Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Transkript

1

2 Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

3 Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015! FoU-strategi og ledelse for sjømatnæringa FOR HVEM? Sjømatbedrifter i hele Norge fra alle deler av verdikjeden; Ledere, mellomledere eller andre som trenger mer kunnskap om hvordan en kan bruke forskning og utvikling strategisk for økt lønnsomhet og utvikling i bedriften. Opptakskrav er studiekompetanse eller praksis fra næringa. Gode resultater og 27 deltakere i 2014! HVA? Tilbud på bachelor-nivå til sjømatnæringa fra Universitetet i Tromsø og Nofima - på oppdrag fra FHF (finansiert av FHF og Innovasjon Norge). 15 studiepoeng ved bestått eksamen. 4 to-dagers samlinger fordelt over 9 mnd. Prosjektoppgave knytta til egen bedrift. Tema: Kunnskapsbasert innovasjon i sjømatnæringa, styring og ledelse av arbeid med FoU i egen bedrift, samarbeid og bruk av eksterne ressurser, kommersialisering, bruk av resultater. Mer info fhf.no HVOR og NÅR? 1.samling april i Tromsø 2.samling juni (i Ålesund?) 3.samling 8.-9.september (i Bergen?) 4.samling 3.-4.november i Tromsø Muntlig eksamen på Skype i slutten av november etter avtale. NB!Søknadsfrist 1. mars! Kontaktperson: Astri Pestalozzi astri.pestalozzi@fhf.no, tel

4 Muligheter for norsk bærekraftsertifisering «Marketing and value added effects for whitefish and pelagic industries of different eco-labeling schemes» FHF prosjekt ( )

5 Prosjektet Fokus på Sverige og Storbritannia Evaluere MSC nasjonal sertifiseringsstrategi ingen sertifisering Identifisere viktige elementer for sertifisering Hva må et sertifikat inkludere for å være godt nok Hvor går bærekraft og sertifiseringskrav i et langsiktig perspektiv?

6 Presentasjonen Lynkurs i bærekraft Fordeler og utfordringer ved nasjonale og internasjonale sertifiseringsordninger Muligheter for norsk program har toget gått?

7 Lynkurs i bærekraft Fra 1950 til 2014 økte verdens fiskerier fra 8 til 70 millioner tonn (FAO) Status for marine fiskebestander Moderat og underutnyttede % 10 % Fullt utnyttede 50 % 61 % Overutnyttet, utryddete og vernede bestander 10 % 29 % Globalt utkast er ca 7 mill tonn pr år (8% FAO) Ulovlig, uregulert og urapportert fiske er verdt opp mot $23,5 milliarder (

8 Markedene for sjømat kom under press Media oppslag Direkte konsekvenser for lokalsamfunn Bekymring for tilgjengeligheten av råstoff NGO kampanjer, Greenpeace og WWF Utvikling av trafikklyslister Rangeringer av supermarkedkjeder

9

10 Resultat: Supermarkedskjedene lagde egne bærekraftsstrategier Sertifiseringsordninger kom på banen Bærekraft og miljøhensyn ble en «konkurranse»

11 Dokumentere Legitimere Registrere Kontrollere Revidere Sertifisere

12 Mange sertifiseringsordninger!!!

13 Internasjonale sertifiseringsprogram

14 Nasjonale sertifiseringsprogram:

15 Fordeler: MSC Etablert og anerkjent Enkelt Reklamekampanjer Økende forbrukerkjennskap Økende antall produkter med logo Nasjonal ordning Nasjonal kontroll Motivasjon Kan framheve norske kvaliteter Differensiering Ikke logo til forbruker rimeligere i drift Samarbeid med IRF og ASMI

16 Utfordringer: MSC Kan endre kriterier øke krav for hva som skal til Sårbar for feil / svakheter knyttet til MSC sertifisert fisk fra andre land Liten mulighet for påvirkning Sertifiseringskostander er ulike Høyere utsalgspriser Økende kritikk mot MSC I fagjournaler, media og i markedet Nasjonal ordning Arbeidskrevende Kostnadskrevende Krever samarbeid Krever markedsstrategi Må forvente motbør fra MSC og NGO er

17 Konklusjonen i prosjektet var: MSC fungerer bra for norsk næring Det Svenske og Britiske markedet er åpen for annen dokumentasjon på bærekraft, inkludert nasjonale sertifiseringsordninger Hvis næringa vil kan man utvikle en norsk sertifisering, som også kan knyttes til norsk opprinnelse hvor man kan inkludere nye «kommende» krav som sosial bærekraft Inkludere oppdrett og villfisk under samme ordning Hvor man kan forsøke å differensiere seg på bærekraft

18 Har toget gått?

19 I tenkepausen Hva vil fiskeri og havbruksnæringen?

20 Oppsummering 1. Beholde MSC 2. Etablere nasjonal ordning

21 Takk for oss