Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Transkript

1 Ålesunds Rederiforening 9 desember Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund

2 FKDs strategi førende for HI.. Norges skal ha internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og ansvar som havnasjon og kyststat Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskapning... Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon

3 2010 Eksportverdi, norsk sjømat 53.8 mrd.kr - havbruk 33.4 mrd.kr, 62 % - villfanget 20.4 mrd.kr

4 Tildelingsbrev Sentrale mål Vitenskapelig rådgivning for bærekraftig høsting av enkeltbestander i tråd med havressursloven Miljøtilstanden i fjordene, på kysten og i havet Kunnskapsgrunnlag og forvaltningsråd for bærekraftig havbruksproduksjon Funksjonell infrastruktur (forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier etc.) Utvikle teknologi som grunnlag for fiske og fangst

5 Mål og prioriteringer (kap. 4) Havområdene Kystsonen Havbruk Ytre påvirkning Langsiktig grunnleggende forskning... MAREANO Helhetlig overvåknings- og infosystem...

6 Det forventes at kunnskapsgrunnlaget opprettholdes på de kommersielt viktigste bestandene

7 HIs bevilgninger og inntekter Andre dri2sinntekter FKD midler Kap 1020 og Kap

8 FKDs bevilgninger.l HI FKD midler Kap 1020 og Kap År

9 Fordeling HIs FoU midler Sum NOK HavforskningsinsHtuIets FoU Sum NOK HavforskningsinsHtuIets ressurs- FoU

10 HIs FoU fordeling pr program/år

11 Toktdøgn egne fartøy

12 FKD tillatelse til erstatningsfartøy, dekkes av tildelt ramme

13 Leiefartøy til prioriterte oppgaver (som det ikke er kapasitet til på eigne fartøy) Føringer frå St.prp. nr.1 Makrell, NVG sild, kolmule Mer selektive fiskemetoder (pel. trål, rekeseleksjon) Referanseflåten Føringer frå norsk russisk fiskerikommisjon Mengdemåling av gytelodde ( ), merking av torsk ( ), blåkveiteundersøkinger( ), sjøpattedyrundersøkinger, kongekrabbe, redskapsundersøkinger Føringer som kjem i Tildelingsbrevet Hvaltelling, økologiske undersøkelser (frem til 2010, men ikke fra 2011 ihht til nye regler)

14 Forskningsfangstkvoter (tonn) Torsk Blåkveite NVG sild Makrell Lodde Kolmule Kongekrabbe Verdi (mill. kr)

15 Leiefartøydøgn Kilde: HIs årsmeldinger , leiefartøybudsjett

16 Leiefartøybudsjett 2011 Tekst Prognose pr Brutto fangstinntekter (konto ) Sum inntekter Kostnad reder/bunkers (konto ) Egen prosjektdrift Toktgodtgjørelse Fast lønn Sum kostnader Differanse (+ = underskudd/ - = overskudd)

17 Havforskingsinstituttets disponering av fisk til forskingsformål i 2011 NØA torsk Nordsjøtorsk Blåkveite NVG sild Nordsjøsild Makrell Hyse Sei Kolmule Lodde Kongekrabbe Brutto fangstinntekter Pris i rund vekt Tokt navn Kvote i tonn i 1000 kroner Referanseflåten Utvikling av torsketeine Stolpegarn med notskjørt - torsk versus kongekrabbe Overlevingsforsøk med NVG-sild etter trenging i not Parsnurrevad for fangst av torsk til levende lagring Merking av makrell Metodikk for prøvetaking under notkast Kongekrabbe - bestandskartlegging i åpne havområder Aktiv seleksjon av torskefisk med semipelagisk trål Makrelltokt Merking av makrell i sør sept./okt Forsøk med teiner for mengdeberegning av kongekrabbe TOTAL HI TOTAL til nasjonal forsking og overvaking av fiskefelt

18 REFERANSEFLÅTE - KYST Båter fordelt på statistisk områder (9) og redskap (garn & andre) Garn prioritert pga begrenset antall båter (18-20) Båter fra m MS Fanøyvåg 20,8 m

19 REFERANSEFLÅTE - HAV Bunnfisk: 1. Trål (2-3) 2. Garn (2-3) 3. Not/Snurrevad (2) 4. Line (3-4 ) Pelagisk: 1. Not (2) 2. Pelagisk trål (2) 3. Industritrål (1)

20 Brutto fangstinntekter, Referanseflåten

21 Samfunnsnytte: NØA torsk 1500 Landings 2 Recruitment (age 3) Landings in 1000 t Recruitment in billions F(ages 5-10) Fishing Mortality Flim Fpa FMSY Tusen tonn Bestandsutvikling torsk År Totalbestand Gytebestand

22 Samfunnsnytte: NVG sild 2500 Landings 800 Recruitment (age 0) Landings in 1000 t Recruitment in billions F weighted (ages 5-14) Fishing Mortality 1.0 FMSY Fpa SSB in 1000 t Spawning Stock Biomass Blim Bpa MSYBtrigger

23 Samfunnsnytte:

24 Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? o Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning - foreslå indikatorer o Vurdere endringer i virkemidler og finansiering som kan bidra Hl bedre utnyvng av ressursene o Vektlegge det offentliges ansvar for langsikhg kompetanse- oppbygging og grunnforskning For o Se på rekruiering Hl forskning (i lys av samfunnets behov) o Særlig fokus på U&H (men ikke bare)

25 Et åpnere forskningssystem Ny åpen konkurransearena i Forskningsrådet for forskere alle sektorer : vekt på fornyelse, banebrytende forskning og forskning på tvers av faggrenser Brede tverrfaglige paneler Doktorgradsstudenter knyttet til prosjektene Ramme 2 mrd, tilstrekkelig til at de beste søknadene innvilges Forskerfunn; enkelt, ubyråkratisk system for kanalisering av driftsmidler til aktive forskere i U&H-sektoren basert på resultater (dissens), overføres institusjonene etter 5 år (140 mill/år) Større åpenhet og mer konkurranse om FoU-midlene i helseog instituttsektoren Styrking av rammene og vurdering av kriteriene - for for resultatbasert omfordeling (institutt-sektor mill/år) Åpne dørene! Økt satsing på forskerutdanning: Ca 2000 doktorgrader per år (2020) nødvendig for å møte samfunnets behov (1 mrd)

26 s.186..synes dermed naturlig at HI finansieres med direkte bevilgninger fra forvaltningsdepartementet Vil gjerne se dette gjentatt i ny Kunnskapsmelding som kommer i 2013!