Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt"

Benedicte Sunde
8 år siden
Visninger:

1 Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1

2 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

3 Fiskebåt Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten Stifta i 1946 Ca. 90% av alle havfiskefartøy er medlem Hovedkontor i Ålesund Avdelingskontor i Tromsø og Haugesund

4 Arbeidsområder Internasjonale fiskeriavtaler Nasjonale reguleringer av fiskeria Næringspolitiske saker Skatter og avgifter Rekruttering/Utdanning Flåtefornying Kvalitetssikring FoU Miljøspørsmål Ressursforskning Tarifforhandlinger Bistand til medlemmene i enkeltsaker Diverse prosjektarbeid Informasjon

Flåtefornying Kvalitetssikring FoU Miljøspørsmål Ressursforskning

5 Pelagiske bestander Makrell Sild Kolmule Øvrige Nøkkelbestander For kyststaten For fiskerinæringa For økosystemet Motstridende interesser

6 Milliarder i spill Makrell tonn Førstehåndsverdi 7 mrd. kr Andrehåndsverdi 10 mrd. kr NVG-sild tonn Førstehåndsverdi 6 mrd. kr Andrehåndsverdi 8 mrd. Kr Kolmule tonn Førstehåndsverdi 2 mrd. kr Andrehåndsverdi 3 mrd. kr

kr NVG-sild 900.000 tonn Førstehåndsverdi 6 mrd.

7 Havretten Havretten gir internasjonale kjøreregler for hvordan naturressursene skal eies og forvaltes Fisk/havbunn Økonomiske soner, kyststatene bestemmer Utenom 200 mils-sonen, FNavtalen om fiske på det åpne hav (2001) Føre var tilnærming Havnestatskontroll 2001 I sum styrking av forvaltningsregimet for kyststaten

Utenom 200 mils-sonen, FNavtalen om fiske på det åpne hav (2001) Føre var

8 Forskning, forvaltning og fordeling Norge «tjent» på havrettsutviklingen de siste tiårene Råderett over store områder med omfattende naturressurser Vandrende fiskebestander mellom økonomiske soner og internasjonale farvann Forvaltningen skal ta hensyn til kyststatenes forvaltningstiltak

omfattende naturressurser Vandrende fiskebestander mellom økonomiske

ofte konflikter mellom kyststatene Fremtidige utfordringer

9 Forskning, forvaltning og fordeling Ressursadgangen favoriserer kyststatene Så langt med begrenset betydning, ofte konflikter mellom kyststatene Fremtidige utfordringer Internasjonale kjøreregler Klimaendringer Useriøse ministormakter

10 Forskning Grunnmuren i bærekraftig forvaltning Best tilgjengelig vitenskapelig grunnlag Prinsippet om økosystembasert forvaltning Høyest mulig utbytte Forskerne næringens allierte Mangelfull kunnskap Styrking av ressursforskning nødvendig

økosystembasert forvaltning Høyest mulig utbytte Forskerne

11 Forvaltning Bærekraftig ressursforvaltning Kapasitetsbegrensning ICES sentral rolle Vitenskapelig baserte råd Økosystembasert forvaltning Utøvelse av fisket Samarbeid mellom nasjoner nødvendig - fiskeriavtalene nøkkelen Kyststatene har en internasjonal plikt til forsvarlig ressursforvaltning Skal ta hensyn til kystbefolkningens økonomiske behov

mellom nasjoner nødvendig - fiskeriavtalene nøkkelen Kyststatene har en internasjonal

12 Fordeling Kyststatene skal samarbeide om fordeling, regulering og vern av bestandene Sonetilhørighet Økonomisk avhengighet Forskning og forvaltningsinnsats Omregningsfaktor Vanntrekk Utkast Ulovlig, urapportert og uregulert fiske Kontrollsamarbeid Kontrolltiltak

Forskning og forvaltningsinnsats Omregningsfaktor Vanntrekk

13 Konfliktfylt framtid? Tilbakesteg, ingen enighet på de tre store Makrell Kolmule Norsk vårgytende sild Klimautfordringer Påvirker plankton og fiskebestander Ny sonetilhørighet Større tilhørighet i internasjonalt farvann NVG-sild, lodde, kolmule og makrell på vei mot nord og vest Norge må være pådriver Utvide 200 milssonene? Forpliktende kjøreregler for forvaltning og fordeling I dag argumenterer partene som det passer

