Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Transkript

1 Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

2 Vår rolle i kystens næringsliv årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88

3 Nøkkeltall for norsk fiskerinæring fiskere årsverk Sjømat 2016: 2,4 mill tonn villfisk (ca 1 mill tonn laks/ørret) Eksportverdi 2016: 91,6 mrd totalt 19,6 mrd villfisk (førstehånds) FAO (FNs matorganisasjon): Norge verdens beste og mest bærekraftige fiskeriforvaltning

4 Struktur- og konsesjonsspørsmål Adgangsreguleringer (kystflåten) Konsesjonsordninger (havflåten) Strukturkvoteordninger Kvotetak- og konsentrasjon Deltakerloven-prinsipper Eidesen-utvalget??

5 Lukking av kystfiskerier 1983: Makrell, ringnotfartøy fot (SUK) 1986: Nordsjøsild, ringnotfartøy fot (SUK) 1990: Torsk, lukket gruppe 1997/98: Makrell, fartøy over 13 meter 1998: Reker sør, fartøy over 11 meter 1999: Seinot nord, fartøy over 13 meter 2002: Kongekrabbe 2002: NVG-sild (begrenset adgang ) 2002: Makrell, fartøy under 13 meter 2003: Nordsjøsild 2003: Torsk lukket gruppe utvides med hyse og sei 2003: Seinot sør, fartøy over 13 meter 2003: Torsk sør

6 Forenkling og forbedring Vi erkjenner at det har blitt komplisert og for mange tilpasninger Vi erkjenner at det må ryddes Vi har verdens beste fiskeriforvaltning Mer forenkling må ikke rokke ved de viktige stabile elementene i næringa Fiskerne har selv tatt hele regninga for å tilpasse fangstkapasitet til ressurser

7 Forenkling og forbedring innenfor vedtatte rammer Salgslagslov og deltakerlov har vært vurdert og man har konkludert med at det er politisk flertall for at disse skal bestå. Disse lovene er faktisk viktige grunnpilarer til vår status som verdens fremste sjømatnasjon.

8 Fangst pr fisker

9

10 Næringens potensial Sjømatnæringen er en av tre sektorer som har spesielle forutsetninger for å være basisen for videre utvikling i norsk økonomi (Et kunnskapsbasert Norge)

11 Næringens potensial Sjømatnæringen kan nå hele 550 milliarder kroner i , (DKNVS, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab)

12 Næringens potensial For fiskeri vil omsetningsverdien kunne øke fra 27 milliarder i 2010 til 50 milliarder i 2050 (DKNVS, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab)

13 Næringens potensial Volumet vil kunne stige fra drøyt to til fire millioner tonn (DKNVS, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab)

14 Vår situasjon har omfattende betydning Hvis vi når våre mål er vi optimalt rustet til å bidra til bærekraftig vekst og velferd i kystsamfunnene Den største trusselen for samfunnets mulighet til å realisere potensialet i fiskeriene, oppstår hvis det er langsiktig ubalanse mellom ressurstilgang og fangstkapasitet

15 Realistiske forventninger «Hvis fiskeripolitikken skal være utformet for at så mange som mulig skal sysselsettes og livnæres innafor begrensede kvoter kommer ingen til å tjene penger, ingen til å ønske seg inn i næringa og ingen kommer til å fornye og forbedre fiskerinæringa.»

16 Sette klare mål Fornye og forbedre fiskeflåten Sørge for verdens beste kvalitet Være tilpasset markedet Forsyne verden med millioner av fiskemåltider

17 Tilpasse virkemidlene til målet Hvis man ønsker: en ny og moderne flåte så begrenser dette hvor mange aktører det er plass til at kvaliteten skal ivaretas, stiller dette også krav til fartøyet mest mulig helårlig aktivitet må flåten drive mest mulig helårlig at fiskeriene i fortsettelsen skal ha som mål å sørge for levende kystsamfunn må ressursforvaltningen ta dette inn over seg

18 Det er ingen tvil om at det er folket som eier fisken Dagens systemer er kompliserte og forklares med grådighet og adelskap Det er ikke mulig at hele folket fisker kvotene selv om de i prinsippet er eiere Det er ingen erkjennelse av at høstingen i seg selv er kostbar

19 Internasjonale kvoteforhandlinger Rammeavtaler flerårige og årlige Norge-Russland, fellesbestander og kvotebytter Norge-EU, fellesbestander og kvotebytter Flerpartsavtaler, lodde, nvg, kolmule Bilaterale kvotebytteavtaler, Færøyene, Grønland, EU (Sverige) Regionale fiskeriforvaltnings-organisasjoner (NEAFC, NAFO, SEAFO, CCAMLR, ICCAT, NAMMCO, IWC) Brexit ny situasjon!

20 Mange på havet Har krevd mye av oss Vil være krevende fremover Vi konkurrerer med: «Gamle» næringer De nye (inkl sport og fritid) De ukjente ( dvs fremtiden)

21 Fiskarlagets arbeid med sameksistens: Ivaretakelse av fiske-, gyte- og oppvekst-områder Forebygging av utslipp, deponering og forurensning, samt å sikre sikre god sjømattrygghet Avklare forholdet til petroleum, seismikk, oppdrett, vindkraft til havs, taretråling m.m. Marint vern Kystsoneplanlegging

22 Nordområdene og Fiskarlaget Vi har lang «fartstid» i arktis En kompetent og komplett flåte Kyst, hav, pelagisk/hvitfisk Godt samarbeid og forvaltning Stat, forskning, internasjonalt

23 Ressursrente En helt nødvendig diskusjon Superprofitt er en akademisk hengemyr Fornyelse eller skatt? Administrativt krevende om det skal innkreves på selskapsnivå

24 Det betales i dag for oppgaver som i alle andre næringer ville vært frivillige eller betalt av staten. Lagsavgift salgslag: om lag 162 mill. kroner i Fiskeriforskningsavgift: 198,5 mill. kroner i 2016 (1,35 %) Markedsavgift 166,5 mill. kroner (0,66 % i gjennomsnitt av eksportverdien) FoU-avgift/FHF: 73,4 mill. kroner (0,3 %)

25 Norges Fiskarlag