Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Transkript

1 Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng

2 Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

3 Samfunnsoppdrag Utvikle det vitenskaplige kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene

4 Tildelingsbrevet for 2015 Havforskningsinstituttet skal prioritere kjerneoppgavene som ligger til grunn for rådgivningen innenfor akvakultur og fiskerier

5 Tildelingsbrevet for 2015 Havforskningsinstituttet skal sørge for nødvendig kartlegging og overvåking av marine ressurser og marint miljø som grunnlag for forskning og rådgiving Overvåkingsserier må i tilstrekkelig grad kunne fange opp viktige økologiske endringer i havet og kystsonen Gjennomføre forskningstokt for bestandsundersøkelser når dette er nødvendig for rådgivingen for kommersielt viktige bestander.

6 Føringer og oppdrag 2015 Øke anvendelsen av datamateriale fra fiskeflåten Øke kunnskapen om viktige endringer i økosystemer og bestanders utbredelse Bidra i Fiskeridirektoratets arbeid med å følge opp forvaltningsprinsippet i havressursloven Forbedre rådgivingen for kystsonen gjennom å øke forståelsen av sammenhenger i økosystemene i kyst- og fjordområder Delta i internasjonalt rådgivningsarbeid

7 Fra måling til kvote Fiskeriavhengige data Fiskeriuavhengige data Fangst i antall per alder Bestands -modeller Nåværende bestand Prognosemodeller Beskatningsstrategi ICES Neste års bestandsstørrelse og kvote Økologi og miljø

8 Fiskeriuavhengige data Tokt på forskningsfartøy Tokt på innleide fiskefartøy Akustikk (ekkolodd) trål Fiskeriuavhengige data

9 Fiskeriavhengige data Fangstkvantum fra Fiskeridirektoratet Fangstsammensetning (alder-lengde) fra: referanseflåten, fiskemottak, Kystvakten ++ Loggbøker fra Fiskeridirektoratet Gjenfangster av utsatte merker Fiskeriavhengige data

10 Havforskningsinstituttets ulike platformer for biologisk prøvetaking av de kommersielle fangstene Referanseflåten (15 havgående- og 19 kystfartøy) Instituttpersonell om bord på innleid fartøy mellom fiskemottak Kontrakt med Møreforsking og lokale prøvetakere som samler inn biologiske prøver Flere pelagiske fartøy som fryser ned prøver av sild, makrell, taggmakrell, lodde og kolmule Fiskeridirektoratets Overvåkningstjeneste Fiskeridirektoratets kontrollverk tar biologiske prøver av ca. 10% av industrifisklandingene og bidrar i overvåkningen av kysttorskvernet Kystvakten samler inn prøver under sine inspeksjoner på havet 4 mottaksanlegg for pelagisk fisk har installert merkedetektorer der det i forbindelse med merke-gjenfangst blir tatt biologiske prøver.

11 Havforskningsinstituttets referanseflåte 2015 Den havgående referanseflåte Kystreferanseflåten

12 Viktig Referanseflåten bidrar til økt tillit og bedre kommunikasjon mellom fiskere og forskere Stor interesse for den norske løsningen i utlandet

13 Endring i utbredelse

14 Antall fiskebestander som høstes i nordlige havområder Consequences of shifts in fish stocks Totall antall arter (Christiansen et al. 2014)

15 Hva bestemmer utbredelsen av fisk? Bunntopografi Klimaforhold Temperatur og salt Utbredelse av havis Matforhold Plante- og dyreplankton Størrelsen av en fiskebestand

16 Økosystemtokt i Barentshavet 2013

17 Fordeling av lodde Høst

18 Torsk Forflytning nordøstover

19 Økte åpne områder i Barentshavet og Polhavet

20 Trålstasjoner fra makrelltoktet juli-august trålstasjoner totalt

21 Utbredelse og tetthet av makrell

22 Sildefordeling fra økosystentoktet i Norskehavet i mai ( ) Herring May Herring May

23 Hva med framtidig utbredelse? Vil modeller gi oss svaret?

24 Modellert tidpunkt av når miljøforholdene er egnet for tilstedeværelse av torsk M. S.Wisz, 2015 in Nature Climate Change Letters

25 Modellert tidpunkt av når miljøforholdene er egnet for tilstedeværelse av torsk Fremgangsmåten kan ha vært som følger: 1)Bruke en eller flere klimamodeller av ukjent kvalitet 2)Bruk temp og dyp og finn passende miljøforhold 3)Ikke sammenlign resultatet med virkeligheten M. S.Wisz, 2015 in Nature Climate Change Letters

26 Bestandsutvikling

27 Gytebestand bunnfisk (1000 tonn) Nordsjøsei NA sei NA hyse NA Torsk

28 Fangster Nordøst-Atlanteren Torsk Barentshavet Andre torskebestander Hyse Sei Lysing Venter at bestand og fangst av torsk avtar noe i de neste par år for så å stabilisere seg rundt 2,5 millioner tonn (bestand) og tonn (fangst)

29 Utvikling i middelvekt i 4,5 fangsten- torsk 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,

30 Rekruttering hyse

31 Gytebestand pelagisk fisk (1000 t) Gytebestand (tusen tonn) Kolmule Barentslodde Nordsjøsild NVG sild Makrell

32 Fangst/kvoter i 1000 tonn Bestand Torsk Hyse Sei Lodde Sild Makrell *1 400 *1 054 Kolmule * Totalt * internasjonal enighet om kvoter, fangst er vist i stedet

33 NVG sild Årsklassestyrke som femåringer i mai Maitoktet fanger opp de store årsklassene

34

35 NVG sild Gytetokt 2015 Utfordringer Har vi nok innsats på overvåking? Sikre på trendene i bestanden, men usikre på absoluttnivået Hordan forbedre toktet og hvordan kan næringen bidra? Forbedre toktmetodikken Beregningsmetodikken Forbedre fangststatistikken Bedre prøvetaking

36

37 Kolmuleutvikling Matures Immatures Recruitment (1) Stockmillion tonnes) Recruitment (billion 1-year olds)

38 Betydningen av makrellens beiting på egg og larver av kolmule

39 Tobis Bestandsutvikling ' tonnes Vestbanken_South Vestbanken_North Outer_Shoal Ostbanken Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLing Year

40 Rekruttering 2013-årsklassen er sterk Tobis Store lokale forskjeller i rekruttering og aldersstruktur Skrapetokt antyder sterk 2014-årsklasse sør i NØS Antall ettåringer Age 43 Age 2 Age 1 Mrd. individer Age 5+ Age 1 Age Age 34 Age 2 Årsklasse

41 Tobis Råd for norsk sone 2015 Foreløpig kvote tonn (rekordhøy) Underområdene 3a, 3b og 2b åpne for regulært fiske Underområde 4a åpent for et prøvefiske Fiskerisesong 15. april 23. juni Oppdatert råd 15. mai etter tokt

42 Øyepål Kjemperekruttering av 2014-årsklassen Rekrutteringssnittet 200 Antall rekrutter (milliard) År

43 Øyepål Stor gytebestand i 2015 og 2016 Høy kvoteanbefaling for 2015 ( tonn) Oppdatert råd for 2015 i juni Blim Bpa Gytebiomasseprediksjoner for 2015 og tonn År

44 Utfordringer

45 Ø Snøkrabbe Ø Kongekrabbe Ø Stillehavsøsters Nye arter

46 Slaget om maten i Barentshavet: Torsk mot sjøpattedyr MULTISPECIES INTERACTIONS IN THE NORWEGIAN SEA - BARENTS SEA ECOSYSTEM Delvis mye sammenfallende beiteområde Torsken synes å være vinneren per i dag Ytre forhold kan endre konkurranseforholdene over tid Verkalfordeling av artene er av betydning MINKE WHALE CAPELIN COD HARP SEAL HERRING Bogstad et al KRILL AMPHIPODS

47 Blåkveite Dagens bestandsvurdering hovedsakelig basert på trender i tokt - norske og russiske tokt spriker de siste årene Evaluering av nordøstarktisk blåkveite er usikker pga. alderslesningsproblemer. Norge har nå tatt i bruk ny metode i rutinealderslesing

48 Fisk og plankton i Norskehavet Herring Mac Blue whiting Total fish abundance Plankton Fish biomass (mill. tonnes) Plankton biomass (g m- 2) Year

49 Fisk og plankton i Norskehavet Herring Mac Blue whiting Total fish abundance Plankton Fish biomass (mill. tonnes) Plankton biomass (g m- 2) Year

50 Changes in body condition and somatic growth rate of mature mackerel from 1984 to 2013: effects of mackerel stock size, herring stock size, and Faktorer som påvirker kondisjonen: 1)Tetthetsavhengighet 2)Negativ effekt av størrelsen på sildebestanden 3) Positiv effekt av temperaturen i beiteområdet temperature individuals Anna H. Olafsdottir, Aril Slotte, Jan Arge Jacobsen, Guðmundur Oskarsson, Kjell Utne, and Leif Nøttestad

51 Veksten ble redusert 66 % fra 1997 til 2008 Faktorer som påvirker vekst: 1) tetthetsavhengighet 2) negativ påvirkning av sildebestandens størrelse og den var tetthetsavhengig

52 Takk for oppmerksomheten!