoppdrettsanlegg, mens snurrevadfanget fisk er kontroll fra område uten oppdrett. Det var signifikante forskjeller mellom metodene for egenskapene merket med stjerne Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 22

23 Sensorikk på kokte prøver av sei Tyggemot stand *** Sjø L 8 7 Fôr L Saftighet * 6 5 Gam/em L 4 Hardhet *** Hvit farge * Teine Snurrevad Gam/em S Gul farge Søt S Glans Fôr S Sjø S Samhbhet Middelverdier for 14 kvalitative egenskaper hos sei sammenlignet mellom 2 fangstmetode og lokalitet. Fisk fanget med teine er tatt i umiddelbar nærhet til lakseoppdrettsanlegg, mens snurrevadfanget fisk er kontroll fra område uten oppdrett. Det var signifikante forskjeller mellom metodene for egenskapene merket med stjerne Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 23

24 Økonomiske betraktninger Modell for økonomi i teinefiske ved oppdrettsanlegg Estimering av inntekter og kostnader Fangstrater Priser Variable og faste kostnader Alternativkostnader Fangststrategi Hvordan vil driften se ut? Hva vil tillates fra anleggseier og myndigheter? Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 24

25 Fangststrategi Hvordan ser vi for oss kommersiell drift Hel/deltidsfisker for å gi vinn/vinn Fangst nær anlegget < 100 m Flere teiner rundt anlegget? Fangst pr teine/totalfangst Sette ved flere anlegg? Teine Teine Teine Teine Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 25

26 Flere anlegg Ved setting rundt flere anlegg kan man røkte flere teiner Mange anlegg nær Mortsund 2,7 km Kilde: Fiskeridirektoratet Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 26

27 Økonomi - budsjett Kalkyle utarbeidet pr sjøvær Antar røkting av 5 teiner på en dag, 2 personer Total fangst 1,9 t sei og 0,75 t torsk Resultat ca kr/sjøvær Hva kunne fisker oppnådd? 11 m linefartøy 1,5-4 t per dag Men lite sei Dermed interessant økonomisk Fangst Pris 1000 kr Sei Torsk Sum inntekt pr teine Sum inntekt Lagsavgift 0.95 % 232 Trekk 3.60 % 869 Arbeid Variable båt Faste båt Resultat Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 27

28 Konklusjoner Fisk samles i nærheten av oppdrettsanlegg Den kan fanges, men man må nær anleggene Kvaliteten på undersøkt fisk fra Lofoten er god, ikke behov for mellomlagring. Her kan det være forskjeller mellom ulike lokaliteter og redskapstyper Økonomisk interessant for fisker sammenlignet med alternativ drift Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 28

29 Utfordringer Hvor nær anlegg må man? meter? Hvis under 100 meter, vil man få tillatelse? Kan fisken flyttes/lokkes ut fra anlegg før fangst? Vi vet for lite om ulike lokalitetstyper, og hvordan drift av anlegg kan påvirke villfisken Resultater fra Ryfylke tyder på potensiale i fôringsrutiner Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 29

30 Utfordringer For bedre økonomisk evaluering er det behov for Bedre data på fangst Effekt av flere teiner ved anlegg Artssammensetning Fangststrategi Fangst ved ett eller flere anlegg Fangst tilstrekkelig nær anlegget Reduksjon i fangsteffektivitet ved flytting ut Hvor mange teiner kan snus Hvor ofte kan man snu teinene Ønsker oppdrettsnæringen dette velkommen? Er bedret «goodwill» nok Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 30

31 Prosjektgruppe Kristian Prytz, FHF Nofima Bjørn-Steinar Sæther Torbjørn Tobiasssen Øystein Hermansen Chris Noble Kjell Ø. Midling Havforskningsinstituttet Svein Løkkeborg Aud Vold Dag M. Furevik Terje Jørgensen Odd-Børre Humborstad Styringsgruppe Onar Gudmundsen Ole Vegard Mosseng Kurt Karlsen Jan Henrik Sandberg/Eirik Sigstadstø Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 31