Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015
|
|
- Kolbjørn Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen 2. november Innledning Denne rapporten beskriver genetiske og statistiske analyser av prøver fra rømt oppdrettslaks innsamlet fra Ørstaelva (vassdragsnummer 095.Z) i Møre og Romsdal i perioden , samt analyse av prøver fra oppdrettslokaliteter i regionen. Rapporten gir en vurdering av muligheten for at den rømte laksen stammer fra disse anleggene, basert på DNA-analysene. Undersøkelsen ble initiert av Fiskeridirektoratet på bakgrunn av opplysninger om fangst av rømt laks i Ørstaelva. Materiale og metode Materiale Rømt oppdrettslaks: Prøver av rømt fisk ble samlet inn av lokale fiskere. Den rømte laksen var relativt homogen i størrelse (med enkelte unntak) og ble samlet inn i et begrenset tidsrom, noe som indikerer at individene kunne ha opphav i en større rømmingsepisode. Prøvene ble analysert av Havforskningsinstituttet i Bergen i oktober Totalt ble det fra ulike lokaliteter i Ørstaelva samlet inn prøver fra 88 laks som var antatt å være rømt oppdrettslaks basert på ytre kjennetegn (Figur 1 og Vedlegg 1). For alle innsamlede individ foreligger det registreringer av lengde og vekt (Vedlegg 1). Gjennomsnittsvekt for de rømte laksene var 2850 g, varierende fra 700 g til 6100 g. Skjellprøver ble også tatt av de fleste individene. Prøvene fikk samlenavn: RF, med individ nr: 1-15RF1 til 1-15RF88. Referanseprøvene (baseline) fra anleggene: Prøver av oppdrettslaks ble samlet inn av Fiskeridirektoratet fra de av anleggene i området som hadde fisk av tilsvarende størrelse som de rømte fiskene (Tabell 1). Det ble til sammen tatt 282 prøver av laks fra 6 merder på 3 anlegg, og alle disse prøvene ble gitt en entydig nummerering (Tabell 1). Hver av disse prøvene bestod av ca. 47 fisk. Disse prøvene refereres til som baselineprøvene og representerer mulige opphav til de rømte fiskene.
2 Figur 1 Kart som viser Ørstaelva, og plassering av oppdrettsanlegg hvor det er tatt prøver til analyse Genotyping (analyse av DNA-markører) DNA analyser ble utført i Molekylærbiologisk laboratorium ved Havforskningsinstituttet i Bergen i tidsrommet DNA ble isolert fra skjellprøver eller fettfinner med Qiagen DNeasy isoleringskit, og 17 DNA markører ble analysert for alle individ. Analysene ble utført i henhold til protokollen for sporing av rømt oppdrettslaks ved Havforskningsinstituttet (Glover et al., 2008). Etter DNA-ekstraksjon og analyse av genetiske markører, ble prøver med dårlige/svake resultater kjørt om igjen opptil 3 ganger slik at brukbare data kunne hentes ut av flest mulig prøver. Etter omkjøringer ble alle prøver med akseptable resultater for mindre enn 11 av de 17 markørene forkastet før videre analyse. Noen få prøver ble også forkastet fordi de var forurenset, dvs. det var spor i prøven av DNA fra mer enn ett individ. Analyser viste også at enkelte av de rømte fiskene (RF) var representert med mer enn én prøve. Totalt ble 20 av de 88 rømte fiskene utelukket fra datasettet av ulike årsaker (forurenset prøve, duplisert prøve, dårlig DNA kvalitet, tom skjellkonvolutt) før videre analyser (Vedlegg 1). En rekke statistiske analyser ble gjennomført på datasettet. Disse analysene er forklart i resultatkapittelet. Disse testene kan ikke utelukke at noen eller alle de undersøkte rømlingene i området teoretisk sett kan ha opphav i ett eller flere anlegg utenfor det
3 undersøkte området, eller i de merdene som det ikke ble tatt prøver fra i forbindelse med denne episoden, og som derfor ikke inngår i baseline-materialet. Resultater og diskusjon Genetisk differensiering mellom prøvene (både baselineprøver og RF) Genetisk forskjell mellom individer, og mellom samleprøver av individ, kan undersøkes ved hjelp av flere ulike statistiske teknikker. Et mye benyttet mål på genetisk differensiering mellom samleprøver av individ (for eksempel mellom populasjoner, eller mellom grupper) er FST. FST er et mål for genetisk distanse, jo høyere verdi, jo større distanse og jo større genetisk forskjell mellom prøvene. I dette prøvematerialet var forskjellene mellom merder innenfor anlegg generelt små. De største forskjellene fant vi mellom prøvene fra anlegg 3 (3A og 3 B) og prøvene fra anlegg 1 (1A) og anlegg 2 (2A, 2B og 2C) (Tabell 2). Dette korresponderer godt med at det er oppgitt at fisken i anlegg 1 og 2 er av Mowi-stamme, men fisken i anlegg 3 er av Aquagen-stamme (Tabell 1). Det er likevel en genetisk forskjell mellom fisken i 1A og 2A-2C selv om alle stammer fra samme genetisk linje (Tabell 2). De minste forskjellene ble observert mellom de to prøvene fra anlegg 3, og mellom prøvene fra anlegg 2 (2A-C). Forskjellen mellom den samlede prøven av rømt fisk (RF) og prøven fra anlegg 1 (1A) var den laveste av alle observerte verdier i denne analysen, og også lavere enn verdiene mellom ulike prøver fra merder innen anlegg 2 og 3 (men marginalt lavere enn verdien observert for 3A vs 3B). Analysen av genetisk diversitet i prøvene (Tabell 3) viste at antall alleler (varianter i de genetiske markørene) var noe lavere i anlegg 1 og 2 sammenliknet med anlegg 3. Den genetiske diversiteten i den samlede prøven av rømt fisk var høyere enn i noen av prøvene fra anleggene. Dette indikerer at prøven av rømt fisk kan være sammensatt av individer fra flere rømmingsepisoder. Et strukturdiagram (Figur 2) viser genetisk likhet mellom prøvene basert på individuelle data (i motsetning til gjennomsnitt mellom prøvene som er illustrert ved FST). Hver genetisk gruppe blir angitt med en farge, og tar høyde for at en samlet prøve evt. kan bestå av fisk av forskjellige opphav (både genetisk blanding dvs. krysninger mellom grupper og fysisk blanding).
4 Figur 2 Strukturdiagram som viser hvordan laks fra anlegg, og rømt laks, fordeler seg i tre ulike genetiske grupper. Resultatene fra strukturanalysen støtter i hovedtrekk resultatene fra FST estimatene som er beskrevet over, men gir samtidig mer detaljert informasjon. Prøvene fra anleggene deler seg i tre grupper og i Figur 2 er disse markert med fargene blått, gult og rødt, som representerer tre ulike genetiske grupperinger. Hvert av de tre anleggene framstår som dominert av en av de tre fargene. Vi ser også at ulike prøver fra samme anlegg har samme farge. Gruppen av rømt fisk framkommer i denne analysen som en blanding av flere farger, men er imidlertid sterkt dominert av blått, med enkelte gule individer og noen få røde. Dette er en klar indikasjon på at hovedmengden av den rømte fisken er av samme genetiske gruppe som fisken i anlegg 1, selv om enkelte individer ser ut til å ha en annen genetisk bakgrunn. Simulering av genetisk tilordning (assignment) mellom prøvene Muligheten for å kunne bruke genetiske metoder for å identifisere opphavet til rømt fisk øker med den genetiske forskjellen mellom baselineprøvene. Genetisk tilordning ble simulert mellom de ulike baselineprøvene fra oppdrettsanleggene, for å teste om det var tilstrekkelig genetisk forskjell mellom baselineprøvene til å kunne identifisere de rømte fiskene. Graden av genetisk differensiering mellom baseline-prøvene (målt som FST verdi) og potensialet for genetisk tilordning er tett koblet. I gjennomsnitt var graden av selv-tilordning (self-assignment) mellom baselineprøvene 67,4%. Dette betyr at 190 av 280 individer fra disse 6 baseline prøvene ville blitt riktig identifisert tilbake sin opprinnelige kilde (merd) ved bruk av genetisk informasjon. Dette er for upresist til å bestemme opphavet til rømt fisk basert på denne typen analyse alene. Men, dataene viser imidlertid at feil-tilordning i hovedsak forekom mellom prøvene gruppevis, og innenfor prøvene fra det samme
5 anlegg. Dersom vi ser på tilordning til anlegg oppnådde vi korrekt resultat for 99.6% av fisken. Dette er fordi det er store genetiske forskjeller mellom anleggene (Figur 2 og Tabell 2), og disse forskjellene er store nok til å differensiere rømt fisk fra disse anleggene. Identifisering av den rømte fisken Strukturanalyse er også en form for genetisk tilordning. Strukturanalysene klassifiserer de rømte individene i forhold til et antall valgte kategorier, med en angitt andel av genomet tilhørende hver av kategoriene (Vedlegg 1). I dette tilfellet er det definert tre kategorier. For de fleste fiskene vil en av de tre kategoriene være dominerende, mens enkelte individ framstår som en blanding mellom ulike kategorier. I Figur 2 vil slike individ være karakterisert ved at søylen som representerer individet består av flere farger. Videre identifisering av opphavet til den rømte fisken ble gjennomført ved to metoder. 1) Direkte tilordning til baselineprøvene, og 2) Ekskludering fra baselineprøver på signifikansnivå 0,01 og 0,05. Direkte tilordning plasserer et individ i den baselineprøven som er genetisk mest lik (uansett absolutt grad av likhet). Figur 3 Direkte tilordning av rømte individer til anlegg (blå søyler), antall fisk som ikke kan ekskluderes fra det anlegget ved sannsynlighetsnivå 0.05 (røde søyler) og sannsynlighetsnivå 0.01 (grønne søyler). Direkte tilordning tar ikke med i betraktningen at ikke alle kilder som teoretisk sett kan ha gitt opphav til rømlingene er representert i datamaterialet, dvs. alle individer tilordnes en av baselineprøvene som er representert i datamaterialet selv om de kan ha sitt opphav i en rømming som har skjedd langt unna. Følgelig er det viktig å få et mål for genetisk likhet mellom den rømte fisken og baselineprøvene. Dette oppnår man
6 ved Eksklusjons basert simulering kalkulert for ulike grader av sannsynlighet. Denne metoden ekskluderer hvert individ i tur og orden fra hver av baselineprøvene ut fra sannsynligheten for at et gitt individ tilhører baselineprøven. Som det framgår av Figur 3, ble den rømte fisken i hovedsak tilordnet anlegg 1 (dvs 48 av de 68 rømte individene). Det var også dette anlegget hvor vi fant høyest antall individer som ikke kan ekskluderes. Noen individer ble også tilordnet anlegg to, som også hadde fisk av Mowistamme, mens svært få individ ble tilordnet anlegg 3. Alle grunnlagsdata for tilordning finnes i Vedlegg 1. Analysen i programmet Structure (Figur 2, Vedlegg 1) tilordner også individene til genetiske grupper, som i dette tilfellet samsvarer godt med de tre ulike anleggene. De statistiske metodene og prinsippene bak tilordning i GeneClass og Structure er forskjellige. I Figur 4 har vi sammenstilt tilordningsresultatene fra de to metodene, med tilordning til anlegg. Som det framgår av figuren er det godt samsvar mellom resultatene fra de to metodene: de fleste rømte individene tilordnes anlegg 1, og det er også indikert at relativt få individer stammer fra anlegg som ikke er representert i analysen. Individer som i strukturanalysen har en tilhørighet på mindre enn 0,75 til noen av anleggene (verdien kan variere mellom 0 og 1) er her definert som til å være av ukjent opphav ( unknown ). Tilsvarende er direkte tilordning og individer som ikke kan utelukkes ved signifikansnivå 0,05 benyttet for å beregne antall individer i de ulike kategoriene utfra Genclass-analysen. Figur 4 Direkte* tilordning av individer til de tre anleggene med to ulike metoder, og individer klassifisert til å være av ukjent opphav. Det er godt samsvar mellom metodene. *= Det er viktig å merke seg at resultatene for Geneclass i denne figuren samsvarer ikke med eksklusjon på P=0,05 i Figur 3 fordi i denne figuren er det også tatt høyde for direkte tilordning.
7 Konklusjoner En kombinasjon av DNA analyser og statistiske metoder demonstrerer stor grad av genetisk likhet mellom 48 (71%) av de rømte fiskene og fisken i anlegg 1. De rømte fiskene ble fanget i begrenset tid og rom, var relativt like i størrelse og relativt homogene genetisk. Selv om en del individer var avvikende og nok har sitt opphav i andre kilder (se punktene under), konkluderes det med at merd 1A er det mest sannsynlige opphavet til de fleste rømte fiskene som er analysert her. Det har likevel skjedd en mindre tilleggsrømming fra minst en annen kilde. 48 av 68 analyserte rømt fisk ble direkte tilordnet prøve 1A (Figur 3). Samtidig kunne ikke 47 av disse fiskene utelukkes fra dette anlegget ved signifikansnivå 0,05. Dette gir et tydelig signal på at 1A er den mest sannsynelige kilden til disse fiskene, og er kilden til de fleste rømlingene i denne saken. Av de 20 rømlingene som ikke ble tilordnet 1A, var de fleste (16) tilordnet anlegg 2 (antallet reduseres til 14 ved signifikans 0,05). Dette indikerer en tilleggsrømming fra dette anlegget, evt. et annet anlegg med fisk fra samme stamme (Mowi). Kun 3 av de rømte fiskene ble direkte tilordnet anlegg 3 ved signifikans 0,05 (Figur 4). Dette anlegget har fisk av Aquagen- stamme som er genetisk svært ulik Mowi-stammen. Anlegg 3 kan dermed utelukkes som kilde til nesten samtlige av de rømte fiskene med høy sannsynelighet.
8 Tabell 1. Oversikt over prøvene samlet inn fra anlegg i området i forbindelse med rømmingsepisode Hver prøve består av ca. 47 fisk fra 1 3 merder HI Nummer Prøve Selskap Lokalitet Merd Innsamlet Vekt Smoltleverandør 1 151A 1A Marine Harvest Dato utsatt/levert brønnbåt Rogninnlegg dato Genetisk linje Rognlevarndør Voldnes MHN Ytre Stadal MHN Tveitevåg Mowi 1 152A 2A Marine Harvest Sandvika MHN Dalsfjorden MHN Tveitevåg Mowi 1 152B 2B Marine Harvest Sandvika MHN Rovde MHN Tveitevåg Mowi 1 152C 2C Marine Harvest Sandvika MHN Dalsfjorden MHN Tveitevåg Mowi 1 153A 3A Aqua Farms Vartdal AS Bjørndal Vartdal Fiskeoppdrett Aquagen Aquagen 1 153B 3B Aqua Farms Vartdal AS Bjørndal Vartdal Fiskeoppdrett Aquagen Aquagen Tabell 2. Genetisk relasjon mellom prøvene. Parvise F ST verdier under diagonalen og P verdier over diagonalen. P verdi <0.05 betyr at prøvene er statistisk signifikant forskjellige til hverandre. 1A 2A 2B 2C 3A 3B RF 1A ***** A ***** B ***** C ***** A ***** B ***** RF *****
9 Tabell 3. Oppsummeringsstatistikk for baselineprøvene og for de rømte fiskene (RF). Prøve Antall individer Alleler AR Ho Avvik HWE (0.05) Avvik LD (0.05) 1A ± A ± B ± C ± A ± B ± RF ± Vedlegg 1. Dokumenter fra Fiskeridirektoratet: Se vedlagt elektronisk fil.
10
Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015
Rømming 2-201 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 201 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Innledning Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes,
DetaljerRømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013
Rømming 1-214 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 213 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A*. * = kontaktperson Havforskningsinstituttet, Postboks
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerNr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
DetaljerRømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim
Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks
DetaljerFiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerAust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017
Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av
Detaljersporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.
Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerNord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017
Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget
DetaljerHva er bærekraftig havbruk?
Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger
DetaljerKorleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?
Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerRømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag
Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Monika Haugland Seniorrådgiver Tromsø Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Tiltak Planlagte
DetaljerØstfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark
Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks
DetaljerR Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168
R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren
DetaljerGenetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, Nordland
Nr. 20 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N www.imr.no Genetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, Nordland Geir Dahle og Terje van der Meeren ISSN 1893-4536 (online) Genetiske studier
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerHvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
DetaljerReetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014
Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring
DetaljerPå vei inn i produksjonsområdene
På vei inn i produksjonsområdene Hvor store er produksjonsområdene? Hvor tett ligger lokalitetene i mitt område? Hvordan har produksjonen vært i årene før etablering? Samsvarte påvirkningen fra lakselus
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning
DetaljerStandard prøvetakning av laks (Salmo salar)
Standard prøvetakning av laks (Salmo salar) Fig. 1: Skjellprøver fra; villaks (t.v.) og oppdrettslaks (t.h.). Foto: Torun Hokseggen Fighten er over, laksen ligger på land ved elvebredden, bilde til årets
DetaljerMiljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
DetaljerRisikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,
DetaljerDet Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:
Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål
DetaljerMarine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks
Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks Ragnar Nortvedt, Kurt Olav Oppedal, Gudmund Bye, Siri Øvretveit, Turid
DetaljerStatus overvåking av rømt laks Terje Svåsand
Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand Hardangerfjordseminaret 2017 Norheimsund, 5-6 mai Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektleder: Vidar Wennevik Prosjektgruppen:
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
Detaljer6.2 Signifikanstester
6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerRisikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
DetaljerVeiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet
Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
DetaljerFlatanger Lensmannskontor Miljøbygget, Lausnes 7770 Flatanger Trondheim 21.05.18 Politianmeldelse av Marine Harvest A/S for rømning av 52000 oppdrettslaks fra lokalitet 26795 Austvika, Flatanger Kommune.
DetaljerBestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -
Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og
DetaljerDen amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår
Resistance Board Weir prosjektet Etne, januar 2014 Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Øystein Skaala Litt bakgrunn for fella:
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerFHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF
FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema Fiskeri- og havbruksnæringens
DetaljerEtablering av nasjonal anonym sekvensvariantdatabase - vurdering av anonymitet
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 25577360 Helse Sør-Øst RHF Torunn Berge Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 16/724 Vår ref.: 17/34742-2
DetaljerVeiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065
Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
DetaljerAust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerMarin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang
DetaljerVURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun
DetaljerKunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk
Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerSALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE
Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Postboks 2350 Sluppen Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 16/8222 Att: Ellen Malen Myren
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerEn fremtid med forsvinnende lite svinn?
En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn
DetaljerSAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2008
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg
DetaljerHØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021
Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
DetaljerVedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering
Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering 1 Innledning For andre gang presenterer Bufdir her en systematisk oversikt over kommunene når det gjelder fristbrudd i
DetaljerKVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006
KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe
DetaljerVår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*
Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
Detaljer- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka
- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerRogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Rogaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet av
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks
DetaljerINNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING
Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerFenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,
DetaljerUtfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar
DetaljerKvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
DetaljerPåvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
DetaljerHirtshals prøvetank rapport
Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21
DetaljerBunnkartlegging Multistråle - Olex
Bunnkartlegging Multistråle - Olex for Feltarbeid 19.06.18 Oppdragsgiver Letsea Nutrition AS Rapport bunnkartlegging Multistråle Olex for Marine Harvest Norway Rapportnummer Olex-M-18014-0618 Rapportdato
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerDetaljerte forklaringer av begreper og metoder.
Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerVandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden
Vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no Mobil: 92 46 43 14 www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Fylkesmannen
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1
Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50
DetaljerFHF seminar Merking og sporing Gardermoen
FHF seminar Merking og sporing Gardermoen 19.-20.11.2013 1 Sporing av rømt laks tilbake til lokalitet (TRACES) FHF/NFR prosjekt 542022 (2006 2008) Oppfølging «Merkeutvalget» i FiDir (2004) Så på: DNA mikrosatelitter
DetaljerBergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerHavbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch
Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,
DetaljerEffekter av tarehøsting på fisk
Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige
DetaljerRussisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport
Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr
Detaljer12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne
12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11
Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerSamarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015
Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 20 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011
KLV-notat nr 2 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag.2 Metode...3 Resultat.4 Diskusjon.8 Referanser.10 1 Sammendrag
DetaljerOvervåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016
Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om
DetaljerKonvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker
NILU: OR 60/2003 NILU: OR 60/2003 REFERANSE: O-2205 DATO: AUGUST 2003 ISBN: 82-425-1490-9 Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker 1 Innhold
DetaljerRømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?
Hvorfor betaler oppdretterne for oppfisking av rømt oppdrettslaks? Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?
DetaljerBeredskap og tiltak etter rømming
Beredskap og tiltak etter rømming Monika Haugland, seniorrådgiver Kyst- og havbruksavdelinga Miljøseminar februar 2018 Føringer Tildelingsbrev til Fiskeridirektoratet fra NFD 2018: Forebygging og håndtering
Detaljer