Markedsbaserte reguleringer

Transkript

1 Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning

2 Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld. nr. 51 ( ) Fangst Produksjon Salg

3 Arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (puh) 1999 Verdiskaping i tradisjonell fiskerinæring NOK 65 mrd i 2030 Kilde: NTVA (1999)

4 ECON og Norges Forskningsråd mrd i omsetning i 2020 Eksportinntekter i utvalgte næringer, Kilde: SSB og ECON

5 Hvor er vi? Samlet verdiskaping 2001: 15.4 milliarder Eksport og engros 7 % Fiskeforedling 28 % Fiske og fangst 49 % Oppdrett 16 % Kilde: Eksportutvalget for fisk - Per 2003 har eksporten av sjømat falt med 22 % fra 2000, mens eksportverdien av villfanget fisk er redusert med 28 prosent siden 1998

6 Status Har møtt sterk konkurranse på våre viktigste markeder sammen med ugunstig valutakursutvikling (inntil i fjor) med tapte markedsandeler og prisfall som konsekvens Negativt fokus på enkelte norske fiskeprodukter i utlandet som følge av kvalitetsulemper (salt og ferskfisk)

7 Problemområder Kvalitet på landingene Beskatningsstrategi kan innsatsen på havet rettes mot de delene av bestandene som gir høyest avkastning i markedet (størrelse kvalitet) Sesongsvingninger i høstingen skaper problemer for produksjons- og markedsarbeid

8 Påstand Skal vi kunne realisere det visjonære verdiskapingspotensiale i fiskerinæringa så må atferden til havs (og til lands) stå i forhold til de krav og behov som markedet har Verdikjedeperspektiv - markedsorientering Fangst Produksjon Salg

9 Profit pool i norsk fiskerinæring 1998

10 Profit-pool i pelagisk sektor Fiskeflåten Resultatmargin + Sildemel og sildolje Omsetning Konsumindustri

11 Perspektiv Biologi Fangstbasert Fangst Fangst Regulering Regulering Produksjon Produksjon Marked Biologi Markedsbasert Marked

12 Sesonger i kystfiskeriene NVG-sild Lofoten/Vestfjorden/Ofotfjorden Vinterloddefiske Barentshavet/Finnmarkskysten Rognkjeks Nordland/Troms/Finnmark Konvensjonelt seifiske Lofoten-Finnmark Seinotfiske Troms/Finnmark Hyselinefiske Finnmark Vårtorskefiske Finnmark Makrell Norskehavet Torsk-/Skreifiske Vesterålen - Finnmark Skreifiske Lofoten Kongekrabbe Østfinnmark jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

13 Sesongsvingninger (2002) Norge - 227' tonn Island - 213' tonn Tonn rund torsk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

14 Kystflåte i Finnmark Under 10m 304 (antall fartøy i vårtorskefisket 2002) m m 21-28m Stopp 10. apr Stopp 21. apr

15 Kvote og størrelse, Finnmark % Kvotestørrelse (1.000 tonn) % 13 % 22 % 23 % 22 % 21 % 26 % 25 % 37 % 41 % 44 % 39 % 40 % 32 % 24 % 16 % 8 % Andel liten/mellomstor fisk i norske torskefangster (mars-mai) Norsk torskekvote Norsk loddekvote Andel 0 %

16 Garnfanget torsk (efter et himmelsk sildemåltid)

17 Pumping av loddetorsk

18 Biologi Tilgjengelighet Fangstreguleringer Redskapsbruk Årsaker Andre konsesjoner Etterspørselsforhold

19 Dilemma Økt verdiskaping gjennom kontinuerlig fangst over året innebærer en avveining mellom fangstkostnader og merverdien fra markedsriktig fangst Ulike strategier i produksjonsleddet

20 Keiserens nye klær? Det er imidlertid lite reguleringsregimet alene kan gjøre for å fremme forbedret kvalitet dersom prismekanismene i råvaremarkedet ikke bidrar til å premiere kvalitetsråstoff. Dreyer, B. (1995) Endringer i reguleringsregimet- Konsekvenser for foredlingsleddet

21 Paradoks Kan man hevde at torskekvota er for lav? Kan man hevde at førstehåndsprisen er for dårlig? Kvalitetsdiskusjonen dukker opp i år med lave kvoter når forholdene for råstoffhåndtering er gunstigst

22