Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

Transkript

1 Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle Ragnar Tveterås IN seminar i Gdansk 30. mai 2012

2 Fiskeri og fiskeoppdrett har hatt en vekstrate som er overlegen øvrige Norge 700 Verdiskaping (1970=100) BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett Kilde: SSB

3 Dette har også vært tilfelle etter Verdiskaping (1970=100) BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett Årlig vekstrate: BNP: 1,9% Industrien: 1,5% Fiskeri og fiskeoppdrett: 5,5% Kilde: SSB

4 Oppdrett har vært den store vekstdriveren 100 % 90 % Prosent av førstehåndsverdi sjømat 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Oppdrett Fiske 10 % 0 % Kilde: Fiskeridirektoratet

5 Men kan dette fortsette? Fiskerinæringen kan ikke levere økt volum, bare høyere realverdi per kg Er oppdrettsnæringen blitt en moden næring? Har vi gjort de enkle innovasjonene og den enkle veksten? Vil fremtidens veksttakt derfor være betydelig lavere?

6 Næringen har nok av utfordringer Lav produktivitetsvekst Kritiske vertskommuner Omdømme internasjonalt Høy dødelighet Internasjonal resesjon Sykdommer Luseproblemer

7 Lakseprisen det neste halvannet året? Historisk pris Nedre 95% konfidensintervall Predikert pris Øvre 95% konfidensintervall

8 Laksenæringens produktivitetsvekst er ikke tilfredsstillende Produktivitetsvekst (prosent) Produktivitetsvekst Kostnad/kg Produksjonskostnad (Kr/kg)

9 Lav produktivitetsvekst skyldes delvis høy dødelighet siden midten av 1990-tallet Tap i prosent av beholdning Kilde: Fiskeridirektoratet

10 Men næringen har økonomiske marginer å møte tøffe tider med Driftsmargin i % Kilde: Fiskeridirektoratet

11 Hvordan møter oppdrettsnæringen utfordringene? Næringen må INNOVERE masse! Næringen må rekruttere og utvikle HØYKOMPETENTE medarbeidere! Disse to tingene henger selvsagt sammen.

12 Forskning i fremtidens næring Forskning er IKKE innovasjon, men Forskning har vært avgjørende for mange innovasjoner i oppdrett Spesielt for radikale innovasjoner knyttet til fôr, sykdom, genetiske egenskaper, etc. Det har også vært mange innovasjoner som i mindre grad har vært basert på forskning For eksempel inkrementelle innovasjoner knyttet til utstyr på anleggene

13 I fremtiden vil innovasjoner i enda større grad kreve forskning Vi løser IKKE næringens utfordringer med inkrementelle innovasjoner Helt nødvendig med radikale innovasjoner Og da er forskning helt nødvendig!

14 Fortsatt vekst i FoU investeringene er nødvendig 2500 Millioner faste 2000 kroner

15 Men hver FoU krone må brukes på en SMARTERE måte og utfordringen er spesielt å bruke hver F krone smartere

16 Hva er problemene med forskning? Forskning er DYRT Forskning er RISIKOFULLT Forskning krever ofte LANG TIDSHORISONT Men ikke minst: Forskning krever FORSKERE

17 Hva kjennetegner forskere? De er selvsentrerte De måles på andre kriterier enn bedriftene De liker ikke og er dårlige på tidsfrister De er flinke til å skrive forskningsskisser De har kontroll på flere finansieringskilder for forskning De er har mindre kompetanse på utfordringene knyttet til praktisk storskala implementering

18 Næringen må ta mer kontroll på forskningen Næringen må bli dyktigere på å initiere, lede og gjennomføre forskning Men det krever at næringen får mer intern kompetanse Lær av fiskefôrselskapene de mest kompetente kjøperne av forskning

19 Grep for å ta kontroll på forskningen Rekrutter medarbeidere med forskertrening De kan kodene, og de kjenner lusa (les: forskeren) på gangen Bruk ressurser på FHF og NFR Sett inn flere kompetente folk og gi dem mer tid til å jobbe med disse viktige felles organene for forskning

20 Oppdrettsnæringen finansierer allerede mye FoU, men må styre enda mer og mer kompetent Millioner kroner Privat finansiert Offentlig finansiert

21 Innovasjonsfelt: Regionale strategier for produksjon og transport Adam Smiths usynlige hånd styrt av individuelle egeninteresser fungerer IKKE på alle områder i oppdrett Dette gjelder spesielt produksjon og transport av oppdrettsfisk Det er nødvendig med en betydelig sterkere synlig hånd som KOORDINERER OVER SELSKAPSGRENSENE Denne felles koordineringen kan bli svært dramatisk sammenlignet med andre private næringer

22 Innovasjonsfelt: Regionale strategier for produksjon og transport Koordineringen vil omfatte flere offentlige og private aktører Aktørene vil ha ulik kunnskap og delvis ulike interesser Svært krevende å utforme regimer som er rettferdige for alle selskapene Gullestad-utvalget har gitt viktige innspill Men dette er et innovasjonsfelt som må tillates å utvikle seg over tid Klarer vi ikke utvikle gode strategier på dette området kan næringen ikke vokse videre

23 Så noen ord om kompetanse og innovasjon nedstrøms i verdikjeden - i forhold til marked og produkt

24 Hvilken kompetanse krever dette?

25 Hvilken kompetanse krever dette? Carpaccio Dampet Burger Lakse taco Grillet Salat med røkelaks Røkelaks på kjeks Sushi Lakse spread

26 Hvilken kompetanse krever dette?

27 Nedstrømskompetanse den vanskelige kompetansen Også den operative delen er krevende! Kan ofte ikke inkorporeres fysisk i produktene Markedskompetanse er en knapp kompetanse Krever gjerne høyere utdanning markedsføring/økonomi Eksportmarkedsføring krever kompetanse på språk, kultur, lover&regler, distribusjonskanaler Krever forståelse av verdikjeden fra fjord til bord muligheter/begrensninger i produksjon vs behov/krav til industrielle kjøpere og konsumenter

28 Næringens strategi i forhold til kompetanse og innovasjon nedstrøms Næringen kan i mindre grad outsource dette til eksterne kunnskapsmiljøer, for eksempel forskningsmiljøer i Norge Mye taus kunnskap som er vanskelig å formidle Derfor må selskapene være villige til å investere i og bygge opp interne kompetansemiljøer Disse interne kompetansemiljøene må spille en sentral rolle i innovasjoner nedstrøms

29 Oppsummering Næringen vil vokse videre, om i et noe saktere tempo enn før Men det krever at den tar innover seg at den er en kunnskapsbasert næring og hva det innebærer av strategiske valg og investeringer Dere vil vise det gjennom måten dere bruker pengene på i fremtiden

30 Næringens utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetanse Bedriftene er for små Faglige utfordringer & utviklingsmuligheter, kvalitet på ledelsen, rom for FoU, faglig & sosialt miljø, karrierestiger Bedriftene ligger på feil sted For dårlig tilbud av tjenester, for lite relaterte bedrifter, partneren får ikke (relevant) jobb = vil ikke bo der FoU for lite integrert i næringen

31 Hva er INs rolle i fremtiden? Generelt: Løfte kompetansen i næringen Spesifikt: Øke produktiviteten i FoU aktiviteter