Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning

Transkript

1 Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

2 Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens utgangspunkt Hva er fiskeriforvaltning Mengdemåling, rådgiving og usikkerhet Hva vitenskapen bidrar med Dagens prinsipper Framtida: Fiskernes muligheter for innflytelse Et kort blikk på noen nye samarbeidsformer

3 Norges fiskerihøgskole Kilde: UITs bildearkiv

4 Norges fiskerihøgskole, Faktultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UIT Norges arktiske universitet Norges fiskerihøgskole (NFH) ble etablert i 1972 og er UiT faglige enhet med ansvar for forskning og undervisning rettet mot norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring NFH ca. 120 ansatte hvorav om lag 27 er faste vitenskapelig ansatte med ansvar for forskningsledelse, undervisning og veiledning Høsten 2013 hadde vi 244 aktive studenter på master og bachelor. Av disse er 146 studenter i fiskeri- og havbruksvitenskap (Fiskerikandidat), 36 på Internasjonal fiskeriforvaltning, 37 på fiskehelse og 25 på marin bioteknologi Rundt 30 doktorgradsstipendiater og postdoktorer Forskning på norske og internasjonale fiskerier med mange forskjellige faglige innfallsvinkler

5 Forvaltningens utgangspunkt: katastrofen og suksessen kollapsen og gjenoppbygginga av bestanden av norsk vårgytende sild Gytebestand Kilde: Havforskningsinstituttet

6 Gordon-Schaefer-modellen Revenue, Cost Total Cost Total Revenue MSY E OA Minimum innsats Maks bestand Maks innsats Minimum bestand

7 «Den økonomiske teorien viser at de problemer som oppstår når det gjelder fordeling og beskatning av fiskeressursene er et utslag av det vi kaller «allmenningens tragedie»». St.meld. nr. 20 ( ) Strukturtiltak i kystfiskeflåten, s. 20.

8 Fisken blei norsk! Sammenbrudd i sildebestanden omkring 1970 sildas vandringsmønster endra og den kunne forvaltes som en lokal bestand Innføring av konsesjonsordning for fiske med ringnot, samt midlertidig forbud mot sildefiske i en periode Påfølgende strukturendringer i næringa Gjenoppbygging av bestanden Dette blei blant annet mulig på grunn av havrettsregimet, før havrettsregimet hadde vi ingen effektive virkemidler til å begrense fisket

9 Havrettsregimet Nye rammebetingelser for regulering Nasjonalstaten fikk ansvar Kopling mellom nasjonalitet og fiskeressurser Rettigheter til nasjoner Slutten på uregulert fritt fiske i de havområdene der de store kommersielle bestandene hadde sin hovedutbredelse Etter hvert også, lukking og regulering av kyststatenes egne fiskerier

10 Hva er fiskeriforvaltning? Naturen er i prinsippet uregulerbar! Vi kan observere konsekvenser av menneskelig atferd Ressurser forvaltes når vi lager mekanismer som regulerer menneskelig/samfunnsmessig utnyttelse og fordeling av ressursene. Fiskeressursforvaltning er ikke regulering og styring av ressurs eller natur, men regulering av menneskelig aktivitet!

11 Om gapet mellom fiskere, forskere, og myndigheter Vår forvaltningstradisjon var prega av «embetsmannsstaten» dominert av autoriteter som krevde (og fikk) respekt fordi de hadde et embete Myndigheter med makt fra oven Vitenskap som ga autoritet på grunnlag av innsikt ingen andre hadde (eksperter) I fiskeriene fikk den hierarkiske modell gjennomslag ved det nye havrettsregimet Allmenningen ble lukket Kyststaten ble forvalter Forvaltning basert på «best available scientific knowledge»

12 Fiskeriforvaltning Politiske mål Storting/regjering Regulering TAC, fordeling Administrasjon Regjering/forvaltning Informasjon Samfunn Fiskeri Natur

13 data/page/3911/mengdemaaling_av_fisk.pdf

14 Fra: Poul Degnbol: ICES advice on fish stocks and ecosystem management. Building marine policy on best available knowledge 25. august 2010 Stockholm, Sweden.

15 Fiskeriforvaltning Regulering TAC, fordeling Politiske mål Storting/regjering Administrasjon Regjering/forvaltning Informasjon ICES/HI Samfunn Fiskeri Natur

16 Usikkerhet Fiskeriforvaltning handler om å forholde seg til usikkerhet Mens usikkerhet tidligere ofte ga høyere kvoter, er i dag usikkerhet grunnlag for å utøve forsiktighet Usikkerheten gjør imidlertid at forskernes autoritet utfordres (jfr. sildemøtet i går) Usikkerhet handteres gjennom å søke å balansere risiko Hvis en er for tilbakeholden med uttaket, kan næringa tape mer enn nødvendig på kort sikt Hvis en er for uforsiktig kan kortsiktig gevinst bli til langsiktig tap Dessuten: et mål nås ikke alltid på beste måte gjennom de mest radikale reguleringene (null-uttak ofte ikke mulig eller effektivt) Gjenoppbygging er ofte et spørsmål om hvor lang tid det skal ta Læring er viktig for alle parter

17 Hva bidrar vitenskapen med? Bestandsestimater Definering av referansepunkter og biomassemål som vil produsere MSY Risikovurderinger Vurdering av gjenoppbyggingsplaner, forvaltningsstrategier og høstingsregler Systematiske, faglig forsvarlige og etterprøvbare prosesser Kvalitetssikring og fagfellevurdering av resultater Åpenhet, rådgivingsprosessene skal ikke likne pavevalget

18 Hva er prinsippene i dag? Gjenoppbygging mot en biomasse som kan produsere MSY Referansepunkt (Blim, Bpa, Flim, Fpa) for å opprettholde en gytesbestand som kan gi MSY Når det finnes en omforent forvaltningsplan som er i tråd med føre-var-prinsippet og MSY-tilnærminga, skal rådene gis i samsvar med planen Dersom forvalntingsplan ikke finnes, skal råd gis på grunnlag av MSY-tilnærming eller i plan med overgang til ei slik tilnærming Dersom det ikke foreligger MSY-utregninger, må rådene basers på annen informasjon, for eksempel bestandsmålinger og/eller fangstrater i kommersielt fiske Kilde: Meld. St. 40 ( ) (Gullestad et. al. 2014)

19 Økosystembasert forvaltning Fortsatt enkeltbestand som utgangspunkt, referansepunkter defineres ut fra dette Blandingsfiskeri-betraktninger der flere bestander beskattes samtidig Begrensinger i fiske kan følge av tilstanden til andre bestander enn den som fisket i hovedsak er rettet mot Økosystembetraktninger Påvirkning på økosystemet, forhold i fisket som kan påvirke økosystemenes funksjonalitet eller som kan skape kjedereaksjoner i næringskjeden Skifte i fokus fra bestand mer over mot fiskeri (dog kanskje sterkere i EU enn i Norge

20 Skifte i forvaltninga Før 1970 fokus på fiskervelferd gjenoppbygging og utbytte bestandsvelferd og definering av indikatorer og grenseverdier for dette, minimere risiko og påvirkning Etter utbytte har igjen blitt viktig, men som et element i mer langsiktige forvaltningsstrategier heller enn et kortsiktig mål Mer stabile uttak, men med klare grenseverdier for når høstingsregler må justeres Klarere dreining mot forvaltning av fiskeriene framfor bestandene Konsekvens: Modellering kan ikke bare handle om natur, de som faktisk reguleres og som kan styres må nå i større grad tas med inn i modellene Fiskernes atferd må forstås og her er fiskerne sjøl ekspertene

21 Kilde: NFDs nettsider

22 Hva skjer framover? Fiskere er med på å produsere data «Deltakende modellering» fiskere tas med på råd og i modellarbeidet En utvidet fagfellevurdering ikke bare forskerne som deltar i kvalitetssikringsprosessen, brukerne får også være med Deltakelse i måldefinering, hvor stor risiko vil næringa sjøl være med på å ta på kort og lang sikt Det kan ha betydning for definering av grenseverdier, det er til sjuende og sist samfunnsmessige valg Innflytelse på forvaltningsstrategiene Norge har tradisjon for fiskerdeltakelse, samtidig har denne deltakelsen begrenset seg til bestemte oppgaver og steg i prosessen Denne arbeidsdelinga er i endring, blant annet som følge av prosesser som skjer utenfor Norge

23 Om GAP2 Andre fase av et EU-prosjekt som startet og avsluttes Finansiert under Capacities: Science in society Skal bidra til: A more dynamic governance of the science and society relationship Reflekterer en kritikk mot ekspertstyre Skal bidra til å utvikle former for vitenskap som er mer åpene og demokratiske 18 vitenskapelige partnere fra 12 land i Europa Like mange nærings-partnere: Fiskere Kilde: Petter Holm, NFH

24 The GAP2 project 13 case studier + evaluering + mobilisering + utveksling Kilde: Petter Holm, NFH

25 Gapet har blitt mindre Norge: Referanseflåten Kilde: Petter Holm, NFH

26 Deltakelse fra fiskere ny vitenskap Fiskere (og andre) Dialog Forskere Deltakelse Ekspertunnskap Åpenhet, kvalitet og troverdighet Politikk og forvaltning Kilde: Petter Holm, NFH

27 I framtida: Mer Samarbeid mellom fiskere, forskere og myndigheter Fordi forvaltning som ikke inkluderer fiskere gjennom hele forvaltningsprosessen er illegitim Samarbeid gir bedre kunnskapsgrunnlag og forvaltning: Anvender fiskefartøy som forskningsfartøy Fiskere deltar aktivt i innsamling av data Utnytter fiskernes innsikt som del av forskningsprosessen Gir fiskerne med-ansvar i forvaltning

28 Takk for oppmerksomheten!