Påvirker plankton og fiskebestander Ny sonetilhørighet Større tilhørighet i internasjonalt farvann

14 Makrell Hvordan kunne samarbeidet gå så galt? Hvordan kan Island og Færøyene opptre så useriøst? Fiske fritt Ny kapasitet Økonomisk avhengighet Konsekvenser om EU og Norge gjorde det samme Forvaltningssamarbeidet satt mange år tilbake

Fiske fritt Ny kapasitet Økonomisk avhengighet

15 Makrellforhandlingene om ny kyststatsavtale Faktisk fordeling 2009 uten Islands unilaterale 0,27% 5,16% 4,62% 29,62% 60,32% EU Norge Færøyene Russland Island Sydlig og nordlig kvotekomponent lik i tonn. Betyr at prosenten gikk forholdsvis mye opp i forhold til EU s sydlige kvotekomponent.

Russland Island Sydlig og nordlig kvotekomponent lik i tonn.

16 Unilaterale kvoter - fordeling Land Kvote 2010 (tonn) Andel av TAC Andel av total Kvote 2011 (tonn) Andel av TAC Andel av total Kvote 2012 (tonn) Andel av TAC Andel av total Norge ,6 % 22,40 % ,3 % 19,70 % ,3 % 19,4 % EU ,2 % 45,40 % ,0 % 43,10 % ,0 % 42,5 % Færøye ne ,9 % 10,50 % ,2 % 16,10 % ,2 % 15,9 % Island ,7 % 16,10 % ,7 % 15,80 % ,7 % 15,6 % Russlan d ,9 % 5,60 % ,6 % 5,30 % ,7 % 6,7 % Totalt % % Kvoterå d ICES

% 42,5 % Færøye ne 85000 14,9 % 10,50 % 150 000 23,2 % 16,10 % 148 375 23,2 % 15,9 % Island 130000 22,7 % 16,10 % 146 818 22,7 % 15,80 % 145 227 22,7 %

17 Makrellavtalen Norge - EU Økte andeler til andre parter. Skal betales i forholdet 1:2,19 En prosent førstehåndsverdi på MNOK 100 Redusert andel på 5%, er NOK 5 mrd. i reduserte inntekter de kommende 10 år Økt soneadgang i EU-sona Full adgang vest til 4-graden Økt adgang vest av 4-graden

18 Forhandlingsbildet Opprettholde en rimelig andel til Norge Norge prioriterer Færøyane, EU prioriterer Island Fiskeri- og kystdepartementets håndtering av makrellkonflikten EU og Norge opptrer samlet Forskningsrapport, minst 35% er norsk

og kystdepartementets håndtering av makrellkonflikten EU

19 Forhandlingsbildet Islandske, færøyske og russiske krav tilsier en redusert andel til EU og Norge Bestanden i svært god forfatning, god rekruttering Hva skjer i Nordsjøen, nord for 62⁰, i IØS og FØS? I EUØS og internasjonalt? Makrelleggtoktet gir ikke korrekt bilde av makrellbestanden Ny forskning gjennom trålbasert bestandskartlegging, sammen med ny merkegjenfangstmetode (RFID), må bli vitenskapelig akseptert av ICES

20 Tallenes og historiens tale Ikke søke konflikt,, men vilje til å ta konflikt Færøyske og islandske politikere opptrer populistisk og uansvarlig For å oppnå en akseptabel avtale i forhold til opprinnelig (2009) fordeling, må enten EU bruke effektive sanksjonsmiddel Makrellen få redusert tilhørighet i IØS EU og Norge fiske fritt Alternativet er ingen avtale

forhold til opprinnelig (2009) fordeling, må enten EU bruke effektive sanksjonsmiddel

21 Oppsummering Forskning, forvaltning og fordeling henger sammen Store verdier i spill Mangelfull forskning, forskerne våre allierte Styrke ressursforskningen, nå i enerne Kyststatene tar ikke ansvar, internasjonale kjøreregler må på plass Motstridende interesser Kunnskap om bestandenes sonetilhørighet, basis for fordeling Klimaendringer kan gi nye utfordringer, bør løses nå

22 Forbund/

Like dokumenter

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde