Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21."

Lena Bjerke
8 år siden
Visninger:

1 Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008

2 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer, i Norge siden 1971, nå medlemmer, i Sverige WWF er vitenskaplig basert og politisk uavhengig. Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget i havet. WWF jobber med klima, skogbruk, fiskerier og naturforvaltning i tradisjonell forstand. WWF jobber også direkte med næringsaktører, multinasjonale selskaper, sertifiseringsordninger og internasjonal handel. Vi skalerer nå opp vårt globale fiskeriarbeid og vil blant annet øke fokuset i Asia.

Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget i havet.

3 Globale utfordringer og løsninger Klima forhandlinger i København (og i Pozdan) Arktis smelter nytt forvaltningsregime Kina En milliard muligheter for endring Skog skogbruk, vern, sertifisering og miljømerking Fiskeri og havbruk forvaltning, vern, sertifisering og miljømerking

muligheter for endring Skog skogbruk, vern, sertifisering og

5 Denne rapporten er bestilt og betalt av WWF Norge fortjener å vinne - men konkurransen er dessverre ikke så hard. Norges scorer middels på flere punkter slik som føre var, fangstmetoder og sosioøkonomiske faktorer

7 Kysttorsk Kysttorsk nord for 62ºN listet som truet på rødlista ICES: historisk lav bestand og høstes ikke bærekraftig. Ingen forvaltningsmål spesifisert Noen vernetiltak innført Kunnskapen og forvaltningen av kysttorsk må forbedres. Kysttorsk bestand, Bestand (røde søyler), gytebestand (blå søyler) og rekruttering (linje) av norsk kysttorsk, ). Kilde: Havforskningsinstituttet

Ingen forvaltningsmål spesifisert Noen vernetiltak innført Kunnskapen og forvaltningen av

8 Lomvi kritisk truet på artsdatabankens rødliste

9 Tobis

10 Tobisen forsvinner

11 Bærekraftig sjømat

12 Metode for evaluering av sjømat North Zea Fundation (NL), Marine Conservation Society (UK), Greenpeace (inntil desember 2007) og WWF Villfisk og oppdrett Ekstern høring i 2007, er nå under oppdatering og ferdigstillelse i 2008 Metoden evaluerer: - Bestandsutvikling, biologi og økosystemeffekter - Fangstmetode - Forvaltning - Oppdrettsmetode, forvaltning og økosystemeffekter

under oppdatering og ferdigstillelse i 2008 Metoden evaluerer: - Bestandsutvikling, biologi

13 Sjømatguide Norge

15 Laks, ørret og torskeoppdrett har store miljøutfordringer Norsk oppdrett av laks, ørret, torsk og kveite forbruker nær 1 million tonn fiskefôr årlig. Dette tilsvarer mellom 2 og 3 millioner tonn villfisk fra europeiske og sør amerikanske farvann. Flere av artene er i dag overfisket, og ingen har rom for økt uttak. Lusesituasjonen er fortsatt et stort problem flere steder, og myndighetene tiltak er tafatte og lite målrettet Innsatsen mot rømt fisk ser ut til å gi resultater, men mye gjenstår

Dette tilsvarer mellom 2 og 3 millioner tonn villfisk fra europeiske og sør amerikanske farvann.

16 Oppdrett - løsninger WWF ønsker oppdrettsfrie områder også for torsk, blant annet i Lofoten, Vesterålen og sårbare fjorder. Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag må tømmes for oppdrett Strengere miljøkrav ved etablering av torskeoppdrett og forbud mot gyting i merd Forbud mot rømming WWF ønsker mindre bruk av fisk i fôret, økt bruk av fiskeavfall samt bruk av miljøsertifisert råstoff både marint og vegetabilt.

Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag må tømmes for oppdrett Strengere miljøkrav ved etablering av

17 Oppdrett i Chile Store miljøeffekter i innsjøer men lite dokumentasjon og forskning. WWF anbefaler et bedre lovverk og en global standard som innebærer åpenhet og hensyn til sårbare økosystemer. Forbud mot oppdrett i åpne system i innsjøer

WWF anbefaler et bedre lovverk og en global standard som

18 Marine Harvest skal flytte smoltproduksjonen ut fra innsjøer. WWF applauderer denne avgjørelsen!

19 WWF Aquaculture Dialogues Miljøstandarder for oppdrett - foreløpiglaks, ørret, torsk, tilapia, reker, pangasius, abalone og bløtdyr Skal utvikles til et troverdig miljømerke for oppdrettsprodukter Dagens sertifiseringsordninger og miljømerker er ikke gode nok, feiler på: - Åpenhet og inkludering - Sporbarhetssystemer og 3.parts sertifisering - Viktige miljøaspekt ikke inkludert

oppdrettsprodukter Dagens sertifiseringsordninger og miljømerker er ikke gode nok, feiler på:

21 Norge kan i løpet av neste år bli verdens største tilbyder av miljømerket fisk Torsk, makrell, sild og hyse gjennomgår MSC sertifisering samt at det er startet en prosess for MSC sertifisering av krillfisket i Antarktis. Sei er allerede godkjent Dette stiller krav til Norge som ansvarlig forvalter! Vi kan ikke glemme uer, kveite, hummer, kysttorsk, tobis og andre arter som er nedfisket. Norsk forvaltning må også prioritere mindre økonomisk viktige arter!

22 Petroleumsutvinning i Lofoten og Vesterålen?

23 Økologisk viktige områder i Barentshavet

24 Midlertidig vernet mot petroleum - Seismiske undersøkelser også neste år, 200 millioner på statsbudsjettet - Tildeling av nye oljekonsesjoner ved Lofoten og andre sårbare havområder sommeren Lofoten og Vesterålen riskerer å åpnesi Nå må sjømatnæringa våkne!

25 September havis i Polhavet,

26 Hvis ni bilmekanikere sier at bremsene dine holder på å svikte, mens én bilmekaniker sier at bremsene er OK, vil du da kjøre bil hjem? Med ungene i baksetet?

Like dokumenter

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning